Hellige planter – åndelige erfaringer. En studie av rituell praksis med ayahuasca.

There is an increased interest in psychedelic substances in our time in Norway. This is expressed through several research projects related to psychedelic-assisted therapy at health institutions in Norway and abroad. This study has a different starting point because most people who use psychedelic drugs do so outside of an established therapeutic context. The use of psychedelic substances is prohibited in Norway, and the practitioners partly practice in secret. It has therefore been difficult to gain insight into this practice, which may seem like a marginal phenomenon, but which is growing strongly in Norway and is a widespread global phenomenon. The participants in this study have experience with the ritual practice of ayahuasca, which is a plant brew of two plants that produces hallucinations, or as the participants themselves refer to it; spiritual experiences. In Norway, ayahuasca is characterized as a drug, but for the participants these plants are sacred and form part of a spiritual ritual practice. The main aim of this study is to map and analyze ritual practice with ayahuasca and in what ways experienced transformations and constructions of meaning are expressed in this practice. It is a qualitative study with observation and in-depth interviews with participants. The study shows how the sensual and bodily aspects are expressed in the ritual practice and how elements from nature are understood as bearers of spirituality and religious frameworks. The study further shows how transformations are experienced and which constructions of meaning are established through the ritual practice of ayahuasca. The participants' reflections on drugs and religion, nature and supernatural phenomena, spiritual experiences and materiality run like a red thread throughout the study. It is my contention that this practice, which may seem like a fringe phenomenon, can tell us something important about people's spiritual longing in our time where subjective experiences gain ever greater authority. The connection between psychedelics and spirituality is not a new phenomenon. There is reason to believe that psychedelics were used in Elusian ceremonies in ancient Greece, Peyote cactus has been used in Mexico more than 5000 years ago, and in the Amazon region ayahuasca has been used for several thousand years. But this study only deals with the use of ayahuasca in our time in Norway. According to the participants in this study, there are plants which, when consumed and ritually practiced, can help to "open the veil to another reality". The participants experience this as communication with the divine and something that contributes to healing and insights into their own lives, into relationships with God, with other people and with nature. The users call the plants sacred, and such an understanding is often part of an animistic worldview where nature is sacralized and animated. A therapeutic culture is woven together with animistic understandings of the world in a context of ritual practice as an expression of a spiritual longing. By examining the phenomenon in a Norwegian context, the study will contribute to increasing society's knowledge of this partly unknown practice in Norway and the professional implications of these contexts. Theoretically, the study will contribute to an ongoing and broad academic discussion about materiality and agency. On an individual level of experience, the study will be able to provide new knowledge about how this practice affects the practitioners' everyday life and their experience of stigmatization, inclusion and citizenship linked to the ritual practice in the field and the surrounding society. The study will be able to give the practitioners of the practice a professional contribution available to be able to make reflected and knowledge-based choices. The study will not be normative when it comes to legitimizing the consumption of ayahuasca, nor will it take a position on the objective effect of the practice, as this is a qualitative study that analyzes the users' personal experiences, assessments and reflections on their own practice. The participants describe the experiences from ritual practice with ayahuasca as some of the strongest experiences in their lives, and the study gives a new look at how spiritual experiences can be expressed in our time.

Forskning på rituell praksis med ayahuasca involverer grupper som kan oppleve stigmatisering og utenforskap. Kirkelig Dialogsenter Stavanager sitt mandat er blant annet å styrke medbrogerskap og religionsdialogens kår. Religionsdialog handler om å forstå mer av andre menneskers åndelige praksiser og erfaringer, og i så måte har studien bidratt til økt forståelse av et felt som har vært ukjent for mange, og særlig for prester og kirkelig ansatte i Den norske kirke. Når avhandlingen er ferdig, vil denne informasjonen bli formidlet til ansatte i Den norske kirke og ved de kirkelige dialogsentrene i landet, og kan slik være en ressurs i møte med mennesker som har slik praksis.Prosjektet har således sikret religionsdialogisk kompetanseheving lokalt og nasjonalt, og vil gi kunnskapsbasert grunnlag for strategiutvikling og praksis. Ny kunnskap om rituell praksis med ayahuasca vil være relevant for aktørene som deltar i praksisen, for KDS og andre relevante institusjoner og fagmiljø og for samfunnet som helhet for å sikre større åpenhet, maktkritisk innsikt og mulighet til å ta informerte valg. Funnene i studien vil gi nye forståelser av åndelige erfaringer. KDS' arbeid er rettet mot både utdanningssektoren, kirkelige sammenhenger og medieoffentligheten, med mål om å bygge broer, skape forståelse og gi økt kunnskap. Prosjektet har dermed relevans for ulike aktører og grupper innen disse samfunnsområdene. Bruk av entheogene stoffer er illegalt og kontroversielt, og det er desto viktigere med et kunnskapsbasert grunnlag for politikk og strategiutvikling her.

