2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Teknologi

Rogaland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

ukjent

Næringsliv

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Energi og transport

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Innovasjonsprosjekt

Kommersialiseringsprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Digitalisering og bruk av IKT

Anvendt forskning

Grunnforskning

Klimarelevant forskning

Transport og mobilitet

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Vi vil arrangere Havforskarmøte 2024 i Tromsø. Norsk havforsking står sterkt internasjonalt, men det er få nasjonale arenaar der havforskarar i Noreg kan samlast for å dele forsking og bygge nettverk. Havforskarmøtet er derfor ein viktig møteplass. Dei ca. 40 - 100 deltakarane kjem frå ulike sektorar og representerer marine fagmiljø frå heile landet. Det er eit ope arrangement, med påmelding via nettsidene til NHF. 
Havforskarmøtet blir arrangert årleg, og kvart år er fokus på eit spesifikt tema. Eksempel på tema frå dei seinaste åra har vore: «Hvordan få mer mat fra havet» (2017), "Hvordan kan forskere gjøre økologi mer politisk relevant?" (2019), "Klimaendring i havet" (2020, online), "Nye metodar for å møte morgondagens utfordringar" (2021), «Bruk eller vern – arealbruk til havs» (2022) og «Mat frå havet» (2023) - sjekk https://www.havforsk.no/nb/arkiv/ 
I 2024 blir temaet “Effektar av klimaendringar og klimatiltak på marin natur”, kor vi ønskjer ein diskusjon både om direkte effektar av klimaendringane på enkeltartar og marine økosystem, men og korleis dei tiltaka vi iverksett for å motverke klimaendringane kan påverke marin natur. Eksempel på slike tiltak være naturbaserte løysingar i sjø, bygging av havvindmølleparkar for grøn energiproduksjon, eller gruvedrift i fjord og hav for å sikre mineral nødvendig for ei grøn omstilling. Vi ønskjer å ha ei tverrfagleg vinkling til forskingsspørsmåla, og vil gjere møtet til ein møteplass mellom akademia, forvaltning og industriaktørar. Dei største effektane av klimaendringane ser vi i nordlege havområde, som i Barentshavet der forskarar har observert eit skifte frå eit arktisk til eit meir atlantisk klima og økosystem dei siste tiåra. Samtidig er det i dette området fleire initiativ både knytt til gruvedrift og havvind (til dømes GoliatVind-prosjektet). Vi fant det derfor naturlig å legge årets møte til Tromsø.

Havforskermøte 2024

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Blue Bio Boost tar sikte på å bidra til bærekraftig økonomisk utvikling av makroalgeindustrien ved å forbedre effektiviteten av formering og utvalg av egnede genotyper (mål 1), ved utnytte genetisk variasjon samtidig som potensialet for genetisk forurensning av naturlige populasjoner minimeres (mål 2), og ved aktivt å involvere interessenter i arbeidet med en plan for fremtidig makroalgeavl i Europa (mål 3).

Blue Bio Boost vil undersøke to alternativer for å unngå påvirkning på naturlige bestander på grunn av kryssing av dyrkede og naturlige bestander; (1) en "mix-to-match"-tilnærming der vi dyrker blandinger av genotyper som egner seg for dyrking og som har allelfrekvenser som ligner på allelfrekvensene i de lokale naturlige populasjonene, og (2) teknikker som kan bidra til avl av forbedrede genotyper og produksjon av sterile alger for dyrking i fremtiden.  En bred og representativ gruppe av interessenter vil bli etablert og delta både i utformingen av en strategi for fremtidig europeisk avl av makroalger med fokus på økonomiske og økologiske mål, og som en formidlingskanal.

Macroalgal biomass has multiple uses and is recognized as a target for increased production in Europe. In order to boost the growing seaweed industry, it is necessary to better utilise the genetic variation to increase yield, quality and stability of the cultivated crop. The current macroalgae cultivation practice in Europe starts every year from new seeding material, obtained directly from local natural populations. There is no selection of the most suitable genotypes, and no storage of seeding material. Hence, no genetic progress in terms of yield and quality is obtained in the cultivated material over time. This is in sharp contrast to virtually all land-based crop production, animal husbandry and fish aquaculture, where domestication has led to selection of genetic material with cumulative improvement of desired traits. There is, however, concern about the potential spread and mixing of domesticated macroalgae with natural populations (introgression), and the ecological consequences this may have, including erosion of the present natural genetic diversity. Blue Bio Boost will investigate two options to avoid impact on natural populations; (1) a “mix-to-match" approach where we cultivate mixtures of superior material with allele frequencies similar to those of the local natural populations, thus attempting to circumvent the problem of introgression, and (2) techniques that could facilitate breeding of improved genotypes and production of sterile sporophytes in the future. A broad and representative Stakeholder Engagement Group (SEG) will be established and function both in co-design of a strategy for the future European breeding of macroalgae focusing on economic and ecological objectives, and as a channel for dissemination activities.

