HAVKYST-Havet og kysten

Deponering av avgangsmasser fra gruvedrift i fjordområder har vært gjort i en rekke norske fjorder. Dette er svært kontroversielt på grunn av miljøeffekter av slike deponier. . ImpTail-prosjektets målsetting har vært å teste mulige metoder for å redusere miljøskadelige effekter av undersjøisk dumping av gruveavfall på bunnen av fjorder. I en del av prosjektet så på geokjemiske prosesser i anoksiske (oksygenfrie) fjord-deponier i to norske fjorder hvor avgangsmasser har vært deponert . Sedimenter fra alle deponeringsområdene inneholdt toksiske metaller (særlig kopper, bly og sink, men også krom og nikkel). I porevann fra de samme sedimenter ble imidlertid bare nikkel, jern og mangan påvist, og de andre metallene var altså bundet i partikkelfraksjonen og derfor ikke mobile. I hvilken grad de løste metallene transporteres ut av sedimentene til vannmassene over er fortsatt uklart. I en annen del av prosjektet testet vi en hypotese om at mangel på organisk materiale i avgangsmasser hindrer bunnfauna i å kolonisere disse. Dette ble gjort i et felteksperiment, der avgangsmasse tilsatt ulike mengder (0-5 %) organisk materiale, og deretter eksponert gjennom ett år. Resultatene viste at en konsentrasjon på 0,5 % organisk karbon var optimal for kolonisering av makrofauna. Imidlertid var produksjonen av bunndyr i forsøksfeltene betydelig lavere. Resultatene tyder på at andre faktorer enn organisk innhold er viktige.. En mulig faktor kan være partiklenes størrelsesfordeling og kantethet. En tredje tilnærming besto av kunstige rev satt ut nær et aktivt deponeringsutslipp, som en mulig metode for å fremskynde kolonisering av organismer og øke organisk innhold i massene. Revene ble undersøkt ved dykking gjennom en periode på vel 2,5 år. Gjennom denne perioden fant vi økende akkumulering av sediment på revene. En rekke organismer koloniserte disse, som børstemark, mosdyr, hydroider og sekkedyr og noen fisk. Tare eller andre alger etablerte seg ikke på revene, antagelig pga. for dårlige lysforhold. Målinger av organisk innhold i sedimentert materiale på revene gav ikke entydige resultater. Revene står fortsatt utplassert, for å forlenge observasjonsperioden. En fjerde del av prosjektet tok sikte på å øke kunnskapen om dypvannsarters spredning mellom fjordbassenger ved å se på genetisk differensiering mellom ulike basseng og fjorder. Tre arter med antatt svært ulik spredningsevne ble valgt. Hos trollhummer fant vi minimal differensiering over store avstander. Denne arten har frittsvevende larver. Hos en halekreps fant vi signifikant differensiering mellom tre bassenger i Førdefjorden. Denne arten var forventet å ha dårligere spredningsevne. Den tredje arten (en musling) var forventet å ha svært liten spredningsevne. Analyse av denne arten pågår fortsatt. Med resultater for alle tre artene vil vi kunne vurdere nærmere betydningen av spredning mellom dype bassenger i forhold til potensielle ringvirkninger av deponering.

This KMB project will develop methods to reduce environmental impacts and improve ecosystem recovery of submarine mine tailings placements (STPs), new knowledge that may be implemented worldwide to reduce the effects of mine waste in the marine area. STP s are mine waste (tailings) deposited directly to the seafloor without contact with the upper water masses (euphotic zone). Norway currently allows the environmentally controversial technique. Norway's mineral resources are situated close to the coastli ne and provide employment for around 5000 people, providing a total of 11,400 million NOK for the entire Norwegian mineral industry in 2008. However, the proximity of mineral resources to vulnerable water bodies creates a real environmental challenge. F our thousand pre-claims were valid in 2008 in Norway. Thus, Norway may face a major crisis on sustainable disposal of mining waste. This project's industry-partners, which include over half of active the active STP-users today, will, by contributing and learning from this project, be in a unique position to lead the way in terms of effective and cost-efficient waste policies for STP deposits. We intend to investigate the fate and toxicity of STPs in Norwegian fjords and speed up recolonization and ecosy stem recovery of inert tailings by the use of organic enrichment. We will investigate the use of seafloor baffling structures to limit tailing suspension into the water column, as well as to supply organic material to the STP by functioning as artificial reefs. We will identify which regions of a fjord are genetic 'source-populations' in order to estimate which areas are essential to protect to maintain marine ecosystems and for the potential for rapid recovery from submarine mine tailings placements. This project will provide a sounder basis from which to design coastal-management schemes for STPs.