2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Utdannings- og forsk

Matematikk og naturvitenskap

Ukjent Fylke

Utlandet

Frittstående prosjekter

Sveits

Ingen søknadstype

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

Improving tropical forest conservation in Africa

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

Midlene fra STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang fordelt på år

Midlene fra STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang fordelt på fylker

Midlene fra STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang fordelt på fagområde

Research Director

Havforskningsinstituttet STIM-OA 2020

Det eksisterer i dag et stort behov for økt kunnskap om ballasten i jernbanespor og dens vedlikehold. Formålet med dette prosjektet er å utvikle en metodikk for vurdering av ballastkvalitet basert på lokale forhold som klima, terreng, vegetasjon og trafikkbelastning, og kvalitative data om ballastpukken i sporet, samlet inn ved hjelp av tilgjengelige analysemetoder som spormålinger, georadar og LiDAR. Forskningsarbeidet vil også innebære en grundig undersøkelse av de underliggende mekanismene som fører til nedbrytning av ballastkvaliteten, med det formål å estimere egnede vedlikeholdstiltak.

Ballastpukken, som omgir og støtter svillene i jernbanespor, skal sikre riktig fundamentering av sporet samt drenering av regnvann og smeltevann. Dagens metoder for å vurdere ballastkvalitet varierer avhengig av geografi, kultur og tilgjengelighet, og gjør at Bane NOR står for tiden uten en sentralisert og standardisert metodikk for å vurdere ballastkvalitet og forutse vedlikeholdsbehovet. Den manglende presise vurderingen kan føre til unødvendig bruk av kostbart og tidkrevende vedlikehold. Resultatene av forskningen vil være av betydning for Bane NOR, samt andre forvaltere av jernbaneinfrastruktur og jernbaneentreprenører, og kan bidra til kostnadsbesparelser, økt oppetid og forbedret levetid for ballasten.

Ballastpukk er steinmassene som ligger i ballastlaget som er steinene som ligger under og rundt sporet (Svillene og skinnene). Jernbanen trenger god ballast for sikre oss at sporet er godt fundamentert og ligger der det skal, at regnvann og smeltet snø renner vekk. Ballast av høy kvalitet er også nødvendig for å vedlikehold av sporet. 

Det eksisterer per. i dag ikke noen standardisert metodikk for å avgjøre ballastkvalitet i sporet og nedbrytningen over tid. Vurdering av ballastkvalitet gjøres på skjønn og avhenger etter bane, kultur og sted, og ikke minst erfaring hos vedlikeholdspersonell. Man greier ikke å forutsi i god nok tid behovet for ballastvedlikehold, og hvilke tiltak som egentlig er nødvendig. Og risikerer å havne i en situasjon der man bruker en tidkrevende og meget dyr vedlikeholdemetode på et problem man kunne løst tidligere med en billigere og mer tidseffektiv metode.

Bane NOR trenger metoder og kunnskap til å avdekke tilstanden til ballasten i sporet og vedlikeholdet av den. Formålet med dette forskningsprosjektet er å forstå ballastens nedbrytning, samt å forbedre Bane NORs vurdering av ballastkvalitet for å muliggjøre et smartere vedlikeholdsprogram. Arbeidet skal utvikle en metodikk som avdekker ballastkvalitet som en funksjon av påvirkning fra togtrafikk, ytre faktorer som klima og terreng, og analyseresultat fra kjente målemetoder av sporet. Et sentralt poeng i denne sammenhengen er å undersøke de bakenforliggende årsakene til redusert ballastkvalitet for å kunne gi en vurdering av fremtidig nedbrytning, og hvilket vedlikehold som er tilstrekkelig.

Forskningsarbeidet er tverrfaglig i sin natur og avhengig av kunnskap fra flere fagfelt. Sentralt er jernbaneteknikk, geofag og datateknologi. En utfordring er datainnsamling. Forskningsarbeidet kommer til å avhenge av nok tid til å gjennomføre prøvetaking. Datainnsamlingen må trolig tilpasses etter hvor man får tilgang til sporet.

Metodikk for vurdering av ballastpukk i eksisterende spor.

The Coring Company AS har fått godkjent innlevering av søknad på Stage 2 til EIC. Prosjektet skal få fram en søknad til Stage 2 i samarbeid med vår partner  - Ixion.

Søknad - EIC stage 2 - CSU Pilotering

AMBIOS-prosjektet utvikler verdens første full-automone plattform for detaljkartlegging av havets naturmangfold og vise dens funksjon på utvalgte farvann i Midt-Norge. Systemet som utvikles, kombinerer prosjektpartnernes tilgang til moderne forskningsskip og autonom teknologi med deres ekspertise innen bioteknologi, marin biologi, automatisering, datavitenskap og modellering. Marine forskningsskip skal utstyres med et vidt spektrum av sensorer, kameraer, prøvetakingsutstyr og datateknologi som skal automatisk bestemme marine dyr og beskrive miljøet rundt dem. Ved å analysere hele vannsøylen fra havoverflaten til grunnen skal platformen muliggjøre en omfattende og svært detaljert kartlegging av marint liv til en redusert kostnad. Systemet for autonom kartlegging av marin naturmangfold utvikles og først tas i bruk i området rundt Trondheimsfjorden. Det skal gi dybt innsyn i forekomsten og kompleksiteten av marine dyr og mikroorganismer, muliggjør antonom navigering av forskningsskip i respons på forekomst av marine arter, samt finne de mest-interessante mikrobesamfunn til oppdagelse av nye enzymer og bioaktive forbindelser. Parallelt til de teknologiske utviklingene i prosjektet gjennoføres det en rekke vurderinger og kommunikasjon av mulighetene og mulige konsekvenser av AMBIOS som et nytt konsept for marin utforskning og bioprospektering.

The collaborative project AMBIOS aims to develop the world's first fully autonomous platform for multi-layer mapping of biodiversity in the marine space and validate it on selected use cases in Mid-Norway. The envisioned system is enabled by the consortium's unique access to marine research vessels and autonomous technology, in combination with its transdisciplinary expertise in the fields of biotechnology, marine biology, automation, ICT and modelling of ocean dynamics. The autonomous marine vessels will be equipped with sensors for physicochemical characterization, instruments for automated water sampling, and an underwater video recording system for AI-based detection of macroscopic species in the benthos. Targeting the complete water column, the platform enables comprehensive mapping of marine life in unprecedented detail at reduced cost. We will apply the system to survey three areas of biological, ecological, and economical interest around the Trondheim fjord, and leverage samples and acquired data for three main purposes: Firstly, improve our understanding of how variations in micro- and macro-biodiversity are intercorrelated and with physicochemical parameters. Secondly, extend the existing ocean model SINMOD to allow prediction of biodiversity from real-time sensor data and connect these predictions to the autonomous navigation systems used on the research vessels to enable AI-based systematic data acquisition and targeted sampling at areas of interest. Finally, we will extract and sequence environmental DNA from selected water samples with most interesting micro-biodiversity for the purpose of bioprospecting, searching for novel enzyme-encoding genes and biosynthetic gene clusters of potential value in biotechnological or medical applications. The technological developments in the project will be complemented by assessments and communication of opportunities and possible consequences of AMBIOS as a new concept for marine exploration and bioprospecting.

