Method for determining optimal drug dosage during in vitro fertilization (IVF)

Kvinner som gjennomgår assistert befruktning (IVF), får som regel hormonbehandling i forbindelse med forsøket for å øke antall modne egg som er tilgjengelig for befruktning utenfor kroppen. Hormondoser må skreddesys for hver pasient, fordi avvik fra den optimale dosen kan øke risiko for bivirkninger og mislykkede forsøk. Vi har utviklet en metode for å forbedre hormondosering under IVF. Metoden er basert på en ny test som går ut på å måle hormonopptak av hvite blodceller i et reagensglass. Vi ønsker vi å utvikle en kit som kunne brukes for å foreslå en mer individuell tilpasset hormondose ut fra en enkel blodprøve tatt før behandlingen. I prosjektet skal metoden testes ut i den kliniske praksis. I løpet av den siste rapporteringsperioden har vi rekruttert mange flere pasienter til studien og har gjennomført testen. Pasientene må imidlertid vente på IVF behandling på grunn av svært lange ventetider, og vi har derfor søkt om forlengelse av studien i 2017. Det forventende antall pasienter har nå gjennomført behandlingen og studien har oppnådd målet. Resultatene viser at analysemetoden er bedre enn vanlig klinisk rutine for å bestemme optimal hormondose under behandlingen. Vi har også etablert samarbeid med legemiddelfirmaet Ferring, og har utarbeidet en prosjektprotokoll for videre studier på virkningsmekanismer av vår test. Sammen med inven2, utviklet vi en strategi for kommersialisering av testen gjennom en analysetjeneste. Søknad til FORNY er sendt. Prosjektet har også satt av ressurser til nødvendig videreutdanning i innovasjonledelse (Ana Lobato) og forskningsledelse (Peter Fedorcsak), begge har gjennomført kurset.

Clinicians prescribing gonadotropin hormones during vitro fertilization (IVF) typically face a problem of selecting the optimal dose for a given patient or predicting her response given the dose. Traditionally, gonadotropin dosage has been determined by s ubjective judgment based on diagnosis, age and body weight. Dosage errors may therefore occur during IVF, implying risk of side effects, such as ovarian hyperstimulation syndrome, and reducing treatment efficacy due to low oocyte number, increased inciden ce of chromosomally abnormal oocytes, and treatment cancellations. These outcomes imply major costs for patients and health care providers. We have developed a test that will simplify drug dosage during in vitro fertilization. The method combines an ova rian reserve test and a novel assay that determines hormone sequestration by white blood cells in vitro. Based on this invention a kit can be developed that allows, from a single blood sample drawn before IVF, either dosage selection or prediction of indi vidual response. The anticipated costs per test would be comparable to costs of routine hormone assays. Our aim is to license the developed test to a pharmaceutical or diagnostics company. We have already established contact with potential business par tners who showed interest in further development of the product and future commercialization. However, they require additional clinical data and an assay simplification, which we aim to deliver in the current project. The market of this invention will be considerable, as IVF accounts for 3% of all childbirths in Western countries and the method is relevant for all treated women.