OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Facilitating a healthy diet and practical dietary courses for people with intellectual disabilities reduces their waist circumference and improves their diet. People with an intellectual disability are a vulnerable group with several health challenges, many of which are related to nutrition. Studies have shown a high prevalence of obesity in those with a mild-to-moderate intellectual disability and an unhealthy diet at a group level. International and national studies show a great need for more evidence-based measures on adequate multicomponent interventions for weight reduction and targeted procedures that support health-promoting dietary habits. Having an intellectual disability implies a cognitive impairment with significant individual variations. Nevertheless, using methods that consider self-determination while ensuring their right to a health-promoting diet is essential. Most adults with intellectual disabilities live in municipal care homes and require assistance and support in their daily lives provided by staff. Staff members have a crucial role in health promotion and are important informants about the different factors affecting the resident's options for a healthy diet. Therefore, it is essential to facilitate highly skilled and motivated staff to provide services to promote healthy diets in the residents' daily lives. The results from the group interviews with 13 staff in the first study in this PhD work aimed to investigate which factors the participants experienced as the most critical barriers or facilitators of promoting a healthy diet in municipal care homes where they worked with persons with intellectual disabilities. The results showed several factors influencing the staff's opportunities. Positive, equal attitudes and increased nutritional knowledge between staff and their leaders, guidance to facilitate a healthy diet, the increase of practical cooking skills for people with intellectual disabilities, and the adaptation of dietary knowledge into their daily lives were the essential factors. The primary study of this PhD work was a seven-month multicomponent cluster randomised controlled study (RCT) with follow-up of the intervention group seven months after the end of the intervention. The participants were 32 overweight or obese adults with mild-to-moderate intellectual disabilities living in municipal care homes. The study aimed to reduce the participants in the intervention groups' weight and waist circumference (WC) to improve their dietary habits and related blood parameters. The intervention consisted of practical dietary-group courses for the participants and their staff tailored to their cognitive abilities, specific behavioural change techniques, and nudging (change of the environment). We also performed a separate nutritional course for the staff. The results showed a significant difference in WC, long-term blood sugar, and self-reported fruit and berry intake between the intervention group and the control group after seven months of intervention, which was in favour of the intervention group. The intervention group decreased their WC significantly, increased their fruit and berry intake, and reduced their soft drink with sugar intake after seven months of intervention and at seven months of follow-up. The results were in line with positive changes in their blood parameters. These results indicate that this type of multicomponent RCT can reduce WC, positively impact dietary habits, improve relevant blood parameters for adults with mild- to moderate intellectual disabilities and, in a long-term perspective, positively reduce lifestyle-related diseases in this vulnerable group. The study is unique because there are few similar studies and little knowledge of effective nutritional measures for this population group. The last study of this PhD work was a qualitative descriptive study, performed by developing a semi-structured interview guide to carry out individual interviews with 11 staff who had participated in the intervention part of the former cluster RCT. The aim was to explore how extrinsic factors, defined as social facilitation, social interaction, and external dependencies, influenced this group of staff's motivation and performance of nutritional work with adults with intellectual disabilities living in municipal care homes. This article has not yet been published but is being revised in an international journal.