KSP: Autonomous Marine Biodiversity Mapping and Bioprospecting Platform (AMBIOS)

CODING: Computational models to Optimize DosING

Hydrogen er ventet å spille en avgjørende rolle om man skal nå nasjonale og internasjonale utslippsmål innen 2050. Ikke bare vil det være viktig å fortsette utviklingen av teknologier for å produsere, bruke, transportere, og lagre hydrogen. Det vil også være essensielt å ha vel-definerte hydrogen planer, strategier og incentiver. De nordiske landene er allerede godt posisjonert for å ha en betydelig rolle innenfor hydrogenverdikjedene, med store mengder fornybar energi, en lang historie med prosessteknikk, relevante, etablerte selskap, samt ekspertise på området. Likevel er det fortsatt utfordringer som må adresseres. Noen av disse utfordringene inkluderer produksjons-, transport- og lagringskostnader; infrastruktur og standardisering; sosioøkonomiske barrierer, markedsutvikling og etablering av nordiske verdikjeder for hydrogen.

Gjennom NordicH2ubs prosjektet vil man oppnå bedre forståelse for disse utfordringene i de nordiske landene og på tvers av ulike sektorer, som videre vil redusere risikoen for industri og myndigheter. NordicH2ubs vil samle sterke og mangfoldige forsknings-, industripartnere på tvers av de nordiske landene som vil adressere forskning- og utviklingsbehov innenfor hydrogenverdikjeder. 

Gjennom prosjektet vil det bli gjennomført fem casestudier i samarbeid mellom forskere, industriaktører, offentlige organer og finansieringsinstitusjoner. Målet med casestudiene er å forstå hvordan en kan sikre vellykket tverrsektorielle koblinger mellom nordiske hydrogenhubene på land og til havs, i de kommende tiårene. 

I tillegg til casestudiene vil NordicH2ubs også adressere forskjellige nivå av nødvendige faktorer for suksessfullt nordiske hydrogenområder. Prosjektet vil sette søkelys på sikkerhet og standardiserings aspektet ved hydrogen lagring i havner, og kvalitetssikring for hydrogen transport på et områdenivå. Videre vil det bli undersøkt sosioøkonomiske barrierer som hindrer tverrsektorielt samarbeid, på landnivå. For å tilrettelegge for analyser og beslutningstaking på en bredere skala vil det gjennom prosjektet bli utviklet en modellerings verktøykasse basert på tre eksisterende åpne kildekode-modeller. Denne verktøykassen vil bli på det Nordiske nivået og vil bli brukt til å studere interaksjon mellom hydrogen verdikjeder og et videre energisystem. Den vil også bli brukt til å se på langtidige strategiske investeringer og kortsiktig operasjon mellom relevante energibærer og -kilder. 

NordicH2ubs er et nordisk samarbeid finansiert av Nordic Energy Research. Prosjektpartnerene er SINTEF (Industry, Digital, Ocean, Energy), NTNU, Chalmers University of Technology, Aalborg University, VTT, Icelandic New Energy, DBI (The Danish Institute of Fire and Safety), Kemira, Greenstat, Everfuel, Norwegian Hydrogen, Þrymur, Aalborg Forsyning and Alleima.

To scale up and implement hydrogen across sectors in the Nordic countries, significant challenges need to be addressed. These challenges, among others, relate to the cost of production, transport, and storage; infrastructure and standardization; socio-economic barriers, access to competence, market creation and not the least the creation of hydrogen value chains. The main hypothesis in NordicH2ubs is that a better understanding of such challenges across the Nordic countries and across NordicH2ubs sectors makes the pathways towards hydrogen value chains clearer, accelerates the Nordic Carbon Neutrality efforts, while lowering the risks for industry and governments. NordicH2ubs will foster the formation of hydrogen valleys in the Nordic countries by bringing NordicH2ubs together strong and diverse R&D-, industry- and regulatory partners as well as observers across the Nordics, by accelerating the research and innovation needed to address these challenges, thus creating pathways towards Nordic hydrogen valleys in 2030 and 2040. Case studies will be performed by researchers and leading industry actors in close cooperation with governmental entities and funding agencies, resulting in improved understanding on how to ensure successful cross-sectorial linkage between Nordic hydrogen hubs across land and sea towards 2030 and 2040. In parallel with the case studies, the project will address key enabling elements towards successful Nordic hydrogen valleys. On a country level, socio-economic barriers related to cross-sectorial collaboration, including competence needs in the Nordics and regulations that hinder Nordic hydrogen uptake will be identified. On the Nordic level, NordicH2ubs will develop a modelling toolbox based on three existing open-source models which will be used to study how Nordic hydrogen value chains interacts with the wider energy system, including long-term strategic investments and short-term operations between all relevant energy carriers.

Nordic Hydrogen Hubs - Roadmaps towards 2030 and 2040

Vi søker om midler til skriving av søknad til EIC steg 2.

Søknad om midler til søknadsskriving EIC

CRISPR-Cas9 T cell editing pipeline for correcting monogenic mutations

This project aims to secure funding through the M Era Net 2023 joint call for innovative research on plasmonic photodetectors and nanostructured materials. The strong European consortium will deliver significant scientific, economic, and societal impacts. Success hinges on a comprehensive work plan, robust dissemination, and exploitation strategy, fostering long-term collaboration among partners.
The following steps are required:
Positioning activity
Pre-proposal writing
Participate in consortium meetings
Final proposal writing

Plasmon-Enhanced Nanostructured Optical Transparent Detectors

Landbruksjord er mottakere av plastforurensninger. I Norge representerer fire prosesser sentrale kilder: bruk av avløpsslam som gjødsel, bruk av plastforurenset avfall fra biogassproduksjon, bruk og håndtering av landbruksplast og atmosfæriske avsetninger. Bidraget fra de ulike kildene vil variere med forskjellige typer gårdsbruk og lokasjon. Målet med PROLAND er: i) å karakterisere kildenes relative betydning for forurensing av norsk landbruksjord; ii) å utvikle den første sammenstillingen over plast og plastadditiver i norsk landbruksjord; iii) å vurdere hvilke risikoer mikroplast, plastadditiver og plantevernmidler utgjør for jordøkosystemer; iv) og å samarbeide med bønder, vann- og biogassindustri, landbruksplastprodusenter og -forhandlere, avfallsforvaltere og norske myndigheter, for å redusere eller kontrollere tilførsler av plastforurensning til landbruksjord. PROLAND vil utarbeide et nasjonalt kart som viser nivåer over plastforurensninger i landbruksjord og potensielle kilder. Arbeidet vil resultere i den første omfattende undersøkelsen av  plastforurensninger i landbruksjord i Norge og utvikle og sette i verk dypdykk og design thinking metoder for i samarbeid med interessenter skape kunnskap om løsninger og fremtider som gir verdi til jordbruksnæringen samtidig som plastforurensningen blir redusert.
PROLAND skal lage et veikart for å beskytte jordøkosystemer i landbruket, bidra til å redefinere landbrukets bærekraft og støtte sikker sirkulær bruk av bioavfall. Prosjektet skal inspirere til innovasjon for bønder, industri og beslutningstakere i Norge, også gjennom samarbeid med etablerte Europeiske og internasjonale initiativer. PROLAND vil fremme en tidlig implementering av europeisk og norsk jordhelselov og jordstrategier for plastforurensning, som muliggjør sunnere jord og bedre jordbrukslandskap.

