2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Diverse

Teknologi

Østfold

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Innovasjonsprosjekt

Bransjer og næringer

FNs Bærekraftsmål

Nanoteknologi/avanserte materialer

Politikk- og forvaltningsområder

Avanserte produksjonsprosesser

Responsible Research & Innovation

Anvendt forskning

Grunnforskning

Klimarelevant forskning

Transport og mobilitet

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Blue Bio Boost tar sikte på å bidra til bærekraftig økonomisk utvikling av makroalgeindustrien ved å forbedre effektiviteten av formering og utvalg av egnede genotyper (mål 1), ved utnytte genetisk variasjon samtidig som potensialet for genetisk forurensning av naturlige populasjoner minimeres (mål 2), og ved aktivt å involvere interessenter i arbeidet med en plan for fremtidig makroalgeavl i Europa (mål 3).

Blue Bio Boost vil undersøke to alternativer for å unngå påvirkning på naturlige bestander på grunn av kryssing av dyrkede og naturlige bestander; (1) en "mix-to-match"-tilnærming der vi dyrker blandinger av genotyper som egner seg for dyrking og som har allelfrekvenser som ligner på allelfrekvensene i de lokale naturlige populasjonene, og (2) teknikker som kan bidra til avl av forbedrede genotyper og produksjon av sterile alger for dyrking i fremtiden.  En bred og representativ gruppe av interessenter vil bli etablert og delta både i utformingen av en strategi for fremtidig europeisk avl av makroalger med fokus på økonomiske og økologiske mål, og som en formidlingskanal.

Macroalgal biomass has multiple uses and is recognized as a target for increased production in Europe. In order to boost the growing seaweed industry, it is necessary to better utilise the genetic variation to increase yield, quality and stability of the cultivated crop. The current macroalgae cultivation practice in Europe starts every year from new seeding material, obtained directly from local natural populations. There is no selection of the most suitable genotypes, and no storage of seeding material. Hence, no genetic progress in terms of yield and quality is obtained in the cultivated material over time. This is in sharp contrast to virtually all land-based crop production, animal husbandry and fish aquaculture, where domestication has led to selection of genetic material with cumulative improvement of desired traits. There is, however, concern about the potential spread and mixing of domesticated macroalgae with natural populations (introgression), and the ecological consequences this may have, including erosion of the present natural genetic diversity. Blue Bio Boost will investigate two options to avoid impact on natural populations; (1) a “mix-to-match" approach where we cultivate mixtures of superior material with allele frequencies similar to those of the local natural populations, thus attempting to circumvent the problem of introgression, and (2) techniques that could facilitate breeding of improved genotypes and production of sterile sporophytes in the future. A broad and representative Stakeholder Engagement Group (SEG) will be established and function both in co-design of a strategy for the future European breeding of macroalgae focusing on economic and ecological objectives, and as a channel for dissemination activities.

SBEP - Boosting seaweed farming through better utilisation of genetic resources

Dagens matsystemer står overfor mange utfordringer, der klimaendringer er en av de største. Sjømat spiller en nøkkelrolle i overgangen til bærekraftige og næringsrike matsystemer. Sjømatforedlingsindustrien fører med seg betydelige sidestrømmer, som ofte kastes eller er underutnyttet, og som er rike på bioaktive forbindelser for høyverdige markeder som nutraceuticals og funksjonelle matvarer. Prosjektet har som mål å øke effektiviteten og ressursutnyttelsen av eksisterende sjømatsystemer (remove the - that was in this word) og fiskerier gjennom verdiskaping av sidestrømmer til næringsrike matvarer med høy verdi ved hjelp av grønn teknologi. Verdiskaping av biprodukter fra prosessering og en overgang til sirkulær økonomi bidrar til den fysiske og økonomiske motstandsdyktigheten til EUs sjømatforedlingsverdikjeder, samt til miljømessig og økologisk bærekraft i sjømatindustrien. FOODIMAR har som mål å utvikle innovative, kostnadseffektive og klimavennlige metoder for å produsere høykvalitets marint kollagen, gelatin og GAGs (glycosaminoglycan) for å imøtekomme behovene til industrien og forbrukerne. Dette vil oppnås gjennom utforskning av tre EU-piloter: Hvitfisk fra Nordsjøen, maneter fra Østersjøen og havabbor fra Middelhavet. I tillegg fokuserer FOODIMAR på utviklingen av verktøy og retningslinjer for å vise det økonomiske potensialet til disse ressursene i en klimasikker sektor.

