Transforming community mental health trough Appreciative Inquiry action Research.

This research project recounts the development of a set of new practices for working with children and youth in the municipality Re, Norway. This is the main point of this PhD study. The project has been tasked with contributing to extending a behavioural repertoire of resources amongst a large group of varied professionals who work in Re municipality. In other words, this thesis will not only show how the new practices came about, but will address also ?the how? of spreading the newly emerging practices among many more groups of people who are assigned the task of offering assistance in bringing up youth. A number of the welfare assignments allocated to the municipalities require new and better methods of execution. There is an imbalance between the services provided and the needs of the citizens. This applies, among other things, to the guaranteed provision of welfare for all children and adolescents. This thesis describes the development of relational (collective and social) practices in Re municipality's work on upbringing. Based on a jointly devised vision and identified values, hundreds of employees, children, adolescents and their parents have taken part in co-creating upbringing environments where everyone thrives, and in which all members take responsibility for each other. This research project is based on future forming research (FFR). FFR as a research approach paves the way for a new mindset regarding how to conduct research. FFR is tasked with changing behavioural patterns (practices) rather than describing the world as it is. In the process to change behavioural patterns within the work on upbringing, this research project has been executed in collaboration with a group of teachers, social- and healthcare workers (co-researchers) in the municipality. The thesis demonstrates how the development of new practices in the work on upbringing is enabled by replacing a discourse formerly focusing on the individual and problems with new understandings that focus on opportunities and a sense of community. The Dream Class and the SMART upbringing language are examples of new collaborative practices developed by means of the research collaboration. These are practices in which teachers at schools and kindergartens involve the children as co-creators of their own upbringing environments. During the research project, a new concept has also been developed, demonstrating how employees who work in a municipality or in organisations with responsibility for children and adolescents can be involved in reflective processes (doing in action) so that they can innovate their own practices from a future perspective. The collaborative research has also contributed towards the creation of new hybrid meeting places and new types of organisations, allowing the involvement of citizens, voluntary organisations, businesses etc. in new types of relational processes introduced to ensure the welfare of children and adolescents in the municipality.

Prosjektet har bidratt til å gjøre det pågående utviklingsarbeid SMART oppvekst bærekraftig. Arbeidet har bidratt til å endre den lokale diskursen som informerer hvordan tjenestene samarbeider med barn og unge og de ansatte i tjenestene i å utføre og utvikle praksisen. Over tid har diskursen endret seg fra patologi (problemer) til potensialer, fra problemløsning og individorientert til å forløse potensiale i fellesskapet. Evne til å legge til rette for vedvarende fremtidsrettede endringsprosesser er økt. Utviklet ressurser som bidrar til å øke well-being for barn og unge. Økt kulturell kapital i form av ressurser som stilles til rådighet for praktikere som arbeider med barn og unge, pedagogiske og relasjonelle verktøy. I avhandlingen er det gitt et teoretisk bidrag og utvidet kunnskap om hvordan Ai-baserte endringsprosesser kan gjøres mer refleksive. Avhandlingen har også bidratt til hvordan AI basert endringsprosesser kan tas i bruk sammen med barn og unge i en norsk kontekst.

Re kommune opprettet i 2011 prosjektet SMART oppvekst som et svar på de nye samfunnsutfordringene knyttet til barn og unges psykiske helse, frafall i den videregående skolen og økende utgifter til barnevernet. Det førte til at kommunen satt i gang et eget omfattende tverrfaglig utviklingsarbeid for å styrke den forebyggende innsatsen overfor barn og unge.SMART står for Styrkefokus, Medvirkning, Annerkjennelse, Relasjoner og Trening. Satsingen er i tråd med mange av de anbefalingene som kommer fra forskningsgjennomgang om hva det er som skal til for å få lykkes bedre i det forebyggende arbeidet. I dette utviklingsarbeid tar vi i bruk en innovasjonsstrategi basert på aksjonsforskning for å skape oppvekstmiljøer der barn og unge gis mulighet til å ta ut sitt potensial.Fokus er på hvordan man kan utvikle nye og bedre måter å gi tjenester til barn og unge på en måte som bygger ressurser med betydning for å ha positiv helse, og resiliens/robusthet.Kunnskapsgjennomgang viser at vi vet mye om hva som skal til, men vi vet ikke hvordan man skal gjøre det. SMART oppvekst er et forsøk på å vise hvordan en kommune kan jobbe systematisk med forebygging på nye måter. Re kommune har derfor tatt i bruk forskning som en strategi for å utvikle ny kunnskap og kompetanse for å styrke og videreutvikle det igangsatte utviklingsarbeidet. Kommune har tatt initiativet til å etablere et forskningsprosjekt, basert på en metodologi innen aksjonsforskning, om hvordan slik forskning kan foregå i egen organisasjon. SMART forskning inngår som et mål i det helhetlige arbeidet med SMART oppvekst i kommunen.SMART forskning har to hovedfokus. Et praktisk spor hvor det utvikles ny kunnskap og kompetanse som kan bidra til å øke kapasiteten til å bygge oppvekstmiljøer som ivaretar og fremmer barns psykiske helse. Videre er det et teoretisk spor hvor forskningen skal bidra til å videreutvikle generativ teori om den betydningen transformative dialoger har i endringsprosesser basert på AI.