2015

2014

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2016

2017

2018

2019

2020

Kunnskapsdepartement

Arbeids- og inkluder

Barne- og familedepa

Justis- og beredskap

Kommunal-og distrikt

Nærings- og fiskerid

Samfunnsvitenskap

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utdanning og livslang læring

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Velferd og utdanning

Programmer

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Politikk- og forvaltningsområder

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Anvendt forskning

Kjønnsperspektiver i forskning

Utdanning

Velferd

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Vi vil arrangere Havforskarmøte 2024 i Tromsø. Norsk havforsking står sterkt internasjonalt, men det er få nasjonale arenaar der havforskarar i Noreg kan samlast for å dele forsking og bygge nettverk. Havforskarmøtet er derfor ein viktig møteplass. Dei ca. 40 - 100 deltakarane kjem frå ulike sektorar og representerer marine fagmiljø frå heile landet. Det er eit ope arrangement, med påmelding via nettsidene til NHF. 
Havforskarmøtet blir arrangert årleg, og kvart år er fokus på eit spesifikt tema. Eksempel på tema frå dei seinaste åra har vore: «Hvordan få mer mat fra havet» (2017), "Hvordan kan forskere gjøre økologi mer politisk relevant?" (2019), "Klimaendring i havet" (2020, online), "Nye metodar for å møte morgondagens utfordringar" (2021), «Bruk eller vern – arealbruk til havs» (2022) og «Mat frå havet» (2023) - sjekk https://www.havforsk.no/nb/arkiv/ 
I 2024 blir temaet “Effektar av klimaendringar og klimatiltak på marin natur”, kor vi ønskjer ein diskusjon både om direkte effektar av klimaendringane på enkeltartar og marine økosystem, men og korleis dei tiltaka vi iverksett for å motverke klimaendringane kan påverke marin natur. Eksempel på slike tiltak være naturbaserte løysingar i sjø, bygging av havvindmølleparkar for grøn energiproduksjon, eller gruvedrift i fjord og hav for å sikre mineral nødvendig for ei grøn omstilling. Vi ønskjer å ha ei tverrfagleg vinkling til forskingsspørsmåla, og vil gjere møtet til ein møteplass mellom akademia, forvaltning og industriaktørar. Dei største effektane av klimaendringane ser vi i nordlege havområde, som i Barentshavet der forskarar har observert eit skifte frå eit arktisk til eit meir atlantisk klima og økosystem dei siste tiåra. Samtidig er det i dette området fleire initiativ både knytt til gruvedrift og havvind (til dømes GoliatVind-prosjektet). Vi fant det derfor naturlig å legge årets møte til Tromsø.

Havforskermøte 2024

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Blue Bio Boost tar sikte på å bidra til bærekraftig økonomisk utvikling av makroalgeindustrien ved å forbedre effektiviteten av formering og utvalg av egnede genotyper (mål 1), ved utnytte genetisk variasjon samtidig som potensialet for genetisk forurensning av naturlige populasjoner minimeres (mål 2), og ved aktivt å involvere interessenter i arbeidet med en plan for fremtidig makroalgeavl i Europa (mål 3).

Blue Bio Boost vil undersøke to alternativer for å unngå påvirkning på naturlige bestander på grunn av kryssing av dyrkede og naturlige bestander; (1) en "mix-to-match"-tilnærming der vi dyrker blandinger av genotyper som egner seg for dyrking og som har allelfrekvenser som ligner på allelfrekvensene i de lokale naturlige populasjonene, og (2) teknikker som kan bidra til avl av forbedrede genotyper og produksjon av sterile alger for dyrking i fremtiden.  En bred og representativ gruppe av interessenter vil bli etablert og delta både i utformingen av en strategi for fremtidig europeisk avl av makroalger med fokus på økonomiske og økologiske mål, og som en formidlingskanal.