Agricultural soils are major recipients of plastic pollution. In Norway four processes represent key sources: the use of sewage sludge as fertilizer, the use of plastic-contaminated digestates from biogas production, use and management of agricultural plastics in farming, and atmospheric depositions. The relevance and strength of these sources will differ between different types of farms and locations in Norway. The aims of PROLAND are: i) to characterize these sources’ relative importance for contaminating Norwegian farm soils; ii) to develop the first assessment of the levels of plastic and plastic-conveyed chemical contamination in Nordic farm soils; iii) to elucidate the toxicological risks posed by microplastics and their interaction with chemical contaminants and pesticides on soil ecosystems; iv) and to co-develop with farmers, water and biogas industries, agricultural plastic producers and retailers, waste managers and Norwegian governance, futures and perspectives to reduce or control inputs of plastic pollution to soils. PROLAND will elaborate quantitative information on plastic pollution sources into a national map of potential soil contamination. It will provide the first comprehensive survey of agricultural soil plastic contamination in Norway and further develop and deploy state of the art Deep Dives and Design Thinking approaches to co-create with stakeholders, knowledge for solutions and futures that add value to industrial assets while curbing pollution. PROLAND will generate a roadmap for protecting farm soil ecosystems, redefining agricultural sustainability, and endorsing safe circular use of biowaste. The project will inspire innovation agendas of farmers, industry and policy makers in Norway, and through clustering with international initiative, also in Europe. PROLAND will foster an early implementation of the European and Norwegian soil health strategies concerning plastic pollution, enabling healthier soils and better farming landscapes.

Protecting agricultural lands from plastic pollution

Det er et økende fokus og ønske om å redusere plastmatemballasje. Over 60% av europeiske forbrukerne anser cellulosebaserte materialer som papir og papp som "grønnere" alternativer enn plast. 
Fiberbaserte materialer har imidlertid dårligere barriereegenskaper enn plast og vil trekke til seg vann.  Derfor er papir/papp ofte dekket med et tynt plastlag for å forbedre barriereegenskapene og gjøre det mer egnet for matemballasjeapplikasjoner. Et slikt belegg vil imidlertid ofte redusere materialets gjenvinnbarhet,  fordi det er utfordrende å separere plastlaget og cellulosefibrene i gjenvinningsprosessen.
Selv om fibrene blir resirkulert, kan de sjelden brukes som materialer i kontakt med mat igjen, fordi de kan inneholde skadelige kjemikalier fra ulike kilder, som for eksempel trykksverte, samt utfordringer med dårlig lukt. De opprinnelige cellulosefibrene av høy kvalitet nedgraderes og anvendes til mindre verdifulle applikasjoner etter resirkulering, en prosess om kalles downcycling. Downcycling bidrar ikke til optimal sirkulær bruk av ressursene, men forsinker den lineære ressursflyten fra produksjon til avfall.
I ReFiber-Pack skal vi utvikle resirkulerbar matemballasje basert på resirkulerte cellulosefibre og nye avtagbare barrierelag.
Vi vil verifisere den nye emballasjeløsningens egnethet for utvalgte matprodukter, evaluere effekten på matkvalitet og holdbarhet, resirkulerbarheten, samt miljøpåvirkningen. Det er også viktig å forstå forbrukerens aksept av denne nye emballasjeløsningen, samt utvikle effektive kommunikasjonsmetoder for å øke potensialet for separasjon av barrierelag fra fibermaterialene hos forbrukerne.
Denne nye løsningen vil muliggjøre bruk av resirkulerte fibre til høyverdige matemballeringseapplikasjoner uten å negativt påvirke resirkulerbarheten, som dermed kan bidra til å nå Norges mål for sirkulær økonomi.

In ReFiber-Pack, the partners (2 research institutes & 5 industrial actors) will develop innovative and recyclable food contact packaging solutions based on recycled cellulose fibers and removable barriers. The new solutions developed in ReFiber-Pack will enable the use of recycled fibers for high-value applications without compromising their recyclability, and thereby contribute to achieving Norway’s circular economy target. 
ReFiber-Pack includes defining suitable substrates based on recycled fibers for food contact use, with focuses on their sources, level of contaminants, and mechanical properties; developing barrier laminates based on polysaccharides and thermoplastic polymers with suitable barrier properties, and to limit the migration of harmful substances from the substrates; developing methods to coat the barrier laminates on the substrates with adequate adhesion to ensure the materials’ integrity during their use and the detachment of the barrier laminates after use; developing methods to convert the coated 2D materials to 3D food packaging using commercial packaging machines, without deteriorating their thermal, mechanical, and barrier properties; verifying the new packaging’s suitability for selected food, evaluating their effects on food quality, their recyclability, and consumers’ acceptance; developing communication measures to promote the separation of the barriers and substrates by the consumers to facilitate recycling, and the environmental impact of the new solutions.
The partners have complementary skills in natural science, social science, industrial design/production, and business development/administration, all of which are necessary for the ReFiber-Pack’s success. Our strength is that the activities will be implemented by cross-sector partners, which ensures the development of interdisciplinary knowledge and creation of impactful outcomes that can be exploited by the scientific community, industry, and general public.

Recyclable food contact packaging based on recycled fiber and removable barrier

Trippel-negativ brystkreft er den mest aggressive formen for brystkreft. Én tredel av pasientene får tilbakefall eller har ingen effekt av behandlingen. Dette til tross for tilgang til flere nye behandlinger.

En mulig forklaring for hvorfor pasienter ikke blir friskere, er at såkalte "kreftstamceller" er til stede i svulsten. Kreftstamceller er kreftcellene som har dannet svulsten. De har blitt vist til å bidra til behandlingsmotstand, samt utvikling og spredning av kreften. Kreftstamceller utgjør derfor de farligste kreftcellene i en svulst. Å bli kvitt kreftstamceller kan potensielt kurere kreften. 

Celler, også kreftceller, overlever sjelden alene, og er avhengige av et miljø, eller «nisje», med andre celler rundt, for å klare seg. Dette gjelder også kreftstamceller. Dessverre, så mangler vi metoder for å identifisere kreftstamceller og deres nisje, så vi vet lite om dem. I dette prosjektet vil vi derfor utvikle nye metoder ved hjelp av komplekse dataalgoritmer for å finne kreftstamcellnisjen i trippel-negativ brystkreft.  

Det endelige målet i dette prosjektet er å finne nye behandlinger mot brystkreft, og forhåpentligvis andre krefttyper, for bedre overlevelse og livskvalitet hos pasienter.

Triple-negative breast cancer (TNBC) is the most aggressive type of breast cancer. Although promising new drugs based on PARP inhibition and immunotherapy can extend survival in selected patients, 30-40% of patients relapse or fail therapy. Increasing evidence suggest that TNBC tumors harbor cancer stem cells, which have been implicated in cancer development, maintenance, metastasis, and therapy resistance. However, how the microenvironment in TNBC tumors shapes the development of cancer stem cells and their niche is unknown. Importantly, understanding the interplay between the tumor microenvironment (TME) and the cancer stem cells could reveal novel therapeutic targets and improve patient outcome. Current methods to study cancer stem cells and their surrounding niche rely on the use of protein labels called antibodies, but are limited to a small number of known markers, and may miss rare cell states. Commercial assays for single cell and spatial transcriptomics have provided novel opportunities to study over 20,000 markers simultaneously, but either lack spatial information or single cell resolution. We hypothesize that in silico decoding of the TNBC cancer stem cell niche will uncover novel candidates for targeted therapies that could transform TNBC treatment. To address this hypothesis, we propose to (i) develop CytoNICHE, an integrative computational framework to resolve the developmental hierarchy of the cancer stem cell niche; (ii) apply it to TNBC tumors profiled by scRNA-seq and spatial transcriptomics to generate an atlas of the TNBC cancer stem cell niche in relation to therapy; and (iii) prioritize factors from the TME that regulate the development and maintenance of cancer stem cells and test them in a human TNBC organoid system. If successful, this proposal will reveal novel candidates for drug targeting that could vastly improve TNBC outcomes, and the resulting framework will facilitate the investigation of the cancer stem cell niche in other cancers.

