2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Diverse

Klima- og miljødepar

Nærings- og fiskerid

Energidepartementet

Matematikk og naturvitenskap

Landbruks- og fiskerifag

Teknologi

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige andre

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Energi og transport

Programmer

Koordinerings- og støtteaktivitet

Marin

Politikk- og forvaltningsområder

Naturmangfold og miljø

Havbruk

FNs Bærekraftsmål

Naturmangfold

Bransjer og næringer

Klimarelevant forskning

Klima

Maritim

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts.  The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas.  Two specific Os are set to complement the primary O, namely: O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law.  O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area. A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations.  The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.   

Vi vil arrangere Havforskarmøte 2024 i Tromsø. Norsk havforsking står sterkt internasjonalt, men det er få nasjonale arenaar der havforskarar i Noreg kan samlast for å dele forsking og bygge nettverk. Havforskarmøtet er derfor ein viktig møteplass. Dei ca. 40 - 100 deltakarane kjem frå ulike sektorar og representerer marine fagmiljø frå heile landet. Det er eit ope arrangement, med påmelding via nettsidene til NHF. 
Havforskarmøtet blir arrangert årleg, og kvart år er fokus på eit spesifikt tema. Eksempel på tema frå dei seinaste åra har vore: «Hvordan få mer mat fra havet» (2017), "Hvordan kan forskere gjøre økologi mer politisk relevant?" (2019), "Klimaendring i havet" (2020, online), "Nye metodar for å møte morgondagens utfordringar" (2021), «Bruk eller vern – arealbruk til havs» (2022) og «Mat frå havet» (2023) - sjekk https://www.havforsk.no/nb/arkiv/ 
I 2024 blir temaet “Effektar av klimaendringar og klimatiltak på marin natur”, kor vi ønskjer ein diskusjon både om direkte effektar av klimaendringane på enkeltartar og marine økosystem, men og korleis dei tiltaka vi iverksett for å motverke klimaendringane kan påverke marin natur. Eksempel på slike tiltak være naturbaserte løysingar i sjø, bygging av havvindmølleparkar for grøn energiproduksjon, eller gruvedrift i fjord og hav for å sikre mineral nødvendig for ei grøn omstilling. Vi ønskjer å ha ei tverrfagleg vinkling til forskingsspørsmåla, og vil gjere møtet til ein møteplass mellom akademia, forvaltning og industriaktørar. Dei største effektane av klimaendringane ser vi i nordlege havområde, som i Barentshavet der forskarar har observert eit skifte frå eit arktisk til eit meir atlantisk klima og økosystem dei siste tiåra. Samtidig er det i dette området fleire initiativ både knytt til gruvedrift og havvind (til dømes GoliatVind-prosjektet). Vi fant det derfor naturlig å legge årets møte til Tromsø.

Havforskermøte 2024

Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

SCAPE (Scandinavian Association for Pollination Ecology) er en årlig konferanse for forskere og studenter innen pollineringsøkologi. Det forventes deltagere fra særlig Skandinavia og resten av Europa. Men vi forventer også deltagelse fra andre deler av verden som Nord-Amerika og Asia. Konferansen legger særlig vekt på å være en arena for yngre forskere. Årets konferanse er lagt til Lofthus, Hardanger, midt i et viktig fruktdistrikt som er avhengig av pollinering for gode fruktavlinger. En tre-dagers konferanse er planlagt for å samle og utveksle kunnskap innen pollineringsøkologi. Konferansen vil bestå av foredrag, postere og en guidet tur i frukthagene. Vi har invitert to foredragsholdere/"keynotes" til å holde lengre innlegg om henholdsvis plante-pollinator interaksjoner i forhold til bærekraftsmålene og pollinatorer i jordbrukslandskapet og betydningen av forvaltning og ulik praksis.

Det 38. møtet i Skandinavisk forening for pollineringsøkologi

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives.  AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals. 

Improving tropical forest conservation in Africa

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Climate change impacts biodiversity and ecosystem functioning by altering plant, animal and microbial distributions, composition, and food webs, as well as affecting complex interactions and feedback between organisms and functional groups. Most climate change studies to date explore single focus on the response of single or few species, functional groups, trophic levels, or ecosystem characteristics and do not capture the interplay between the key trophic levels and functional groups in the plant-soil food web. This knowledge gap limits our ability to both scale up to a general understanding of climate effects on entire ecosystems, and to predict future responses of climate change. MultiFun exploit a unique opportunity by harnessing and combining, for the first time, data from fifteen years of observational and experimental research on climate change impacts on plant, microbial, and mesofauna performance, populations, communities, biodiversity, and ecosystem functioning using an ecosystem multifunctionality approach, a novel analytical framework that explicitly enables assessing multiple ecosystem functions and services simultaneously.

