Individuell jobbstøtte - En vei til institusjonell endring i NAV og helsetjenestene?

Mental health disorders and drug abuse are major causes of exclusion from work and education in Norway. The Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV) depends on cross-sectoral collaboration with the mental health services, to increase work participation for this group. As stated by the OECD in 2013, Norway needs to develop better and more formalised collaboration structures within the public services. There are some examples of efficient collaboration models, but they are not necessarily easy to implement, nor directly transferable to other local communities. This project aims to study the implementation process of «Individual Placement and Support» (IPS) in Norway. IPS is an evidence-based supported employment-approach developed for people with severe mental illness. In IPS-services, vocational programmes are integrated into the work of clinical teams in mental healthcare. A key objective is to explore how the IPS standard is translated in a Norwegian context, by studying different organisational models. What seems to be the facilitators and barriers of IPS implementation in Norway? How does NAV collaborate with specialised or municipal health care services, and what is to be learned about cross-sectoral collaboration from the case of IPS? Furthermore, the project aims to provide knowledge on how ideas and practices spread across organisations and sectors, and on the dimensions that seem to influence institutional change. Qualitative methods such as semi-structured interviews with managers and decision makers, as well as document analysis are used in this project.

-

Om lag en tredjedel av de som innvilges uføretrygd i Norge får det på bakgrunn av psykiske helseutfordringer. Internasjonale studier viser at så mange som 65% av de med alvorlig psykisk lidelse ønsker å jobbe, men at kun 15% gjør det. OECD har pekt på at sysselsettingsgraden for denne gruppen er lav i Norge, og argumenterer sterkt for at arbeids- og velferdssektoren og helsesektoren må samarbeide bedre for å oppnå bedre arbeidsinkludering for de som faller utenfor på grunn av helseplager. Tjenestene er fragmenterte og trekker i liten grad i samme retning, ifølge OECD. Det er så langt få eksempler på målrettede innsatser for å få til et tettere samvirke mellom NAV og helsetjenestene, foruten prosjekter med øremerkede midler og ressurser. Individuell jobbstøtte (IPS) er en samarbeidsmodell som har vist god effekt på overgang til arbeid, og er en av få modeller som det satses på å implementere i ordinær drift i Norge. Det er imidlertid store lokale variasjoner i hvordan og hvor godt modellen implementeres, og i hvilken grad den bidrar til endring i praksis og tenkemåter. Erfaringen så langt er at innføring av nye samvirkemodeller generelt er utfordrende, til tross for at de i prosjektsammenheng har gitt gode resultater. I dette prosjektet vil det benyttes kvalitative metoder, blant annet individuelle intervjuer og observasjonsstudier. Målet er å studere hva som hindrer og fremmer implementering av samarbeidsmodellen IPS, hvorvidt innføringen av modellen påvirker institusjonelle logikker i NAV og helsetjenestene og hvilke implikasjoner det gir for videre tverrsektorielt samarbeid, og hvordan tjenestene kan bygges opp slik at de blir mer helhetlige og integrerte. Målet er å få økt kunnskap om hvordan NAV og helsetjenestene kan innrette sine tjenester i fremtiden, for å lykkes med å bistå flere med psykiske helseutfordringer ut i arbeid.