Decoding the Cancer Stem Cell Niche in Triple-Negative Breast Cancer

Gjennom partnerskap mellom Norge, USA, Canada har UAK-prosjektet (Useful Arctic Knowledge) som mål å styrke kvaliteten innen utdanning, forskning og innovasjon innen havobservasjonsteknologi. Det avgjørende for fremtidig Arktisk forskning og innovasjon å rekruttere studenter til å jobbe med forskere og ingeniører med ekspertise innen akustiske og optiske teknologier. Dette er spesielt viktig for innovative observasjonsteknologier for bruk i isdekte havområder og i fjorder. I UAK vil forskningsinstitusjoner og industribedrifter gi opplæring med fokus på observasjon av hav og undervannskommunikasjon ved hjelp av akustikk og optikk. Forskerne i UAK bringer med seg ledende ekspertise på akustisk tomografi, geoposisjonering under vann, innvirkning av akustiske systemer på livet i havet og bruk av marin optikk. Prosjektet gjennomføres gjennom forskerskoler, workshops, masterprogram og utvekslingsprogrammer for forskere. Dette vil øke mobiliteten og samarbeidet med industri og forskningsinstitusjoner for å fremme innovasjonsprosesser innen havobservasjonsteknologi med vekt på undervannsakustikk og marin optikk. Dedikerte workshops for å fremme forskning på innovative løsninger vil bli organisert i samarbeid med SFI Smart Ocean. Prosjektet skal bruke og gi opplæring i innovative virkemidler for å forbedre oppsøkende og vitenskapelig kommunikasjon

UAK will  expand and deepen long-term collaboration in research and education between Norway,  USA and Canada within ocean observing. The project is contribution to the Arctic component of the Ocean Decade. Focus is to provide training in use of ocean observing methods and technologies to observe changes in the ice-ocean environment caused by climate changes or human activities (SDG13). Main focus are observations that can detect, localise, and track changes in the Arctic Ocean environment e.g. ice-ocean parameters, ocean sound and the light in the ocean. These changes will have impact ocean health and marine life (SD14).
                UAK will organize and facilitate for educational programs, research schools, and mobility grants to train the new generation of scientists within research areas covering oceanography, sea ice, marine optics and underwater acoustics. UAK will facilitate for collaboration between research and industry to foster innovation within observing technologies supporting ocean research in the Arctic, fjords and coastal regions. Shorter and longer visits will be organized between the partners. The project will support joint reports and publications with special attention collaboration between different generations, research, and industry. UAK will organise dedicated open workshops and special sessions on international conferences. UAK is a partnership between Nansen Environmental and Remote Sensing Center, University in Bergen – Institute for Physics and Technology, Xylem AADI, Scripps Institution of Oceanography, University of Rhode Island, Inspire Environmental, and University of Laval. The project is in support to the education program in Ocean technology at UiB, SFI Smart Ocean, and several research projects e.g. CAATEX and EcoSense.

Useful Arctic Knowledge: Training, Collaboration, and Innovation in ocean observing.

Med regjeringens store klimasatsning, Langskipsprosjektet, skal CO2 fanges fra avfallsforbrenningen på Klemetsrud i Oslo og fra sementfabrikken i Brevik. I FuNitr vil ledende forskningsinstitusjoner sammen med næringslivet tette viktige kunnskapshull for å bidra til trygg og kostnadseffektiv CO2-fangst. Aminteknologien som benyttes til CO2 fangst er forbundet med biprodukter av henholdsvis kreftfremkallende og mulig kreftfremkallende nitrosaminer og nitraminer. Stoffene dannes i lufta fra aminer, som utilsiktet forsvinner ut med den rensede røykgassen. Risiko er knyttet til om disse stoffene vil havne i våre åpne drikkevannskilder. Anbefalte drikkevannsgrenser er satt, men det finnes ingen metode for å overvåke nitrosaminer/nitraminer i vann. I stedet måles mengden aminer om slippes ut av pipa. For hvert fangstanlegg settes det utslippsgrense for aminer. Den beregnes på bakgrunn av kunnskap om kjemiske reaksjoner, lokale værforhold, avstand mellom fangstanlegg og innsjø, osv. Imidlertid er metodikken forenklet, og der kunnskap ikke finnes brukes såkalte verstefalls-scenarier. Det kan medføre unødvendig strenge utslippsgrenser og krav om kostbare og energikrevende tiltak. Målet til FuNitr er å forbedre metodikken ved å kombinere numerisk modellering med ny kunnskap fra målinger og laboratorieeksperimenter. En ny atmosfæremodell vil utvikles for å beskrive aktuelle kjemiske reaksjoner i lufta. Modellen vil kontrolleres opp mot reelle målinger fra fangstanleggene på Klemetsrud og Teknologisenteret Mongstad (TCM). Det vil blant annet gjøres fra et helikopter som flys gjennom røykgassen. Videre vil modellen utvides til også å ta hensyn til prosesser på bakken. Der er det usikkert om nitraminer vil brytes ned av mikroorganismer. Dette skal undersøkes eksperimentelt, og resultatene vil inngå i modellen. Sluttresultatet fra FuNitr er et avansert og oppdatert modelleringsverktøy – til nytte både for industrien og for myndighetene.

Technology for CO2 capture (CC) is identified as a key climate change mitigation option, with the use of amines as the most feasible alternative for industrial capture. In Norway, amine-based CC operations must comply to strict amine emission permits set to protect nearby drinking water sources from the carcinogenic amine-degradation products of nitrosamines (NSAs) and nitramines (NAs). The current emission permits are calculated from incomplete scientific knowledge and very conservative and safe assumptions that likely put unnecessary constraints on the already costly technology. An interdisciplinary approach will be taken to produce new knowledge and tools needed to make realistic future estimates of NSAs and NAs in waters. In detail, a fundamentally new atmospheric model will be developed and validated by in-situ plume measurements. To describe the complete picture from amine emission through atmospheric dispersion and reaction to future water levels in the environment, the atmospheric model will be run together with a catchment model, creating a new robust tool. Laboratory experiments will assess the ability of environmental microbes to degrade the NAs, which as of now, has no identified efficient degradation pathway (NSAs will rapidly degrade from sunlight). The model tool will be demonstrated at the Oslo waste incineration plant (Fortum Oslo Varme) where full-scale amine CC is underway, and also at the Technology Centre Mongstad (TCM). The modelling tool will be suitable for different sites across the globe. To accelerate dissemination, a user-friendly web-based management tool will be made from the advanced model to aid authorities and the industry in amine emission regulation. FuNitr has the potential of improving the cost-efficiency of the climate change mitigation technology of CC at the same time as ensuring that the drinking water limit is not exceeded.

Future Drinking Water Levels of Nitrosamines and Nitramines near a CO2 Capture Plant

Skogbruket i Sør-Norge er dominert av verdikjeden for gran med utstrakt planting, hogst og foredling av gran, hovedsakelig til papirproduksjon og trelast. Fremtidens skoger må brukes bærekraftig og tilpasses det endrede klimaet. Gran er imidlertid følsom for klimaendringer. Derfor taper gran allerede terreng i mange deler av Europa. Hvordan kan vi redusere risikoen fra tørke og storm, opprettholde verdiskapingen og samtidig forbedre situasjonen for biologisk mangfold og andre skogøkosystemtjenester med et klima i rask endring? Edelløvtrær er bedre tilpasset et varmere klima og vinterstormer enn gran. Å plante mer edelløvtrær for produksjon av tømmer av høy kvalitet, kan derfor bidra til å fremme skog som er bedre tilpasset fremtidens klima. I tillegg vil dette være bra for det biologiske mangfoldet. Uten utstrakt planting vil imidlertid ikke eik og andre varmekjære løvtrær kunne spre seg like raskt som klima endrer seg. Selv om en overgang fra granproduksjon til løvtreproduksjon tilsynelatende er lovende, er det mange utfordringer. I dette samarbeidsprosjektet studerer vi hvordan en overgang til økt edelløvtreproduksjon kan realiseres for Norge. Skogøkologer og lokale skogforvaltere studerer skogforyngelse og hvordan eiketrærne kan beskyttes mot beiting fra rådyr, elg og hjort. Økonomer studerer den mulige økonomiske og samfunnsmessige nytten ved å forvalte unge blandingsskoger for kvalitetstømmer av eik og andre økosystemtjenester. Samfunnsvitere, representanter for skoginteresser, og politiske eksperter analyserer samfunnsstøtten for, og utfordringene ved en mulig overgang mot en økt produksjon av edelløvtre. Til slutt leder partnere innen treteknologi og industri produktutvikling basert på norsk høykvalitetstømmer for å øke etterspørselen etter norske edelløvtrær. Økt etterspørsel og bruk av norskprodusert edelløvtre kan muliggjøre nødvendige endringer innen skogbruket for å tilpasse verdikjeden til fremtidens klima.