Synthesizing fifteen years of research on climate change impacts on biodiversity and ecosystem functioning across a boreal landscape

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

Fremtidens Nettselskap

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på år

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på fylker

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på fagområde

Seksjonsleder

The aim of the project is to use Agder Energi Nett (AEN) in a pilot study to identify and describe the capabilities that grid operators must possess in order to deliver in a future market. The project focuses on system innovation rather than technology innovation, and addresses the challenges of deciding, integrating and implementing new technologies.

- The key issue is to characterise the future needs for the organisation´s structure, expertise and work in the future.
-The project will collect data and develop a method to help grid operators build capabilities to exploit new technologies and through co-operation forums discuss and share results within the national industry.

In order to allow a short distance from research results to implementation, the project has established a methodology with scenario testing, where the scenario will solve a problem or exploit an opportunity in one organisational unit or in the interface between organisational units. Scenarios should result in implementable solutions with profit potentials, while the project defines and develops descriptions and plans for maturation (further development) of the identified, four key capabilities: analysis, collaboration, innovation, and influence.

During the reporting period work has continued on maturation levels for these four key capabilities, formulated in so-called maturation matrices. These embraces technical, organisational, human (people), and procedural (process) requirements for the different maturation levels. 

Conclusion and wrap-up of ongoing cases/scenarios, including realisation and measurement of profits, have been focussed. In one of the cases, dealing with the prevention of new constructions too close to power lines, has been completed in co-operation with Arendal municipality. Other municipalities are considering doing the same based on pilots developed through the project. 

Other cases have focussed on realisation of benefits, collaboration in virtual organisations, innovation in using drones, and analysis of what is needed in terms of resources and development of work processes and the organisation in order to deliver in a future, co-ordinating DSO role (DSO-pilot triggered by the project) and operating in a flexibility market.

The innovation process and prioritisation of incoming innovation proposals in AEN have been clarified. This was followed up by an innovation survey that showed a clear improvement of the innovation skills in AEN throughout the project period. Other measurements indicate that also the capabilities for data analysis and collaboration in AEN have improved the last year.

The roles and maturation requirements for how AEN shall handle data analysis have also been clarified and rooted and are important across the company´s operation. 

Research results have been compiled for publication. During the reporting period two conference papers have been accepted, and a journal paper is being produced.

Økt tilgang av ny fornybar energi, ny teknologi, økt effektivisering, økt fleksibilitet og tettere integrasjon med kunder gir nye utfordringer som stiller nye krav til nettselskapenes kompetanse, plan og beslutningsprosesser. Politiske målsetninger muliggjort gjennom ny teknologi og digitalisering er drivere som vil gripe dypt inn i både nettselskapenes rolle og måten å drive virksomheten på. 
For å realisere framtidige muligheter må man effektivt omstille kompetanse, personell og organisering. 

Prosjektet fokuserer på system-innovasjon framfor teknologi-innovasjon og adresserer utfordringene ved å beslutte, integrere og implementere nye teknologier. Ny teknologi er allerede i dag i stor grad tilgjengelig. God anvendelse av nye teknologi er derimot et område med stort uforløst potensiale. Det sentrale spørsmålet prosjektet skal besvare er hva som kjennetegner et nettselskaps evne til å nyttiggjøre seg ny teknologi for å tilpasse seg nye roller i stadig endrede omgivelser. Dette gjøres ved å etablere samhandlingsarenaer i prosjektet med en utforskende arbeidsform hvor definerte scenarier, informasjonsbehov, prototyping, identifikasjon og utvikling av kapabiliteter finner sted. Dette gir en styrket mulighet til å få de riktige innspill tidlig i utviklingsprosessene. 
 
Sammenlignbare problemstillinger i oljebransjen har vist at nødvendig omstilling for å utnytte teknologien har blitt en akilleshæl og kostnadene har eksplodert. Dette har vært forårsaket av manglende evne til å omstille drift og ikke skyldes kapitalutgifter forbundet med teknologien. Norske nettselskaper står nå foran de samme utfordringer og dette prosjektet skal gjennom å utvikle en forståelse for kompetansebehovet, nødvendige evner og egenskaper i organisasjonene og nye måter å jobbe på i selskapene, bidra til at man er rustet til å møte denne utfordringen.

