Frihet i Kitty Kiellands kunst og tekster

Towards the Horizontal: Landscape Changes, Freedom, and Liberation as Themes in Kitty L. Kielland’s Art and Texts Kitty L. Kielland (1843–1914) has been represented in the Nordic art-historical canon ever since her own lifetime and still today, yet without anyone having written a monograph or doctoral dissertation on her artistic practice. The history of the reception of her art and writings reflects that her identity as an artist and her identity as a women’s rights activist have been seen as belonging to two relatively separate spheres. In this dissertation I try to dissolve this binary presentation. I argue that her paintings, short stories, non-fictional writings, her contributions to public debates, and her exhibitionary activity should be seen to a greater extent in connection with each other. The dissertation’s title Mot det horizontal (direct translation: ‘Towards the Horizontal’) contains the short answer to research questions on how landscape changes, freedom, and liberation are depicted in Kielland’s oeuvre. The title also reflects the dissertation’s eco-critical perspectives and transtemporal interpretive strategies, which are inspired by new materialistic approaches to the source material. Kielland’s paintings of Jæren and Brittany are interpreted in a transregional context, the starting point for which is the similarity in landscape type – heather-covered coastal moorlands – and the shift from a small-scale society to nascent industrialization. I show how Kielland portrays glacial erratic boulders and actualizes positivism’s ice age theory, and I argue that the paintings depicting peat extraction from bogs exist in a field of tension between a mechanistic view of nature and a dawning vitalism in the late 1800s. Kielland’s paintings and texts are seen in connection with John Stuart Mill’s philosophy and Henri Bergson’s thoughts on duration and the élan vital (vital impulse). Freedom and liberation are, I argue, themes that bind together Kielland’s artistic and feminist practices. Through a series of interpretations, I shed light on freedom of movement, freedom of choice, freedom of art, and freedom of thought and expression. I show how, in certain paintings, short stories, and in several contributions to public debates, Kielland elucidates equality, individuality, independence, openness about sexuality, and that the power of habit can hinder development and liberation.

Målet er å publisere artikler og bok/bøker med utgangspunkt i forskningsresultatene slik at publikasjonene kan anvendes av studenter og forskere. En populærvitenskapelig bok vil også være aktuelt på et senere tidspunkt. Umiddelbart er det planlagt tre publikasjoner: 1) En artikkel til en bok som gis ut i november 2024 på Orfeus forlag i forbindelse med en utstilling om Christian Skredsvig ved Henie Onstad kunstsenter i Bærum og Prins Eugens Waldemarsudde i Stockholm. Kiellands kunst og kamp for kvinnesaken trekkes inn i publikasjonen og utstillingen. 2) Stipendiaten har vært medlem i den internasjonale forskergruppen «Pioneering Women Artists in the 19th Century» ledet av Finlands nasjonalgalleri Ateneum. Som resultat av dette engasjementet publiseres en artikkel om Kiellands kunst og feminisme i en bok som gis ut våren 2025. Boken følger forskningsgruppens bidrag til en utstilling ved Ateneum. 3) I 2025 feier Stavanger by 900-årsjubileum og Stavanger kunstmuseum/MUST bidrar med en utstilling der Kitty Kielland og Frida Hansens kunstnerskap og innsats i offentligheten belyses. Publikasjon i forbindelse med utstillingen er under planlegging. Ellers innlemmes resultatene fra forskningsprosjektet i Stavanger kunstmuseum/MUSTs løpende forsknings- og formidlingsarbeid både internt i institusjonen og i tverrfaglig samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer innen kunsthistorie, miljøhumaniora og kjønnsforskning.

Det finnes ingen akademisk avhandling om Kitty Kiellands kunst til tross for at hun ble kanonisert i sin samtid. Hennes malerier og tekster er fremstilt som to rimelig atskilte størrelser. Dette prosjektet ønsker å utfordre tanken om at kunst og tekst er så atskilt som tidligere antydet. Jeg ønsker å nyskrive kunsthistorien i tråd med Griselda Pollocks strategi «differencing the canon». Med utgangspunkt i teorier rundt frihet og emansipasjon vil jeg utvikle metodeverktøy for å kunne analysere samspillet mellom tekst og bilde og metoder for å studere aktør-nettverk-relasjoner. Dette arbeidet vil være utfordrende da det ikke er gitt hvordan teori- og metodebiten kan løses på en best mulig måte. Her vil et kompetent forskningsmiljø ved UiO være avgjørende. Målet er å gi en mer helhetlig forståelse av Kiellands bidrag til kunst- og kulturhistorien. Hennes nyanserte syn på fordeling av frihet og ansvar mellom kjønnene møtte motstand internt i kvinnebevegelsen. Hvorfor hun virket for radikal for de konservative, og for konservativ for de radikale, vil undersøkes nærmere. Videre vil hennes tanker om natur, frihet og demokrati drøftes og aktualiseres. MUST er et konsolidert museum og vil nyte godt av en tverrfaglig tilnærming, som vil bidra til ny kunnskap om museets kjerneområder. MUST formidler også byhistorie der Alexander Kielland utgjør et tyngdepunkt. Et delmål i avhandlingen er å bringe frem mer kunnskap om samarbeidet mellom søskenparet Kitty og Alexander Kielland, som var aktivt rundt 1880, altså tidlig i begges karrierer. En hypotese er at de påvirket og inspirerte hverandre i større grad enn tidligere antatt, ikke minst gjennom felles interesse for den engelske filosofen John Stuart Mill og hans tanker om frihet og kjønn. Jeg vil belyse hvordan Mills tenkning påvirket det skandinaviske miljøet i det moderne gjennombruddet, bl.a. ved å se på George Brandes oversettelse av Mill og kontakt med Kielland-familien spesielt og det norske kunstmiljøet generelt.