2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Justis- og beredskap

Arbeids- og inkluder

Barne- og familedepa

Kommunal-og distrikt

Helse- og omsorgsdep

Klima- og miljødepar

Kultur- og likestill

Nærings- og fiskerid

Arbeids- og sosialde

Barne- og likestilli

Kommunal- og moderni

Ukjent

Samfunnsvitenskap

Matematikk og naturvitenskap

Oslo

Telemark

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Helse

Programmer

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Spania

Storbritannia

Tyskland

Forskerprosjekt

Internasjonale utlysninger

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Kjønnsperspektiver i forskning

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Velferd

Anvendt forskning

Arbeid

FNs Bærekraftsmål

Joint Programming Initiative (JPI) (ny fra 2014)

Grunnforskning

Helse

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Inline measurement of PVT and thermophysical properties of drilling fluids

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Flytende hydrogen (LH2) er en energibærer som i fremtiden kan bli et lav-karbon alternativ til flytende naturgass (LNG) for global transport av energi. Et nytt tank konsept for storskala transport av flytende hydrogen ombord på skip har blitt utviklet av Moss Maritime i samarbeid med SINTEF Energy og SINTEF Industri. Hydrogenmarkedet er i rask utvikling og for å kunne tilby et kommersielt attraktivt konsept for storskala transport og lagring av flytende hydrogen er det ansett som nødvendig å bygge en prototyp  tank for å demonstrere teknologien og konseptet.

I dette prosjektet vil Moss Maritime, i samarbeid med SINTEF Energy, videreutvikle konseptet for lagring og transport av flytende hydrogen til å bli et fleksibelt konsept som også kan skaleres ned til medium og små tanker. Ambisjonen er å utvikle en prototyp tank som er designet for lagring av flytende hydrogen under atmosfærisk trykk, men som også tåler driftstrykk opp mot 8 bar. Dette gjøres for å kunne tilby et fleksibelt konsept som kan benyttes innenfor flere bruksområder, eksempelvis som en drivstoff-tank for skip med fremdriftssystem som bruker hydrogen som drivstoff.

Både tankstrukturen og isolasjonsmaterialer vil bli verifisert og analysert ved omfattende bruk av avanserte numeriske modeller og beregningsverktøy. Likevel vil det være et behov for å kunne demonstrere at teknologien fungerer som den skal ved å bygge en test tank. Derfor er en viktig del av prosjektet også å utvikle et testprogram og testprosedyrer som er tenkt brukt for å demonstrere teknologien i praksis. Det inneværende prosjektet omfatter ikke bygging og testing av prototype tanken, men det skal etableres et budsjett og planer for bygging, transport og testing av en slik tank, som da vil være basis for neste fase av prosjektet som vil ha fokus på bygging og testing av en hydrogentank.

Liquefied hydrogen (LH2) is a promising low-carbon alternative to liquefied natural gas (LNG) for global transport of energy with high energy density and a large degree of flexibility. Ship transport is necessary to realise large-scale LH2 value chains, but no full-scale LH2 carrier ships currently exist. 

Today, about 20% of the global LNG fleet relies on the spherical LNG tank concept from the Norwegian technology company Moss Maritime (MOSS). This tank design has an excellent track record of failure-free operation and has proven to maintain full integrity over their lifetime. MOSS seeks to adapt this concept to transport of LH2 and use its unique position in the LNG market to provide designs for large-scale LH2 carrier ships.

A novel tank concept for large-scale ship transport (~160,000 m3) has successfully been developed to TRL 4 by MOSS, SINTEF Energy Research and SINTEF Industry in the IPN project HyLaSST (RCN grant agreement no: 321591). The FLH2YT project will pave the way for a system prototype demonstration tank (TRL 6). Structural and thermal assessment of the demonstration tank will be conducted, along with the development of a testing scope for the demonstration tank. Preparations for construction of the demonstration tank, including detailed design documentation and cost analysis will be made. The demonstration-scale tank will be designed to hold up to 8 bar pressure and may form the basis for a new product: A flexible, multi-purpose, medium-scale LH2 storage solution.