As part of the green transition, new sustainable uses of forests and wood need to be developed to meet several challenges, for example adaptation to climate change. While doing so, co-benefits and synergies between production and ecosystem services should be exploited as drivers of change, whenever possible. Climate risks and their associated costs in spruce-dominated forestry motivate an increased focus on temperate broadleaf (TBL) trees, and higher demand for high-quality timber from, and planting of, these trees can assist their dispersal and climate tracking. At the same time, a higher share of TBL trees has important co-benefits for biodiversity. In this trans-sectorial project, we will identify bottlenecks and opportunities for diversifying the market with TBL wood, using oak as an example. By involving important private and public stakeholders in an effective collaborative effort we focus on four key areas to enable the described transition: 1) creating new products and value chains based on Norwegian oak, 2) overcoming the practical challenges of converting (storm-damaged) spruce forest to oak forest considering the unsustainably high browsing pressures, 3) developing the potential for sustainable high-quality oak timber production by management of recent mixed forests with spruce, and 4) analysing the opportunities for a transition to TBL production ensuing from national and international policy and regulations. We also analyse possible cultural and socio-economic bottlenecks of importance for a deeper understanding barrier for a transition to more broadleaf trees in Norwegian forestry. The project is a collaboration between forestry partners and small enterprises from southern Norway, and researchers in the fields of wood technology, forestry, ecology, environmental economics, and social sciences. The project is unique by its constructive, collaborative and integrative approach to increasing climate resilience and forest sustainability of Nordic forestry.

Enabling synergies among value creation, climate adaptation, biodiversity, and sustainable use of temperate broadleaf forests

I framtiden er effektive energilagringsløsninger av stor samfunnsmessige betydningen ved overgang til det grønne skiftet. Oppladbare batterier har blitt en meget viktig brikke i den grønne omstillingen vi står midt i, noe som gjenspeiles i den raskt voksende batteriindustrien i Norge. Blant oppladbare batterier har fast-stoff batterier (solid-state-batteries) vakt betydelig oppmerksomhet på grunn av potensialet for å lagre opptil 70 % mer energi per vektenhet, i tillegg til økt sikkerhet. En forutsetning for å realisere denne teknologien er utviklingen av innovative teknologiske løsninger for å møte den lave ledningsevnen til Li-ioner i fast-stoff polymer-elektrolytter, som er en nøkkelkomponent i fast-stoff Li-batterier. I COMBAT-prosjektet vil vi utvikle og optimere en familie av faststoff-elektrolytter basert på komposittmaterialer bestående av uorganiske og organiske komponenter. Målet er ikke bare å øke ytelsen til batteriet men også utviklingsprosessen, slik at dette representerer en økning av  teknologimodenhet (TRL-nivå) fra 1 til 3. 

Konsortiet består av to akademiske partnere (NTNU, UiO) og to industrielle partnere (Ceramic Powder Technology AS (Cerpotech) og Freyr Battery. Konsortiet er valgt ut fra komplementaritet og synergi mellom organisasjonene, deres bakgrunn og spesialisering, slik at COMBAT-prosjektet skal bidra til norges batteriverdikjede ved å utvikle ny, sikker og mer effektive batteriteknologi.

The aim of the COMBAT project is to demonstrate a composite solid-state electrolyte, comprised of organic and inorganic component, with Li-ion conductivities higher than 0.1 mS/cm at room temperature that could enable solid-state Li batteries with gravimetric energy densities of up to 500 Wh/kg. To design such composite electrolytes with the desired properties, a large parameter space will be screened. This includes the type, amount, and particle size of inorganic component (filler), its surface modification to ensure bonding to the polymer, as well as the conductive salt concentration to match the chemical potential to facilitate transport across organic/inorganic interfaces. This, in combination with advance characterization tools, such as nano-X-ray computer tomography, FIB tomography, X-ray photoelectron spectroscopy, electronic microscopy, temperature dependent impedance spectroscopy and basic electrochemical testing, will provide a fundamental understanding on the interplay of the individual components. The project also aims to reveal how the modification of individual components will affect the Li-ion conductivity in the electrolyte and cell performance to outperform the state-of-art. Thereafter, the best composite electrolytes (membranes) will be evaluated in respect of scalability and cell performance by the industrial partners of the project: Cerpotech and Freyr. Overall, the consortium aims to significantly contribute to the development of safe, sustainable, and solid-state Li-ion batteries with high energy density, educate 2 PhD candidates and facilitate the interaction between academia and industry.

COMposite electrolytes for solid-state BATteries by design

Karbondioksid (CO2) vurderes å være hovedårsaken til global oppvarming, med CO2-nivåer i atmosfæren som stiger som følge av menneskelig aktivitet. Hvis det blir gjort i stor nok skala (Gt), kan karbonfangst og -lagring (CCS) i geologiske formasjoner bidra betydelig til å redusere CO2-utslipp.
En stor utfordring for storskala CO2-lagring er kostnadene knyttet til den geofysiske overvåkingen i driftsfasen og etter at injeksjonen er avsluttet. Overvåking er nødvendig for å demonstrere sikker lagring og for å bekrefte samsvar mellom modellert og observert CO2-oppførsel som kreves av regulatorer (f.eks. 20 år i Norge).
SPARSE-prosjektet vil bidra til storskala (Gt) lagring ved å etablere lavkost-overvåking ved bruk av et lite node-basert geofysisk system med noder på havbunnen eller på land. Systemet vil fungere som bakgrunnsovervåking for å etablere samsvar med forhåndsmodellering og kan utløse målrettede aktive seismiske undersøkelser ved behov. Dette vil redusere antallet konvensjonelle storskala seismiske 3D-undersøkelser i driftsfasen betraktelig, og det kan fjerne behovet for planlagte seismiske undersøkelser i postinjeksjonsfasen fullstendig.
Hovedkravene til et slikt overvåkingssystem er: 1) at tilstrekkelig informasjon kan trekkes ut av en begrenset mengde data slik at relevante endringer i undergrunnen ikke bare kan oppdages, men også kvantifiseres; 2) høy repeterbarhet; 3) rimelig installasjon, drift og vedlikehold over flere tiår.
SPARSE-prosjektet vil utføre en omfattende studie av ulike geofysiske datatyper, metoder for dataanalyse, implementeringsalternativer og tilhørende kostnader over levetiden til et CO2-lagringssted, for å lage en nodebasert "verktøykasse" for overvåking og finne den optimale konfigurasjonen for overvåking av gitte CO2-lagringssteder.
I løpet av det første halvåret har de norske partnerne i SPARSE etablert en konsortieavtale mellom prosjektets 12 partnere, satt opp en første versjon av en hjemmeside, arrangert en kick-off, deltatt og presentert under ACT Knowledge Sharing Workshop og US-Norway Bilateral Meeting. I samband med en workshop i november 2023, presenterte SINTEF de første resultatene fra arbeid med å teste metoder for bruk av forskjellige typer passiv seismikk for monitorering. I tillegg viste SINTEF til planlegging av en studie av hvordan geomekanisk modellering kan brukes for å forbedre "sparse" monitorering og hvilken datakilder som da kan tas i bruk.

