Evaluering av fritt behandlingsvalg

Free choice of provider (FCP) is a treatment reform introduced 1. November 2015. It has three main elements. First, it gives patients enlarged options to choose treatment at private providers in specialist care as it now includes non-contracted private provider. Second, regional health authorities are required to extend their purchasing of treatments from private providers through public tendering. Thirdly, it gives public hospitals more freedom to expand activities. The reform comprises psychiatric patients, patients with substance- and alcohol use disorder and selected somatic services. The reform is intended to reduce waiting times, increase patient choice, and improve public health care provider efficiency. This evaluation examined the effects of the reform and the processes entailed in the conditions of choice. This included how the reform has affected waiting time, activity, efficiency, cost control and hospitals´ prioritization of patients. The evaluation also answered how public hospitals have responded to the increased competition from private providers, which patients benefited from the reform, and if the waiting times guarantees were fulfilled. The main conclusions are: FCP has not contributed much to realize the goals of reduced waiting time and efficiency. One explanation is that the use of FCP is relatively modest, and that the public hospitals have to a little extent experienced pressure to adjust its running activities, except in areas where the new providers are located nearby. FCP has contributed to increased patient choice, both with respect to the choice of provider and alternative treatment methods. The increased diversity is particularly relevant for patients within psychiatric care, substance abuse care and rehabilitation. Some patients value the increased choice significantly, other patients would like to obtain this increased choice, but did not know about it. Those who refer patients to specialist care (often general practitioners) do not always inform patients about their rights, and some oppose patients preferred provider. The increased freedom of choice is more available for those who have the capacity to maneuver in the health care system. Persons of higher socioeconomic statues are more prone to choose private providers. The Norwegian Health Economics Administration (HELFO) approves the FCP providers. Most of these providers are providers without tendering contracts with the Regional Health Authorities. This has caused challenges for interaction between public and private providers. Most patients get their referral evaluated, and most patients start their treatment within the set deadlines. Patients with lower socioeconomic status are more likely to experience a breach of the deadlines for referral evaluation and start of treatment.

FBV har i liten grad bidratt til å realisere målene om reduserte ventetider og mer effektive sykehus. FBV har bidratt til økt valgfrihet for noen pasienter. Valgfriheten som følger med FBV, oppleves som svært viktig for noen pasienter. Andre pasienter ønsker seg denne valgfriheten, men har ikke hatt kjennskap til retten til FBV. Henvisere informerer ikke konsekvent pasienter om denne retten, og noen motarbeider pasientens ønsker. HELFOs forvaltningsoppgaver har blitt mer omfattende og kompliserte som følge av at det i hovedsak er aktører utenfor avtalesystemet som har søkt om å bli HELFO godkjent. De fleste pasientene får sin henvisning vurdert innen fristen og for de fleste pasientene starter pasientforløpet innen frist for oppstart av behandling. For de fleste pasientene gis fristene til en reell start på pasientforløpet. Personer med lavere sosioøkonomisk status er overrepresentert blant dem som opplever fristbrudd.

Fritt behandlingsvalg (FBV) skal realisere mål om reduserte ventetider, økt valgfrihet for pasientene og mer effektive sykehus. Dette prosjektet er innrettet mot å evaluere effekter av reformen slik disse beskrives i mål- og rammedokumentet fra Norges Forskningsråd. Søknaden vil besvare alle de 10 kulepunktene som listes opp. Prosjektet bygger på metoder som kan å identifisere effekter av en reform som innføres samtidig i hele landet, og som derfor gjør det vanskelig å si hvordan utviklingen alternativt hadde forløpt hvis reformen ikke hadde blitt innført. Ulike differanse-i-differanse-tilnærminger bruker grupper som i liten eller ingen grad omfattes av reformens virkemidler til å anslå hvordan det alternativt hadde gått med grupper som er omfattet. Dermed kan en anslå hvor mye av eventuelle endringer for disse som skyldes reformen. Prosjektet vil også gjennomføre kvalitative, utforskende og beskrivende studier som bla bruker fokusintervjuer for å belyse innføringen av FBV. Fokusgrupper er velegnet i denne evalueringen. Når det gjelder pasientintervjuer er det en effektiv måte å få samlet synspunkt og erfaringer til et større antall informanter. I tillegg er gruppesituasjonen en trygg ramme med mulighet for åpen diskusjon om felles pasienterfaringer, samtidig som forskere er i mindretall i gruppen og mer har rollen som moderatorer. Når det gjelder nøkkelpersonell i helseforetak brukes fokusintervjuer for å få frem konsensus i holdninger og erfaringer. I tillegg vil gruppediskusjonen i seg selv gi verdifull informasjon om felles normer og klima for FBV. Prosjektet gjennomføres med erfarne forskere fra Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) ved Universitetet i Oslo (UiO), samt med forskere fra Rokkansenteret og Senter for Rus og Avhengighetsforskning (SERAF) ved UiO. Prosjektet ledes fra HELED, UiO, med de andre partnerne som konsortiedeltakere. For å få et bredest mulig datagrunnlag vil storparten av prosjektet gjennomføres i 2019 og 2020.