Utvikling av gode læringsmiljøer, elevers motivasjon og læring gjennom estetiske tilnærminger til inkludering

This PhD project explores inclusion and aesthetic approaches to learning through arts-based educational design projects in primary school. The main research question asks: How can art-based educational design projects contribute to inclusion and aesthetic approaches to learning in primary school? The PhD project has been carried as part of the university school collaboration between Trondheim municipality and NTNU Norwegian University of Science and Technology. The result is a cumulative thesis consisting of two art-based educational design projects carried out at and with Huseby primary school - AC Møller Sign Language Centre, four research articles and a mantle. The PhD project is positioned epistemologically within a performative research paradigm, and within pragmatism as a philosophy of science positioning. Pragmatic dialogue is developed particularly as positioning throughout the project. Through such positioning and dialogue, the project is both practically and theoretically rooted by creating various art-based educational projects in primary school, and then examining them at different levels. Art-based educational design research has been developed as the project's methodology, a methodology intertwined with educational design research and a sensual, bodily, aesthetic and arts-based approach to research. The methods developed as part of the arts-based educational design as methodology are aesthetic educational design, a/r/tography, neonarrative analytic method and thinking-with-theory. As part of the pragmatic dialogue, the project brings in a spectrum of perspectives that both challenge and enrich each other. Central to this are theories of aesthetic approaches to learning and inclusion. One goal through this Ph.D project is to develop knowledge about how inclusion and aesthetic approaches to learning can create new cultural spaces in primary school, and how this can be examined both practically and theoretically as part of the student's ordinary teaching. One answer to the main question is that the conjunction word and is central to inclusion and aesthetic approaches to learning. Inclusion and aesthetic approaches to learning must be worked on at the same time, so that they do not come at the expense of each other. Another answer is that inclusion and aesthetic approaches to learning can be created by emphasizing a thirdspace through subjectivization.

I dette doktorgradsprosjektet så benyttes ikke begreper som virkning og effekt, men gjennom doktorgradsprosjektet så har det utkrystallisert seg fire prinsipper. Prinsippene bygger oppunder noen av Trondheim kommunes langsiktige fremdriftsmål. Det første prinsippet er at inkludering i praksis og estetisk tilnærming til læring, er å forholde seg til nyanser og ulikhetene vi alle representerer. At det er i nyansene at mangfoldet skapes. Her spiller det å skape rom for den enkeltes fortelling, eller ulike kunstneriske og estetiske uttrykk, en sentral rolle. Gjennom det kan det åpnes opp for uttrykksmangfold, et mangfold der nyanser og ulikheter kan spille seg ut igjennom. For å skape dette mangfoldet, og for å åpne opp for nyansene, er det viktig at det likeverdige kommer i forgrunnen. Å åpne opp for likeverdige rom er å åpne for det ikke-hierarkiske. Det andre prinsippet er at inkludering og estetisk tilnærming til læring i praksis handler om å skape ulike «sirkler» i ulike sammenhenger, og til ulike tider. Jeg setter sirkler i anførselstegn fordi det har både en symbolsk betydning, og en praktisk betydning for meg. Med Biestas begrep om subjektivisering uttrykker han et fokusområde innen pedagogikken der elevene blir invitert inn for å finne sin plass i den verden de lever i. Den verden, eller verdener de lever i, kan også forsåes som ulike sirkler. Sirkler dannet av den enkelte, av familien, av naboungene, av klassen, av skolen, av å være tegnspråklig, og så videre. I sentrum av prosjektet «Vi glæde oss te i morgen», handlet det for oss om hvordan en kan gjøre tegnspråk til en essensiell del av et kunstnerisk uttrykk. For å skape dette måtte vi sette det i sentrum, vi hadde det med oss fra starten av. For gjennom de ulike «sirklene», kommer nyansene og uttrykksmangfoldet fram. Det tredje prinsippet tilknyttet inkludering og estetisk tilnærming til læring, er det prosessorienterte, at det er pågående, eller det jeg omtaler som «en uavsluttet øvelse». Men hva legger jeg egentlig i at det prosessorienterte er en «uavsluttet øvelse»? I en pedagogisk setting blir fokuset flyttet over fra hensikten, eller det som var tenkt, over til å dialogisk undersøke hvordan noe virker ut fra et øyeblikksfokus. Det å flytte fokus bidrar til å gjøre meg med-ansvarlig ovenfor hvordan jeg forholder meg, både ovenfor det som skjer med meg og oss. Jeg blir slik også en aktør, et subjekt og deltaker i prosessen, og ikke bare en tilskuer. Det siste og fjerde prinsippet er tilknyttet viktigheten av det kunstbaserte, eller kunsten, i inkludering og estetisk tilnærming til læring. Det kunstbaserte, eller kunsten, refererer til det Dewey omtaler som estetisk erfaring. En estetisk erfaring er en kollektiv erfaring som er skapt også for å kunne sanses av andre. I min sammenheng, tilknyttet inkludering og estetisk tilnærming til læring, innehar dette prinsippet en kobling mellom estetikk, kunst og samfunnsliv.

Prosjektet har sin forankring i opplæringsloven § 9-a: ”Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør”. Inkludering som ideologi er gjennom opplæringsloven et overordnet begrep som utgjør et mål for skole og samfunn i Norge. Selv om skolen i teorien har hatt en ideologi om inkludering har ikke inkludering i praksisfeltet nødvendigvis vært kompatibelt med ideologien. «Selv om inkludering har vært et grunnleggende prinsipp ved den norske skolen, samsvarer realitetene ikke alltid med idealene (Nordahl m.fl). Dette har ført til en rapport «Inkluderende fellesskap for barn og unge», som ble lagt frem i april 2018. Rapporten i sin helhet understreker at det må jobbes fra mange ulike innfallsvinkler for at inkludering i praksis kan skapes. Et område som synes å være marginalisert i forskningslitteratur omkring inkludering og skole er estetisk tilnærming til læring. Selv om store internasjonale forskningssamarbeid som DICE (Drama Improves Lisbon Key Competences in Education) viser til en flerdimensjonale effekt elever får ved å inkorporere estetisk tilnærming til læring som en del av undervisningen, så blir ofte slik forskning marginalisert og faller «under offentlighetens radar». Hensikten med DICE var å vise gjennom estetisk tilnærming til læring, hvordan ungdommer kunne styrkes til å bli aktive, tenkende borgere i et framtidig samfunn. Resultatene viste at elever som jevnlig deltar i drama- og teaterundervisning utvikler seg i form av å sette seg i andres sted og til perspektivtaking. Spesielt viser denne kompetansen seg i form av større toleranse ovenfor minoriteter og utlendinger. PhD-prosjektet søker innovativt å bidra til gode læringsmiljøer for barn og unge gjennom utvikling av estetiske tilnærminger til læring der inkludering står sentralt. Metodologisk er PhD-prosjektet mixed methods, og benytter seg av både kvalitative og kvantitative metoder.