Flexible Liquid HYdrogen Tank

Maritim- og offshoreindustrien har etterlyst en mer strukturert metode, som utnytter dagens teknologiske potensial, for å registrere og få tilgang til informasjon om fartøyets skrogtilstand. Utviklingen av en digital tvilling for vurdering av fartøyets skrogtilstand er et svar på dette som har flere fordeler.

Tidligere forskningsresultater har vist at droner tillater trygge,  automatiserte og fleksible fjerninspeksjoner. For å gi droneinspeksjoner en ekstra fordel, bør teknologi for å utføre droneinspeksjon mens fartøyet seiler, og muligheten til å automatisk gjøre tykkelsesmålinger, utvikles. Registrering av inspeksjonsdata fra droner til en digital tvilling er et naturlig neste steg. Gitt tilstrekkelig kvalitet på drone-innsamlede data, i tillegg til effektiv registrering av menneskelig innsamlede data, kan både menneskelige og dronebaserte inspeksjoner gi data til en digital tvilling og komplementere hverandre. Dette kan muliggjøre en mer effektiv overvåkning av skrogtilstand og redusere antall ganger mennesker utsettes for farene ved inspeksjon av trange/innestengte rom.

Ved å samle inn relevante skrogdata er det et potensial for å utnytte historisk informasjon fra en mengde fartøyer til å lage en statistisk modell for å forutsi skrogtilstanden. Dette kan tillate estimering av skrogets tilstand basert på operasjonelle forhold et fartøy har vært utsatt for. I kombinasjon med konstruksjonsmodeller kan dette også brukes til å automatisk lage skroginspeksjonsplaner som prioriterer områder med økt risiko for å ha feil.

Prosjektet ledes av DNV, et ledende klassifikasjonsselskap, i samarbeid med rederiene Altera Infrastructure og Klaveness, som er henholdsvis oljetanker- og lasteskipsoperatører i dette prosjektet, ScoutDI, en inspeksjonsdrone-leverandør, og NTNU gjennom Autonomous Robots Lab ved avdeling for kybernetikk.

The project will develop the concept of a digital twin of the hull condition for assessing the structural integrity and compliance of the physical hull. The digital twin is kept up to date with the physical hull over its lifetime by frequently collecting large amounts of data, in non-intrusive ways that do not interrupt business operations. This enables continuous monitoring and compliance assessment. Autonomous drones collect the data instead of humans to improve personnel safety. Automated damage detection and coating breakdown assessment assists the human expert, leading to improved quality of the structural integrity assessment. The project will enable digital twin-based surveys as industrial standard and realize economic and safety benefits as well as reducing environmental footprint due to reduced need for travels. 

The innovation will lead to improved quality and safety of vessel inspection services, in particular: 
1. Hull condition assessment and continuous compliance decision in a 3D digital twin, a multi-data digital representation of the physical hull based on data such as high-precision point clouds, videos, AIS and weather data. The digital twin also holds location-tagged thickness measurements, history of damages and repairs, and data of sister vessels. 
2. High coverage, high-quality, location-tagged data of the hull compartment, collected frequently by autonomous/automated drones with semantic knowledge of the physical structure. Automated data collection ensures standardized data which improves comparison with historical data. Drone-based collection during sailing or between discharge and loading of cargo causes minimal interruption of business operations. 
3. Automated damage detection in point clouds and videos, automated damage probability predictions based on data in the digital twin, and an automatically generated targeted inspection plan for the drones as well when physical inspections are deemed necessary.

Assessment of ship hull Integrity based on a Digital Twin

Trådløs kommunikasjonsrevolusjon i maritim industri

Scandinavian Reach Technologies leder et banebrytende prosjekt for trådløs kommunikasjon i stålkonstruksjoner, som skip. ScanReach fokuserer på å forbedre sitt produkt for trådløs tilkobling om bord (OWC) for å møte de økende kravene fra den maritime industrien, offshore og havvindindustrien, som raskt går over til digitale og IoT-baserte operasjoner for forbedret effektivitet, sikkerhet og motstandsdyktighet.

