2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Samferdselsdeparteme

Justis- og beredskap

Klima- og miljødepar

Diverse

Forsvarsdepartemente

Kommunal-og distrikt

Nærings- og fiskerid

Digitaliserings- og 

Teknologi

Matematikk og naturvitenskap

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

Akershus

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Instituttsektor

Offentlig sektor

Næringsliv

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Forskningssystemet

Programmer

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Innovasjonsprosjekt

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

IKT forskningsområde

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Digitalisering og bruk av IKT

Klimarelevant forskning

Transport og mobilitet

Anvendt forskning

FNs Bærekraftsmål

Grunnforskning

Samfunnssikkerhet

Tjenesterettet FoU

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

Reality-Connected Machine Simulation of Heavy Machinery

The RealSim project proposal aims to connect machine simulation to reality in the framework of heavy machinery, which is an interdisciplinary application. The results of this project are expected to optimize machine performance, accurately and reliably predict machine failure, and reduce overall development and operation costs, thus, serving the Europe’s priority of green transformation and the United Nation’s sustainable development goal 9. The RealSim project will close the gaps of: (1) Onboard estimations of force and pressure components of heavy machinery; (2) Estimating deformability, cylinder friction, leakage, and valve dynamics of heavy machinery using independent nonlinear Kalman filters; (3) Employing dependent nonlinear Kalman filters in state estimators of heavy machinery; (4) Tuning algorithms for the covariance matrix of plant noise in the state estimation of heavy machinery.   I will consolidate and leverage my research career and position as a leading researcher in the field through integration in Assoc. Prof. Mohammad Poursina’s group at the Department of Engineering Sciences of the University of Agder (UiA), Norway. Here, I will acquire hands-on experience of working with actual mechatronic systems and develop efficient control algorithms. I will improve my knowledge of fluid power designing, control theory, instrumentation, and develop efficient coding skills. I will also develop entrepreneurial skills. The skills, knowledge, and international network that I will develop during this fellowship will put me in an excellent position to achieve my long-term goal of becoming a professor with my own independent research group at an esteemed university in EU. This fellowship will help me to prepare a strong ERC Starting Grant application in the future. It will also cater my additional goal of setting-up a research-related start-up in the future.

Algebraic Theory of Information Quantities

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.  Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.  One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

The project will mainly host the IEEE flagship conference IEEE SmartGridComm 2024 in Oslo, Norway. The support from RCN is very important for the success of the event. The cost in organizing conferences in Norway is normally very high and Norwegian kroner is weak in recent years. With such reason, we have been declined few times before by IEEE when we applied to host conferences in Oslo, Norway.
The RCN’s support will be mainly used to cover the conference venue and the keynote speakers’ travel cost. The conference venue in Oslo city center has high cost. We have received an offer from a conference hotel and the renting cost is quite high. It is very challenging to only use conference registration fee to cover the cost.

The 15th IEEE International Conference on Smart Grid Communications (IEEE SmartGridComm 2024)

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Midlene fra BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse fordelt på år

Midlene fra BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse fordelt på fylker

Midlene fra BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse fordelt på fagområde

tor.o.berg@uit.no

Science, Technology, Engineering og Mathematics (STEM) er fagfelt som historisk har vært mannsdominert og vært oppfattet som lite opptatt av mangfold. Det henger enda igjen flere stereotyper om hvordan en person som studerer ingeniør, fysikk eller matematikk ser ut, gjerne en hvit, heteroseksuell, funksjonsfrisk cis-mann. En årsak til at STEM har vært lite fokusert på mangfold kan være at naturvitenskap sees på som noe objektivt og nøytralt, det er ikke viktig hvem som gjør arbeidet. Dette er en oppfatning prosjektet ønsker å tilbakevise, vi trenger personer med ulike bakgrunner, identiteter og livserfaringer for å se nye løsninger og lage innovativ ny teknologi. Ved å trekke frem mangfold som en ressurs til fagfeltene kan vi få rekruttert personer som ser utfordringer fra andre vinkler, og være med på å løse utfordringene vi står over når det gjelder blant annet det grønne skiftet, nye energikilder og teknologi tilpasset et diverst samfunn.
Prosjektet vil øke kunnskapen om mangfold blant studenter og ansatte i STEM-fagene og utarbeide en beste praksis for hvordan dette arbeidet kan gjøres, ved å samle informasjon om mangfoldet som finnes på fakultetet i dag og hvordan vi kan bedre ivareta og øke andelen med andre bakgrunner. Dette kan være urfolk, nasjonale minoriteter, innvandrere, personer med funksjonsnedsettelser, seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Prosjektet ønsker å gjennomføre flere seminarer og workshops for å informere og diskutere utfordringene forskjellige grupper kan møte i STEM-fagene og hvordan det kan bedre tilrettelegges for at flere kan føle tilhørighet og oppfattes som en ressurs. For at vi skal kunne øke mangfoldet blant de som jobber i STEM-fagene må både de som allerede er i fagfeltene, men også de som potensielt kan tenke seg å komme til, ha kunnskap om mulighetene et økt mangfold fører til. Prosjektet vil benytte seg av rollemodeller som kan fortelle om sine bakgrunner og vise at alle har en plass i STEM.