Macroalgal biomass has multiple uses and is recognized as a target for increased production in Europe. In order to boost the growing seaweed industry, it is necessary to better utilise the genetic variation to increase yield, quality and stability of the cultivated crop. The current macroalgae cultivation practice in Europe starts every year from new seeding material, obtained directly from local natural populations. There is no selection of the most suitable genotypes, and no storage of seeding material. Hence, no genetic progress in terms of yield and quality is obtained in the cultivated material over time. This is in sharp contrast to virtually all land-based crop production, animal husbandry and fish aquaculture, where domestication has led to selection of genetic material with cumulative improvement of desired traits. There is, however, concern about the potential spread and mixing of domesticated macroalgae with natural populations (introgression), and the ecological consequences this may have, including erosion of the present natural genetic diversity. Blue Bio Boost will investigate two options to avoid impact on natural populations; (1) a “mix-to-match" approach where we cultivate mixtures of superior material with allele frequencies similar to those of the local natural populations, thus attempting to circumvent the problem of introgression, and (2) techniques that could facilitate breeding of improved genotypes and production of sterile sporophytes in the future. A broad and representative Stakeholder Engagement Group (SEG) will be established and function both in co-design of a strategy for the future European breeding of macroalgae focusing on economic and ecological objectives, and as a channel for dissemination activities.

SBEP - Boosting seaweed farming through better utilisation of genetic resources

Siden etterspørselen etter sjømat fortsetter å vokse, er det avgjørende at vi identifiserer regionale og bærekraftige fôrkilder som ikke bare øker næringsverdien til fiskefôr, men som også øker veksten og helsen til oppdrettsfisk og samtidig reduserer den økologiske påvirkningen av akvakultur. En lovende løsning ligger i bruken av tang-baserte produkter, som lenge har vært brukt i fôr på grunn av deres binde-egenskaper.
Hovedinnovasjonene i prosjektet inkluderer bruk av forbehandling av tang og tare for å øke utbyttet av bioaktive forbindelser fra tang, samt utvikling av et effektivt kaskadende bioraffineri for å forbedre utvinningsprosessen. Resultatet vil være miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftige prosesser for havbruksnæringen.
Ved å bruke tangavledede forbindelser og innovative teknikker kan vi jobbe mot en mer bærekraftig og miljøvennlig oppdrettsnæring, samtidig som vi forbedrer helsen og velferden til oppdrettsfisken.

Pursuit of a sustainable aquaculture industry must identify regional and sustainable feed sources that enhance the nutritional value of aquafeed, increase the growth and health of fish while reducing the ecological impact of aquaculture. Seaweed-derived functional compounds have long been utilised in aquafeeds, mainly focusing on their binding properties. Feed producers are now looking to substitute conventional feed ingredients, such as fishmeal and soybean meal, associated with environmental concerns. These challenges necessitate alternatives from marine resources to support the low-trophic organisms. Therefore, seaweed cultivation and harvesting can have a significant positive impact by mitigating damage to local ecosystems and marine wildlife: a prerequisite for further growth is the introduction of ecosystem services in European aquaculture.
The originality of our approach is the combination of expertise and crossover of techniques within pre-treatment, biorefinery, screening in in-vitro, and validating in in-vivo studies combined with sustainability and techno-economic assessments. The project engages early on with the industrial partners (within consortium) and other stakeholders to enable co-creation and co-production in both seaweed and aquaculture feed sectors. Our innovation lies in the choice of methodology, which includes pre-treatment to increase yield of bioactive compounds from seaweed and develop an efficient cascading biorefinery to enhance the extraction process. The outcome of this project will therefore be beyond the state-of-the-art to provide environmentally, economically, and socially sustainable processes.