The project aims to increase the efficiency and resource optimisation of existing seafood systems and fisheries through seafood side-streams valorisation into high-value-added nutritious food using green technologies. The valorisation of processing by-products and a shift towards a circular economy contribute to the physical and economic resilience of EU seafood processing value chains, as well as to the environmental and ecological sustainability of the seafood industry. This will be achieved through the exploration and characterization of bioactive compounds sourced through 3 EU pilots: North sea whitefish, Baltic sea jellyfish and Mediterranean seabream. Additionally, FOODIMAR focuses on the development of tools and guidelines to showcase the economic potential of these resources in the context of a climate-proof sector. The FOODIMAR concept centers around three main pillars: (1) maximizing the utilization of seafood side-streams and by-catch to reduce food loss; SINTEF Ocean will be responsible of the value chain mapping from the 3 seafood pilots as well as the complete chemical and quality characterization in order to identify the most relevant raw material for each pilot (2) raising the value of seafood side-streams by transforming them into high-value products, rather than low-value applications or waste; Laboratory gelatin and collagen peptide extraction from the most relevant raw material will be conducted by SINTEF Ocean by following yield of the process as well as quality of the final product (3) promoting capacity building and the development of business models to foster the growth and reinforcement of the seafood side-stream valorization sector;

SBEP - FOODIMAR, sustainable climate-Friendly quality fOOD Ingredients from Marine side-stReams

I 2017 fikk EU-kommisjonen gode råd fra en gruppe vitenskapelige rådgivere om hvordan høste mat og biomasse fra havet uten å skade fremtidige generasjoner. Rapporten fremhever bærekraftig høsting og dyrking fra lavere trofiske nivåer som en viktig del av løsningen. EU mener sirkulær mat- og fôrproduksjon er avgjørende for å kunne nå bærekraftsmål, ressurseffektivitet, klimatiltak, en biobasert økonomi og matsikkerhet.
Norsk havbruksnæring har som mål å ha en årlig vekst på 4,4 %, og anslår 5 millioner tonn laks pr år innen 2050. Dette fører til et betydelig fôrunderskudd. I dag utgjør fôret 75 % av norsk laks sitt klimaavtrykk, og over 90 % av ingrediensene importeres. Geopolitiske hensyn nødvendiggjør kortere og sikrere matforsyningskjeder. Den norske regjeringen understreker behovet for økt produksjon av fôr for å styrke matsikkerheten, øke bærekraften og utvikle en mer klimavennlig matproduksjon. Utvikling av nye metoder for masseproduksjon av organismer fra lavere trofisk nivå er viktig for å møte behovene i oppdrettsnæringen.
Krepsdyret Gammarus er en av disse lavtrofiske organismene. Dette lille krepsdyret har en unik evne til å konvertere råvarer av lav kvalitet til høyverdig protein og omega-3 med en riktig ernæringsmessig sammensetning og er godt tilpasset som fôrråstoff; fosfolipider, proteiner med gunstige aminosyreprofiler, karotenoider og andre antioksidanter, vitaminer og mineraler. Forskningen ved SINTEF Ocean har vist at Gammaridaes kan dyrkes på ulike sidestrømmer fra biobaserte næringer som restråstoff fra landbruk og havbruk. SINTEF-teamet har utviklet kunnskap om pilotproduksjon av Gammaridae biomasse. 
Basert på lovende forskningsresultater er det kommersielle målet å industrialisere produksjonen, og dermed skape en ny og levedyktig kilde til fôrråstoff i store mengder for at havbruksnæringen skal kunne vokse på en bærekraftig måte.

Industrial production of Gammaridaes as fishfeed

Dyrking av skjell har mange miljømessige, økonomiske og sosiale fordeler som gjør at det blir en stadig viktigere komponent i den globale blå bioøkonomien. Lav-trofisk akvakultur er mer bærekraftig og miljøvennlig enn annen akvakultur, siden den har lavt karbonavtrykk og positive effekter på økosystemer. Allerede nå opplever skalldyrnæringen store utfordringer knyttet til direkte og indirekte effekter av klimaendringer, og disse er ventet å øke i framtida. 
Hovedmålet til Shellfishboost er å utvikle og optimalisere avanserte verktøy for selektiv avl og for å estimere genetiske parametre for nøkkelegenskaper (tilvekst, varmetoleranse, salt-toleranse, sommerdødelighet og algetoksiner).
Shellfishboost fokuserer på blåskjell (Mytilus edulis og Mytilus galloprovincialis), muslinger (Ruditapes philippinarum og Ruditapes decussatus) og østers (Ostrea edulis og Crassostrea gigas) i Norge, Italia, Portugal og Spania.
De norske aktivitene i prosjektet inkluderer genetikk og algetoksiner på blåskjell i Norge, og gjennomføres av Nofima i samarbeid med Norgeskjell. Nofima deltar også i arbeidet med å utarbeide et genetisk verktøy for slektskapskontroll.

