Hør hvordan jeg har det! Sensorbasert kommunikasjon for språkløse

Mennesker med psykisk utviklingshemming (PU; IQ<70) utgjør over 1% av befolkningen. Dette er en gruppe av befolkningen som det forskes svært lite på. Mennesker med alvorlig PU har IQ<35 og utgjør ca 0.1% av befolkningen. Disse krever ofte omfattende omsorg og tilsyn av en eller to pleiere døgnet rundt. Mennesker med alvorlig PU er ofte uten språk eller andre måter å uttrykke hvordan de har det. De reagerer ofte med selvskadende eller utagerende aggressiv atferd ved stress, sultfølelse, angst, kroppslig sykdom (infeksjoner, benbrudd), uten at den bakenforliggende årsaken til atferden blir erkjent. Slik er det også ved alvorlig fysisk utviklingshemming (cerebral parese, døvblindhet). Dette prosjektet har som mål å bruke sensorer for å gi språkløse med PU en mulighet til å formidle hvordan de har det. Kommersielt tilgjengelige sensorer kan oppdage stressresponser som endring i hudtemperatur, puls, svetting, pustefrekvens, blodsukkernivå, men de er ennå ikke tatt i bruk til beste for språkløse utviklingshemmete. Slik informasjon kan fortelle omsorgspersoner hvordan den språkløse reagerer på dagliglivets hendelser og opplevelser, stell og medisinske og miljømessige tiltak. I framtiden kan robotiserte hjelpemidler komme til å spille en viktig rolle i omsorgen også for språkløse personer. Slike hjelpemidler vil kunne reagere på digitaliserte signaler fra sensorer. Dette prosjektet sikter mot å bedre omsorgen for språkløse utviklingshemmete, men har overføringsverdi for andre grupper som er språkløse, som personer med langtkommet demens. Proskjektet innebærer omfattende kompetanseheving for omsorgspersoner. Vi har dannet et konsortium bestående av legespesialister i Norge og Danmark og forskere og industrirepresentanter med erfaring fra velferdsteknologiutvikling som i forprosjektet vil kartlegge behov og muligheter mht. sensorbasert kommunikasjon mellom mennesker med PU og deres omsorgspersoner og pleiere.