Factors affecting organisations` ability to participate and achieve EU-funding: Evidence from the Norwegian R&D sector

This thesis studies formal research collaboration in large, multi-year projects. The empirical setting is the European framework programme for innovation and research (EU FP), Horizon 2020, and the thesis seeks to understand the factors that influence participation in the programme. Such understanding is important for addressing gaps in our knowledge about collaborative research projects, specifically: what affects the decision to apply and attain funding? Why do certain research organizations persistently enjoy centrality and influence in collaborative research? Moreover, what decisions are made in establishing and managing research projects, and how does this affect participation? The thesis is based on three papers focusing on participation in Horizon 2020 from 2014 to 2018*. Two papers apply quantitative data to analyse participation in two different populations of research organizations - public Norwegian research organizations and higher education institutions across Europe. The third paper goes beyond the organizational level and is based on qualitative semi-structured interviews with project coordinators as the predominant method. The analyses distinguish two important steps in research funding: the decision to apply and the funding phase. Results show that previous participation in EU FP projects and greater access to collaborative networks are important factors for both applying and participating. The effect of these factors is reinforced by having a high degree of productivity, large organizational size, as well as a strong scientific reputation. The results also show that project coordinators are under pressure from the regulatory control exerted by the EU Commission which affects how they set up and manage collaborative projects. In turn, this contributes to explaining the persistent participation of closely connected networks. The thesis contributes to the science policy literature, in particular to the dynamics behind collaborative R&D, by highlighting the importance of several factors affecting collaboration in multi-partner projects. The improved understanding of these factors further adds to the literature concerned with explaining participation in EU FPs. The findings have several implications for policy. At the national level, policy makers should provide sufficient funding to research organizations so that they are able to build and sustain sufficient research capabilities, and are able to establish and maintain their networks. Without sufficient funding, there is less flexibility to allocate resources for time-consuming applications and to finance in-house administrative support. At the EU level, the institutional environment imposed by the EU Commission partially results in self-reinforcing behaviour where partners in collaborative projects are selected based on prior acquaintance and competencies. This reproduces already successful networks, which could be counterbalanced by reducing the level of formal control. Since persistent participation points towards accumulative advantages in EU FP collaborative research, incentivizing collaboration between newcomers and more seasoned participants could create more diverse networks. This could also address the issue of inequality in the EU FPs. * Two papers are published in accordingly: Scientometrics (2016) and Science and Public Policy (2018). The third is currently under review in Science and Public Policy.

Prosjektet har hatt direkte innvirkning på kompetanseheving innad i virksomheten som har finansiert prosjektet. Det har også bidratt til å etablere kunnskap om og praksis for gjennomføring av offentlig sektor PhD-kanditater i virksomheten. På det faglige planet har prosjektet potensial til å bidra til en dypere forståelse av deltakelsesdynamikken i store internasjonale forskningsprogram, spesielt EUs program for forskning og innovasjon. En bedre forståelse av hva som kreves for å søke og vinne gjennom i konkurransen om midler kan ha betydning for hvordan fremtidige deltakere orienterer seg i prosessene rundt etableringen av samarbeidskonsortier. Prosjektet tegner også flere klare anbefalinger på nasjonalt og europeisk nivå som vil kunne bidra til å utjevne urimelige forskjeller i konkurransefortrinn, men også hvordan nasjonale aktører sammen med sektorene kan utnytte mekanismene som er avgjørende for å lykkes i konkurransen om midler.

I 2014 lanserte regjeringen strategien for Norges forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU. Strategien tegner et ambisiøst mål for deltakelsen i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, og European Research Area (ERA). Et overordnet mål er å øke returandelen til norske forskere fra 1,67 pst. under det forrige rammeprogrammet til 2 pst. Som følge av betydelig større budsjetter under Horisont 2020, vil et slikt mål kreve en aktivitetsvekst på om lag 60 pst. For å nå målet har regjeringen utarbeidet strategien med 49 ulike tiltak for økt deltakelse. Selv om graden av deltakelse og returandeler fra utlyste midler til forskning og innovasjon i EUs programmer er godt kjent, vet en derimot svært lite om hvilke faktorer som bidrar til at ulike organisasjoner søker og oppnår finansiering. På dette feltet er forskningen svært mangelfull, spesielt i en norsk kontekst. I lys av dette kunnskapsgapet vil doktorgradsprosjektet søke henimot å avdekke ulike faktorer som bidrar til og hindrer deltakelse i forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU. Prosjektet vil spesielt vurdere effekten av nasjonale virkemidler og programmer som mobiliserende for økt deltakelse. Merverdien av prosjektet er ikke begrenset til forskningsfeltet i seg selv, men vil være av betydelig verdi for Kunnskapsdepartementets arbeid med forskningspolitiske utfordringer og oppfølgingen av EU-strategien. Prosjektet stiller et bredt, likevel originalt, forskningsspørsmål om hvilke faktorer som bidrar til at norske organisasjoner evner å søke samt oppnå finansiering fra EUs forskningsprogrammer på flere strukturelle nivåer.