Response Technology and Student-Centred Approaches in Language Education

he doctoral project "Response Technology and Student-Centred Approaches in Language Education" is one of four doctoral projects in the School-University Partnership between NTNU, Trøndelag County Authority and Trondheim Municipality. The project studies how response technology can be used to promote a language education in which the students' participation, involvement, motivation and learning is enhanced. Response technology is classroom technology which allow students to respond to questions or other requests and interact with small handheld devices, with their responses being tallied, reduced and presented on a screen as a starting point for further activity. Today, these devices are often smartphones, tablets, and computers, and applications such as iLike, Kahoot!, Socrative and PeLe all offer a variety of functionality. The two main qualities of most response technology are that the student can be anonymous and use devices in classroom communication which they use in everyday life. This makes the threshold for responding to the teacher's questions lower because there is little effort required to respond and all social challenges related to identity, group status and assessment are avoided. As soon as this investment in the learning process has been made, both students and teachers have something they can build upon, and therefore the value of such tools lies in the way they are used, in start-up and follow-up of education. The project uses classroom observations, interviews and questionnaires to gain insight into the ways in which response technology is applied and how this application is experienced by teachers and students. Particularly interesting is the participation and involvement that an additional communication channel in the teaching enables, especially in language subjects. This information is analysed and followed up in targeted use with a variety of teachers and classes, which ensures the relevance of the conclusions for classroom activity.

Virkninger fra stipendiatens arbeidet og veiledning på universitetsskolen der data ble innsamlet og bearbeidet i form av språkfaglige og digitaldidaktisk kunnskap og metoder. Stipendiaten bidro gjennom sitt forskningsprosjekt til en utvidet forståelse av FoU-arbeid ved Universitetsskolen Videreføring av kandidaten skjer ved en pilotering av en forskerlærerstilling i kjølvannet av prosjektet.

Prosjektet "Responsteknologi og elevsentrerte tilnærminger til språkopplæring" vil kartlegge og tolke undervisningstilnærminger i anvendelsen av responsteknologi i språkopplæring i norsk videregående skole, og dermed skape et korpus av metodiske kunnskaper til bruk i undervisningen. Mange lærere bruker allerede denne teknologien i klasserommet, men metodene de bruker har kun i begrenset grad vært gjenstand for målrettet forskning. Dette er til tross for at det er stort behov for forskning disse metoden, da det meste av den begrensede forskningen har vært rettet mot de tekniske egenskapene til programvaren og høyere utdanningsnivå (Aljaloud, Gromik, Billingsley, og Kwan, 2015). Likeledes har det meste av forskningen vært rettet mot STEM fag (science, technology, engineering and mathematics), og det er derfor et kunnskap- og forskningsgap i områder som blant andre språkopplæring (Kay & LeSage, 2009). Responsteknologi (RT) brukes her som et samlebegrep for teknologier som bruker digital kommunikasjon til å samle inn, analysere og behandle innspill fra et stort antall deltakere. I en pedagogisk setting kan bruken av slike systemer innebære endret samspill i klasserommet og et behov for tilnærminger som tar dette samspillet i betraktning. Prosjektet vil ha en mixed methods-tilnærming til problemstillingen "Hvordan kan lærere fremme elevsentrert læring gjennom bruk av responsteknologi?". Med utgangspunkt i konstruksjonistisk epistemologi og i samsvar med et pragmatisk og fenomenologisk teoretisk perspektiv (Crotty, 1998), vil dette målet etterstrebes i samarbeid med lærere i norsk morsmål, engelsk som andrespråk (ESL) og fremmedspråkslærere ved studiespesialiserende fag og yrkesfag ved Charlottenlund videregående skole. Data vil bli samlet inn hovedsakelig gjennom observasjoner, intervjuer og spørreundersøkelser over en periode på 15 undervisningsmåneder, fra august 2016 til desember 2017. Se for øvrig vedlagt prosjektbeskrivelse for mer.