SBEP - Boosting seaweed farming through better utilisation of genetic resources

Marint liv er under betydelig trussel på grunn av menneskelige aktiviteter som habitatødeleggelse, forurensning og klimaendringer. Disse problemene fører til nedgang i fiskebestander og endringer i deres distribusjon, noe som resulterer i lavere fangster og redusert kapasitet for havet til å utføre viktige funksjoner som for eksempel karbonlagring. Å beskytte havet er essensielt for å opprettholde biologisk mangfold og støtte menneskelige behov. Økende etterspørsel etter mat, transport og energi legger imidlertid betydelig press på marine økosystemer. Forvaltning og bevaring av marint liv krever en grundig forståelse av dyrenes habitater og bevegelsesmønstre. Å spore akvatiske dyr er utfordrende fordi tradisjonelle lokaliseringsverktøy, som GPS, fungerer dårlig under vann. Digital twins (DTs) blir sett på som verdifulle verktøy for kontinuerlig overvåking og informasjonsbaserte beslutninger innen bevaring. De kan vurdere naturens tilstand i 
sanntid og bidra til å fastslå effekten av bevaringstiltak. DTO-Track-prosjektet tar sikte på å løse utfordringen med å spore akvatiske dyrebevegelser ved å utvikle en digital tvilling av Nordsjøen. Dette prosjektet vil bruke avanserte sporingsteknologier og internasjonalt samarbeid for å samle og analysere data om dyrenes bevegelser. Målet er å forbedre 
vår forståelse av marint liv og støtte bærekraftig forvaltning av havressurser.

Marine life is under threat. The world’s oceans are experiencing immense pressure from human activities that are contributing to habitat alterations and degradation, pollution, and climate change. The cumulative impacts of anthropogenic activities are substantial, omnipresent, and dynamic. As a consequence of human impacts, many fish populations are declining, and their distribution is shifting. Consequently, fisheries yields are declining, carbon sinking is reducing, and the capacity for the ocean to deliver life preserving services to the planet is eroding. Increasing pressures to provide food, to transport goods, and to produce energy is, however, straining the capacity for the ocean to deliver on all of its charges, and we are in the midst of global crises as key essential ocean variables continue to be neglected. 
Aquatic animal tracking tools (acoustic, passive and archival telemetry) have emerged as valuable scientific means for marine ecology and oceanography. Innovations driven forward by the European Tracking Network (ETN) are entrenching telemetry as a key tool for tracking aquatic species in Europe and will support the development of a digital twin (tool for contionous monitoring) of the North Sea fauna in this project. DTO-Track will leverage existing telemetry infrastructure in eight European nations along with a dedicated international digital infrastructure found through adjacent EU projects. In this project, eight North Sea member states will collaborate to deploy regional infrastructure (tags and receivers) and leverage existing physical and digital infrastructure to develop a prototype for a digital twin of the North Sea’s fauna. Funding will be leveraged to coordinate animal tagging studies across countries to test hypotheses about animal migration and behaviour, overlap with offshore developments, and to address ‘what if’ scenarios of interest to managers, developers, and conservation organisations, using novel data streams and integrated tools.

Digital Twin of the Ocean: Animal Tracking (DTO-Track)

Siden etterspørselen etter sjømat fortsetter å vokse, er det avgjørende at vi identifiserer regionale og bærekraftige fôrkilder som ikke bare øker næringsverdien til fiskefôr, men som også øker veksten og helsen til oppdrettsfisk og samtidig reduserer den økologiske påvirkningen av akvakultur. En lovende løsning ligger i bruken av tang-baserte produkter, som lenge har vært brukt i fôr på grunn av deres binde-egenskaper.
Hovedinnovasjonene i prosjektet inkluderer bruk av forbehandling av tang og tare for å øke utbyttet av bioaktive forbindelser fra tang, samt utvikling av et effektivt kaskadende bioraffineri for å forbedre utvinningsprosessen. Resultatet vil være miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftige prosesser for havbruksnæringen.
Ved å bruke tangavledede forbindelser og innovative teknikker kan vi jobbe mot en mer bærekraftig og miljøvennlig oppdrettsnæring, samtidig som vi forbedrer helsen og velferden til oppdrettsfisken.

