Plantevernmiddel i jærsk jordbruk, kunnskapsproduksjon, normdanningsprosessar og personlege erfaringar, 1930 til 2010

"Fill the earth and subdue it" Agriculture, pesticides, and nature in Norway, 1875 - 1995. The dissertation presents an analysis of historical beliefs concerning pesticides, nature, and how the two phenomena were believed to interact. It is an environmental-historical study that examines ideas about nature and the relationship between knowledge about pesticides and their use in practice. Furthermore, it is an agro-historical research project. The case study is Norwegian agriculture and the use of pesticides in the 1900s in which the following areas are examined: when pesticides were introduced to farmers, how attitudes towards pesticides changed, what strategies influenced the implementation of pesticides, and the handling of warnings from nature concerning their effects. It is not just humans that create history. Other forms of life are able to intervene, influence events, and make them more complex. With this as the main premise, agriculture is understood as an idea and a practice that aims to domesticate nature. This highlights the contradictions inherent in agriculture, particularly in modern agriculture, where the idea of highly productive monocultures and order are challenged by mobile nature, which crosses over the borders and into the domesticated landscape. The conclusion is that it was normal and usual to use pesticides in agriculture in Rogaland County in 1920. A chemical dependency came into existence that was still present in 1995. Chemicals were used to fight against fungi, insects, and weeds. Of these three life forms, it was weeds that presented the greater threat to the taming of the landscape in Norway in the 1900s. Herbicides were also introduced in the course of a few years in Rogaland. The reason for this was that new methods in agriculture led to an increase in the quantity and type of weeds. The presence of these weeds exposed the downside of the modernizing of agriculture. Pesticides gave hope that it was nevertheless possible to tame nature. Ideas about nature were changed to fit in with the use of pesticides and farming practices, so that spraying with chemicals correlated with constructed ideas about nature. This was an important factor for the normalization and continued use of pesticides in Norwegian agriculture in the 1900s. The use of pesticides meant that knowledge about best practice in certain farming disciplines was moved out of individual farms and into agricultural science. The discipline of agricultural science was also pivotal to the introduction of the use of chemicals. With Rogaland as a case study, the conclusion is that publicly employed advisors effected change through persuasion. An important persuasion method was to establish arenas that displayed the transformations created by chemicals, presented as arenas for miracles. From as early as the 1890s there was knowledge within Norwegian agriculture that pesticides also had harmful effects. It is shown that warnings from nature about these negative effects were ignored. In addition, there are cases where this knowledge was documented, but disappeared and had to be acquired again. The conclusion of this study is that knowledge concerning the effects of environmental toxins on nature was not sufficient to change overarching ideas about pesticides.

Ny kunnskap om norsk miljø- og landbrukshistorie: førestillingar om natur og gifter i tidsrommet frå 1875 til 1995. Jærmuseet har nådd mål om samarbeid med andre forskingsinstitusjonar, det er dessutan lagt eit grunnlag for vidare samarbeid mellom museet og slike institusjonar. Museet forvaltar nyare norsk jordbrukshistorie, og prosjektet har bidratt med viktig kunnskap til institusjonen. Det har utvida forståinga av gjenstandssamlinga og av arkiv og anna skriftleg materiale ved Jærmuseet. Det er lagt til rette for revidering og ordning av gjenstandssamlinga, og for formidling av prosjektet og kunnskapen i permanent utstilling. Museet har oppnådd betre forskarkompetanse. Gjennom forskingsnettverket Deadly Dreams var det vore samarbeid med internasjonale fagfellar i ein rekkje arbeidsseminar. Samlingane har vore i Norge, ved Shanghai University og ved Rachel Carson Center i München.

WHO har i dei siste åra retta stor merksemd mot Endocrine Disrupters (EDC) eller hormonforstyrrande stoff, miljøgifter som kan gjere stor skade på helsa til menneske og dyr. Sidan 2.verdskrigen har slike miljøgifter vore ein viktig del av moderne, industrielt landbruk, til dømes gjennom bruken av plantevernmiddel. Slik er det også i Norge. Hovudmålet med dette prosjektet er å gjere ein historisk studie av framveksten av, og endringane i dette feltet. Det vil bidra med ny kunnskap til norsk miljøhistorie og landbrukshistorie. Studien vil ta for seg perioden frå dei syntetiske plantevernmidla vart tatt i bruk etter andre verdskrigen og fram til byrjinga av 2000-talet. I desse åra vart synet seg på kva plantevernmiddel ein kunne bruke, kva som vart definert som skadelege organismar og planter endra. Ph.D-prosjektet skal studere kunnskap, haldningar og interesser som påverka bruken av dei. Plantevernmidla har vore ein viktig del av nyare norsk landbruk, men korleis dei vart og var ein del av kulturen og praksisen til norske bønder er ikkje undersøkt tidlegare. Studien skal konkret ta for seg Jæren, truleg det mest industrialiserte jordbruksområdet i landet. Viktig kjeldematerialet i prosjektet er arkiv i Jærmuseet. Det er gardsarkiv, arkiv frå lag og foreiningar frå lokale bondeorganisasjonar til birøktarlag, som var blant dei første som merka verknadane av desse miljøgiftene, og det er arkiva til forskingsinstitusjonar , rådgjevingstenesta og til industrien som produserte utstyret bøndene brukte i sprøytinga. Ph.D-prosjektet blir del av arbeidspakke Agriculture i prosjektet Deadly Dreams The Cultural History of Poison, 1850-2020, eit internasjonalt forskingsprosjekt som skal undersøke skiftande praksisar og kulturell forståing av miljøgifter. For museet vil prosjektet bidra til revisjon og ordning av samlingar ved Jærmuseet, og bli formidla til publikum i ny permanent utstilling og i undervisingsopplegg til skulebarn og ?ungdom.