Veiledning

Inngangen til statistikkdelen og prosjektlisten vil alltid være øverst på siden. Hvis du vil orientere deg i løsningen, anbefaler vi å starte med statistikken. Det finnes flere måter å søke på: Prøv gjerne å klikke både i figurer, på kategorier eller lenker, eller bruk søk hvis du et hva du leter etter.

Bruk søk, hvis du vet hva du leter etter

Søket i Prosjektbanken omfatter både et fritekstsøk og et søk i de mange kategoriene prosjektene er merket med. Søket vil vise forslag etter hvert som du skriver.

I fritekstsøket er det mulig å søke på kombinasjoner av ord og bestemte fraser. Dersom du vil ha treff på alle ordene i en søkestreng kombinerer du disse med +. Dersom du vil ha treff på minst ett av dem, skriver du ordene inn med mellomrom i søkestrengen. Merk at dersom du bruker "and" eller "or" i søkestrengen, oppfattes dette som søkeord. Hermetegn ("….") gir eksakte treff.

Merk deg også at hvis du ønsker å finne størrelsen på Forskningsrådets bevilgninger til et tema, en sektor, et fagområde, et budsjettformål e.l. via søkefeltet, må du ikke velge treffet som kommer fram under "Fritekstsøk". Bruk da heller treffet fra et av de andre feltene, eller bruk menyen til venstre.

Statistikksiden – navigering

Du starter i utgangspunktet med alle Forskningsrådets prosjekter. I menyen til venstre kan du velge hvilke emner, departementer, organisasjoner/bedrifter osv. du vil filtrere på.

Det utvalget av prosjekter som du har valgt, vises oftest fordelt på år, men du kan utforske videre ved å fordele på andre kategorier: valgene står over figuren. Under figuren kan du velge mellom diagramtyper.

Klikker du på felter i diagrammene, kan du filtrere på samme måte som i venstremenyen. Alle filtreringene du har valgt, vises mellom figuren og søkefeltet.

Kategoriene

Personnavn:

Bare navnet til prosjektlederen for prosjektet vises. Selv om det vanligvis er mange forskere som deltar i et prosjekt, vil ikke disse være navngitt i Prosjektbanken. Navn på kontaktpersoner for EU-prosjektene er konfidensielle, og vises dermed ikke.

Langtidsplanens mål og innsatsområder

Hvordan bidrar Forskningsrådets investeringer til å nå målene i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning? Et prosjekt kan bidra til flere av målene i langridsplanen og for å unngå dobbelttelling kan man bare velge ett mål av gangen. For å kunne detaljere innsatsen innenfor hvert enkelt mål har Forskningsrådet delt målene inn i såkalte innsatsområder. For å se hvilke innsatsområder som tilhører hvilke mål, anbefaler vi å gå til visningen til de enkelte Langtidsplanmålene og Nærliggende temaer og emner.

Porteføljer

Hvordan fordeler Forskningsrådets investeringer seg på de ulike porteføljeområdene? Forskningsrådet investerer i forskning og innovasjon gjennom 15 porteføljer for å sikre effekt av forskningen. Baserer seg på tema-/emnemerkinger og kan ikke summeres ettersom ett prosjekt kan bidra til flere porteføljer og derfor er det mulig å velge kun en portefølje av gangen.

Tema/emner:

Forskningsrådets Tema/emner-merking er utformet for rapportering til departementene, men inneholder mange allment interessante temaer. Et prosjekt kan merkes med mange temaer på en gang, slik at summen av Tema/emner-merkingen vil overskride prosjektets bevilgning. EU-prosjektene merkes på samme måte som Forskningsrådsprosjektene. SkatteFunn-prosjektene merkes ikke med tema/emner.

EKSEMPEL: Et prosjekt som har fått totalt 10 millioner kroner er merket med: miljø: 10 millioner kroner, energi: 5 millioner kroner, grunnforskning: 7 millioner kroner osv.

HISTORISK: Forskningsrådet begynte å merke prosjekter med tema/emner i 2009.

Departementer

Hvilket departement har bidratt med penger? Departementenes penger gis til et budsjettformål i Forskningsrådet, og ikke direkte til enkeltprosjekter. For forenklingens skyld har vi latt departementsfordelingen til budsjettformålet gjelde også for det enkelte prosjektet. Denne kategorien er ikke relevant for EU- eller SkatteFUNN-prosjektene.

HISTORISK: Husk at departementer skifter navn og struktur i årenes løp.