Innovativ teknologi: Teknologien er designet for å muliggjøre trådløs kommunikasjon i stål-dominerte miljøer, en kjent utfordring i den maritime sektoren. Denne teknologien baserer seg på lavenergi-radio meshnettverksnoder som muilggjør trådløs datatransport gjennom skip, og baner vei for diverse IoT-applikasjoner som sporing av personell og eiendeler, og integrering av miljøsensorer. Med en industri som beveger seg mot digitale tvillinger, maskinlæring og overvåking av energiforbruk i sanntid, utvikler selskapet neste generasjon av avanserte kommunikasjonsnoder. Disse nodene er ment å håndtere større mengder trådløse data, noe som gjør dem passende for de høyteknologiske kravene til moderne skipsfart.

Fordeler over tradisjonelle systemer: Denne innovasjonen skiller seg ut fra tradisjonelle trådløse løsninger som ofte sliter i tette stålrike skipmiljøer og bruk av kabler. Den fjerner behovet for omfattende og kostbar kabling, noe som fører til en forenklet infrastruktur, enklere installasjon og lavere vedlikeholdskostnader.

Fokus på forskning og utvikling: F&U-arbeidet er fokusert på å utvikle et effektivt og pålitelig trådløst system for maritime industrier. Dette inkluderer å identifisere brukbare frekvenser og protokoller for robust kommunikasjon i ståltunge miljøer, og designe kompakt, energieffektivt utstyr. Prosjektet innebærer en kombinasjon av litteraturgjennomgang, datamodellering, eksperimentell prototyping og felttesting.

This project strives to advance wireless communication in large steel structures, such as ships, improving our existing Onboard Wireless Connectivity (OWC) product. This enhancement will bolster Scandinavian Reach Technologies AS market presence and relevance in the competitive shipping industry. The primary need for this innovation arises from the maritime, offshore, and sea wind industries. These industries are transitioning towards digital and IoT-based operational models for efficiency, safety, and resilience. 

Scandinavian Reach Technologies is at the forefront of addressing this need. Its revolutionary technology enables efficient wireless communication within confined steel environments. It eliminates the need for costly and complex cabling based on an innovative, low-power radio mesh networking node that allows wireless data transport to the gateway/edge computer throughout the mesh network. This technology paves the way for various IoT applications, such as tracking personnel and assets, collecting environmental sensor readings, and integrating other third-party sensors.
 
While the company's current mesh nodes are designed for simple sensor data and limited data volumes, the emerging ambitions for Digital Twins, Machine Learning models, and Real-time Energy Consumption monitoring in the industry have created a demand for high-volume wireless data transport to an internet endpoint. To meet this demand, Scandinavian Reach Technologies AS is dedicated to developing next-generation communication nodes capable of handling large amounts of wireless data in complex steel environments to replace signal cabling entirely.

SteelWave High Volume Wireless Communication Platform for Steel Environments (HWC-SE)