One major challenge for large scale CO2 storage operations is the cost associated with the geophysical monitoring during the operative phase and after the injection has ended (e.g., 20 years in Norway) to demonstrate safe storage and to assess conformance between the predicted and observed behaviour of the injected CO2 as required by regulators.
A possible solution such for low-cost monitoring is the use of sparse geophysical data, collected from sea bottom nodes. These can serve as background monitoring systems to establish conformance with predicted behaviour or trigger target-oriented active seismic surveys when needed. This will reduce the number of conventional large scale 3D seismic surveys during the operational phase considerably, and it may remove the need for planned 3D seismic surveys in the post-injection phase altogether.
We envision the use of strategically distributed geophysical monitoring "nodes" that contain seismic and EM sources and receivers, as well as a gravimeters and surface deformation observations that can be deployed (semi-) permanently on the sea floor or on land. The seismic receivers may consist of conventional seismometers and fiber-optic cables around the node. The use of complementary data will enable the quantitative estimation of subsurface parameters (e.g., pressure and saturation), relevant for assessing conformance and containment around the node. We will develop a principle node design that can be adapted to the site specific requirements and monitoring target.
The main R&D activities are: a) investigation of all potential data types or aspects of data that may be suited for the sparse node-based monitoring, and b) quantification of key parameters for conformance/containment monitoring from (multi-physics) sparse data c) practical implementation of a low-cost sparse system (technical, automatic conformance, practicality, cost).

Sparse Passive-Active Reservoir monitoring using Seismic, Electromagnetics, gravity, and surface deformation

Tiden for antropocen er preget av flere sammenkoblede kriser som truer integriteten til biosfæren og menneskehetens kapasitet til å møte våre grunnleggende behov. Ulike og pluralistiske tilnærminger til bevaring, som går utover beskyttede områder og kombinerer ulike arealbruk og bærekraftig ressursbruk, er avgjørende for å bøye kurven for tap av biologisk mangfold, samt bevare de rike sammenhengene mellom natur og menneskelig velvære. Det er et presserende behov for å forstå og overvåke effektiviteten for bevaring av biologisk mangfold av denne typen tilnærminger, og deres bidrag til lokale, regionale og nasjonale forpliktelser for å reversere nedgangen i biologisk mangfold. Dette vil tillate oss å maksimere mulighetene som er tilgjengelige for bevaring på lang sikt, samtidig som vi sikrer rettferdige tilnærminger som forbedrer velvære blant innbyggere og forvaltere av områder av betydning for biologisk mangfold.

BECOME vil bruke UNESCOs biosfærereservater (BRs) som modellsystemer for å forstå hvordan man kan håndtere synergier og avveininger mellom bevaringsmål og menneskelig utvikling gjennom pluralistiske og inkluderende tilnærminger i landskapsskala til bevaring. BECOME vil kombinere ulike metoder fra natur- og samfunnsvitenskap for å evaluere effektiviteten av BR-forvaltning, utnytte eksisterende data, inkludert data om langsiktig styring og biologisk mangfold, for å analysere BR-effektivitet på tvers av tidsmessige og romlige skalaer. BECOME vil også jobbe med lokale BR-interessenter og rettighetshavere for å fange opp og utvikle kontekstavhengige, men generaliserbare beregninger som er tilpasset BR-målene, lette den samarbeidende adaptive ledelses-tilbakemeldingssløyfen og reflektere synergier mellom bevaring og utviklingsmål.

BECOME will use UNESCO Biosphere Reserves (BRs) as model systems to understand how to manage synergies and trade-offs between conservation objectives and human development, through pluralistic and inclusive landscape-scale approaches to conservation. BECOME will take an interdisciplinary and transdisciplinary approach, combining diverse methodologies for evaluating effectiveness of BR management in supporting conservation and biocultural diversity. BECOME will harness existing data resources and infrastructure, including longitudinal governance and biodiversity data, to analyze BR effectiveness across temporal and spatial scales. The project will contribute to the implementation of global and national policy frameworks towards the conservation of biological diversity by generating actionable knowledge.  BECOME is uniquely positioned to perform much-needed longitudinal research on BR effectiveness across different metrics. BECOME will go beyond evaluating BR effectiveness through actors' self-evaluations, to help reduce bias and develop common methods to facilitate both compliance monitoring and adaptive management learning outcomes. BECOME will use existing data infrastructure to analyze changing trends in over 100 BRs worldwide whose management approaches have been followed for over 10 years, to understand changes in effectiveness. We will then harness big-data approaches to understand changes in land-use and modeled biodiversity change. The long-term monitoring of ecological and social variables performed in BECOME will help provide rare longitudinal trends related to social-ecological change and effectiveness of BRs.  In addition to longitudinal studies supported by governance and big-data infrastructure, we will use case studies to take a mixed-methods approach to evaluate management and context-dependent meanings and measures of BR success, both present and future.

BECOME - Biosphere Reserves as Effective COnservation MEasures

Flytende installasjoner til havs er oppankret med et system av ankerkjetting som trenger regelmessig tilstandskontroll. Prosjektet SeeMoor skal utvikle en robot som gjør det mulig å rengjøre kjetting for marin groe og overflaterust, og skal fungere uavhengig av vanndybde.
Det finnes mange kjente metoder for rengjøring. Felles for alle er at de fungerer bra på land, men effekten avtar raskt jo dypere man beveger seg under vann, og da vil man ikke kunne klare å fjerne overflaterust på store havdyp.
OceanTech har utviklet et rengjøringskonsept der man bruker samme prinsipp som sandblåsing. Forskjellen er at man fører partikler i en vannstrøm mot overflaten som skal rengjøres. I tillegg er systemet designet slik at partiklene kan gjenbrukes, noe som er vesentlig for å utføre en slik rengjøringsprosess under vann.
Dette rengjøringskonseptet fungerer svært bra, og en av hovedoppgavene er å verifisere at det ikke skader stålets overflate. Her vil Sintef Industri ved avdeling for Materialer og nanoteknologi ha en viktig rolle med sin unike kompetanse innen analyse av strukturer og materialer.
I tillegg skal prosjektet lage dataprogrammer for bildebehandling, slik at man kan avgjøre når rengjøringen er tilstrekkelig. Det skal samles inn data fra testing som man videre skal bruke i maskinlæring for å vurdere at ankerkjettingen er tilstrekkelig rengjort.
Rengjøring ned til bart stål øker korrosjonshastigheten, og det er derfor viktig at man ikke rengjør mer enn nødvendig. Det samme bildebehandlingsprogrammet skal kunne styre rengjøringsdysen slik at man rengjør bare akkurat der det er nødvendig.
Dagens metode for inspeksjon av ankerkjetting er at man transporterer den til land for kontroll. Ved å gjøre det mulig å inspisere ankerkjetting under vann vil man spare utslipp av klimagasser fra langvarige marine operasjoner. Man vil også kunne øke kjettingens levetid da man vil få sikrere inspeksjonsdata gjennom, at man kan gjøre inspeksjon oftere og fra et større utvalg kjettinger.