SBEP - Aquafeed Upgraded: Enhancing Immune Function of Fish with Seaweed-modified Functional Compounds

I 2017 fikk EU-kommisjonen gode råd fra en gruppe vitenskapelige rådgivere om hvordan høste mat og biomasse fra havet uten å skade fremtidige generasjoner. Rapporten fremhever bærekraftig høsting og dyrking fra lavere trofiske nivåer som en viktig del av løsningen. EU mener sirkulær mat- og fôrproduksjon er avgjørende for å kunne nå bærekraftsmål, ressurseffektivitet, klimatiltak, en biobasert økonomi og matsikkerhet.
Norsk havbruksnæring har som mål å ha en årlig vekst på 4,4 %, og anslår 5 millioner tonn laks pr år innen 2050. Dette fører til et betydelig fôrunderskudd. I dag utgjør fôret 75 % av norsk laks sitt klimaavtrykk, og over 90 % av ingrediensene importeres. Geopolitiske hensyn nødvendiggjør kortere og sikrere matforsyningskjeder. Den norske regjeringen understreker behovet for økt produksjon av fôr for å styrke matsikkerheten, øke bærekraften og utvikle en mer klimavennlig matproduksjon. Utvikling av nye metoder for masseproduksjon av organismer fra lavere trofisk nivå er viktig for å møte behovene i oppdrettsnæringen.
Krepsdyret Gammarus er en av disse lavtrofiske organismene. Dette lille krepsdyret har en unik evne til å konvertere råvarer av lav kvalitet til høyverdig protein og omega-3 med en riktig ernæringsmessig sammensetning og er godt tilpasset som fôrråstoff; fosfolipider, proteiner med gunstige aminosyreprofiler, karotenoider og andre antioksidanter, vitaminer og mineraler. Forskningen ved SINTEF Ocean har vist at Gammaridaes kan dyrkes på ulike sidestrømmer fra biobaserte næringer som restråstoff fra landbruk og havbruk. SINTEF-teamet har utviklet kunnskap om pilotproduksjon av Gammaridae biomasse. 
Basert på lovende forskningsresultater er det kommersielle målet å industrialisere produksjonen, og dermed skape en ny og levedyktig kilde til fôrråstoff i store mengder for at havbruksnæringen skal kunne vokse på en bærekraftig måte.

Industrial production of Gammaridaes as fishfeed

Oppdrett av kveite er en lang prosess med kompleks biologi. En av de største utfordringene er den lange levendefôr perioden. den kan være opp mot 50-60dager, og krever store mengder med byttedyret Artemia. Artemia er et lite krepsdyr som klekkes, anrikes og fôres ut til kveitelarvene. Å lage dette fôret er en stor og krevende prosess og det skal produseres mye Artemia for å mette alle kveitelarvene i en produksjon. Grunnen til at kveite ikke kan spise vanlig tørrfôr i begynnelsen av livssyklusen, er at den ikke har utviklet et mage og tarmsystem som kan fordøye dette. Den må få mat i form av levendefôr. I dette prosjektet vil vi, sammen med det portugisiske selskapet SPAROS, utvikle et tørrfôr som er spesialdesignet for kveitelarver slik at de vil være i stand til å ta opp næringen fra fôret. Hvis vi lykkes med dette kan vi kutte ut store deler av levende fôr produksjonen og spare enormt med ressurser og samtidig forbedre vår yngelkvalitet. Dette vil være em "game changer" i kveitenæringen.

Måler er å utvikle et microfôr som er skreddersydd til kveite larver. På grunn av lang produksjonstid i larvefasen (50-60dager) hvor det utelukkende brukes levendefôr, er det behov for å utvikle et fôr som kan overta denne rollen i oppdrett av kveite. I dag bruker vi i SWH 1,5tonn med Artemiacyster til dagens produksjon (for å produsere 350-450 000yngel) og i nær framtid må vi mange doble denne bruken. Så å utvikle et fôr som kan ta ned bruken av levendefôr vil være av ytterst betydning i forhold til kostnader, miljø avtrykk og biosikkerhet.
Sammen med SPAROS vil vi utvikle et skreddersydd microfôr til kveite. Sparos vil stå for fôrformulering og resept utviklingen basert på innspill fra SWH, litteraturen samt Sparos mangeårig erfaring med å utvikle spesial fôr til marine arter. SWH vil deretter teste fôret i storskala systemene våre. 

Dette prosjektet (dvs sluttproduktet) vil også, mest sannsynlig, være direkte overførbart til andre arter som f.eks torsk.