Utslipp av miljøgifter i Arktis er lave, men høye konsentrasjoner av persistente organiske miljøgifter (POP) og kvikksølv (Hg) er registrert i arktiske sjøfugler i hekkesesongen. Miljøgifter transporteres over store avstander fra mer sørlige områder til Arktis med elver, hav- og luftstrømmer hvor de avsettes på havis og isbreer i arktiske habitater. Smelting av havis og isbreer har økt over tid med klimaendringer, som også frigjør miljøgifter i Arktis.
Sjøfugler er utsatt for miljøgifter i hekkesesongen i Arktis, med negative effekter på reproduksjon og atferd. Sjøfugler er også trekkende arter som overvintrer i sørlige havområder, hvor de blir mer utsatt for miljøgifter enn om sommeren. Langtidseffektene av både sommer- og vinterforurensning på sjøfuglenes overlevelse og reproduksjon er fortsatt lite studert. Vi tar sikte på å fylle dette kunnskapshullet for å bedre håndtere risikoen for langsiktige og akutte effekter av miljøgifter på sårbare arktiske fuglearter. Vårt arbeid vil være viktig for bevaring av sjøfugler.
Vi vil studere tre sjøfuglarter som hekker i Kongsfjorden på Svalbard, men lever av ulike typer byttedyr og overvintrer i ulike regioner som påvirker deres eksponering for miljøgifter. De tre studieartene er ærfugl (Somateria mollissima), tyvjo (Stercorarius parasiticus) og storjo (S. skua). Disse artene har vært overvåket for miljøgifter i 14-16 år i Kongsfjorden, og vi planlegger ytterligere feltarbeid. For analyser av miljøgifter vil vi samarbeide med eksperter fra laboratoriet LIENSs ved Universitetet i La Rochelle (Frankrike), ARCTOX-nettverket og NILU. Vinterområdene vil bli studert i samarbeid med SEATRACK-programmet. ACCUMULATION skal kombinere moderne verktøy innen sporing av fugletrekk, økotoksikologi (miljøgifter og økologi) og demografi (reproduksjon og overlevelse).

The Arctic has become a sink for pollutants like Persistent Organic Pollutants (POPs) and mercury (Hg), exacerbated by climate change. As POPs and Hg increase in individuals (i.e., bioaccumulation) and into marine food chains (i.e. biomagnification), top-predators like seabirds present some of the highest wildlife concentrations, making them particularly sensitive to the pollutants toxicity. The long-term effects of contaminants on Arctic seabird population dynamics are still scarcely explored but the few studies found that those pollutants had deleterious effects on adult survival or breeding success for the most contaminated species. However, those studied focused on breeding period contamination only, that just represent a part of their annual cycle. With this project, we aim to study the influence of seasonal (i.e., breeding and non-breeding period) and spatial variations in distribution and contamination by POPs and Hg on population dynamics of Arctic seabirds. More specifically, we will study the influence on the population survival of 1/ long-term contaminant exposure during breeding periods and the relationship with climate change, 2/ non-breeding distribution and long-term contaminant exposure. To do so, we will study common eiders (Somateria mollissima), Arctic- (Stercorarius parasiticus) and great skuas (S. skua) breeding sympatrically at Kongsfjorden (Svalbard), where they have been monitored for ~17 years. Ultimately, this research will be essential to better acknowledge the risk of long-term and acute contamination to pollutants on already sensitive Arctic seabird species. Dr Albert will 1/ lead two additional field seasons to collect blood and feathers samples, and deploy geotracking devices 2/ do the laboratory analyses and 3/ perform population dynamics analyses. We will work with an interdisciplinarity team to investigate for the first time spatial ecology, ecotoxicology, climate change and population dynamics.

Long-term effects of environmental changes on ArctiC seabirds: effeCts of seasonal distribUtion and contaMination on popULATION dynamics

Midlene fra ROMFORSK-Program for romforskning fordelt på år

Midlene fra ROMFORSK-Program for romforskning fordelt på fylker

Midlene fra ROMFORSK-Program for romforskning fordelt på fagområde

Professor

This proposal concerns expenses for launching and data analysis of a campaign to be carried out in 2010, in cooperation with Institute of Atmospheric Physics (IAP) in Kühlungsborn, Germany. This application is for the Norwegian part (approx 50%) of the co sts.  We will launch rockets from Andøya into the polar mesosphere, to study properties of mesospheric aerosol particles.  The rockets carry instruments to measure the density of charged and neutral aerosol particles, collect samples to be analysed in the  laboratory, as well as plasma instruments.  In addition, ground-based lidar and radar instruments will be used to measure temperature and electron density.  The data analysis will also make use of a numerical model for the interaction between aerosol par ticles and the ambient electrons and ions. The campaign comprises three rocket launches, and will measure the smoke particle density before, during, and a few days after the Geminides meteor shower in December, to determine whether meteor showers lead to  a significant change in smoke particle density.