Resultatene fra gruppeintervjuene i den første artikkelen viste at flere faktorer ser ut til å påvirke ansattes muligheter for å fremme et sunt kosthold i boligene de arbeider. Kunnskapen vil bli benyttet i det helseforebyggende arbeidet i Bærum kommune og deles slik at den kan legges til grunn i det kommunale ernæringsarbeidet for personer med utviklingshemming i andre kommuner. Resultatene fra RCT studien ga deltagerne i intervensjonsgruppen redusert midjeomkrets, økte frukt og bærinntaket deres og bedret blodverdiene deres både etter intervensjonen og ved syv måneders oppfølging. Dette gir positive signaler om at denne type flerkomponent RCT kan ha en positiv innvirkning på kostholdsvaner og helseparametere hos voksne personer med mild- til moderat grad av utviklingshemming og i et langtidsperspektiv redusere livsstilsrelaterte sykdommer hos denne sårbare gruppen. Resultatene og erfaringene fra doktorgradsarbeidet har dermed gitt god effekt på deltagerne sin helse og gitt økt kunnskap og kompetanse i hvordan ernæringsarbeid bør utføres i kommunal sektor. Ønsket og målet fra forskningsenheten på UiO er i fremtiden å utføre en ny doktorgrad- en større multikomponent RCT studie med utgangspunkt i den som ble utført i denne doktorgraden. I den siste artikkelen ble ytre faktorers påvirkning av ansattes motivasjon og ytelse av ernæringsarbeid de utfører overfor voksne personer med utviklingshemming undersøkt. Dette gjennom kvalitative intervjuer av ansatte som hadde vært med i intervensjonsdelen av RCT studien. Artikkelen fra dette arbeidet er foreløpig ikke publisert, men artikkelen ligger til vurdering i et internasjonalt tidsskrift. Resultatene er viktige å ta med seg inn i det kommunale ernæringsarbeidet for å iverksette god ernæringspraksis i kommunal sektor. Dette er kunnskap kandidaten tar med seg inn i stillingen som spesialrådgiver i ernæring i Bærum kommune. Orientering om resultatene og arbeidsmetodikken som ble brukt i RCT studien, som er høyst relevant i å innlemme i behandling og forebyggende helsearbeid for personer med utviklingshemming, gjøres nå ved at kandidaten reiser rundt og holder foredrag på ernæringskonferanser, ved avdelinger for rehabilitering av personer med utviklingshemming på sykehus og på webinarer. På denne måten blir resultatene fra doktorgradsarbeidet formidlet ut i praksisfeltet, både i det ernæringsfaglige miljøet og der det ellers jobbes forebyggende og rehabiliterende for personer med utviklingshemming. Doktorgraden er et nybrottsarbeid som forventes at vil endre praksisfeltet for ernæringsarbeidet for denne gruppen av befolkningen. Kandidaten har fått en mer sentral posisjon i den nye enheten i kommunen for personer med utviklingshemming. Her skal kandidaten arbeide organisatorisk for å legge planer og struktur for økt ernæringskompetanse i kommuneorganisasjonen ved å utvikle prosedyrer, rutiner, øke ernæringskompetansen hos ansatte og hjelpe til ved ernæringsfaglige utfordringer hos enkeltbrukere.

Mennesker med UH kan ha mange helseutfordringer og flere av disse er knyttet til ernæring. Norske data viser stort behov for mer kunnskap om effektive ernæringstiltak i arbeidet for UH i kommunene. Det er grundig dokumentert at overvekt er en utfordring hos UH. For de kommunale tjenester til UH i Bærum kommune er det viktig at det forebyggende helsearbeidet med denne gruppen kan redusere sykelighet og øke livskvalitet. Med økt kunnskap fra studien er visjonen å kunne tilby bedre helsefremmende og forebyggende tjenester til voksne med UH og at studien kan ha overføringsverdi i ernæringsarbeid for andre sårbare grupper. Overordnet mål med studien er å bedre helsen til UH. Hensikten med prosjektet er tredelt. Først å kartlegge kosthold og helsen til voksne mildt til moderat utviklingshemmede med overvekt eller fedme. Deretter å øke kunnskapen om ernæring og helse hos disse UH og deres ansatte i boligene og teste ut en metode for vektreduksjon hos disse UH med overvekt eller fedme ved hjelp av en kostholdsintervensjon. Forskningsoppsett: Fokusgruppeintervjuer. 2 med ansatte, 1 med brukere. Studien er en 6 måneders klynge randomisert kontrollert intervensjonsstudie. UH med overvekt eller fedme vil ut fra en klynge randomisert utvelgelse (av de ulike samlokaliserte boligene) bli tilfeldig delt i to grupper. I noen boliger vil alle med UH som deltar i studien motta intervensjon for vektreduksjon (intervensjongruppen) og noen boliger med UH vil motta de ordinære kommunale tjenester og den oppfølging på kosthold og helse som er vanlig for voksne UH i BK (kontrollgruppen). Etter 6 måneders intervensjon vil kontrollgruppens deltagere få det samme tilbudet om kostholdkurs som intervensjongruppen har gjennomgått. Studien går da over til en påfølgende 6 måneders pretest-posttest studie hvor hver enkelt deltager sammenliknes med sitt tidligere resultat. Kartlegging av kosthold og helse vil gjøres ved baseline og etter 6 og 12 måneder av alle de inkluderte deltagerne. det betyr utredning av høyde, vekt, midjeomkrets, 3 dagers kostregistrering med kostdagbok og fotodokumentasjon med mobil og digitalt spørreskjema for inntaksfrekvens av matvaregrupper samt bloddråpestikk i fingeren og måling av blodtrykk. Den 3 delte intervensjonen innebærer: -Nudging (vennlig dulting), en metode for endring av omgivelsene og strukturene for å fremme ønskede endringer. Gjøres i intervensjonsboligene. - 6 ernæringskurs med ansatte/ tjenesteytere som skal jobbe med UH intervensjongruppen. - E- læringskurs for UH i intervensjongruppen. Samt 6 tilpassede ernæringskurs, for UH sammen med ansatte. Prosjektorganisering: Datainnsamlingen gjøres i omsorgsboligene og bearbeiding av data i samarbeid med veilederne. Brukermedvirkning sikres gjennom brukerrådene i BK.