Minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i regionalforvaltningen i Nordområdet på 1700-tallet

The aim of the project is to examine the strategies of documentation in the 1800th century in relation to language and etnisity in Norrbotten with the Torne valley in Sweden and Finland, and Troms and Finnmark in Norway. The project also aims at showing how these strategies shapes the actual structure of the archives. This will be done trough an empirical examination of the archives both on government and on local Level.

Fra et arkivvitenskaplig synspunkt har studiet gitt ny kunnskap om dokumentasjonsprosessene på 1700-tallet. En slik kunnskap om arkivene vil også bli benyttes til formidling mot publikum og til å spre kunnskap i fagmiljøet. Kjennskap til arkivene er en forutsetning for å drive målrettet og kunnskapsbasert veiledning og formidling mot allmennheten og forskere. For Statsarkivet i Tromsø er dette en sentral samfunnsoppgave. Resultatene fra undersøkelsen vil bli presentert både internt i fagmiljøet og i populærvitenskapelige fora, i tillegg til å foreligge i form av en doktorgradspublikasjon.

1700-tallet var en periode preget av vekst i statsapparatet og sterk folkevekst i Nordområdene. Samtidig var spesielt den første delen av perioden preget av krig og uroligheter som førte til stor bevegelighet i befolkningen i undersøkelsesområdet. I Troms og Finnmark har dette gitt seg uttrykk i at spesielt kvenene fremtrer som en gruppe som kommer i myndighetenes søkelys blant annet som resultat av en mer differensiert skattelegging av de ulike etniske gruppene. I samme tidsperiode intensiveres misjonsvirksomheten mot samene. Utvidelsen av sentral og lokal administrasjon gjenspeiler seg i en kraftig økning i dokumentproduksjonen i løpet av hundreåret. På mange måter er det i denne perioden de moderne arkivene blir til. Både når det gjelder journalføring og protokollførsel kan vi iaktta en voldsom utvikling. I dag er imidlertid arkivene fra 1700-tallet i altfor liten grad benyttet som kildemateriale. Dette har sin årsak i at de er vanskelig tilgjengelig fordi det forutsetter spesielle kunnskaper i gotisk skrift, men kan hende spesielt fordi ordningsgraden i arkivene er lavere enn arkiver fra mer moderne perioder. Dette gjør at det blir vanskeligere for forskere og for allmennheten å trenge inn i disse arkivene. Det er derfor viktig fra et arkivvitenskaplig synspunkt å studere denne perioden spesielt både for å kunne undersøke dokumentasjonsprosessene nøyere og slik gi ny kunnskap, men også for å skaffe kunnskap om arkivene som kan benyttes til formidling mot publikum og til å spre kunnskap i fagmiljøet. Kjennskap til arkivene er en forutsetning for å drive målrettet og kunnskapsbasert veiledning og formidling mot allmennheten og forskere. For Statsarkivet i Tromsø er dette en sentral samfunnsoppgave. Målet er fullført forskerutdanning som skal lede fram til doktorgrad. PhD-avhandlingen er tenkt gjennomført som en monografi.