Bivalve aquaculture has become increasingly important sector of global blue bioeconomy in recent years due to its numerous environmental, economic, and social benefits. Shellfish farming is considered sustainable and environmentally friendly compared with other aquaculture species as it is low trophic, has a very limited carbon footprint, and it provides  multiple ecosystem services. Shellfish production is already facing major challenges due to direct and indirect effects of climate change and such challenges will become even more serious in the future. The long-term goal of ShellFishBoost is to mitigate the effects of climate change on the bivalve production with the ultimate impact of protecting and developing a vital blue bioeconomic sector in Europe.The main objectives are the development/optimisation of advanced tools for genetic selection and the estimation of genetic parameters for key traits (growth, resistance to heat-waves, salinity stress, summer mortalities, and presence of harmful algal toxins). A third major objective is the co-creation of best practices for selective breeding in each target species, together with industrial partners of ShellFishBoost and other relevant stakeholders(producer associations and other bivalve hatcheries). WP1: develop and optimize advanced tools for genetic selection. WP2: estimate genetic parameters and identify QTLs for disease resistance in oysters and clams. WP3: estimate genetic parameters and identify QTLs for resilience to climate-related challenges in oysters and clams. WP4: estimate genetic parameters and identify QTLs for reduced  toxin accumulation in mussels. WP5: co-create best practices and strengthen the capacities for selective breeding in bivalves. ShellFishBoost embraces the approach based on the "Theory of Change”.

Boosting the resilience of European shellfish production against climate change related challenges through genetic selection

Å oppnå de globale bærekraftsmålene krever tekniske, institusjonelle og sosiokulturelle forandringer. SmallFish4Food-prosjektet tar for seg SDG2 (oppnå matsikkerhet og bærekraftig landbruk), SDG3 (reduser mødre- og spedbarnsdødelighet) og SDG14 (fremme bærekraftig bruk av marine ressurser). Fisk er imidlertid usynlige i strategier for å oppnå SDG2 og 3, og ernæring og matsikkerhet er ikke fokus i SDG14. Våre terrestriske og akvatiske miljøer produserer like mengder organisk materiale, men vi høster bare 3 % av maten fra sistnevnte. Fiskeri er en viktig økonomisk aktivitet i Afrika og livnærer 200 millioner gjennom mat og inntekt. Mange afrikanske bønder er deltidsfiskere. Fisk er den desidert største kilden til høstbart protein, og det unike næringsinnholdet i fisk spiller en betydelig rolle i å bekjempe den tredoble byrden av sult, mangel på mikronæringsstoffer og ikke-smittsomme sykdommer. Likevel er ikke fiskens kvaliteter anerkjent i den globale matsikkerhetsdiskursen, og fisk er fraværende i strategier for bekjempelse av næringsmangel. Småfisk er tallrike og mest produktive men ses på som en ressurs med lav økonomisk verdi, som ofte reduseres til fiskemel brukt i dyrefôr. SmallFish4Food søker å forbedre disse mangler i våre matsystemer ved å bygge videre på resultatene fra LEAP-Agri SmallFishFood-prosjektet, og engasjere samfunnet til å "transformere sosiokulturelle, økonomiske og institusjonelle barrierer i fiskens verdikjede, så vel som tekniske innovasjoner, for å forbedre bærekraftig utnyttelse av småfisk for Afrikas lavinntektsbefolkning.» Dette prosjektet er finansiert gjennom den internasjonale utlysningen SDG Pilot Call, et samarbeid mellom 11 finansieringsbyråer fra Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika. Målet med utlysningen er å akselerere oppnåelsen av SDGene, gjennom implementering av resultater fra pågående eller nylig avsluttede forsknings- og innovasjonsprosjekter for å fremme kunnskapsbasert oppnåelse av SDGene, fra lokal til regional skala

