Barns reelle deltakelse i barnevernets beslutninger

The primary focus of this project is children's participation in the child welfare service's (CWS) work processes, exploring children's participation in the various activities and CWS work processes. The central research question guiding this study is; How is participation understood in child protection's field of practice, and what are the various forms of participation practices described in child protection? This study's objective is to gain an understanding of the contexts emphasized in the development of participation practices involving children within the CWS's diverse work processes. The study explores varying interpretations and perspectives regarding participation, and mechanisms such as dialogue and actions through which these interpretations manifest. This led to discussions concerning factors influencing practices outlined in documents and gathered through interviews. The study explores how various departments, teams, and employees' perception of what is relevant and possible for children to participate in, and positions made available for children's participation. Methods Employed in the Study: 1. Literature study and analysis of existing literature concerning children's participation in the child welfare domain. 44 studies from 13 different countries, all published between 2009 and 2020. 2. Document analysis of child welfare records for 216 children within the system at three different time points from 2013-2016. 3. Focus group iterview with 34 employees across four different services related to child welfare. The literature study explores the researchers' understanding of the concept of participation and how researchers explain the context.The purpose has been to provide an overview of how the complexity of children's participation in child welfare (CW) is described. The analysis indicates that participation can involve different understandings and definitions of the term, and that the context in which participation takes place is explained to varying degrees. The document analysis examined the extent of participation and what predicts various aspects and forms of participation in the CWS work phases (investigation, measures, and care). The aim of the analysis was to obtain knowledge about the extent of documented participation by children, and what can influence participation. Results show there are connections between what’s documented by participation and the content and form of participation. Who is present when the child welfare worker talks to the child (one-on-one conversations, others present or some other than the CW-worker has spoken to the child), affects what and how participation is documented. The content of the conversations can be related to the child welfare case or general topics. The analysis showed that private conversations with the welfare-worker about child welfare-related topics increase the possibility of the child's views being documented. The focus group interviews explored the CW- workers' perception of what children's participation entails, justifications for why children should participate, and how participation is practiced in different phases. The analysis of the interviews showed that the informants' base different understandings on how participation can be understood and describe different participation practices. When participation is direct, and the topic is WC-related, the conversation is linked to the case and the child's specific situation. Although the child is at the center of why professionals talk together, participation can be ensured by observing and conveying the child's point of view from others, such as parents and professionals. Indirect participation is justified both because the children need protection, adults have more valid knowledge, and assessments and decisions can be made without the children's participation. The right to participate applies to all children but does not say anything about how the individual child should be spoken to or represented. In practice, the official requirements for participation not only face challenges linked to welfare workers' established practice of how to help parents and children, but also different understandings of the concept of participation and what it entails. How participation is to be carried out needs clarification in relation to the individual child. Simultaneously,informants’ demand for clarification of routines for how to proceed to offer children continuity in relation to the CWS, lead to specifications.