Pursuit of a sustainable aquaculture industry must identify regional and sustainable feed sources that enhance the nutritional value of aquafeed, increase the growth and health of fish while reducing the ecological impact of aquaculture. Seaweed-derived functional compounds have long been utilised in aquafeeds, mainly focusing on their binding properties. Feed producers are now looking to substitute conventional feed ingredients, such as fishmeal and soybean meal, associated with environmental concerns. These challenges necessitate alternatives from marine resources to support the low-trophic organisms. Therefore, seaweed cultivation and harvesting can have a significant positive impact by mitigating damage to local ecosystems and marine wildlife: a prerequisite for further growth is the introduction of ecosystem services in European aquaculture.
The originality of our approach is the combination of expertise and crossover of techniques within pre-treatment, biorefinery, screening in in-vitro, and validating in in-vivo studies combined with sustainability and techno-economic assessments. The project engages early on with the industrial partners (within consortium) and other stakeholders to enable co-creation and co-production in both seaweed and aquaculture feed sectors. Our innovation lies in the choice of methodology, which includes pre-treatment to increase yield of bioactive compounds from seaweed and develop an efficient cascading biorefinery to enhance the extraction process. The outcome of this project will therefore be beyond the state-of-the-art to provide environmentally, economically, and socially sustainable processes.

SBEP - Aquafeed Upgraded: Enhancing Immune Function of Fish with Seaweed-modified Functional Compounds

Havet er viktig for mange ulike formål; mat, transport, turisme og energiutvinning. Støyforurensning fra denne aktiviteten kan påvirke marine dyr på både kort og lang sikt. En av de største kildene er båtstøy; fra små privatbåter til store lasteskip. Skipstrafikk har økt betraktelig de siste tiår som følge av økt handel, transport, turisme, olje og energiutvinning. En annen havbasert næring som kommer til å øke de nærmeste år, er vindkraft til havs, i Norge og Europa, en nødvendig utvikling for å nå de fremsatte klimamål. Både skipstrafikk og vindturbiner avgir lavfrekvent, kontinuerlig støy, som har mulighet til å overdøve dyrenes egne lyder eller forstyrre adferd og bevegelsesmønster. Marine dyr bruker lyd for å kommunisere, finne mat, orientere seg og lytte etter fiender. Derfor medfører økt støynivå en betydelig risiko for marine økosystemer. Det første en må gjøre er derfor å kartlegge denne risikoen, for å deretter «oversette» den til effektive tiltak for å redusere påvirkningen. I prosjektet BlueEco skal vi gjøre begge deler. Ved å bruke 2 havobservatoreier, et av dem plasser i Norges første havvindanlegg, Hywind Tampen, og et annet, plassert utenfor Lofoten (LoVe) i nærheten av hovedskipsleia, vil vi se på om, og hvordan artssammensetning og tilstedeværelse av fisk og sjøpattedyr endrer seg med lydbildet, for å få en indikasjon på påvirkning. Lydmålinger herfra og fra andre steder i Europa vil også bli brukt til å verifisere modeller for støyutbredelse og utarbeide støykart over ulike havbasseng i Europa. Slike støykart vil bli sammenliknet med kart over utbredelse av ulike marine arter, for å se hvor det er stor risiko for påvirkning, og vurdere områder hvor det er behov for tiltak for å begrense negativ påvirkning. Videre vil ulike tiltak; redusert fart, omdirigering av skipsruter og støyreduserende propeller bli brukt i samme modeller, for å se hvilke som er mest effektive, og også i en økonomisk modell, for å vurdere kostnadene av tiltakene.

Owing to the synergy among research institutions from Italy, Germany, Sweden, and Norway, BluEcho aims to improve the sustainability of the shipping and wind farm industries and conserve species biodiversity by assessing noise impacts on marine fauna and evaluating the efficiency of various acoustic mitigation measures to reduce noise levels.
Our approach will adopt a combination of numerical simulations, fieldwork, and desktop studies to provide critical data for the design of low-noise Marine Protected Areas implemented in the Mediterranean Sea, the North Sea, the Baltic Sea, the Norwegian Sea, and the Polar Oceans. Pristine polar regions will serve as a benchmark for comparison with areas with high shipping traffic in the other sea basins. Wind turbine and ship noise will be reproduced with cutting-edge numerical techniques and give input to detailed sound maps. In particular, the Hywind Tampen wind farm case study will serve as a starting point to develop similar sustainable technologies in other sea basins. Model validation, resulting from the joint effort of the partners, will lead to fine-tuning and optimization processes for the numerical tools.
The numerical modeling will generate accurate three-dimensional sound maps will provide useful information on the effective noise-generation mechanisms. The maps will guide the process of identification of mitigation measures of noise emission.
Noise reduction measures already taken into consideration by various ship-building firms will be evaluated, and  impact assessment for selected marine taxa regionally tailored.
The project will deliver an economic analysis of costs and benefits coupled with a marine spatial planning analysis, as a cost effectiveness analysis is suggested to find the best balance between noise reduction and economic cost minimization.