4876 - Tidlig weaning av flatfisk på microfôr: forbedret kvalitet, overlevelse på larver og yngel

Dagens matsystemer står overfor mange utfordringer, der klimaendringer er en av de største. Sjømat spiller en nøkkelrolle i overgangen til bærekraftige og næringsrike matsystemer. Sjømatforedlingsindustrien fører med seg betydelige sidestrømmer, som ofte kastes eller er underutnyttet, og som er rike på bioaktive forbindelser for høyverdige markeder som nutraceuticals og funksjonelle matvarer. Prosjektet har som mål å øke effektiviteten og ressursutnyttelsen av eksisterende sjømatsystemer (remove the - that was in this word) og fiskerier gjennom verdiskaping av sidestrømmer til næringsrike matvarer med høy verdi ved hjelp av grønn teknologi. Verdiskaping av biprodukter fra prosessering og en overgang til sirkulær økonomi bidrar til den fysiske og økonomiske motstandsdyktigheten til EUs sjømatforedlingsverdikjeder, samt til miljømessig og økologisk bærekraft i sjømatindustrien. FOODIMAR har som mål å utvikle innovative, kostnadseffektive og klimavennlige metoder for å produsere høykvalitets marint kollagen, gelatin og GAGs (glycosaminoglycan) for å imøtekomme behovene til industrien og forbrukerne. Dette vil oppnås gjennom utforskning av tre EU-piloter: Hvitfisk fra Nordsjøen, maneter fra Østersjøen og havabbor fra Middelhavet. I tillegg fokuserer FOODIMAR på utviklingen av verktøy og retningslinjer for å vise det økonomiske potensialet til disse ressursene i en klimasikker sektor.

The project aims to increase the efficiency and resource optimisation of existing seafood systems and fisheries through seafood side-streams valorisation into high-value-added nutritious food using green technologies. The valorisation of processing by-products and a shift towards a circular economy contribute to the physical and economic resilience of EU seafood processing value chains, as well as to the environmental and ecological sustainability of the seafood industry. This will be achieved through the exploration and characterization of bioactive compounds sourced through 3 EU pilots: North sea whitefish, Baltic sea jellyfish and Mediterranean seabream. Additionally, FOODIMAR focuses on the development of tools and guidelines to showcase the economic potential of these resources in the context of a climate-proof sector. The FOODIMAR concept centers around three main pillars: (1) maximizing the utilization of seafood side-streams and by-catch to reduce food loss; SINTEF Ocean will be responsible of the value chain mapping from the 3 seafood pilots as well as the complete chemical and quality characterization in order to identify the most relevant raw material for each pilot (2) raising the value of seafood side-streams by transforming them into high-value products, rather than low-value applications or waste; Laboratory gelatin and collagen peptide extraction from the most relevant raw material will be conducted by SINTEF Ocean by following yield of the process as well as quality of the final product (3) promoting capacity building and the development of business models to foster the growth and reinforcement of the seafood side-stream valorization sector;

SBEP - FOODIMAR, sustainable climate-Friendly quality fOOD Ingredients from Marine side-stReams

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Potensial og problemer i folkelig inkulturasjonshermeneutikk i bibeltolkning blant Maasaier

Midlene fra FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam fordelt på år

Midlene fra FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam fordelt på fylker

Midlene fra FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam fordelt på fagområde

Professor

Religion spiller viktige samfunnsmessige og kulturelle roller i dagens Afrika. Positivt, på den måten at religion kan føre til frigjøring og utvikling. Men også negativt, på den måten at religion kan forsterke strukturer av undertrykking og marginalisering. Kristendommen er en del av dette bildet, da kristendommen i løpet av det tjuende århundre ble en afrikansk religion og Bibelen, dvs. kristendommens kjernedokument, ble en afrikansk bok. Bibelen blir lest fra mange ulike perspektiver i Afrika, men et gjennomgående trekk er et fokus på forholdet mellom de gamle tekstene og den sosiale og kulturelle konteksten til de ulike leserfellesskapene. Dette gjelder både folkelige og mer faglige leserfellesskap.