Mangfold i STEM

Bilindustrien, sammen med software- og hardware-utviklere tar stadig flere steg i å utvikle sensorer og kunstig intelligens (AI) for å se og føle vegen. Det argumenteres med at automatiserte og oppkoblede kjøretøy (CAV) vil føre til økt trafikksikkerhet og effektivitet innen transportsektoren. Men det er et stort behov for mer vitenskapelig kunnskap på AI og CAVs for vegmyndigheter rundt om i verden siden detaljer rundt denne informasjonen ofte ikke deles fra bilindustrien sin side. Samtidig har man i nordiske land et behov for mer vitenskapelige studier som ser på begrensningene på denne type teknologier under nordiske forhold, samt å undersøke hvordan denne type begrensninger kan gjøre at man fra myndnighetssiden må stille andre krav til vegutforming og vintervedlikehold. 

I dette prosjektet bruker vi vår egen forskningsplattform for automatisert kjøring og data fra instrumenterte biler for å få kunnskal om hvordan man kan etablere en maskinlesbar veg i Norden, samt å se på hvordan standarder for vegutforming og vedlikehold bør justeres. Proprietære løsninger innen industrien gjør det veldig viktig å bruke forskningsplattformer for å få vitenskapelig kunnskap om hvordan disse sustemene fungerer på eksisterende infrastruktur sammen med eksisterende trafikk. 

MCSINC vil bruke tester i felt som bakgrunn for alle prosjektaktiviteter og med dette få testet teknologi samtidig som man samler aktørene og identifiserer felles problemstillinger. Ikke-teknologiske problemstillinger inkluderer regulering, politikk, styring, standarder og forretningsmodeller. Å løse disse utfordringene krever en kobling mellom tradisjonelle felt som samfunnsvitenskap, vegutforming- og planlegging, og informatikk. Prosjektet vil derfor koble data fra intervjuer og workshops med interessenter sammen med tekniske data og anallyser basert på sensorer på kjøretøy.

The vehicle industry and software and hardware providers are rapidly developing sensor systems and artificial intelligence (AI) methods for sensing the road environment. Connected and Automated Vehicles (CAVs) are argued to have a large potential for accelerating traffic safety and efficiency. There is a strong need for more open scientific studies publishing AI software and results on CAV technology which give valuable insight to road authorities, information which is not available from the vehicle industry today. In addition, in Nordic countries more scientific studies on the limitations of these technologies caused by Nordic conditions is needed, and exploring how these limitations may set other requirements for road design and winter maintenance 

We utilize our own research platform for automated driving, i.e. a vehicle with automated driving capabilities, and data from instrumented vehicles to gain knowledge on how to establish a machine sensible road environment in the Nordic region and explore how standards for road design and maintenance should be adjusted in this regard. The proprietary nature of vehicle technologies makes a research platform for automated driving particularly important for gaining scientific knowledge on how these systems work on existing infrastructure and in real traffic. 

We use pilot activities as the backbone of the project, and aim at solving technological and non-technological challenges simultaneously. The non-technological challenges include development of governance, regulations, policies, standards and business models. Solving these challenges requires a coupling between the traditional fields of human factors, road planning and design and the field of computer science.

Machine Sensible Infrastructure under Nordic Conditions

Det er forventet at framtidas transport blir digitalisert og automatisert slik at alle kjøretøy alltid er oppkoblet og etter hvert kanskje også selvkjørende, en utvikling ofte referert til som "Cooperative, Connected and Automated Mobility" (CCAM). En forutsetning for å lykkes med CCAM er at kjøretøy og infrastruktur kan kommunisere med hverandre. Det er foreslått flere ulike teknologier for kommunikasjon, og prosjektet ser spesielt på: i) Mobilnettet til teleindustrien, og spesielt 5G, og ii) kort-distansekommunikasjon, basert på f.eks. ITS-stasjoner i vegkant, kalt ITS-G5. 

Prosjektet piloterte i 2020 disse to kommunikasjonsteknologiene. Først, mobildekning ble kartlagt på vegnettet mellom Trondheim og Hitra, en stekning som representerer et "mini-Norge" for dekningsutfordringer. Den andre datainnsamlingen var for ITS-G5 på Rygge Flyplass. På Rygge testet vi kortdistansekommunikasjonen på en lang, rett strekning uten annen trafikk. Data fra disse to datainnsamlingene er brukt inn i et planleggingsverktøy for dekning langs veg, utviklet i prosjektet. 