SBEP-BlueEcho, From science to policy: assessing impacts and developing solutions for ship traffic and offshore wind through soundmaps

Oppdrettsindustrien ventes å vokse betydelig i årene som kommer, og dette krever produksjon av fiskefôr fra bærekraftige kilder. En lovende tilnærming innebærer å høste dyreplankton, en naturlig kilde til marine fettsyrer og proteiner. Området rundt Lofoten i Norskehavet er særlig rikt på dyreplankton, spesielt fra mars til juni. Hoppekrepsen raudåte kan opptre i så store mengder i de øverste 10 meterne av vannsøyla at de kan ses fra satellitter, også kjent som 'supersvermer'. Dette representerer en betydelig biologisk ressurs som kan høstes og brukes til fiskefôr.
Til tross for potensialet er fiske etter raudåte beskjedent. I 2024 var det bare tre båter som drev dette fiske i Norge og fangstene var betydelig lavere enn kvotene satt av norske myndigheter. Med tanke på den store etterspørselen etter bærekraftig fiskefôr og det uutnyttede potensialet for fiske etter raudåte, er kunnskapsbasert forvaltning av dyreplankton- (raudåte-) bestandene avgjørende for å sikre bærekraftig utnyttelse.
Prosjektet ClinBluFeed vil derfor benytte ny og innovativ teknologi for omfattende kartlegging og kvantifisering av disse dyreplanktonpopulasjonene. Prosjektet vil benytte selvkjørende ubemannede fartøyer både under og over vann, utstyrt med avanserte sensorer, for kartleggingen. Disse kjøretøyene vil driftes over en sky-basert dataportal, supplert med satellittobservasjonsdata. Sanntidsgenererte data vil tilby en umiddelbar og god forståelse av dyreplanktonressurser over tid og rom. Denne informasjonen vil gi myndighetene mulighet til å ta kunnskapsbaserte beslutninger i forvaltningen av dyreplanktonbestandene. Videre vil deling av data med fiskeflåten optimalisere deres innsats på leting og dermed redusere tid- og drivstofforbruk. Dette prosjektet er et samarbeid mellom forskere i Norge, Polen, Portugal, Tyskland og Kypros og forener variert ekspertise og ressurser mot et felles mål om bærekraftig utvikling av akvakultur og forvaltning av marine ressurser.

The CliN-BluFeed project ambitions to develop and use a low-CO2 smart autonomous multiplatform system to monitor and forecast Calanus finmarchicus stock which is a new sustainable climate neutral blue fish feed for the growing aquaculture industry. We aim to broaden the spatial, temporal and biological resolution and coverage of Calanus in-situ monitoring by combining optical and acoustic sensors on autonomous surface and underwater vehicles and earth-orbiting satellites. We will use this in-situ data in tandem with ex-situ experimental assays and mechanistic simulation modelling to generate real-time predictions of C. finmarchicus abundance, biomass, population dynamics and the vertical and horizontal distributions of the stock in the Norwegian Sea. The project will: 1) optimize an optical sensor (UVP6) for real-time in-situ identification of C. finmarchicus and other co-occurring plankton and micronekton, and estimation of their abundances and size-structure. 2) characterize the zooplankton and micronekton community characterization and quantification towards identification of potential bycatch composition and reduction of bycatch during harvesting operations using optical and acoustic sensors installed on autonomous vehicles. 3) advance the present understanding of how external environmental variables influence Calanus vertical behavioral and abundance dynamics during the harvesting season. 4) Describe Calanus transcriptomic rhythmicity in the field and determine to what extend different environmental cues and internal rhythm regulators drive diel behavior. 5) Map the three-dimensional spatial distributions of Calanus in the harvesting area using ocean color and LiDAR remote sensing technologies and 6) forecasting of Calanus stock size and 3D spatial distributions. The project will deliver processed data products to multiple stakeholders and end users (regulatory agencies, state owned data portal, repository database, fishery etc).

