The Role of Information Quality in Healthcare Quality Assurance

Information quality and reuse of patient data Electronic health record (EHR) systems are central in the patient treatment at specialist-level healthcare, and comprise vast amounts of clinical and administrative data. The EHR systems mainly support primary use of data where clinicians actively retrieve and use information for patient treatment at the point-of-care. It is thus important that the source data and the information presented by the EHR maintain high quality since low quality can influence the patient treatment negatively. Secondary use of EHR data relates to the reuse of the already existing data, but for other purposes than for direct patient care. Such use includes management and governance. How the quality of data and information influence secondary use of EHR data, however, is an unexplored area. In this research, I have examined the role of information quality in secondary use of EHR data for quality management. I found that secondary use distinguishes from primary use as follows: (1) the process of transforming EHR data to meaningful information is more complex than for primary use, since actors use multiple information systems to extract, organize, analyze, and present the data, (2) the information is communicated within the organization extensively, and passing several levels of management, and (3) the information is actively being modified and adjusted to the different user groups This research contributes to an increased understanding of how the quality of information influences the use of information, where the information quality evolves in the process of transforming EHR data to information, through interpersonal communication, and by continuous modifications of the information.

Prosjektet har bidratt til økt forståelse av hvordan informasjonskvalitet påvirker sekundærbruk av EP-data. Prosjektet har bidratt med ny teori for å forstå informasjonskvalitet i sekundærbruk av EPJ-data. Siden eksisterende forskning på dette fagfeltet hovedsakelig har et teknologisk fokus, vil prosjektet bidra til at fremtidig forskning på setter søkelyset på samspillet mellom mennesker og teknologi. Videre har prosjektet bidratt til å videreutvikle en eksisterende interdisiplinær teori (Theory of Affordances), som kan ha nytteverdi utover fagfeltet. Prosjektet bidrar også med ni konkrete anbefalinger til praksisfeltet. Anbefalingene er basert på eksisterende forskning og analyse av data fra dette prosjektet, og kan ha nytteverdi for helseorganisasjoner som ønsker å gjenbruke EPJ-data for kvalitetsforbedring. Anbefalingene dekker både bruk av teknologi, kommunikasjon, og ledelsesperspektiv for gjenbruk av EPJ-data i helsesektoren.

I de senere årene har kombinasjonen av rask teknologiutvikling og enorme mengder helse- og pasientadministrative data i ulike informasjonssystemer åpnet opp for nye og innovative muligheter for å øke kvaliteten i helseforetakene. Samtidig representerer økt datamengde en betydelig risiko knyttet til kvaliteten på data som samles inn og aksesseres fra informasjonssystemet for bruk i kliniske og organisatoriske beslutningsprosesser. Helseforetakene i Norge blir i dag evaluert på en rekke ulike kvalitetsparametere som baserer seg på rutinemessig innsamlede helse- og pasientadministrative data lagret i elektroniske pasientjournalsystemer. En av hovedutfordringene i kvalitetssikringsarbeidet ved sykehusene i dag er manglende systematikk, modeller eller systemer for hvordan man aktivt og målrettet kan bruke informasjon for å understøtte denne prosessen. Oftest brukes kvalitetsparameterne som indikasjon på om det skal igangsettes forbedringsarbeid; hvordan parameterne brukes videre i prosessen er imidlertid uklart. Det vil være naturlig å tenke seg at informasjonskvalitet spiller en sentral rolle i denne prosessen, hvor ulike aktører har ulike oppfatninger på hva som karakteriserer god informasjonskvalitet som videre kan påvirke bruk av informasjonen. En av årsakene til denne utfordringen kan knyttes til lav bevissthet om informasjonskvalitet i styringssammenheng, noe som leder til et paradoks: lav bevissthet i helsevesenet på ledelse og styring av informasjonskvalitet, samtidig som man vet at konsekvensene av dette kan være store. Dette understøttes av forskning som viser at helseorganisasjoner fortsatt har store mangler i ledelse og styring av informasjonskvalitet. Spesielt innen helsekonteksten finnes det ingen rammeverk eller modeller som forklarer hvordan informasjonskvalitet påvirker de ulike fasene i kvalitetssikrings- og forbedringsprosessen. Det etterspørres mer forskning på dette feltet. Prosjektets målsetning er økt kunnskap om hvordan elektroniske pasientjournalsystemer brukes av ulike aktører i kvalitetssikrings- og forbedringsprosessen, samt hvilken rolle informasjonskvalitet spiller i denne konteksten. Gjennom empiriske undersøkelser av informasjonslivssyklusen søker prosjektet å bidra med teoretiske modeller og praktiske anbefalinger om hvordan informasjon bedre kan understøtte arbeidet for økt kvalitet i helseforetakene.