Vi vil arrangere Havforskarmøte 2023 på Runde. Norsk havforsking står sterkt internasjonalt, men det er få nasjonale arenaar der havforskarar i Noreg kan samlast for å dele forsking og bygge nettverk. Havforskarmøtet er derfor ein viktig møteplass. Dei ca. 40 - 100 deltakarane kjem frå ulike sektorar og representerer marine fagmiljø frå heile landet. 
Havforskarmøtet blir arrangert årleg, og kvart år er fokus på eit spesifikt tema. Eksempel på tema frå dei seinaste åra
har vore: «Hvordan få mer mat fra havet» (2017), "Hvordan kan forskere gjøre økologi mer politisk relevant?" (2019),
"Klimaendring i havet" (2020, online), "Nye metodar for å møte morgondagens utfordringar" (2021), «Bruk
eller vern – arealbruk til havs» (2022). 
I 2023 blir temaet 'Mat frå havet'. Dette temaet er også høgst relevant for maritim sektor, der det er mange maritime operasjonar og teknologiar som må utviklast for å utnytte produksjonen i havet betre, både innan akvakultur, fiskeri og lågtrofisk hausting. Til dømes er det ein veksande flåte som frakter og handterer restråstoff frå fisk, det er interesse for å utvikle fangstteknologi for lågtrofiske artar (mesopelagisk, plankton) og det er aktuelt å utvikle akvakultur av både muslingar, algar og fisk i tilknytning til offshore industriparkar og vindkraft til havs. Vi vil gjere møtet til ein møteplass mellom industriaktørar og akademia, invitere alle havforskarar og næringsliv til møtet – og vi har lagt det til Runde, som er nær Ålesund, Møre og tyngdepunktet for maritim aktivitet i Noreg. Vi vil også sørge for å invitere minst tre MAROFF prosjekt inn i programmet.

Havforskermøte 2023

Norsk havforsking står sterkt internasjonalt, men det er få nasjonale arenaar der havforskarar i Noreg kan samlast for å dele forsking og bygge nettverk. Havforskarmøtet er derfor ein viktig møteplass. Dei ca. 40 - 100 deltakarane kjem frå ulike sektorar og representerer marine fagmiljø frå heile landet. 
Havforskarmøtet blir arrangert årleg, og kvart år er fokus på eit spesifikt tema. Eksempel på tema frå dei seinaste åra har vore: «Hvordan få mer mat fra havet» (2017), "Hvordan kan forskere gjøre økologi mer politisk relevant?" (2019), "Klimaendring i havet" (2020, online) og "Nye metodar for å møte morgondagens utfordringar". I år er temaet «Bruk eller vern – arealbruk til havs». I invitasjonen til møtet legg vi fram aktuelle og utfordrande problemstillingar som: Kva betyr vern – eigentleg? Kan vi fortsatt drive oppdrett, fiske og anna kommersiell aktivitet i eit verna havområde? Vil marine verneområde gi større marin produktivitet eller er det berre tapt inntekt? Kan ny industri som dyrking av tang og tare eller vindkraft til havs ha positive effektar for livet i havet? Og kan restaurering av havområde gi oss tilbake tapte naturtypar, flora og fauna? 
Vi har booka to fulle dagar på Holmen Fjordhotell i Oslo. Dagane vil bli fylt med diskusjonar, foredrag, poster-sesjonar og sosialt samvær. Vi har invitert ekspertar innanfor møtet sitt hovudtema til å delta i to paneldebattar, leia av ein moderator, der vi håpar på ein livleg diskusjon som involverer publikum.  
Det er eit viktig mål for møtet at deltakarane blir kjent på tvers av institusjonar, fagdisiplin og geografi. Det er også viktig for oss å invitere studentar og unge forskarar i fagfellesskapet. Ønsket om å inkludere folk av ulik bakgrunn, alder og nasjonalitet låg bak at vi førre året bytte namn frå «Norske havforskeres forening» til «Norsk Havforskerforening». Ved å bygge opp og sterke det marinfaglege nettverket i Noreg kan vi stimulere til meir samarbeid og nye forskingsprosjekt.