Forskningsprosjektet går inn i dette feltet med en analyse av 'potensial' (for frigjøring og utvikling) og 'problem' (med hensyn til undertrykking og marginalisering) i folkelig bibeltolkning bland maasaiene. Prosjektet henter mange av sine spørsmål og mye av sitt materiale fra bibeltolkning innenfor denne  tradisjonelt halvnomadiske folkegruppen i Øst-Afrika, men maasaienes erfaringer med Bibelen er hele tiden sammenlignet med tilsvarende erfaringer i andre deler av Afrika. På den måten kan prosjektet både fungere som et illustrerende eksempel og som teoriutvikling i forhold til et av de mest omfattende eksemplene på religionskifte i moderne tid, kristendommens vekst i Afrika sør for Sahara gjennom det tjuende århundre.

Prosjektet består av fire delprosjekter: (1) En empirisk undersøkelse (PhD) av i hvilken grad bibelske forestillinger om nomadisk liv bidrar til å styrke tradisjonell nomadisk identitet blant Maasaiene. En foreløpig analyse av tekst- og intervjumaterialet viser at spørsmålet om nomadisk identitet oppleves relevant innenfor folkelig bibeltolkning, men i noe ulik grad blant ulike grupper informanter. Prosjektet ble avsluttet ved utgangen av 2017 og resultatene planlegges publisert som monografi (2018) samt i en antologiartikkel (2018). (2) En empirisk undersøkelse (postdoc) av i hvilken grad undertrykkende kjønnsstrukturer innenfor de bibelske tekstene forsterker tilsvarende strukturer innenfor maasaitradisjonen. En foreløpig analyse av tekst- og intervjumaterialet viser at bibeltekster kan fungere undertrykkende, men samtidig har et potensial for frigjøring. Prosjektet ble avsluttet ved utgangen av 2017 og resultatene planlegges publisert som monografi (2018) samt i en antologiartikkel (2018). (3) En empirisk og tekstlig undersøkelse (PhD) av hvordan nordamerikanske bibelforskere og kristne teologer med maasaibakgrunn forstår bibeltekster om forbannelse. Prosjektet ble avsluttet i 2016 og har utviklet en modell for interkulturell, empirisk bibeltolkning. Resultatene er publisert i en monografi (2017) og i to antologiartikler (senere i 2018). (4) Et teoriutviklende prosjekt (prosjektleder, seniorforsker) som ser på maasaienes erfaringer og anliggender med bibeltolkning i forhold til postkolonial teori. Prosjektet ble avsluttet i 2018 og resultatene er publisert som to tidsskriftartikler (2017) samt to artikler i to ulike antologier (2018), i tillegg kommer enda en antologiartikkel (2018).

Contemporary Africa experiences religion as playing significant roles in society and culture. Positively, religion may facilitate liberation and development. Negatively, however, it may also cement oppression and marginalization. Christianity is part of t his picture, as the 20th century made Christianity an African religion and the Bible (the key document of Christianity) an African book. The Bible is currently being read from a wide range of contextually sensitive perspectives throughout Africa, both at  the grassroots levels of ordinary readers and the academic levels of critical scholars.

The present project proposal enters this field with a research project on the potentials and problems of popular inculturation hermeneutics in Maasai biblical interpr etation. The project will obtain many of its questions and much of its material from the biblical interpretation of this traditionally semi-nomadic people of East Africa, but the Maasai experiences with the Bible will constantly be related to the wider Af rican context. As such the project will serve both as an illustrative case study and as a theory development study of a key factor of one of the most striking examples of religious change in modern time.

The project approaches the field from two perspect ives: empirical studies (focusing on ethnic and gender-based marginalization) and theory development concerns (focusing on balancing inculturation hermeneutics with critical concerns from gender and postcolonial theory). The project consists of three sub- projects: (i) an empirical study asking to what extent
biblical ideals of nomadic life can strengthen the traditional nomadic identity of the Maasai, (ii) an empirical study asking to what extent oppressive gender structures in the biblical tradition tend  to strengthen oppressive structures in the Maasai tradition, and (iii) a theory study relating the Maasai experiences and concerns to postcolonial theory.

