The overrepresentation of men in research leadership positions/functions within academia has long been highlighted as a problem in Norway and abroad. While women have gained more space within academia in recent decades, the gender gap has remained strong when it comes to the top positions. The Prestige Project has, over the past couple of years, monitored the advancements made at UiT The Arctic University of Norway precisely on the subject of such gaps in top positions.
Previous studies conducted by our team found that the gender gap in professor positions has become smaller at the university level despite significant disparities remaining in some fields, particularly in the STEM fields. We also found that at UiT, gender distribution in leadership positions at all levels ? from rectorate (level 1), deans and pro?deans (level 2), head of departments/centres (level 3) and head of formal research groups (level 4) ? is within an acceptable range given that women occupy at least 40% of these top positions.
The positive development is nevertheless still puzzling. By analyzing these trends from a quantitative approach, we cannot clearly determine whether the good results indicate an actual decrease in the gender equality gap in research leadership or research leadership at the University has overall become a more administrative, more service? oriented, and therefore less prestigious function. In the latter case, the greater representation of women in these positions/functions in numerical terms would not exactly tackle the gender equality gap but perhaps even reinforce it since it might be that, internally, the spaces at the university are still hierarchically gendered.
In 2021, the Prestige project has tried to approach this puzzle from different perspectives in order to figure out where exactly the problem lies and which measures should be implemented in order to solve it. Our main findings this year are related to gender and research leadership roles and gendered work environments. Within the former category, we have found out that gender correlates with variations in leadership roles and structure of the research groups at UiT. More precisely, while both men and women in leader functions at UiT tend to perform equality management tasks, men tend to perform more of the tasks commonly ascribed in the literature as leadership tasks (e.g. sets the research agenda for the group). Within the latter category, through a large-scale climate survey conducted among all employees at UiT on their perceptions and experiences of discrimination at the workplace, we have found out that both women and men feel more comfortable working with people of same gender. In addition, women have reported experiencing more negative stereotypes and discrimination at the workplace than men and the effect increases in units with a low proportion of women among the staff.
Prosjektet "Prestisje: Kjønnsbalanse i forskningsledelse ved UiT Norges arktiske universitet" viderefører UiTs betydelige arbeid for likestilling i vitenskapelige toppstillinger ved å rette fokus mot kjønnsbalansen i ledelsen av toppforskningsmiljøer. Målet med prosjektet er å utvikle effektive tiltak og skape en kultur ved institusjonen som gir stabil kjønnsbalanse i ledelsen av store, prestisjefylte forskningsprosjekter.
Gjennom prosjektet søker vi innsikt i hvorfor det fortsatt er menn som leder UiTs største nasjonale og internasjonale forskningssatsninger. Vi undersøker hvilke betingelser som må være oppfylt for å sikre innvilgelse av store forskningsprosjekter, og for hvem disse betingelsene er til stede. Når forskjellene i tildelte midler eksisterer, er spørsmålet i hvilken grad den skjeve fordelinga skyldes bevisst eller ubevisst kjønnspartiskhet i interne fora som prioriterer og/eller innvilger store forskningssøknader.
Prosjektet inkluderer kartlegging og analyse av fakultetenes arbeid med forskningsgrupper. Parallelt med denne sentrale prosjektaktiviteten jobber individuelle fagmiljøer med fagspesifikke utfordringer med kvinners lederskap i store forskningssatsninger. Ved å bygge kunnskap om hvor og i hvilken form (ubevisst) kjønnspartiskhet forekommer ved egen institusjon, konkretiseres utfordringene ved likestillingsarbeidet på en måte som gjør det mulig å aktivt motarbeide disse mekanismene. I tillegg inviteres sentrale forskningsgruppeledere til dialog om kvalitet og kjønnsbalanse i forskning. Gjennom disse tiltakene signaliseres målet om kjønnsbalanse i ledelsen av prestisjefylte forskningsprosjekter ut til administrative ledere og forskningsgruppeledere.
Ved at kunnskap utviklet gjennom prosjektet implementeres i UiTs lederutviklingsprogram konkretiseres og systematiseres likestillingsarbeidet i institusjonens interne rutiner, og vi etablerer en kultur for å tenke likestilling i sammenheng med både karriereutvikling og forskningssatsninger.
BalanseHub
Prestisje-prosjektet har vært en del av Balanse-programmet siden 2018. Siden da har Prestisje fullført flere av sine milepæler og økt regelmessig antall resultater. En stor kvantitativ kartlegging av kjønnsbalansen i organisasjonen ble gjennomført og det ble avholdt flere arrangementer. UiTs ledelse og individuelle enheter har støttet prosjektet sterkt og dratt nytte av forskningsresultater og aktiviteter som fremmes i denne perioden. Hovedmålet med Prestisjes inkludering i BalanseHub er å samarbeide og yte bistand til de nyetablerte lokale tiltaksprosjekter ved UiT og utveksle akkumulerte erfaringer med andre prosjekter på nasjonalt nivå for å etablere nye formelle rutiner i strukturene ved universitetet. .
Mens positive endringene kan sees på som et klart tegn på fremgang ved UiT, er konsolidering av agendaen for kjønnsbalansepolitikk i strukturene ved universitetet likevel usikkert. Med et skifte i administrasjonen i 2021 er det usikkert om dette arbeidet vil fortsette jevnt, spesielt hvis andre forhåndsviste reformer i norsk høyere utdanningssystem overskygger prioriteringer av kjønnsbalanse i nær fremtid. Det er derfor et presserende behov for å etablere nye rutiner i et langsiktig perspektiv og innlemme dem formelt i strukturene ved universitetet.
Som en del av BalanseHub skal Prestisje arbeide videre for formalisering av nye rutiner for kjønnsbalanse når det gjelder langvarig sikring av kjønnsbalanse (f.eks. ved rapportering skal det brukes meningsfull beregning i stand til å spore interne forskjeller) og utvikling av praksis og retningslinjer som fører til en mer stabil kjønnssensitiv ledelse ved institusjonen (f.eks. innføring av spesifikt kursmateriale om å lede for likestilling, mangfold og inkludering til UiTs årlige lederkurs). For å nå dette målet vil Prestisje bli drevet av et nært samarbeid med de andre Balanse-prosjektene ved UiT og fungere som et samlingspunkt for utveksling og veiledning.
