The Impact of Research on Policy: an empirical study of the use of scientific knowledge in policymaking

The government has high ambitions as regards the Norwegian knowledge society, and the Parliament spends considerable funds on research and development and higher education. This way, policy affect research, but we have limited information about how research affect policy in Norway. Ideally, one might hope that policymakers in ministries and underlying organisations use all relevant and accessible scientific knowledge to improve the quality of policy decisions. Unfortunately, this is not the case. Scientific knowledge is only one of several factors that influence policy decisions, and despite increasing research budgets, relatively little of the knowledge arising from research studies is fed back into the policy process. This study will contribute to a better understanding of the use of research in policymaking in Norway by focusing on what factors are found to influence the use of research in policymaking in previous international studies, what factors influence use of research among policymakers in Norwegian ministries and agencies, and how Norwegian policymakers access, share and make use of research results in their work. The main motivation for this doctoral project is not only to increase our understanding of how research affects policy in Norway, but also to communicate research-based policy advice on how ministries and other public organisations can improve their practice. Henceforth, to contribute to a more evidence-based policy development.

-

Regjeringen har høye ambisjoner for det norske kunnskapssamfunnet, og Stortinget bevilger årlig betydelige midler til forskning og høyere utdanning. Politikk påvirker på denne måten forskning, men vi vet lite om hvordan forskning påvirker politikken. Forskning er bare en av flere faktorer som påvirker politiske beslutninger. Embetsverket og politikere er nøkkelpersoner eller såkalte "gatekeepers" i innhentingen og anvendelsen av forskningsresultater i politikkutformingen. Likevel har vi begrenset kunnskap om hvordan dette fungerer i praksis. Både hva gjelder i hvor stor grad og hvordan vitenskapelig kunnskap påvirker politikkutformingen i Norge. Denne studien vil bidra til økt forståelse for forskningens rolle i norsk politikk ved å se nærmere på følgende: 1) Hvilke faktorer som er funnet å påvirke bruk av forskning blant ansatte i departementer, og hvilke teorier brukes til å forklare dette?, 2) Hvilke roller spille de mest aktive ansatte (hva gjelder innhenting og spredning av forskningsbasert kunnskap) i departementenes bruk av forskning, og hva skiller eventuelt disse fra sine kolleger?, og 3) Hvordan integrerer ansatte i departementene forskningsbasert kunnskap i sine oppgaver, og hvordan varierer praksisen med oppgavene? Hvert delspørsmål skal utgjøre en artikkel som planlegges publisert i fagfellevurderte journaler innenfor studier av forskning og forskningspolitikk. Prosjektets første forskningsspørsmål utgjør en gjennomgang av eksisterende litteratur på forskningens politiske påvirkning, for å sikre at studien bygger videre på og lærer av tidligere forskning på feltet. Videre har jeg i samarbeid med OSIRIS gjennomført en storskala spørreundersøkelse til ansatte i departementer og noen underliggende organisasjoner i Norge. Dette vil utgjøre det primære datamaterialet for forskningsspørsmål 2. Spørsmål 3 vil bygge på dybdeintervjuer med ansatte i den norske sentralforvaltningen. Målet med prosjektet er å bidra med innsikt som igjen kan bidra til å realisere en mer kunnskapsbasert politikkutvikling