The SmallFish4Food consortium is a multidisciplinary research team from Norway, the Netherlands, Kenya, Tanzania, and South Africa, covering the fields of fish stock assessment, processing, marketing, nutrition, and governance. We will enhance the food security discourse by focusing on the nutritional value of small indigenous fish species. We aim for transformation to ecological sustainability and food security by investigating how socio-cultural, economic, technical, and institutional transformations of the fish value chain can improve the utilisation of small fish resources for Africa’s low-income population. The fact that the nutrients in fish can play a significant role in combating the triple burden of hunger, micronutrient deficiencies and non-communicable diseases is the baseline of the project. However, the unique qualities of fish are seldom recognized in the global food security discourse and are missing from nutrient deficiency strategies among disadvantaged groups. Small fish are ubiquitous in all aquatic environments from large marine ecosystems to seasonal ponds, as well as in marketplaces and low-income household diets, but their significance is underrated and little understood as they are consumed locally and often go unrecorded in catch statistics. Catching small fish, which are sun-dried and consumed whole, is the most high-yielding, eco-friendly, low CO2-emission animal food production system available. However, a range of social, technical, economic, and legal barriers inhibits the full potential of utilizing small fish. This project is funded through the international call SDG Pilot Call, a collaboration between 11 funding agencies from Europe, Africa, Asia, and Latin-America. The aim of the call is to accelerate the achievement of the SDGs, through the implementation of results from ongoing or recently finalised research and innovation projects to advance knowledge-based achievement of the SDGs, from local to regional scale.

GRC pilot: Small fish for food and nutrition security in Africa

Målet med dette prosjektet er å optimalisere avlsprogrammet for Norsk Rødt Fe (NRF) gjennom integrering av NrfTwin. NrfTwin er en digital tvilling av avlsprogrammet for NRF. NrfTwin gjør det mulig å simulere ulike endringer i avlsprogrammet, for å oppnå betydelige og bærekraftige fremskritt for genetisk fremgang, uten at endringene utgjør risiko for endring av genetikken i NRF-populasjonen. Hovedfokuset er å gjøre NRF enda mer bærekraftig, ved å øke effektiviteten og redusere klimagassutslipp. Det første målet er genetisk forbedring av fôreffektivitet og metanutslipp ved bruk av informasjon fra infrarød spektroskopi på melk, som er tilgjengelige for hver ku i Norge. Det andre målet er å optimalisere reproduksjons- og genomiske teknologier i det nåværende avlsprogrammet. Det tredje målet er å analysere potensialet for å heve det nåværende avlsprogrammet, gjennom en effektiv fusjon av informasjon fra både renrasede og krysninger. Resultatene fra prosjektet har nytteverdi også utenfor vår organisasjon. Vi bidrar til økt ressursutnyttelse, redusert klimaavtrykk, forbedret lønnsomhet for bønder og spredning av kunnskap. Prosjektets resultater skal gi en høyere avkastning på investeringen i avlsprogrammet for NRF, og styrker Geno som en mer effektiv og konkurransedyktig aktør i storfeavlsindustrien.

The project aims to improve the Norwegian Red Dairy Cattle (NR) breeding program through the integration of digital twin of Geno's breeding program (NrfTwin) and advanced breeding techniques. By utilizing NrfTwin simulations and data-driven approaches, the project seeks to optimize the breeding program for increased genetic progress in feed efficiency, methane emission reduction, fertility rates, and overall sustainability. The implementation of NrfTwin will enable rapid evaluation of different breeding scenarios and selection criteria without risking the genetics of the national herd. Through multidisciplinary collaboration and advanced data management systems, the project aims to foster innovation, collaboration, and continuous learning within the organization. The innovation addresses the need to improve the environmental impact of dairy cattle breeding by prioritizing traits that promote productivity, efficiency, and sustainability. By incorporating advanced breeding techniques and leveraging genetic advancements, the project aims to enhance the competitiveness of NR genetics in national and international markets. The research also focuses on optimizing the phenotyping, genotyping, and genetic evaluation methodology to maximize selection accuracy and genetic gain. The use of milk infra-red spectra and advanced prediction machinery will further contribute to the optimization of the breeding program. The project has significant positive impacts on society, including increased resource efficiency, reduction of environmental footprint, improved profitability for farmers, self-sufficiency in food production, and dissemination of knowledge. Overall, the project's outcomes will enhance the return on investment in the NR breeding program, positioning Geno as a more efficient and competitive organization in the dairy cattle breeding industry.