Impact of meteor showers on mesospheric smoke particles - Geminides campaign

EUROCARE er et europeisk forskningsprosjekt som studerer årsaksfaktorer, konsekvenser og ulikhet omkring uformell omsorg fra et livsløpsperspektiv. Økt levetid i foreldregenerasjonen betyr flere kroniske sykdommer og et større omsorgsbehov hos eldre mennesker. Over det meste av Europa gis omsorg uformelt av familien. Både foreldregenerasjonen og den yngre generasjonen får barn senere i livet. Derfor gir flere i den yngre og middelaldrende generasjonen omsorg til foreldre og egne barn samtidig. Man vet fra enkeltstudier at kvinner gir mer omsorg enn menn, og at de med lav utdanning og lav inntekt gir mer omsorg enn de som har høy inntekt. Tradisjonelle verdier, religiøsitet og likestilling er også knyttet til det å gi omsorg. Det samme gjelder for personlighetstrekk som medmenneskelighet og samvittighet. Det å gi omsorg over lengre tid kan føre til redusert arbeidstid, lavere lønn, lavere formue og lavere pensjon. Det kan også føre til dårligere livskvalitet, utslitthet, depresjon og familiekonflikter. Hvilke konsekvenser som rammer mest er avhengig av livsfasen, samt av andre risiko- og beskyttelsesfaktorer. Disse problemstillinger har hittil bare blitt undersøkt i få og små studier som ikke fulgte mennesker over tid. Vi vil bruke flere norske og europeiske langtidsstudier til å belyse dette økende samfunnsproblemet. Spesielt vil vi forske på hvorvidt sosiale ulikheter, kjønn og personlighet påvirker utdanning, arbeidsdeltakelse, inntekt og formue hos yngre, middelaldrende og eldre omsorgspersoner i Norge. Dessuten vil vi kartlegge hvorvidt sosial ulikhet og kjønn til omsorgspersoner påvirker livskvalitet, familiekonflikter og mental helse i ulike generasjoner. 
Grøtting mfl. har i en nylig publisert artikkel anvendt økonometriske analyser for å studere helsekonsekvenser av å gi uformell omsorg. Mens tidligere studier hovedsakelig har sett på korttidseffekter, ser forfatterne på både korttids- og mer langvarige effekter. De ser på effekten av en reform i finansiering av offentlige omsorgstjenester som førte til utvidede hjemmebaserte tjenester i kommuner som i utgangspunktet hadde relativt lav dekningsgrad. De fant at økt formell omsorg reduserte sykefraværet på kort sikt, primært på grunn av redusert fravær knyttet til muskel- og skjellet sykdommer og psykiske helseproblem. Reduksjonen var særlig utpreget blant ansatte med lav arbeidsfleksibilitet (skiftarbeidere). De fant ingen langvarige effekter på helse og bruk av helsetjenester. Resultatene understreker betydningen av fleksibel arbeidssituasjon for personer med omsorgsansvar.  
Hansen mfl. har studert eksklusjon fra sosiale relasjoner blant eldre personer i 14 land i Europa med longitudinelle data fra SHARE-undersøkelsen. Forfatterne undersøker fire aspekter ved objektiv og subjektiv sosial isolasjon og knytter disse til potensielle barrierer for og drivere av sosial deltakelse og integrasjon på individnivå (bl.a. omsorgsansvar) og makronivå (bla. nivå av offentlige helsetjenester). Artikkelen viser en nordvest-sørøst gradient med de laveste forekomstene av ensomhet og isolasjon i sterkere velferdsstater i Nordvest-Europa. De lavere forekomstene i nordøst er særlig utpreget blant kvinner, som reflekterer mindre levekårsutfordringer samt at generøse velferdsordninger gjør det lettere å stå i uformelle omsorgsroller og å kombinere det med familieliv og betalt arbeid.
I tillegg arbeider prosjektet med to forskningsartikler som planlegges innsendt til tidsskrift i første kvartal 2023. Hynek mfl. studerer omsorgsansvar og dets sammenheng med helseutfall i et migrantperspektiv. Med store datasett fra Fylkeshelseundersøkelsene analyseres sammenheng mellom type og omfang på uformell omsorg og fysisk og psykisk helse blant personer med ulik migrantbakgrunn. Hansen mfl. studerer og sammenligner endring i psykososial livskvalitet (ensomhet, subjektiv livskvalitet, mentalt stress) blant omsorgsgivere og ikke-omsorgsgivere før og under ulike faser av covid-19 pandemien. Studier ser også på hvilke grupper av omsorgsgivere som rapporterte om mest psykososialt stress under nedstengningen, og i hvilken grad omsorgsgivere ble påvirket av nedstengte eller reduserte offentlige tjenester og avlastning. 
Prosjektet har hatt utstrakt formidling av resultater fra Eurocare og tilgrensende forskningsarbeid i media og ulike faglige presentasjoner. Vi har også hatt møter med ikke-akademiske partnere i det internasjonale konsortiumet (med Pårørendealliansen fra Norge), sist (digitalt) i februar 2022, og neste møte blir (hybrid) i Barcelona i februar 2023. Selv om prosjektet har hatt forsinkelser når det gjelder ansettelser og datatilgang, er det stor aktivitet i prosjektet og vi er nokså i rute vis-a-vis publiseringsplan.