Potentials and problems of popular inculturation hermeneutics in Maasai biblical interpretation

Stadig flere personer under 40 år står utenfor arbeidslivet. Psykisk sykdom er den vanligste årsaken til uføretrygd i denne aldersgruppen, selv om man vet at arbeid kan ha en positiv effekt på både helse og funksjon. Det trengs kunnskap om hvordan vi kan redusere barrierene som unge arbeidssøkere møter i jobbsøkerprosessen. Noen av disse barrierene finnes sannsynligvis i arbeidsmarkedet. Målet med prosjektet «Mangfold på arbeidsplassen» var å kartlegge inkluderingskulturen på norske arbeidsplasser. Med inkluderingskultur menes praksis og holdninger knyttet til å rekruttere personer som av ulike årsaker har utfordringer med å få arbeid. I dette prosjektet har fokuset vært på rekruttering av personer med psykisk sykdom, fysisk funksjonsnedsettelse eller med minoritetsbakgrunn. 

Kompetanseprosjektet bestod av fire delmål: 1) Å kartlegge inkluderingskulturen på norske arbeidsplasser gjennom spørreskjema og intervjuer 2) Å gjennomføre en case-studie av en arbeidsplass med et fungerende inkluderingsarbeid 3) Å bygge et nettverk av forskere og praksisaktører som arbeider med arbeidsdeltakelse blant de nevnte gruppene 4) Å bringe frem idéer som kan føre forskning og praksis videre etter prosjektets slutt. Resultatene fra spørreskjema-undersøkelsen blant ledere og medarbeidere viste blant annet hvordan jobbsøkere med forskjellige helseplager, fysiske funksjonsnedsettelser og ulik kulturell bakgrunn ble vurdert til å passe inn på egen arbeidsplass. Vi så også at mennesker med psykiske helseplager var den gruppen deltakerne var generelt skeptisk til å ansette og til å ønske som kollega. Mennesker med en annen kulturell bakgrunn enn norsk ble generelt positivt vurdert enten de hadde bodd i Norge i mange år eller de var nyankomne og snakket dårlig norsk. Videre var de som svarte på undersøkelsen positive til mangfold i arbeidslivet, og hadde spesielt positive forventninger til at mangfold ville føre til økt kreativt potensiale og et mer positivt arbeidsmiljø. Lederintervjuene viste at lederne så på mangfold som positivt for bedriften, at motivasjon og vilje hos arbeidssøker var en forutsetning for god inkludering, at god ledelse var avgjørende for å lykkes med inkluderingen, og at man trengte et aktivt støtteapparat med fleksible ordninger for at inkluderingen skulle fungere.

Resultatene fra kompetanseprosjektet bidrar til å bygge opp kunnskapen om hvilke faktorer som fremmer og hemmer arbeidsdeltakelse for personer med psykisk sykdom, fysisk funksjonsnedsettelse eller minoritetsbakgrunn. Prosjektet har synliggjort aspekter ved arbeidsgiverperspektivet som til nå ikke har vært dokumentert. Kunnskapen kan danne grunnlag for bedre kommunikasjon mellom arbeidsgivere og støtteapparat, synliggjøre utfordringer som interesseorganisasjoner kan dra nytte av i sitt arbeid, og fremheve suksessfaktorer ved et vellykket inkluderingsarbeid.

Arbeidsdeltakelse blant unge med mentale lidelser som angst, depresjon eller atferdsforstyrrelser er et aktuelt tema som har fått mer oppmerksomhet de siste årene, men som forskningsfelt finnes det fremdeles mange ubesvarte spørsmål. Kunnskap om inkluderingskulturen i norsk arbeidsliv, og hvordan denne gjør seg gjeldende overfor unge arbeidssøkende med nedsatt funksjonsevne eller mentale lidelser, kan bidra til at hindrene for arbeidsdeltakelse for denne gruppen unge arbeidssøkere reduseres. Gjennom det beskrevne kompetanseprosjektet vil det etableres
hensiktsmessige samarbeidsstrukturer mellom forskningsmiljøene og praksisfeltet. Dette vil sørge for informasjonsutveksling til nytte for begge parter - i utformingen av studien og i anvendelsen av resultatene.
Kompetanseprosjektet ønsker å svare på blant annet: Hva er til hinder for å ansatte unge som representerer utsatte grupper? Hva er motivasjonsfaktorer for å ansette disse? Hvordan er kunnskapen om ulike typer funksjonsnedsettelser, og hvilke betingelser disse setter for den enkeltes arbeidskapasitet? 