Flytende installasjoner til havs er oppankret med et system av kjetting. Dette kan være plattformer og skip som produserer olje og gass, men vi ser også at det vil komme et enda større volum av flytende enheter når vi skal starte med energiproduksjon fra flytende vindmøller, samt at vi flytter fiskeoppdrett til store merder ute i havet.
Det er et kontinuerlig behov for å kunne utføre tilstandskontroll av ankerkjetting. Med dagens tilgjengelige teknologi er det ikke mulig å utføre effektiv rengjøring og inspeksjon da dette er svært tidkrevende. Inspeksjon utføres i dag ved å ta opp ankerkjettingen, og inspisere den på land. Dette gjøres med store ankerhåndteringsfartøy. Inspeksjonsintervallene med bruk av fartøy utføres sjeldent på grunn av at dette er kostbare maritime operasjoner, og derfor blir også estimert levetid for kjetting unødvendig konservativ.
Prosjektet skal utvikle en rengjøringsrobot som gjør det mulig å fjerne marin groe og overflaterust, og deretter inspisere ankerkjetting effektivt uten å ta kjettingen opp av vannet. Systemet skal fungere uavhengig av vanndybde. Valgt konsept for rengjøring vil påvirke kjettingens ståloverflate, og ved overeksponering vil man potensielt redusere kjettingens utmattingslevetid. En av de største utfordringene i prosjektet er derfor å sikre at man ikke skalder ankerkjettingen.  Utviklingen vil gjennomføres i samarbeid med SINTEF som vil være ansvarlig for forskningen. De ligger langt fremme i forskning innen utmattingsanalyser av ankerkjetting og hvilke faktorer som påvirker levetiden for ankerkjetting. I tillegg skal det utvikles 3D-kamerateknologi som gjøre det mulig å posisjonere rengjøringsroboten og optimalisere rengjøringen. SINTEF vil også være sentrale innen dette området.
Redusert bruk av marine operasjoner med store fartøy, samt at en forlenget levetid vil redusere behovet for produksjon av ny ankerkjetting. Dette til sammen vil gi en stor miljøgevinst i form av et betydelig redusert utslipp av CO2.

Rengjøringsrobot for ankerkjetting (SeeMoor)

VitriPig prosjektet starter 1. april 2023. I løpet av de første månedene vil vi bygge opp praktisk kunnskap med en embryovitrifiseringsmetode som brukes i noen humane IVF-klinikker. Denne metoden har også vist seg å være vellykket for frysing av griseembryoer, men vi har ingen erfaring ennå. Deretter vil vi utføre ikke-kirurgiske embryooverføringer med de frosne embryoene og får vi forhåpentligvis de første levendefødte grisungene i Norge etter frysing.

Videre vil vi starte opp produksjon av embryoer på laboratoriet. Disse embryoene vil bli brukt til trening og til første studier der vi skal studere effekten av forskjellige konsentrasjoner av kryobeskyttelsesmidler og timing under fryse- og vasketrinn på embryokvalitet og overlevelse. Vi skal også undersøke og begynne å etablere protokoller for embryokvalitet og overlevelsesparametere av interesse. Dette vil skje i nært samarbeid med Wageningen Universitet og Høgskolen i Innlandet.

I tillegg vil vi starte opp samarbeidet med Wageningen University for matematisk modellering av fryse- og tinekurver basert på erfaringene vi har samlet under de første fryseforsøkene.

As an international pig breeding company, Norsvin is dependent on exporting genetics worldwide. Currently, this is mainly achieved with export of semen doses, but it slows down the customers’ progress by at least 50% compared to export of live animals. However, distribution of genetics through live animals has several challenges, so as a global breeding company we see distribution through embryos as the future solution. We will then obtain a faster increase in genetic gain, higher biosecurity and minimized risk of disease transmission, increased animal welfare and reduced carbon footprint, which all together positively impacts sustainable food production. However, implementation of embryo transfer in pig breeding is still a challenge, among other things due to the large number of embryos required for a successful embryo transfer and synchronization of the recipient sows. The ability to vitrify embryos will solve those challenges and will make it possible for us to distribute genetics through embryos. 

Therefore, the objective of this project is to establish and optimize pig embryo vitrification protocols that eventually can be used on farm. Within this project we will first gain knowledge about vitrification of embryos to obtain the first live born piglets after non-surgical transfer in Norway. Furthermore, we will optimize freezing and thawing curves by using mathematical modelling for achieving the highest possible embryo survival so that the protocols can be used on farm. In vitro embryo quality parameters will be assessed from the most optimal protocols, followed by an in vivo non-surgical embryo transfer study with vitrified embryos. If results are not promising, changes will be made again with the mathematical modelling. This project will provide us with new expertise, and it will contribute to the final implementation of embryo technology in pig breeding. This will greatly increase the competition advantages of Norsvin as a global pig breeding company.

Vitrification of pig embryos for the worldwide dissemination of genetics using embryo technology

Gjentatte seismiske undersøkelser og analyse av disse innsamlede data (time-lapse seismikk) er en nøkkelteknikk for å overvåke og optimalisere produksjon av hydrokarbonreservoarer. Denne teknikken vil spille en nøkkelrolle i forståelse av  CO2- og energilagringsprosjekter. Tradisjonell time-lapse seismikkinnsamling for reservoarovervåking krever nøyaktig repetering av innsamlingsgeometrien, dvs. kilde- og mottakerposisjoner. Vi foreslår et paradigmeskifte i time-lapse seismikkinnsamling og prosessering. Dette vil være fordelaktig for både tradisjonell hydrokarbonovervåking og også de raskt voksende feltene for CO2 og energilagring. Vi tar sikte på å redusere behovet for nøyaktig repeterbarhet. Takket være fremskritt innen databehandlingsevne, tar vi sikte på å redusere geometrisk repeterbarhet, og dermed redusere kostnadene. Samtidig reduseres miljøpåvirkningen betydelig og datakvaliteten for time-lapse-overvåking forbedres. Dette vil bidra til optimal produksjon av hydrokarbonreservoarer og kan betraktes som en muliggjører for CO2- og energilagringsprosjekter. Siden utbredte feltdata er utilgjengelige og svært kostbare å utføre, vil prosjektet primært fokusere på omfattende modellering og prosessering av syntetiske data. Dette for å evaluere hvor godt ulike kombinasjoner av innsamlings- og prosesseringsteknikker kan avbilde det kjente time-lapse-signalet samtidig som det tar hensyn til usikkerheter i reservoartilstand. Strategier for optimal design av innsamlingsgeometrien vil bli implementert og testet. Vi vil tilpasse og bruke verdi-av-informasjonskonsepter for å identifisere den beste avveiningen mellom merverdi og kostnad, inkludert bidraget til å redusere CO2-utslipp knyttet til time-lapse seismikkinnsamling. Selv om syntetiske eksperimenter vil være hovedfokus for FoU, vil tilgjengelige feltdata fra Sleipner CO2-overvåkingsprosjektet bli brukt til å validere noen av implementeringene og funnene fra den syntetiske øvelsen mot slutten av prosjektet.