Det er en økt interesse for psykedeliske stoffer i vår tid i Norge. Dette kommer til uttrykk gjennom flere forskningsprosjekter relatert til psykedelisk-assistert terapi ved helseforetak i Norge og i utlandet. Denne studien har et annet utgangspunkt fordi de fleste som bruker psykedeliske stoffer gjør dette utenfor en etablert terapeutisk kontekst. Bruk av psykedeliske stoffer er forbudt i Norge, og utøverne praktiserer delvis i det skjulte. Det har derfor vært vanskelig å få innsyn i denne praksisen, som kan virke som et marginalt fenomen, men som altså er i sterk vekst i Norge og er et utbredt globalt fenomen. Deltakerne i denne studien har erfaring med rituell praksis med ayahuasca, som er et planteavkok av to planter som frembringer hallusinasjoner, eller som deltakerne selv omtaler det; åndelige erfaringer. I Norge karakteriseres ayahuasca som narkotika, men for deltakerne er disse plantene hellige og inngår i en åndelig rituell praksis. Hovedmålet med denne studien er å kartlegge og analysere rituell praksis med ayahuasca og på hvilke måter erfarte transformasjoner og meningskonstruksjoner kommer til uttrykk ved denne praksisen. Det er en kvalitativ studie med observasjon og dybdeintervjuer med deltakere. Studien viser hvordan det sanselige og kroppslige kommer til uttrykk i den rituelle praksisen og hvordan elementer fra naturen forstås som bærere av åndelighet og religiøse rammeverk. Studien viser videre hvordan transformasjoner erfares og hvilke meningskonstruksjoner som etableres gjennom rituell praksis med ayahuasca. Deltakernes refleksjoner omkring rus og religion, natur og overnaturlige fenomener, åndelige erfaringer og materialitet går som en rød tråd gjennom hele studien. Det er min påstand at denne praksisen, som kan virke som et randfenomen, kan fortelle oss noe viktig om menneskers åndelige lengsel i vår tid der subjektive erfaringer får stadig større autoritet. I følge deltakerne i denne studien finnes det planter som ved inntak og rituell praksis kan bidra til å «åpne sløret til en annen virkelighet». Deltakerne erfarer dette som kommunikasjon med det guddommelige og noe som bidrar til helbredelse og innsikter om egne liv, om relasjoner til Gud, til andre mennesker og til naturen. Brukerne kaller plantene hellige, og en slik forståelse inngår gjerne i et animistisk verdensbilde der naturen sakraliseres og besjeles. En terapeutisk kultur veves sammen med animistiske verdensforståelser i en kontekst av rituell praksis som uttrykk for en åndelig lengsel. Ved å undersøke fenomenet i norsk sammenheng, vil studien bidra til å øke samfunnets kunnskap om denne til dels ukjente praksisen i Norge og faglige implikasjoner av disse sammenhengene. Teoretisk vil studien gi bidrag inn i en pågående og bred faglig diskusjon om materialitet og handlekraft (agency). På et individuelt erfaringsnivå vil studien kunne gi ny kunnskap om hvordan denne praksisen påvirker utøvernes hverdag og deres opplevelse av stigmatisering, inkludering og medborgerskap knyttet til den rituelle praksisen i feltet og det omkringliggende samfunnet. Studien vil kunne gi utøverne av praksisen et faglig bidrag tilgjengelig for å kunne ta reflekterte og kunnskapsbaserte valg. Studien vil ikke være normativ når det gjelder legitimering av inntak av ayahuasca ei heller ta stilling til den objektive effekten av praksisen, da dette er en kvalitativ studie som analyserer brukernes personlige erfaringer, vurderinger og refleksjoner rundt egen praksis. Deltakerne beskriver erfaringene fra rituell praksis med ayahuasca som noen av de sterkeste erfaringene i deres liv, og studien gir et nytt blikk på hvordan åndelige erfaringer kan komme til uttrykk i vår tid. Avhandlingsarbeidet vil resultere i en monografi. Prosjektet vil også bli populærvitenskapelig formidlet i relevante kanaler.