NrfTwin: Advancing Sustainable Breeding of Norwegian Red Dairy Cattle through Digital Twin

Dette prosjektet er et samarbeid mellom tre institusjoner: Universidad Católica del Norte (UCN) i Chile, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Norge og Bursa Uludag University (BUU) i Tyrkia for å nå tre FNs bærekraftsmål (SDG). : null sult (2), ansvarlig produksjon og forbruk (12) og samarbeid om å nå målene (17). Målene fokuserer på å spre kunnskap om bærekraftig landbruk og akvakultur, utnytte teknologi for vannforvaltning, forbedre matproduksjonseffektiviteten og fremme samfunnsengasjement og entreprenørskap i små og mellomstore bedrifter. UCN fokuserer på vannforvaltning i halvtørre regioner, og kombinerer akvakultur med fornybar energi og resirkulering, og fremmer bærekraftige systemer innen utdanning og næringsliv. BUU har som mål å anvende sirkulærøkonomiske prinsipper og slamgjenvinning i akvakultur, og utnytte deres kompetanse innen avfallshåndtering og fornybar energi for bygdeutvikling.
Bidraget fra NMBU vil være overføring av kunnskap om utvikling av høykvalitets bærekraftige fôrressurser basert på resirkulering av naturressurser og sidestrømmer fra skogbruk og landbruk med bioraffineriforedling fra pågående forskning ved Foods of Norway og dets spin-off-prosjekter (BIOFEED, RESILIENT SALMON , NordicFeed, ForestFeed). Dette skal gjøres ved å organisere kurs og workshops innen bærekraftig akvakultur, sirkulær økonomi og fôr- og matsikkerhet overfor akademia, industri, beslutningstakere og sosiale medier. Det globale fôrselskapet Biomar vil også samarbeide. Dette prosjektet er finansiert gjennom den internasjonale utlysningen SDG Pilot Call, et samarbeid mellom 11 finansieringsbyråer fra Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika. Målet med oppfordringen er å fremskynde oppnåelsen av bærekraftsmålene, gjennom implementering av resultater fra pågående eller nylig avsluttede forsknings- og innovasjonsprosjekter for å fremme kunnskapsbasert oppnåelse av SDG, fra lokal til regional skala.

This project aligns with the UN 2030 agenda for Sustainable Development Goals (SDGs), focusing on interdisciplinary research to ensure the availability of quality water and food. It promotes entrepreneurship and sustainable management of biointegrated agro-aqua-culture systems across micro, medium, and small scales. Through a collaboration among Universidad Católica del Norte (Chile), Norwegian University of Life Sciences (NMBU, Norway), and Uludag University (Turkey), the project addresses three key UN-SDGs: zero hunger (SDG 2), responsible production and consumption (SDG 12), and partnership for the goals (SDG 17).
NMBU's contribution aims on developing and implementing training and short courses in sustainable aquaculture. These courses are designed to transfer knowledge from innovative research projects like Foods of Norway and its spin-off projects  (BIOFEED, RESILIENT SALMON, NordicFeed, ForestFeed) to a wide audience, including students, researchers, aquaculture industry, and policymakers. The focus is on sustainable feed ingredients, improved fish performance and health, and the environmental benefits of using non-traditional resources like insects, seaweeds, and microbial ingredients for aquafeed. The training / course will be developed and offered over the span of four years. The content will consist of online content and physical, in-person workshops and field trips. This project
is funded through the international call SDG Pilot Call, a collaboration between 11 funding agencies from
Europe, Africa, Asia and Latin-America. The aim of the call is to accelerate the achievement of the SDGs,
through the implementation of results from ongoing or recently finalised research and innovation projects to
advance knowledge-based achievement of the SDGs, from local to regional scale.

GRC pilot: Knowledge Transfer & Entrepreneurship in Sustainable Agro-Aqua Systems

