"Gjennomføring av vedtak og planer for opplæringen i samisk ved tre videregående skoler i Troms"

Based on practical knowledge, indigenous methodology, and research ethical conditions for researching in one's own practice, I will address the following main question: "What discursive conditions formed the basis for the investigation behind county council report 1-2017, 'Sámi in Upper Secondary Education in Troms'?" I will attempt to answer this through a critical discourse analysis based on rhetorical criticism of key county documents. These documents have influenced Sámi education in upper secondary education within Troms County's societal planning during the period 1991-2017. In the thesis, I employ critical discourse analysis with rhetorical criticism of key political and administrative documents to historicize discourses that have influenced Sámi policy in general and Sámi education in particular, from 1991 to 2017 in Troms County. The documents in the corpus have had significant relevance in educational policy, and the analyses of these documents reveal the development of the Sámi political discourse in upper secondary education in Troms, interferences from competing discourses, and how the resource school concept became a central part of the educational policy efforts for Sámi education. By uncovering and isolating historical discourses in this document corpus, I show how these discourses contributed to setting the premises for county council report 1-2017, "Sámi in Upper Secondary Education in Troms," and the far-reaching decisions made by the county council for Sámi education in upper secondary education in Troms in 2017. (translation by ChatGPT).

I tråd med de beskrevne forventningene. I tillegg har prosjektet bidratt til innovasjon gjennom lokal utvikling av digitale læremidler med samisk innhold, fortrinnsvis i faget Naturfag, samt til videreutdanning av samiske lærere som ved det har fått formell undervisningskompetanse.

Det teoretiske grunnlaget for prosjektet er en kombinasjon av konstruktivistisk filosofi med vekt på skandinavisk translasjonsteori og ny-hermeneutisk tolkningsteori etter Hans-Georg Gadamer. Translasjonsteori er teori om hvordan nye ideer fortolkes og gis mening i den institusjonen som er mål for ideene. Innenfor translasjonsteorien er det en skandinavisk tradisjon som vil bli vektlagt i forskningsarbeidet. Innenfor skandinavisk ny-institusjonalisme er oversettelse som” idéhåndtering” sentralt: Hva slags oversettelser eller tolkninger ligger til grunn for prosesser og resultat? Oversettelsesbegrepet er altså utvidet fra å omfatte tekster til også å omfatte det Kjell Arne Røvik definerer som immaterielle uttrykk, det vil si ideer, konsepter og trosforestillinger, men også fysiske teknikker, bilder og organisasjonskart. Det translasjonsteoretiske oversettelsesperspektivet har mottakerne i fokus, Mottakerne av ideer er for aktive aktører å regne i det skandinaviske translasjonsteori-perspektivet. Mottakerne er aktive forvaltere og oversettere av ideer, noe som er en forutsetning for en translasjonsteoretisk tilnærming til implementeringsprosesser. Oversatt til dette prosjektet har de tre ressursskolene status som aktive fortolkere av både den organisatoriske ideen de virker under (tradisjonen) og den alternative ideen de blir eksponert for (vedtak om ressursskole-status). Dette mener vi kan belyses ved å undersøke hvordan ressursskoleideen er blitt og blir forvaltet og fortolket av ressursskolene. Ph.d-kandidaten skal bidra til at skolene får tilgang til lærings- og læreplanteori, samt ulike og alternative kunnskapsoversikter med kjennetegn på god praksis. Ph.d-kandidatens formidling og involvering skal derfor ikke ha karakter av styring, men den skal være et vitenskapsbasert diskusjons- og refleksjonsgrunnlag for det arbeidet ressursskolene skal gjennomføre. Resultatene skal publiseres som tre fagartikler i nasjonalt eller internasjonalt tidsskrift