I tillegg har prosjektet også utviklet en samarbeidsplattform for aktører innen vegtransport og utvikling av kommunikasjon. Samarbeidsplattformen er brukt i prosjektet til å avklare ansvarsområder og roller knyttet til fremtidens behov for kommunikasjon innen vegtransport. Både myndigheter (Statens vegvesen og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) og de private aktørene i prosjektet (Telenor og Q-Free) deltar i samarbeidsplattformen. Dette kartlegges gjennom spørreundersøkelse, workshop og samhandling. FoU-partnernere er SINTEF og NTNU.

Det er forventet at framtidas vegtrafikk blir fullt ut digitalisert slik at alle kjøretøy alltid er oppkoblet, en utvikling kjent under betegnelsen «Cooperative, Connected and Automated Mobility» (CCAM). Dette skjer i en tett dialog mellom myndigheter og bilindustri, og innebærer at kjøretøy kan samhandle med hverandre (V2V) og med infrastruktur (V2I), samt etter hvert videreutvikles til autonome kjøretøy. For at vegmyndighetene skal få nyttiggjort innovasjoner innen bilparken må en tjenlig digital kommunikasjonsinfrastruktur være på plass, noe som påpekes av både europeiske og norske myndigheter (se European Commission, 2016; St.meld. 33, 2016-2017). CCAM forutsetter utveksling av data gjennom raske og pålitelige kommunikasjonslinker. Det må stilles strenge krav til båndbredder, forsinkelse og robusthet i kommunikasjonsnettet. To aktuelle løsninger som tradisjonelt har blitt sett på som konkurrerende, og som allerede prøves ut i dag er:
   - Teleindustriens nåværende og fremtidige mobilnett, spesielt utviklingen frem mot 5G.
   - ITS -G5 teknologi, ofte foretrukket av bilindustrien og basert på ITS-stasjoner i bil og vegkant.

Statens vegvesen har sektoransvar for vegtrafikken inkludert den fysiske infrastrukturen på vegen. Med fremveksten av kjøretøy klar for CCAM må etaten ta innover seg at den digitale infrastrukturen langs veg også vil bli et viktig ansvarsområde. På grunn av svært høye investeringskostnader, samt høy risiko for feilinvesteringer, feilinvesteringer, ønsker Statens vegvesen å utnytte mobilnettet til teleindustrien mest mulig.

Prosjektet vil: i) utvikle et modellverktøy som kan benyttes for å kartlegge og planlegge dekningskvalitet langs vegen, og ii) utvikle en samarbeidsplattform for aktører innen utviklting av 5G og G5.

Prosjektpartnerne i LambdaRoad er Statens vegvesen (prosjekteier), Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Telenor, Q-Free, SINTEF og NTNU.

LambdaRoad
- Modellverktøy for digital kommunikasjonsinfrastruktur langs veg

En tydelig trend i dag er det reduserte behovet for å eie egen bil, som gjelder spesielt for de som bor i store byer. Om man bor i en leilighet sentralt i en by hvor kollektivtilbudet dekker det meste av mobilitetsbehovet ditt, vil man ikke prioritere å bruke mye ressurser på å eie egen bil. Det kan i slike tilfeller være tilstrekkelig å ha muligheten til å leie bil i nærheten av egen bolig. 

Dette prosjektet ønsker derfor å utvikle nye bildelingstjenester for de som bor i borettslag. Bilen går da fra å være et produkt man eier til en tjeneste man leier. Denne tankegangen er basert på konseptet mobilitet som en tjeneste (Mobility as a Service, MaaS) som vil si at man integrerer ulike former for transporttjenester via én felles portal og gjør ulike tjenester som bildeling, kollektivtrafikk og taxi tilgjengelig for kunden.

Bilbransjen utfordres av raske endringer som gjør at den må tenke annerledes, omstille seg raskt og utvikle nye konsepter. For å møte den internasjonale konkurransen ønsker Bertel O. Steen å utvikle nye mobilitetstjenester og sikre at norsk næringsliv posisjonerer seg med en sterk nasjonal posisjon. Dette forutsetter tidlig investering i nye konsepter for mobilitet, som bildeling, et konsept som vil være en viktig erfaring frem mot utviklingen av "Mobility as a Service". Det norske markedet for slike tjenester er umodent. Det er derfor viktig for oss å samarbeide med Boligbyggelagenes Partner, et samarbeid som sikrer nærhet til kundene siden de fleste reiser starter ved hjemmet, samt inkluderer en større del av verdikjeden gjennom samarbeid bedrift-til-bedrift.

