Backfire: Norske militærflyulykker under den kalde krigen

During the 1950s The Royal Norwegian Air Force prepared for a war which might come more or less without warning. The authorities expected great sacrifices to be made by military pilots and their families to make sure national readiness and preparedness was kept on red alert. A high level of exercises and alert duties resulted in hectic activity for The Royal Norwegian Air Force. This came at a high cost. Between 1950 and 1959 the Air Force experienced 95 fatal air accidents killing 116 military personnel. At years end 1989 the numbers had increased to 161 fatal accidents killing 199 military personnel. Despite the high casualty numbers, this is a relatively unknown part of Norwegian labor and military history. Research on Norwegian foreign and defense history has mainly focused on topics and issues regarding security policy at a higher level. The stories and memories of the military units and the individual, who daily felt the tensions of the Cold War on the ground through their daily activity, have a tendency to be overshadowed by the events at the higher political level and the international Superpower confrontation. In context of the Superpower confrontation during the Cold War, The Royal Norwegian Air Force carried out dangerous missions and extreme exercises that often came at the ultimate cost. The primary objective of this project is to highlight the efforts of The Royal Norwegian Air Force and its serving personnel during the Cold War, gather information and preserve the memories of a little documented and researched part of Norwegian defense and labor history. With this research project, the narratives of the military pilots will be put into a context that gives the individual stories meaning as part of a larger narrative. This project will highlight and analyses the activity and destiny of the military pilots in context of the Cold War.

-

Mellom 1950 -1989 omkom 199 norske militærflygere i tilsammen 161 fatale flyulykker. Ulykkene fikk stor samtidig pressedekning, men ble så raskt glemt. Disse hendelsene ble aldri en del av vårt kollektive minne, selv om de samlet sett kanskje kan betraktes som de største arbeidsulykkene i moderne norsk historie. Hovedmålet med ph.d-prosjektet er å løfte den glemte historien til den kanskje mest ulykkesutsatte profesjonen i moderne norsk arbeidshistorie frem i lyset. Dette vil gjøres gjennom å undersøke tematikken i kontekst av den kalde krigen. Foruten å sette ulykkene inn i en større kontekst vil dette også gi dem en "kappe" som kan gjøre ulykkene relevant i undervisning. Med dette håper jeg at jeg gjennom dette ph.d-prosjektet skal identifisere og synliggjøre ulike metoder som kan brukes for å gjøre tematikken norske militærflyulykker under den kalde krigen relevant for grunnskoleundervisningen. Dette skal undersøkes i kontekst av det NTNU-ledede COURSE-prosjektet, som er et tverrfaglig forskingsprosjekt i samarbeid mellom NTNU, Universitetet i Stavanger og andre relevante samarbeidspartnere. COURSE-prosjektets overordnede mål er å undersøke og videreutvikle begrepslæring i ungdomsskolen. Sammen med skolene er musene den viktigste læringsarenaen for grunnskolen. Som en del av prosjektet vil jeg derfor undersøke og analysere hvordan den kalde krigen, militærflyaktivitet og militærflyulykker har blitt fremstilt i museumsutstillinger og i undervisningsopplegg på museer. Først bygger vi opp en minnebank, hvor vi innhenter erfaringer, meninger og refleksjoner fra de som var berørt av militærflyulykkene. Jærmuseet blir forvalter av minnebanken. Enkeltfortellingene blir sammenstilt til en polyfoni og inngår videre i den nasjonale fortellingen om forsvarspolitikk og den kalde krigen. Dette knyttes opp til gjeldende læreplaner og læringsmål i grunnskoleundervisningen.