En utfordring ved forskningen er hvorvidt informasjonen man samler inn speiler den faktiske virkeligheten. Holdninger er ganske normative, og faren for sosialt ønsverdige svar er reell. Dette vil forsøkes løst i designet av studien.

Resultatene fra kompetanseprosjektet vil bidra til å bygge opp kunnskapen om status blant arbeidsgivere i Norge, og hvilke faktorer som fremmer og hemmer inkludering. Denne kunnskapen har stor praktisk verdi, med tanke på å synliggjøre problemstillinger for aktørene i praksisfeltet som til nå ikke har vært dokumentert. Kunnskapen vil også kunne implementeres i kurs rettet mot arbeidsgivere (i regi av feks. Arbeidslivssentrene), danne grunnlag for bedre kommunikasjon mellom NAV-rådgivere, arbeidsgivere og arbeidssøkere i jobbsøkingsprosessen, og ellers danne grunnlag for utvikling av en ressursnettside, samtaleverktøy og andre praktiske hjelpemidler for relevante brukere.

Kompetanseprosjekt "Mangfold på arbeidsplassen"

Arbeidsdeltakelse blant unge med mentale lidelser som angst, depresjon eller atferdsforstyrrelser er et aktuelt tema som har fått mer oppmerksomhet de siste årene, men som forskningsfelt finnes det fremdeles mange ubesvarte spørsmål. Kunnskap om inkluderingskulturen i norsk arbeidsliv, og hvordan denne gjør seg gjeldende overfor unge arbeidssøkende med nedsatt funksjonsevne eller mentale lidelser, kan bidra til at hindrene for arbeidsdeltakelse for denne gruppen unge arbeidssøkere reduseres. Forprosjektet vil gjøre det teoretiske forarbeidet som kreves for å kunne gjennomføre et kompetanseprosjekt på tematikken, samt etablere hensiktsmessige samarbeidsstrukturer mellom forskningsmiljøene og praksisfeltet. Samarbeidsstrukturene skal bidra til at forskerne på sin side har tilstrekkelig kunnskap om aktuelle kunnskapsbehov i praksisfeltet, mens de praktiske utøverne på sin side får innsikt i mulighetene som ligger i en vitenskapelig tilnærming til å frembringe kunnskap. 
Forprosjektet skal besvare følgende spørsmål: 
- Hva er kunnskapsbehovet på tematikken "Inkluderingskultur i arbeidslivet", slik Arbeidslivssentrene ser det? Hva er vanlig problematikk som dukker opp i deres samhandling med bedrifter gjennom kursene de tilbyr og annen rådgivning?
- Etter Arbeidslivssentrenes forståelse, hva er arbeidsgiveres kunnskap om arbeidstakere med mentale lidelser og hvilke betingelser disse lidelsene setter for arbeidskapasitet?
- Hvilke muligheter har man med tanke på datainnsamling?
- Hva er gjort på på dette og tilgrensende felt i forskningen? Hva er gjort i internasjonale studier, og hva er gjort i norsk kontekst?
- På bakgrunn av punktene over, hvordan vil et hensiktsmessig design av et kompetanseprosjekt se ut?

0 antall prosjekter

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Kompetanseprosjekt "Mangfold på arbeidsplassen"

Tildelt: kr 5,6 mill.

Prosjektperiode: 2016-2020

Sted: Vestland

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Forprosjekt "Inkluderingskultur i arbeidslivet"

Tildelt: kr 0,20 mill.

Prosjektperiode: 2015-2015

Sted: Vestland