Fagområde

Dette er tradisjonelle universitetsfag og disipliner. Fagområdemerkingen vil ikke overskride prosjektets bevilgning. (i motsetning til tema/emner, se over). SkatteFunn-prosjektene merkes med fagområde, og EU-prosjektene vil etterhvert ta disse i bruk.

EKSEMPEL: Et prosjekt som har fått totalt 10 millioner kroner, er merket med: historie: 6 mill. kr. og sosiologi: 4 mill. kr

Fylke/kommune:

Dataene våre bygger på adressen til prosjektansvarlig. Det viser dermed ikke nødvendigvis hvor forskningen utføres.

Budsjettformål:

Prosjektene mottar midler fra et budsjettformål i Forskningsrådet. Budsjettformålene er kategorisert i et hierarki som ikke nødvendigvis gir mening for alle. Vi anbefaler derfor at du bruker søkefeltet dersom du kjenner navnet til budsjettformålet. EU-prosjektene knyttes til et rammeprogram som igjen deler aktivitetene sine inn i programområder og delprogrammer.

HISTORISK: Et prosjekt kan ha blitt overført fra et budsjettformål til et annet i årenes løp.

Organisasjon

Denne kategorien viser hvilken organisasjon eller bedrift som eier prosjektet. Det er kun prosjektansvarlig organisasjon som vises. Samarbeidende organisasjoner vises ikke. Merk at det er mulig å søke opp enkeltbedrifter i et eget søkefelt helt nederst i venstremenyen,

HISTORISK: Fordi institusjoner og bedrifter kan skifte navn og organisasjonsstruktur, vil ikke alle data være helt konsistente.

Søknadstype:

Forskere som søker om støtte fra Forskningsrådet, har søkt om midler fra en bestemt søknadstype (eks: Forskerprosjekt, Innovasjonsprosjekt.).

HISTORISK: Forskningsrådet startet med søknadstyper i 2004. Prosjekter som ble opprettet før dette vil stå med "ingen søknadstype". Kategorien er ikke relevant for SkatteFunn-prosjekter, mens for EU-prosjektene tilsvarer dette de såkalte "instruments/action types". Forskningsrådet reviderte søknadstypene i 2019. Prosjektbanken viser nå historiske data for nye søknadstyper.

Samarbeidsland

Et prosjekt kan ha flere partnere og noen av disse kan være utenlandske. Her kan du se hvor mange prosjekter som har partnere fra det enkelte landet. Merk at beløpet for bevilgning gjelder hele prosjektet, ikke hvor stor del av bevilgningen den enkelte partner mottar. Baserer seg på adressen til den enkelte partner og sier ikke noe om hvor mange partnere som kommer fra det enkelte landet bare at landet er representert blant partnerne.

Forkortelser

Dataene i prosjektbanken har sin opprinnelse i Forskningsrådets prosjektadministrative systemer. Tekniske begrensninger har blant annet medført at kategorinavnene forkortes. Prosjektbanken gjenspeiler dette.

EKSEMPEL: NORKLIMA – Klimaendr.og kons.f.Norge

Eksport

Ved eksport til Excel kan man velge mellom to visningstyper, enten eksport av selve diagrammet, med tilhørende statistikk, eller visning av prosjektliste. I det siste tilfellet vises en liste av de prosjektene som inngår i utvalget med utvalgt nøkkelinformasjon. Merk at du må legge inn antall prosjekter du ønsker å inkludere i listen.

Tekster og språk

Fra 2013 ble det obligatorisk for alle prosjekter å levere inn en populærvitenskapelig framstilling på norsk og engelsk. Prosjektsammendrag har alltid vært obligatorisk men da på kun ett språk, og stort sett er disse skrevet på engelsk. Prosjektsammendraget vises både på norske og engelske sider uansett språk.

Det er nå obligatorisk med populærvitenskapelig framstilling også i SkatteFunn-prosjektene og disse vises i Prosjektbanken. Gjelder kun de nyeste prosjektene

Oppnådde virkninger og effekter rapporteres fra de nyeste prosjektene og vises i Prosjektbanken.

Hvis du går deg «bort" eller ingenting virker

Klikk på Prosjektbanken-navnet i toppen av siden. Da kommer du tilbake til forsiden. Klikk på F5-tasten eller eple-R dersom du bruker Mac (det frisker opp hurtiglageret i nettleseren). Begynn på nytt.

Hvis du ikke finner det du leter etter, ta kontakt med oss på prosjektbanken@forskningsradet.no