Hvordan former etterretning russisk innenrikspolitikk og utenriks- og sikkerhetspolitikk? Dagens Russland karakteriseres ofte som en «KGB-stat». Nåværende og tidligere etterretningsoffiserer, inkludert president Putin, dominerer i økende grad politikk og økonomi, og bringer med seg kultur, verdensbilde, nettverk og metoder som er typiske for russisk etterretning. Dette er godt kjent, men det er lite systematisk og teoretisk basert kunnskap om hvordan etterretning faktisk påvirker russisk politikk. For å endre på dette har RUSINTELSTATE samlet et team av håndplukkede, internasjonale Russland-eksperter innen etterretningsstudier, kulturstudier, samtidshistorie og internasjonale relasjoner. Anglo-amerikanske etterretningsstudier (for ikke å snakke om statsvitenskap og internasjonale relasjoner) ser gjerne på politikk og etterretning som atskilt. Etterretning forstås snevert, som en spesifikk form for kunnskap som skal gi politisk nøytral beslutningsstøtte. Denne normative tilnærmingen er imidlertid dårlig tilpasset Russland, en autoritær, personalistisk stat med en distinkt historie. RUSINTELSTATE, derimot, a) analyserer etterretning i videre forstand, som aktører, aktiviteter og kultur; og b) anerkjenner at etterretning og politikk ikke kan forstås atskilt. Etterretningsaktører (organisasjoner/nettverk) kjemper for innflytelse ved å posisjonere seg politisk. Etterretningsaktiviteter (kunnskapsproduksjon) både påvirker og blir påvirket av politiske vurderinger. Etterretningskultur – hele spekteret fra propaganda-narrativer til dyptfølt ideologi – både former og blir formet av oppfatningene til aktørene. Vi framholder at verken den russiske staten eller dens etterretning kan forstås atskilt. Vårt begrep ‘hybrid etterretningsstat’, som understreker den gjensidige innflytelsen mellom russisk politikk og etterretning, er et bedre redskap til å forstå russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og gjør oss bedre i stand til å håndtere dens utfordringer mot vår sikkerhet.

How does intelligence shape Russian domestic politics and foreign and security policy? Intelligence is ubiquitous in Russia. Current and former intelligence officers, including President Putin, increasingly dominate politics and economy, bringing with them the culture, world-view, networks, and methods of the Russian intelligence community. This is widely acknowledged, yet how it impacts Russia’s foreign and security policy is still poorly understood by academics. Both intelligence as such and its role in IR remain under-theorized, and research on Russian intelligence is highly compartmentalized. To change this, RUSINTELSTATE enlists a team of carefully selected international Russia experts from the complementing fields of intelligence studies, cultural studies, contemporary history, and IR. Moving beyond the models of ‘the KGB state’ on the one hand and ‘intelligence-as-a-tool’ of the state on the other, we advance the novel theoretical perspective of the Russian Hybrid Intelligence State. This allows for a nuanced and culturally and contextually sensitive approach based on the recognition that neither the Russian state nor its intelligence can be understood in isolation from each other. Contrary to the traditional and often normative notion of intelligence as a specific type of knowledge, we employ a wide definition of (state-centered) intelligence as actors, activities, and culture, which allows us to analyze the different ways in which intelligence and politics influence each other: a) actors (services/networks) vying for influence by positioning themselves; b) activities (knowledge production) that may both be heavily influenced by political considerations and influence these considerations; and c) culture, i.e. both narratives created for propaganda and deep-seated beliefs of the intelligence services, as well as everything in between. This makes us better equipped to understand Russian foreign/security policy, and to deal with its challenges to our security.

The Russian Hybrid Intelligence State

Politics and Security in the Arctic (POPSARC) tar utgangspunkt i to overordnede spørsmål. For det første, hva kjennetegner vestlige alliertes tilnærminger til sikkerhet i Arktis de senere årene? For det andre, hva kjennetegner samspillet mellom disse vestlige allierte i Arktis, innenfor nøkkelområder av sikkerhetspolitikken? Mye forskningslitteratur har i de senere årene sett på Russland og Kinas ambisjoner for og tilstedeværelse i Arktis, samt vestlige aktørers reaksjoner og tilsvar på disse to statenes signaler og opptreden. Mindre oppmerksomhet har blitt viet endringer i dynamikken og samspillet mellom allierte på vestlig side. Her vil POPSARC bidra til å skaffe til veie oppdatert kunnskap.

Prosjektet fokuserer på åtte stater: De syv arktiske statene Norge, Danmark, Island, Finland, Sverige, Canada og USA, samt Storbritannia - som definerer seg som Arktis' nærmeste nabo. Forskningsteamet vil undersøke disse statenes tilnærminger til og samspill i arktiske sikkerhetsspørsmål på tre områder i perioden 2014-2026: Diplomati, militært samarbeid og infrastruktur-styring. Prosjektet trekker på et teoretisk rammeverk hvor ideer om utenrikspolitiske handlingsrepertoar, felleskapsbygging og differensiering står sentralt. Dette rammeverket vil bli brukt til å analysere endringer i diskurs og observerbare samhandlingsspraksiser på de tre områdene. På den måten vil prosjektet gi verdifulle innsikter til forskere, men også beslutningstakere og den opplyste allmennheten.

