Elevmiljø og inkludering. Om kunstopplevelser og kollektive læringsprosesser som verktøy for selvfølelse og inkludering av alle elever.

The dissertation is based on ethnographic research in an elementary school in central Oslo. The school has given a special priority to music education, providing all pupils with weekly tuition on an instrument from the classical symphony orchestra. The neighbourhood and school environment are marked by intersecting diversities, including in particular socioeconomic challenges. Inspired by the global music education movement from Venezuela, El Sistema, music education was by school leaders put forward as providing a path off the streets and giving the children and their families something to be proud of. The primary purpose of the study has been to explore how playing music together might facilitate processes of inclusion. Furthermore, the study aims at contributing to a more holistic and complex understanding of diversity. Research was carried out with the aim of exploring the pupils’ points of view, based on a classical anthropological approach. The approach is furthermore informed by perspectives from special education, where inclusion presupposes individual experiences of belonging, based on participation. The analysis is grounded in the empirical material and informed by an interdisciplinary theoretical approach. The research finds that social and cultural diversities overlapped with many “kinds” of diversity. Consequently, the concept of superdiversity (Vertovec, 2007) is employed to understand both the neighbourhood and the musical and social practices in school. Some of the diversifying factors appeared to be enlarged by a considerable mobility in and out of the neighbourhood, resulting in a constant presence of new non-Norwegian speakers in the classes, without any experience with playing an instrument. Music represented a separate space in the school, physically as well as pedagogically and socially. The children’s practical attitude to music, as well as the notion that music is closely linked to social processes, led to the engagement with Christopher Small’s verbal form, musicking in the analysis. Musicking may furthermore be seen as a tacit form of knowledge. Teaching tacit knowledge by practical demonstration diminished the dependency on verbally based tuition and worked well in the instrument teaching classes. The music program may as such be seen as affording an arena for mastering in a situation marked by intersecting diversities. Parallel to a superdiversity perspective, the concept of inclusion is developed further towards flexible and fluid ongoing processes of experiencing belonging. I have applied Allison Pugh’s (2009) perspective on children’s managements of feeling worthy of belonging, to understand their agencies, and to explore how they work to include and exclude themselves and each other in the school environment. My analysis shows how social relationships are played out in the music groups and how they may be altered in the musicking. When playing together, the children at times enter different temporary roles. By use of Tia DeNora’s (2015) concept music asylum, my analysis shows how individual achievements while playing together and while co-tutoring each other, may contribute to social changes within the group. Finally, the thesis also aims at contributing to methodological discussions on doing anthropological research with children in school. I show that bodily knowledge, including tacit knowledge, represents valuable research data. Ethically, the thesis is also a contribution to discussions about the importance of understanding social processes in context, and the children’s rights to be heard in research. A holistic perspective, both regarding the individual pupil and the systemic responsibility for ensuring an inclusive social environment, lies as a foundation of the study. Martha Nussbaum’s capability approach has been applied to explore how the humanities may be helpful to a school in focusing on the pupils’ individual strengths in a development towards personal and communal well-being and education towards sustainability and democracy.

Resultatene av prosjektet bidrar til kunnskapsfeltet kunst og kultur for og med barn og unge. Videre bidrar prosjektet til forståelse av kompleksiteten i et mangfoldig skolemiljø med stor grad av mobilitet, og ikke minst til kunnskap om faktorer som stimulerer inkluderende prosesser i et mangfoldig oppvekstmiljø. Resultatene vil kunne stimulere og gi retning til arbeid med å nå bredere ut med kunst og kulturtilbud til alle barn og unge. Videre vil resultatene kunne føre til mer utprøving og satsning på barn og unges egen deltakelse i kunstproduksjon, og til å gi større rom for kunstproduksjon og kunstbasert arbeid i skolen.

Prosjektet skal utforske betydningen av musikk- og andre kunstopplevelser i skolen, med fokus på utvikling av et miljø som fremmer inkludering av alle elever. Utvikling av et godt elevmiljø fremmer læring. Et godt elevmiljø er mer enn tiltak mot mobbing. Dette prosjektet vil utforske inkluderende prosesser i skolen, blant elever mellom 10 og 14 år. Fokus vil være på betydningen av at alle elevene inkluderes i skolemiljøet. Problemstillingen inkluderer en hypotese om at musikk- og kunstopplevelser kan representere nøkler til opplevelse av så vel individuell mestring, som kollektive læringsprosesser, og at musikk- og kunst, ved siden av sin udiskutable egenverdi, også kan fungere som verktøy for å bygge selvrespekt i en gruppe, og solidaritetsdannelse og integrasjon innad i gruppen. Perspektivene vil utforskes fra et musikkantropologisk perspektiv, der elevmiljøet behandles som kultur i antropologisk forstand. Musikken ansees å ha effekter i en gruppe, som beskrevet innenfor social music therapy. Prosjektet vil omfatte to case-studier: Tøyen orkesterprosjekt, som er knyttet til verdigrunnlaget knyttet til El Sistema, som forener et nettverket av musikkpedagoger, og Nossebro skole (Essunga kommune i Sverige), som gjorde en helomvending i faglige resultat, i hovedsak bygget på inkludering av alle elever. Dataene vil sammenholdes med noen av Rikskonsertene/en nye DKS-etatens egne produksjoner. Det er en spennende utfordring å bringe sammen perspektiver fra flere ulike forskningsfelt. Målet er å finne forskningsbaserte innfallsvinkler og gode beskrivelser av betydninger som barns egne kunstopplevelser kan ha for utvikling av elevmiljø og inkludering. Vi ønsker å bruke dette i videreutviklingen vår formidlingskompetanse og våre kunstnerbesøk i skolene, i samarbeid med skolen.