Dette prosjektet er knyttet opp til realiseringen av Trondheim kommunes samfunnsplan for perioden 2020-2032, kalt Trondheimsløftet. Trondheim kommune har som mål å utvikle egen forskerkompetanse, blant annet gjennom ordningen med offentlig PhD. Prosjektet er forankret hos kommunaldirektøren for Oppvekst og utdanning, og inngår i kommunens satsing på å involvere innbyggere og i å anvende forskningsbasert kunnskap i evaluering og utviklingsarbeid. Kunnskap fra prosjektet anvendes i dag og vil få betydning for oppfølgingsområder der kommunens administrasjon samarbeider med de lokale tjenesteområder, skole, barnehage og ulike avdelinger innenfor barne- og familietjenester. Prosjektet har gitt oppdatert kunnskap om omfanget av barns deltakelse og faktorer som innvirker på barns deltakelse. Prosjektets resultater tas inn i pågående endringer av rutiner der målet er at barn skal delta på en trygg måte. Resultater fra prosjektet vil få en vesentlig rolle i hvordan ansatte sin kompetanse skal styrkes, både gjennom opplæringsmoduler og utvikling av verktøy og rutiner. Kunnskapen er i dag sentral i satsningsarbeidet " FNs barnekonvensjon- et satsingsområde 2022-2024 for Malvik, Stjørdal og Trondheim kommune". En del av måloppnåelsen i prosjektet er at kunnskapen skal komme til nytte utover barneverntjenesten og til flere kommuner. Doktorgradsprosjektet utgjør en langsiktig investering for kommunen, der forskningen som genereres gjennom prosjektet forventes å gi viktige bidrag til kommunens arbeid mot å fremme en bærekraftig praksis i velferdstjenester i fremtiden. Kandidatens spisskompetanse på et fagområde og forskerkompetanse er viktig for at kommunen skal arbeide kunnskapsbasert. Funn fra studien vil ha relevans for barnevernet, og andre offentlige tjenester der barn inngår. Resultatene forventes å kunne påvirke hvordan politikere og statlig og kommunalt barnevern tenker om hva deltakelse innebærer. Prosjektet vil kunne påvirke beslutningene som berører barnevernets ressurser, kompetansekrav og organisatoriske forhold, både når det gjelder ledelse, arbeidsprosesser og tverrfaglig samarbeid. Dette prosjektet gir innsikt i hvilke sammenhenger som er viktige å vektlegge i utvikling av deltakelsespraksiser med barn. Prosjektet har resultert i samarbeid med Childs Rights Institute ved Universitetet i Lund. Trondheim kommune har dratt nytte av forskning som er utviklet i Lund, og da særlig kunnskap fra samarbeidsprosjektet med Malmø kommune knyttet til realisering av FN`s barnekonvensjon. Samarbeidet med det nordiske nettverket “Nordisk Netværk for Børns Ret til Involvering i Socialt og Pædagogisk arbejde (NNBI), vil også fortsette. Ut i fra prosjektets internasjonale interesse og utviklingen av interessesamarbeid er en fortsatt kunnskapsutveksling og samarbeid i tråd med kommunens mål som universitetskommune og målsettingen om å anvende forskningsbasert kunnskap i evaluering og utviklingsarbeid.

Med bakgrunn i økt fokus på barn og unges medvirkning i barnevernet, endringer i lovverk og forskrifter, samt omfattende kompetanseheving i barnevernarbeideres ferdigheter i samtaler med barn, gjennomføres en oppfølging undersøkelsen fra 2010 (Skauge, 2010). En tverrsnittsstudie for 2000 og 2009 viste at det var færre barn som kom til orde i 2009 enn i 2000. Resultatene fra den gang medførte et kritisk blikk på egen praksis. Helsetilsynets tilsyn året etter (Helsetilsynet, 2012)bekreftet funnene fra 2010. Siden den gang har barnevernloven blitt endret flere ganger for å sikre at barn blir informert, får gitt uttrykk for sin opplevelse og deres meninger skal tas på alvor i vurderinger og beslutninger som angår dem. Likevel viser nyere forskning at barnets meninger fortsatt blir utelatt i barnevernets dokumenter og de deltar ikke i barnevernets prosesser ( Vis, 201,Skivenes,2015,Lurie,Tjelflaat, Kvaran Sørlie, 2015). Årsaken til at myndighetenes retningslinjer ikke gjenspeiles i praksis kan være sammensatt. Holdninger og kompetanse antas å virke inn på om barnevernarbeidere involverer barna. Undersøkelseskommunen har investert i kompetanseheving av barnevernansatte i samtalemetodikk og ønsker å evaluere effekten av innsatsen. Fører økt kompetanse i å snakke med barn til at barns rettigheter blir reelle erfaringer for barna? Dokumentanalyse av 200 journaler over en periode på 3 år vil kunne vise om trenden fra forrige studie har snudd. Finner vi nå en økende tendens til at barna blir involvert? Datainnsamlingen vil bli fulgt opp med fokusintervju av ansatte for å utforske funn fra datainnsamling og søke etter sammenhenger. Hva fremmer og hva hemmer barns deltakelse? Prosjektet vil gi vitenskapelig kunnskap om barns deltakelse i barnevernets beslutninger. Det vil være et viktig bidrag til et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag for barnevernets i arbeidet med å utvikle verktøy for å oppnå nåværende og framtidige lovkrav om barns deltakelse