EUROCARE is a European study about inequalities in caregiving from a life course perspective. Increased longevity has led to a higher need for care for older people. Across most of Europe, the most care is provided informally by families, friends, or neighbors. Smaller family sizes, divorce, and women’s paid work diminish the pool of informal carers. Delayed childbearing in parents means more young adults with old parents or grandparents requiring care and more carers providing care to parents and children simultaneously. Women are more likely to provide care, provide care for a long time, and care more intensively than men. Gender inequality in care providers is greater in countries that rely on a family-based model. Also, caring itself acts as an inequality, limiting financial and social resources. Caring leads to reduced working hours, salaries, and pension entitlements, and poorer mental and physical health. Research so far has been largely cross-sectional or addressed caring for groups with specific diseases. Besides, younger carers are often overlooked in policy and research. Younger caregiving occurs at a time when young adults aim at completing education, finding jobs, and forming long-term relationships. We will harness Europe’s longitudinal population data, as well as the methodological and substantive experience in a multidisciplinary team of European academic and non-academic partners to examine inequities in employment, social participation, and health between carers and non-carers at different life stages. Comparisons will be made across European countries, focusing on those providing care during young adulthood and mid-and later life. Finally, we include a specific research objective and work package focused on working closely with our non-academic partners to translate our results into policy recommendations.

Inequalities in informal caregiving over the adult life course in Europe: social participation, health and the influence of Covid-19

På bakgrunn av befolkningsaldring og bekymring for velferdsstatens bærekraft er en offentlig målsetting å stimulere til økt aktiv, eller produktiv, aldring. Men i hvilken grad vil, kan og får eldre delta? AgePaths er et longitudinelt og komparativt forskningsprosjekt som studerer motivasjon, barrierer, og potensiale, samt effekter på helse og livskvalitet, av deltakelse innenfor betalt arbeid, frivillig arbeid og familieomsorg. Prosjektet bygger på paneldata fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) og den internasjonale studien Survey of Health, Aging and Retirement in Europe (SHARE). 