At a time marked by major international turbulence – war in Europe, the breakdown of established diplomatic fora, the entry of new actors and stakeholders – there is an urgent need for also understanding the approaches of and interaction dynamics between Western allies operating in or near the Arctic. Power Politics and Security in the Arctic (POPSARC) addresses this knowledge need. While there is a rapidly growing body of literature tracing and unpacking the ambitions and actions of Russia and China in the Arctic, and Western actors’ responses to their moves, limited scholarly attention has been given to the (changing) fabric of allied interactions in the region. POPSARC will theorise, trace, and unpack allied interaction patterns in and around the Arctic.

Doing so, the project asks two questions. First, what characterises Western allies’ current approaches to security in the Arctic? Second, how are allied interactions in the Arctic sphere materialising – in statements, strategies, and observable material practices – across key security domains? Zooming in on the time period 2014-2026, the POPSARC team will study Western allies’ approaches to and interaction patterns in Arctic security across three domains: Diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. Theoretically, it will employ a theory framework organised around the concepts of foreign policy repertoires, community-building, and differentiation. Empirically, it combines the study of dominant and alternative representations in official and wider political and discourses, with a study of observable interaction practices in the domains of diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. In terms of output, the project will deliver academic articles, events, talks, popular publications, and social media engagement. Project results will add to the knowledge production on Arctic security, help policy makers arrive at better-informed decisions, and educate members of the public.

Power Politics and Security in the Arctic

Midlene fra FORMIDLING-Allmennrettet formidling fordelt på år

Midlene fra FORMIDLING-Allmennrettet formidling fordelt på fylker

Midlene fra FORMIDLING-Allmennrettet formidling fordelt på fagområde

Driftsoverføring til Akademiet for yngre forskere

Prosjektet nådde målet om å utvikle det sentrale MEMS-filteret med nye innovasjoner i nyutviklede speilbelegget som øker sensitiviteten til sensoren betraktelig. Det ble bygget et sensorsystem som ga vellykket klassifisering av is, våt og tørre overflater under kontrollerte forhold, men på grunn av forsinkelser i prosjektet ble det ikke anledning til å teste systemet i feltet. Mer om dette er beskrevet under i forbindelse med gjennomgangen av de ulike arbeidspakkene.

En kort oppsummering av milepæler i arbeidspakkene H1-H5 i MOROS prosjektet:

H1) Planlegging og spesifisering: Arbeidet med å innhente spesifikasjoner for MEMS filteret og sensor-systemet ble ledet av Comlight AS og ble ferdigstilt i 2020. Spesifikasjons-dokumentet er blitt revidert etter behov underveis med arbeidet i utviklingen av sensor-systemet.

H2) Elektronikk og pakkning: Elektronikk og pakkning ble utviklet for å montere opp nye IR-filtere til uttesting i relevant miljø. Arbeidet med kontroll-elektronikk og pakking til MEMS filteret ble ledet av Tunable AS. Tunable laget et miniatyrisert kort med mikrokontroller som er betraktelig mindre enn det tidligere kortet. Tunable har også videreutviklet deteksjons-funskjonaliteten til MEMS-filteret: Nå kan MEMS filteret beveges på en måte som gir fortløpende spektra betraktelig raskere enn tidligere.

H3) Design og utvikling av veiovervåkningsensor: Lab-oppsett ble bygget basert på optiske simuleringer og design, og den er blitt brukt til å skille mellom tørr, våt og isete takshingel under kontrollerte forhold (se H5 demonstrator og evaluering): Et område belyses og det oppsamlede lyset fra dette området analyseres ved hjelp av IR-filteret. Analysen viser intensiteten for ulike bølgelengder, og fra denne informasjonen brukes for å avdekke om overflaten er tørr, våt, isbelagt eller snøbelagt.
H4) MEMS: Nyutviklede IR-filter brikker ble produsert, men etter delvis betydelige forsinket pga utfordringer med lang nedetid på prosessutstyr. IR-filtrene består av to deler som prosesseres hver for seg: Toppbrikker og bunnbrikker. I MOROS prosjektet får disse IR-filtrene får et nytt optisk belegg som gir vesentlig bedre transmisjon i NIR området. Mye arbeid har gått inn i prosessutvikling for å kunne fremstille IR-filtere med dette belegget. Bunnbrikkene ble ferdigstilt i mai 2022 mens toppbrikkene ble ferdigstilt i oktober 2022. For å sikre fremdrift i prosjektet ble derfor tidligere versjoner av IR-filteret (uten det nye optiske belegget, utviklet i tidligere prosjekter) benyttet i forbindelse med uttesting av det optiske systemet i H3. Senere ble de nye ferdigstilte bunnbrikkene (med nytt optisk belegg) kombinert med gamle toppbrikker (uten nytt optisk belegg) for å realisere omtrent halve gevinsten av det nye belegget. Denne "hybrid"-løsningen ble benyttet for uttesting i H5 Demonstrator og evaluering, diskutert nedenfor. Til slutt ble det endelige IR-filteret laget, bestående av bunnbrikker og toppbrikker med nye speilbelegg på.