The CLEAN project seeks to develop innovative approaches to address the challenge of enabling time-lapse surveys using any acquisition technique that provides sufficient illumination to image the reservoir (or a specific target within the reservoir) to the required resolution, without the need to closely reproduce the acquisition geometry of previous surveys as per current standard. A realistic 3-D model of a hydrocarbon reservoir and its overburden will be built. Using visco-acoustic finite-difference modelling in this model, seismic data will be synthesized for different candidate acquisition geometries. Reservoir properties will then be modified to simulate the effects of production of oil or gas from a hydrocarbon reservoir, and of injection of CO2 into the reservoir and subsequent plume evolution. Further synthetic seismic datasets, representing monitor surveys, will be modelled with different acquisition geometries which have improved survey efficiency and/or reduced impact. The differences between acquisition geometries lead to substantial deviations from current state-of-the-art survey repeatability. Survey combinations will be processed using advanced imaging methodologies to establish how well such deviations can be mitigated in processing, allowing to relax constraints on repeatability in acquisition, and how well different combinations of acquisition and processing techniques can resolve the known time-lapse signal while accounting for uncertainties in reservoir behaviour. Based on these results, strategies for optimum acquisition design will be implemented and tested. We will adapt and use Value Of Information (VOI) concepts to identify the best trade-off between added value and cost, including the contribution to reducing CO2 emissions related to time-lapse seismic acquisition. The implementation and findings will be validated using synthetic and real data.

Cost-efficient, Low-Emission, Acquisition of time-lapse seismic for the Petroleum and New energy sectors (CLEAN)

Boring av brønner i undergrunnen er viktig for å hente ut energi, slik som jordvarme, for å høste naturressurser, og for lagring av CO2 og potensielt også Hydrogen. Skånsom og energieffektiv boreoperasjoner er viktig for mer bærekraftig utnyttelse og for å minimere risikoen for utslipp og skade på miljø.  Digitalisering og nye automatiseringsløsninger for brønnboring har de siste årene ført til store kostnadsreduksjoner og redusert energiforbruk. En viktig del av denne utviklingen har vært å ta i bruk sanntidsinformasjon fra operasjoner for å kunne ta bedre beslutninger underveis. Avansert programvare og instrumentering for overvåking og styring av boreoperasjoner er utviklet for å muliggjøre boring av brønner som ellers ville vært for krevende, for å øke sikkerheten, og for å utnytte naturresurser bedre og mer kostnadseffektivt.  
En utfordring ved bruk av nye automatiseringsløsninger for brønnboring er at deler av boreprosessen er mangelfullt instrumentert, og spesielt gjelder dette måling av strømningsrate ut av brønnen. Dagens målinger for strømningsrate ut av brønnen har usikkerhet rundt 10%, og til dels enda høyere usikkerhet ved lave rater. Nøyaktige målinger av strømningsrate ut av brønnen til enhver tid er veldig viktig for systemer som overvåker og styrer boreoperasjoner.
Et nytt apparat for måling av strømningsrate er nå under utvikling. Tidligere forskning viser at apparatet oppnår en nøyaktighet ned mot 1%. Målet med dette prosjektet er å verifisere at apparatet håndterer realistiske forhold og med et design som er tilpasset eksisterende borerigger. Det vil bli bygget prototyper som tilfredsstiller nøyaktighet og design, og testing vil bli utført. Prosjektet skal også foreta en grundig markedsanalyse for å redusere usikkerhet knyttet til markedspotensialet og valg av kommersialiseringsstrategi. Gjennom prosjektet vil det også søkes etter anvendelsesområder utenfor brønnboring med stort markedspotensial.

Flowrate Out Sensor

Parkinsons sykdom (PD) er den raskest voksende hjernesykdommen i verden. Det er for tiden mer enn 10 millioner mennesker med PD, og ??dette tallet forventes å dobles innen 2040. Mens det farmasøytiske markedet for PD anslås å nå 11 milliarder dollar innen 2029, er eksisterende behandlinger rent symptomatiske og har ingen effekt på sykdomsprogresjon. Pasientene har forkortet forventet levetid og opplever økt funksjonshemming og tidligere institusjonalisering. Mangelen på nevroprotektive terapier for PD er et av de største udekkede behov og samtidig utgjør store kommersielle muligheter. 

Prosjektet har som mål å etablere den første nevroprotektive, sykdomsmodifiserende behandling for PD, samt å posisjonere denne terapien for kommersialisering. Vi vil oppnå dette ved å utnytte det nevroprotektive potensialet ved å øke NAD-metabolismen i menneskehjernen. Vår forsking har nylig vist at dette er mulig å gjennomføre ved bruk av NAD-forløpere. Videre, har våre funn har nominert NAD-forsterkende behandling som en mulig nevroprotektive terapi for PD, noe som nå krever videre undersøkelse i større studier. Vi har også sikret omfattende IP-beskyttelse av funnene våre, som vi vil videreutvikle i dette prosjektet. 

Dette verifiseringsprosjektet vil gjøre oss i stand til å ta et viktig sprang fremover i både de vitenskapelige og kommersialiseringsutsiktene for dette arbeidet, ved å: 1) Dekke essensielle kunnskapshull som er nødvendig for å videreutvikle NR til et nevroprotektivt legemiddel for PD. 2) Etablere vår kommersielle strategi, sette et veikart for regulatorisk medikamentgodkjenning, rekruttere de riktige industrielle partnerne, og evaluere muligheter for tidlig kommersielle inntekter.

NAD replenishment therapy for Parkinson’s disease

Svamper er en av de eldste dyregruppene i verden. Vi finner dem i alle marine økosystemer, fra tropene til polare hav, fra grunt vann til de største havdyp, i fjorder og undervannsgrotter. Svampene er svært viktige i de marine økosystemene fordi de gir ly og oppholdssted (habitat) til flere organismer. I noen områder kan de forekomme i store ansamlinger (svampeskoger og svampespikelbunner). Disse habitatene er vurdert som sårbare marine økosystemer, og de er spesielt følsomme for menneskelig aktivitet (som fiske og gruvedrift) og klimaendringer. Siden kunnskapen om svampenes mangfold og utbredelse fortsatt er begrenset, er målet i dette prosjektet å samle og sammenstille all informasjon vi har fra Atlanterhavet og Middelhavet. Vi har også som mål å identifisere områder der artene kan overleve og økologiske korridorer og mellom arter og mellom regioner med spesielle arter.  Dette vil vi gjøre blant annet ved hjelp av genomiske teknikker. Til slutt vil vi produsere verktøy og metoder som vil forbedre forvaltnings- og bevaringsrammene, og dermed beskytte både dyrene og habitatene, samt sikre den fremtidige bærekraften for artene.

Sponges are widely distributed across the oceans and form highly-structured habitats that play key functional roles and deliver numerous ecosystems goods and services. They serve as habitat and nursery to numerous other species including commercially exploited fish, and bath sponges have been harvested for centuries for commercialization. However, sponges and their habitats are increasingly threatened by human activities in areas within and beyond national jurisdictions. Despite significant advances in recent years, knowledge of their biodiversity, distribution, biology and ecology is still sparse and largely fragmentary. This gap in knowledge integration hampers their inclusion in conservation frameworks, compromising the establishment of ecologically representative, interconnected and resilient networks of protected areas, and consequently the achieving of biodiversity targets and commitments. It will use an interdisciplinary approach to build knowledge base on the biodiversity, biogeography and connectivity patterns and sponge habitats across the Atlantic Ocean and Mediterranean Sea. The project is anchored on the establishment of a trans-European and pan-Atlantic network of research organizations that will engage with key stakeholders to co-produce, analyse, knowledge and tools in support of evidence-based policies for management and conservation of marine biodiversity, from coastal areas to deep-sea ecosystems. Using the latest biophysical and species distribution modelling techniques and genomic sequencing technologies, hotspots of sponge biodiversity, from genes to ecosystems, will be identified and the most significant ecological and evolutionary drivers of their distribution uncovered. Generated knowledge and tools will allow the design of conservation and monitoring strategies, and support the implementation of agreements and policies that will ensure a better management and protection of marine biodiversity from national to European scales and beyond.

STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang

Havforskningsinstituttet STIM-OA 2020

Awarded: NOK 0.31 mill.

Summary

Funding scheme:

STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang

Funding Sources

Thematic Areas and Topics