Nytt rammeverk for Grønnere naturinngrep og reduksjon av klimagassutslipp i Anleggsarbeid

Development of renewable power leads to nature damage, and habitat destruction is the biggest global threat to biodiversity. This issue has lately recieved a lot of attention, with the new report from the IPBES network on global biodiversity. The main objective of GRAN is to find solutions that limit loss of nature and greenhouse gas emissions during construction work. GRAN consist of four work packages (WP). In WP1 we have conducted a vegetation study in previously restored areas. The field survey covered power lines and connected infrastructure from Kristiansand in the south of Norway to Alta far north. The amount of collected data is massive, and includes vegetation status, restoration methods and detailed data on species. The data sets have been analysed to evaluate the success of different restoration methods. We have submitted a paper for publishing, that shows that overall screening for vegetation cover is not sufficient to highlight different ecological effect between revegetation treatments. This also implies that active revegetation treatments such as seeding may not have any effect on total vegetation cover in the long run. Another paper analysing species composition differences between sites and treatment are in preparation and expected to be published early in 2022. WP2 have studied estimates of CO2 emission for different vegetation types, with special focus on peatland. We paired literature study on carbon storage and calculation of CO2 emission with practical field measurements of actual carbon content in different types of peatland. This data is now combined into a calculator to estimate CO2 emissions from peatland excavation, based on land use plans, depth measurements and type of peatland. The calculator will be made available for public use through NINAs website during the first half of 2022. More accurate calculations will enable the inclusion of emissions in choice of solutions and environmental accounts. The project has also set up a field study to see how peatlands can be restored using sphagnum fragments. Where ground water conditions in disturbed peatlands have been properly restored, this method seems to be successful in re-establishing sphagnum moss. The test fields set up in 2020 have a well-established moss layer now. WP3 examines how plans are converted into practical solutions during construction and have had little activity in 2021. We have previously reviewed a number of contracts, documents and systems used by different actors, and evaluated how they influence the following construction work. This is supplemented by in depth interviews with both contractor and construction client personnel. The knowledge gathered from all WP have been used to develop different types of environmental training methods and materials. WP4 have tested these in a wide array of courses and lectures, from university students to contractors before onset of construction work. In 2021 we have also produced a short film to use as a simple introduction to basic principles of ground works and reinstatement. We now aim to make these introductions standard procedure in all Statnett development projects, and the experience we have gathered will together with all project deliverables be used actively in continuous improvement. More awareness on nature, land use and ground works will offer positive synergies to both business and nature and can be applied without excessive cost. GRAN has brought the construction industry further towards more environmentally friendly development projects. The work has been led by Statnett, and the research work carried out by researchers at NINA and NTNU, with NVE (The Norwegian Water Resources and Energy Directorate) and Vegdirektoratet (Norwegian Public Roads Administration) involved as partners. The project is now soon to be completed and have focused actively on communication of results. We have participated in a variety of seminars in 2021, both within subjects such as ecological restoration, but also aimed towards construction work and the power transmission industry. The project has received good coverage in the media and figured amongst others in a government publication on wetland conservation and restoration.

Effektivisering av dagens rutiner for å oppfylle miljøkrav, samt økt bevissthet om terrenghåndtering i alle ledd i utbyggingsprosjekter, gir både miljøgevinst og kostnadsbesparelser ved å begrense naturinngrep og klimagassutslipp. Det har i løpet av prosjektperioden blitt økt bevissthet om arealbruk og miljøkonsekvenser, og prosjektet har bidratt aktivt til faglig formidling. Prosjektets omtale i flere myndighetspublikasjoner tyder på at bl.a. klimakalkulatoren vil tas aktivt i bruk i forvaltningen når den blir allment tilgjengelig. Statnett oppdaterer nå håndbøker, mens kortfilm og opplæringsmateriell i testet i prosjekter. Dette vil bli brukt videre, og er en stor forbedring fra tidligere arbeidsmetoder. Klimakalkulatoren er testet i Statnett, og har inngått i vurdering for plassering og utforming av nye anlegg. Klimagassberegninger er svært nyttige for en konstruktiv dialog når ulike hensyn skal vektes, og vi forventer mer bruk av både denne og lignende verktøy i årene som kommer.

Anleggsvirksomhet ved etablering og vedlikehold av infrastruktur kan føre til unødvendig store naturinngrep. Dårlig planlegging og uklare avbøtende tiltak fører til endringsordrer, unødvendig ressursbruk og løsninger som gir tap av biologisk mangfold og klimagassutslipp. I dag finnes det ikke noe overordnet kvalitetssystem som håndterer natur og miljø under anleggsarbeid. Omfang og type avbøtende tiltak varierer, og er i stor grad avhengig av de involverte parters personlige erfaringer og kompetanse. Det er behov for metoder og verktøy som kan dekke hele verdikjeden fra tidligfase via planlegging, prosjektering og bygging, til drift og vedlikehold, og eventuell oppgradering/ombygging og avhending. Innovasjonene går ut på å endre og optimalisere metoder for anleggsvirksomhet i naturområder. Ny kunnskap skal gi oppdaterte og nye veiledere for: - planlegging og prosjektering av nye anlegg - rehabilitering av terreng og vegetasjon etter anleggsarbeid, for ulike naturtyper og type anleggsvirksomhet - konkrete tiltak som kan redusere klimagassutslipp og tap av naturverdier, samt hvordan disse tiltakene kan gjennomføres i praksis ute i anleggene - bedre samarbeidsrutiner mellom ulike aktører i anleggsprosjektene for at både erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap blir optimalt utnyttet - råd om tildelingsprinsipp og utforming av kontrakter Fire vitenskapelige og praktiske utfordringer må løses for å utvikle bedre rammeverk: - mer konkret kunnskap om restaurering av vegetasjon og terreng etter avsluttet anleggsfase - bedre rutiner for å begrense arealbruk i anleggsprosjektene - bedre prosessen fra overordna planer og generelle veiledere ned til anbudsbeskrivelser, kontrakter og det praktiske arbeidet ute i terrenget - test av hvordan slike forbedringene kan tas i bruk i helt konkrete utbyggingsprosjekter