Et annet mål med prosjektet var å demonstrere mulighet for sammenstilling av MEMS-fitlere på skivenivå. Dette arbeidet ble igangsatt, men på grunn av nedetid på utstyr mot slutten av prosjektet ble dette arbeidet ikke konkludert.

H5) Demonstrator og evaluering: Uttesting av demo og innhenting av data ble gjennomført av Comlight. Det optiske systemet utviklet i H3 ble brukt til å skille mellom tørr, våt, isbelagt og snøbelagt takshingel under kontrollerte forhold. I første fase ble en fryseboks benyttet og målinger gjennomført innendørs på 1.8m avstand. I neste fase ble forsøket flyttet ut i en garasje der man kunne velge mellom å gjøre målinger med og uten dagslys ved åpning av garasjedøra. Da ble målinger gjennomført på 3.6m avstand, og en peltierelement avkjølt plate ble benyttet for å gjennomføre målinger mens overflaten gikk fra våt til is. Deretter ble snø tatt inn utenfra og lagt på platen. Til tross for at "hybrid"-IR-filteret (beskrevet over i H4) ble benyttet (som har noe lavere ytelse enn det ønskede filteret) ble vellykkede målinger oppnådd som gir klar klassifisering mellom tørr, våt, is og snø ved hjelp av ulike algoritmer (Principle Component Analysis og Linear Discriminant Analysis). Et eksempel vises nedenfor ("icb" står for isbelagt og "snb" står for snøbelagt): De fire kategoriene er klart avskilt fra hverandre, og en maskinlæringsalgoritme vil derfor lett kunne skille mellom de ulike tilstandene.

I dette prosjektet vil Comlight og Tunable sammen med SINTEF utvikle et sensorsystem for overvåkning av veioverflaten (is, snø og vann) som er integrert i fast infrastruktur langs veiene. Systemet muliggjør varsling til bilister om veiforholdene fremover, og vil gi verdifull informasjon til veivedlikehold og behov for brøyting, strøing og salting.

Det er flere selskaper som tilbyr optisk deteksjon av veibanen, men disse er både store og for kostbare. Comlight vil utvikle et instrument som er rimelig i pris og enkelt å installere slik at storskala utrulling av veiovervåkningssensorer er mulig. Dette vil de oppnå ved å benytte et mikroelektromekanisk system (MEMS) utviklet ved Sintef og kommersialisert for gassdeteksjon av Tunable. Selve MEMS-brikken fungerer som et miniatyrisert optisk spektrometer som kan transmittere lys innenfor et kontinuerlig spektrum av infrarøde bølgelengder. Gjennom prosjektet vil Tunable kunne etablere volumproduksjon av filtermoduler og selge slike utover eget bruk, inkludert til is-deteksjon.

Sentrale FoU utfordringer som må løses er følgende
-	Framstille MEMS filtre for riktig spektralt område for å separere is, vann, snø og tørre overflater
-	Utvikle en kompakt og rimelig optisk pakke med styringselektronikk for MEMS-filteret
-	Demonstrere prosesser som kan gjøre masseproduksjon av MEMS filtre mulig
-	Utvikle en kompakt demonstrator som er enkel å installere og kan klassifisere veioverflaten

Om prosjektet lykkes vil det være mulig å oppnå tilstrekkelig tetthet av sensorer gjennom integrasjon i fast infrastruktur langs veiene (lyktestolper og lysarmaturer) til å få full oversikt over vanskelige veiforhold og vil kunne muliggjøre en behovsstyrt brøyting, strøing og salting av vei og sanntidsinformasjon om veiforhold til bilister. Et vellykket prosjekt sum utvikler teknologi for rimelige justerbare optiske filtre vil også åpne muligheter innen en rekke andre markedsområder som materialgjenvinning og hyperspektral avbildning.

0 antall prosjekter

NANO2021-Nanoteknologi og nye materiale

Miniaturised Optical ROad Sensor

Tildelt: kr 5,4 mill.

Prosjektperiode: 2020-2023

Sted: Østfold