Når det gjelder frivillig arbeid er eldre, og særlig morgendagens eldre, en tallrik og ressurssterk gruppe som antas å utgjøre en betydelig ressurs for frivillig sektor. Våre funn støtter langt på vei denne antakelsen, men antyder også begrensninger i hva som er realistisk å forvente. Seniorfrivillighet er i internasjonal målestokk utbredt i Norge: nær 2 av 3 over 50 år har bidratt med frivillig arbeid i løpet av siste året, og halvparten av disse deltar «ukentlig». Videre oppgir annenhver ikke-frivillig at de vurderer å begynne, men tallene trekkes noe i tvil ved at halvparten av disse i det mer anonyme selvutfyllingsskjemaet indikerer betydelige motivasjonsbarrierer. Vi finner videre refleksive trekk hos de frivillige - preferanse for (i) kortvarig engasjement, (ii) oppgaver som kombinerer altruisme med selvrealisering og (iii) fleksibilitet og lav forpliktelse. Trekkene representerer utfordringer for frivillige organisasjoner og målsettinger om økt frivillighet. Videre finner vi klare positive sammenhenger mellom frivillighet og ulike mål på livskvalitet, særlig blant eldre og pensjonerte, og i de nordiske landene. Generelt gir imidlertid analysene mer støtte til seleksjonsforklaringer (at frivillighet trekker til seg personer som allerede har høy livskvalitet) enn årsaksforklaringer (at man blir lykkeligere av å begynne som frivillig). 

Innenfor området familieomsorg finner vi tydelige tegn på aktive eldre ved at besteforeldre utgjør en betydelig ressurs for småbarnsforeldre gjennom å stille opp og passe barnebarn. Vi ser også at det å hjelpe en generasjon ikke ser ut til å gå på bekostning av å hjelpe en annen, snarere tvert imot. Kvinner som har barnebarn de passer jevnlig (ukentlig), er mer tilbøyelige til også å hjelpe foreldre enn de som ikke har denne type omsorgsansvar. Komparative analyser basert på data fra 14 land i Europa viser betydningen av velferdsstatsmodell da det i noen land (Nord- og Sentral-Europa) virker å være lettere å kombinere hjelp til flere generasjoner enn i andre (Sør-Europa). Den norske velferdsmodellen synes videre å fremme uavhengighet og valgfrihet når det gjelder familieomsorg. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at kvaliteten på relasjonen, og ikke plikten, påvirker sannsynligheten for at voksne barn yter omsorg for sine foreldre. Modellen synes også å lette kombinasjonen av omsorg og arbeid da det i Norge er få som forsvinner ut av yrkeslivet på grunn av omsorgsoppgaver overfor gamle foreldre. Omsorgsgivere taper imidlertid inntekt på å hjelpe foreldre ? både på kort og på lang (inntil åtte år) sikt.  

For yrkesdeltakelse viser en studie av de eldste yrkesaktive og mulige årsaker til sen avgang, at yrkesaktive i alderen 67-75 år gjerne har stor arbeidslyst og et høyt energinivå. Mange er selvstendig næringsdrivende. Ti år tilbake i tid anså de i stor grad arbeid som svært viktig i livet og jobbet lange arbeidsuker. Mange har heller ikke lagt konkrete planer for når de skal slutte å arbeide. De lengste karrierene synes alt i alt å være motivert mer ut fra arbeidsglede og engasjement enn økonomi. I en studie av arbeidsgivere og yrkesaktive, finner vi at mens foretrukket pensjonsalder blant yrkesaktive har økt (fra 61 år i 2003 til 65 år i 2018), synes arbeidsgivere å være lite interessert i å utvide den eldre arbeidsstyrken. Resultatene indikerer at følelsesmessige holdninger til eldre kan lede til fordommer og aldersdiskriminering ved ansettelsesprosesser. Vi finner at yrkesdeltakelse påvirker livskvaliteten positivt i eldre år. Yrkesavgang virker ulikt avhengig av trekk ved tidligere jobb og personlige kjennetegn, og særlig blant menn. F.eks. finner vi mer negative effekter på livskvalitet blant menn som skårer høyt på verdiene åpenhet for erfaring, hedonisme og måloppnåelse. Til sist viser analyser at yrkesavgang øker sannsynligheten for å drive med frivillighet og med familieomsorg. De ulike aktivitetene synes altså å være i en viss konkurranse om folks tid og krefter. Men størst forklaringskraft for hvorvidt eldre er engasjert i frivillig arbeid eller familieomsorg har tidligere aktivitet, som viser betydningen av kontinuitet.