Forskningsbehovet bunner i hvordan man skal redusere risiko gjennom å sikre hensiktsmessig implementering av tjenesten Bil iblant. For partnerne innebærer det høy risiko å vurdere hvordan de skal utforme
en tjeneste de har lite erfaring med, og som historisk sett har ligget utenfor deres hovedgeskjeft. Mangelen på tidligere erfaring gjør beslutningstaking knyttet til innovasjon særlig utfordrende. Forskningsbehovene inngår som viktig støtte i beslutningen om både hvorvidt man vil implementere tjenesten, og på hvilken måte den bør utformes for å gi gevinster.

Gjennomføringen av hovedprosjektet forutsetter at Bertel O. Steen og BBLP finner fruktbare samarbeidsmodeller, og at potensielle brukere av bildelingstjenesten vurderer den som attraktiv, nyttig og brukervennlig. Gjennom å forberede etablering av en bildelingstjeneste i Bjørvika Borettslag, skal forprosjektet derfor gi Bertel O. Steen og BBLP viktig erfaring med samarbeid bedrift-til-bedrift og tvers av sektorer. Videre skal forprosjektet gjennom kartlegging av potensielle brukeres teknologiske aksept gi Bertel O. Steen og BBLP grunnlag for å vurdere hvorvidt, i hvor stor grad og hvordan tjenesten eventuelt bør videreføres og -utvikles.

Bil iblant - en innovativ bildelingstjeneste rettet mot fremtidens integrerte og sømløse transportsystem

En av de største utfordringene for kollektivtransporten i dag er at den ofte ikke klarer å tilby sine kunder en tilfredsstillende løsning på "first" og "last mile" av reisen, en kjent barriere mot bruk av kollektivtransport. Bare tenk på din reise til jobb eller skole, sannsynligvis vil ikke kollektivtransport i dag kunne tilby en sømløs, dør-til-dør reise. Automatiserte tilbringertjenester, i form av selvkjørende minibusser, kan være en del av løsningen for å tette hullene som eksisterer i dag i reisekjedene for kollektivtransport. Dette prosjektet skal utvikle og teste ny teknologi og nye tjenester i en fullskala pilot slik at automatiserte tilbringertjenester kan bli bærekraftige og lønnsomme for norsk næringsliv og inngå som en del av en dør-til-dør reise med kollektivtransport.

En av de største utfordringene for kollektivtransporten i dag er at den ofte ikke klarer å tilby sine kunder en tilfredsstillende løsning på "first" og "last mile" av reisen, en kjent barriere mot bruk av kollektivtransport. Bakgrunnen for prosjektet er å videreutvikle konseptet med automatiserte tilbringertjenester fra det pågående FoU-prosjektet SmartFeeder (finansiert av Forskningsrådet). Mens formålet med SmartFeeder er å samle inn informasjon om og evaluere 3-4 norske piloter med automatiserte tilbringertjenester, skal vi utvikle og teste ny teknologi og nye tjenester i en fullskala pilot slik at automatiserte tilbringertjenester kan bli bærekraftige og lønnsomme, og inngå i et sømløst mobilitetssystem i lys av MaaS-konseptet. Pilotene i SmartFeeder skal avsluttes før fullskala pilot med kommersiell drift av en tjeneste for first og last mile, dvs. de opererer uten betalingssystemer og integrasjon med andre transportmidler. Vår prosjektide starter der SmartFeeder slutter og vil således sikre at det ikke oppstår stillstand mellom de første grunnleggende pilotene i Norge og en videreføring av konseptet over i en mer realistisk og operasjonell pilot basert på et virkelig verdinettverk med virkelige aktører fra det norske næringslivet. Spesielt viktig er utviklingen av nye forretningsmodeller.

0 antall prosjekter

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

Machine Sensible Infrastructure under Nordic Conditions

Tildelt: kr 12,0 mill.

Prosjektperiode: 2022-2025

Sted: Trøndelag - Trööndelage

TRANSPORT-Transport 2025

LambdaRoad - Modellverktøy for digital kommunikasjonsinfrastruktur langs veg

Tildelt: kr 6,8 mill.

Prosjektperiode: 2019-2022

Sted: Oslo

TRANSPORT-Transport 2025

Bil iblant - en innovativ bildelingstjeneste rettet mot fremtidens integrerte og sømløse transportsystem

Tildelt: kr 0,25 mill.

Prosjektperiode: 2018-2018

Sted: Akershus

TRANSPORT-Transport 2025

Automatiske tilbringertjenester satt i et MaaS konsept

Tildelt: kr 0,25 mill.

Prosjektperiode: 2018-2018

Sted: Oslo