Havforskarmøtet 2022

Norsk havforsking er eit stort miljø, og i internasjonal samanheng. Det er likevel få nasjonale arenaer der havforskarar i Noreg kan møtast og dele forskinga si. Havforskermøtet er ein av få slike møteplassar. Havforskarmøtet har blitt arrangert årleg sidan 1949, og dei seinare åra har det deltatt mellom 40 og 100 forskarar frå heile landet. På møtene blir som regel ein problemstilling løfta særskilt fram, på de siste møtene var dette «Plast i havet» (2016), «Hvordan få mer mat
fra havet» (2017), "Hvordan kan forskere gjøre økologi mer politisk relevant?" (2019) og "Klimaendring i havet" (Online, 2020). I år vil vi ta for oss korleis moderne teknologi har endra vårt syn på korleis vi tenker omkring livet i havet, med spesielt fokus på observasjonsteknologi og genetiske metodar - under overskrifta "Nye metodar for å møte morgondagens utfordringar". I marine fag ser vi alt som skjer i felt gjennom observasjonsteknologi, som akustikk, fjernmåling, individmerker, undervannsfarty, fastmonterte instrument som logger og liknande. Populasjonsstruktur er ofte bestemt ved hjelp av genetiske metodar, og nye teknikkar som e-DNA kan endre måten vi måler økologisk samfunnstruktur. For å henge med i forskningsfronten er det viktig for oss å henge med i denne utviklinga, og det vil vi bidra til med dette møtet.
Vi har booka to fulle dagar på Solstrand Hotel utanfor Bergen, og vil fylle dagane med diskusjon innanfor tema, opne bidrag, poster-sesjonar og sosialt samvær. Temaene vil vi dekke med to paneldebattar, der vi inviterer ekspertar innan temaene med ein moderator som leier diskusjonen. Vi vil legge vekt på at folk skal bli kjent på tvers av institusjonar, disiplinar og geografiske avstandar, invitere studentar og unge forskarar og inkludere dei i fagfelleskapet, og stimulere til meir samarbeid og nye prosjektsøknadar.

Havforskermøtet 2021

Det er for tiden et press i retning av å prioritere internasjonale møter og arenaer. Den internasjonale dreiningen har gjort at nasjonale arenaer og problemstillinger har fått lite fokus og trenger et løft. Havforskermøtet har blitt arrangert årlig siden 1949, og de senere årene har det deltatt mellom 40 og 100 forskere fra hele landet. Sammen med Norsk Økologisk Forening planlegger vi en felles dag med debatt om forskningens rolle. Vi skal både se innover på hvordan bedre forskningsdesign raskere kan gjøre resultater tilgjengelig for større studier som ser etter sammenhenger på et nivå som vil være viktig for samfunnets policy. Til dette inviterer vi også medier og studenter til et åpent og gratis arrangement. Onsdag blir det fagforedrag av og for medlemmene i Norske Havforskeres Forening, programmet blir klart etter påmelding. Det faglige fokuset blir «kyst» men andre temaer får også plass. De to viktigste formålene for Havforskermøtene er å a) synliggjøre og koble nasjonal forskningskompetanse inn mot pågående forskning og framtidige planer, og b) fremme nasjonal nettverksbygging innenfor havforskning på tvers av institusjoner og sektorer, med spesielt vekt på å introdusere unge. Det er god nasjonal deltagelse, men vi har ikke etterstrebet en internasjonal profil annet ved å invitere noen foredragsholdere fra utlandet. I år er dette Prue Addison fra University of Oxford, samt at vi jobber med et foredrag via skype fra Katriona Shea ved Penn State University i USA.

0 antall prosjekter

KLIMAFORSK-Stort program klima

Havforskermøte 2024

Tildelt: kr 0,15 mill.

Prosjektperiode: 2024-2024

Sted: Oslo

MAROFF-2-Maritim virksomhet og offsh-2

Havforskermøte 2023

Tildelt: kr 76 137

Prosjektperiode: 2023-2024

Sted: Oslo

HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning

Havforskarmøtet 2022

Tildelt: kr 99 999

Prosjektperiode: 2022-2023

Sted: Oslo

MARINFORSK-Marine ressurser og miljø

Havforskermøtet 2021

Tildelt: kr 85 607

Prosjektperiode: 2021-2022

Sted: Oslo

MARINFORSK-Marine ressurser og miljø

Havforskermøtet 2019

Tildelt: kr 92 306

Prosjektperiode: 2019-2019

Sted: Oslo