Prosjektets hjemmeside: blogg.hioa.no/norlag/prosjekter/agepaths

Population ageing changes the balance between generations. Active ageing is therefore a key objective in developing a sustainable welfare state. Utilizing a life course perspective and longitudinal data, this project investigates pathways and outcomes of active ageing in three domains and their interactions: the labor market (paid work), civil society (volunteerism), and the family (family care and support). A key question is how opportunities and constraints in earlier years, and previous practices and relationships, influence activity and participation in old age: Do changes in work and life conditions in the years prior to eligible pension age influence plans for and timing of retirement? Does volunteering in old age substitute loss of previous productive social roles, or is volunteering primarily a continuation of earlier activity? Are past patterns of involvement in intergenerational support reflected in current participation? Another key question addresses the interplay between the three domains: Does activity in one domain compete or complement activities in other domains? A third set of questions address the individual outcomes of participation in work, civic society and family. The empirical analyses will build on panel data from three waves of  the NorLAG study. NorLAG data consist of survey data which are linked with administrative register data. A sample of 3 700 persons aged 40+ in 2003 has been followed to 2008 and will be interviewed again in 2015, and a gross sample of 13 000 persons will be followed from wave 2008 to 2015. Comparative (cross-national) data are available as NorLAG is included in the international Generations and Gender survey (GGS). Cooperation with the Survey of Health, Ageing and Retirement in Europe (SHARE) adds to th e comparative potential of the project.

Active ageing - pathways and outcomes

- Stjerner og planeter 
Omreisende formidlere med vårt oppblåsbare planetarium. 
Gjennom Kulturskatten har vårt læringstilbud
Stjerner og planeter har blitt formidlet til ca. 2100 elever i Telemark våren 2013.

Løgndetektor/Elektrokoffert, del av Bre ddegaven
115 elever og lærere på kurs i elektronikk med fokus på innholdet og bruken av elektrokofferten. 

- First Lego League(FLL)
Deltakelse i arbeidsgruppa og dommer representanter under arrangementet. Lærerkurs med ca 30 lærere.

- Pilotering a v 1 undervisningsopplegg
30 elever og 2 lærere var med på pilotering av «Båtverksted». Et undervisningsopplegg som er videreført som et pedagogisk tilbud.

- Åpen dag hos DuVerden
DuVerden arrangerte en åpen dag for lærere i regionen for å få mer info rmasjon om læringstilbudene høsten 2013 og et innblikk i utstillingen. Ca 80 lærere møtte fra Porsgrunn, Bamble og Skien kommune.

- Forskningsdagene
Deltakelse på forskningsdagene på Høyskolen i Telemark med formidler og planetarium. ca 350 ungdommer. 

- Magi eller kjemi?
Lærerkurs i Berthas eksperimentbok hvor 3 lærere deltok.



DuVerden er et sjøfartshistorisk og naturvitenskapelig lærings- og opplevelsessenter i en regional kontekst. Hos oss skal barn og unge eksperimentere og utforske, lære og oppleve, naturvitenskap og historie. Vi vektlegger en praktisk tilnærming til emnene  for å gjøre læringsprosessen annerledes og artig. På denne måten vil barn og unges nysgjerrighet og interesse for historie, teknologi og naturfag stimuleres. 

DuVerden/ Vitenlaben er et av de regionale vitensentre i Norge med Vestfold og Telemark som særlig viktig nedslagsfelt. DuVerden tilbyr i dag ulike læringsprogrammer primært med skolene som arena. Senteret åpnet dørene for publikum 2013.

ROMFORSK-Program for romforskning

Impact of meteor showers on mesospheric smoke particles - Geminides campaign

Awarded: NOK 0.30 mill.

Summary

Publications from Cristin

The charge balance in the presence of meteoric smoke in the upper mesosphere under winter conditions - preliminary results

Funding scheme:

ROMFORSK-Program for romforskning

Funding Sources

Thematic Areas and Topics