SBEP-A low CO2 smart autonomous multiplatform system to monitor and forecast Calanus stock -a new sustainable climate-neutral blue fish feed

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Midlene fra PROFO-Forurensning – kilder, spredning og effekter fordelt på år

Midlene fra PROFO-Forurensning – kilder, spredning og effekter fordelt på fylker

Midlene fra PROFO-Forurensning – kilder, spredning og effekter fordelt på fagområde

Forsker

Forekomster av forurensede sedimenter nær punktkilder og i havner befinner seg oftest på grunt vann. Dette er områder som er påvirket av strøm, bølger, undersjøiske konstruksjoner og propellerosjon fra skip. På grunn av de turbulente forholdene vil sedime nter i slike områder stadig virvles opp og forflytte seg. Dette gir økt mulighet for frigivelse av miljøgifter og opptak i marine organismer. Det kan derfor være aktuelt å fjerne disse massene (mudre) for å oppnå en miljøforbedring eller for skipsnavigeri ngsformål (i havner). Det spørsmålet som avklares er hva en skal gjøre med de forurensede massene (sedimentene). Et alternativ som kan vise seg å være miljømessig akseptabelt, og samtidig er økonomisk forsvarlig, er å benytte naturlig anoksiske (oksygenfr ie) dypbassenger for deponering, etterfulgt av tildekking av deponeringsstedet med rene masser. 
Fjerning av forurensede sedimenter ved mudring i grunne områder og påfølgende deponering massene i et naturlig anoksisk dypbasseng, etterfulgt av en overdekni ng med rene sedimenter, vil kunne ha følgende positive miljøkonsekvenser: 
<h>- Utlekkingen til vannmassen vil stoppe eller reduseres sterkt ved å legge et dekklag med uforurenset sediment på toppen av den forurensede muddermassen. 
<h>- Ved å legge på et  dekklag som er tykkere enn bioturbasjonsdypet vil dyr som etablerer seg i og på dekklaget ikke bli eksponert for de forurensede massene.

Undersjøisk deponering av forurensede muddermasser i marine, anoksiske bassenger - effekter av tildekking

Siden begynnelsen av det 21. århundre har bruken av ubemannede flysystemer (UAS) vært i en økende trend. EASA utstedte en policyerklæring om luftdyktighetskravene til UAS i 2009 for å håndtere det økende antall UAS i sivile applikasjoner. I 2015 introduserte European Union Aviation Safety Agency (EASA) tre nye UAS-kategorier som ble inkludert i et nytt regelverk. I 2019 ble to hoveddokumenter utarbeidet og presentert for operatørenes. I denne sammenheng kategoriseres droner etter deres kapasitet og har brakt passende forpliktelser til hver kategori som Open, Specific og Certified. I den spesifikke kategorien som ble brukt mest blant de åpne og sertifiserte kategoriene og som omfattes av prosjektets omfang, var det viktigste som ble reist gjennomføring av en risikovurdering for å få autorisasjon fra vedkommende myndighet. Tillatelse for UAS-operasjoner i den spesifikke kategorien gis basert på en spesiell operasjonsrisikovurdering (SORA). Risikovurderingen kategoriserer operasjoner i Specific Assurance and Integrity Levels (SAIL), som bestemmer nivået på kravene til operasjonen.

Hovedtemaet for denne doktorgraden er å undersøke sikkerhetsnivået til SORA.

As Remotely Piloted Aircraft Systems (RPAS) are integrated into the airpsace among manned aviation for industrial use, the safety of operations is a key aspect.

The main topic for this PhD is to examine the safety level of the SORA methodology of which principles are determined by the Joint Authorities for Rulemaking on Unmanned Systems (JARUS) group, with different theoretical methods and flight tests to be conducted at practically different flight geographies. The project will also reveal the prototype of ‘Specific Integrity and Assurance’ parameters and ‘mitigations’ procedures for Ground and Air Risk Classes where potentially SORA is likely to be insufficient, by dwell on the causality of the biases of the aviation authorities and all operators towards to the SORA methodology.

This PhD project is a collaboration between University of Stavanger (UiS) and KVS Technologies and aim to investigate the effectiveness of the SORA methodology developed for Remotely Piloted Aircraft Systems.

Investigation of the effectiveness of mitigating actions for integration of Unmanned Aerial Vehicles in G (Uncontrolled) Air Space

KVS Technologies er et selskap med utspring fra Universitetet i Stavanger og miljøene som har arbeidet med undervannsteknologi. Basert på denne teknologien og kompetansen ønsker vi å etablere et sterkt miljø innen fjernstyringsteknologi for bruk i flere områder innen samfunnssikkerhet og beredskap. 

Norske vegtunneler kritiseres i dag for mangel på effektive brannsikkerhetsløsninger, noe som flere rapporter fra blant annet Statens Havarikommisjon for Transport og Transportøkonomisk Institutt har påpekt de siste årene. I et vanlig hendelsesforløp ved en tunnelbrann bruker brannvesenet mye tid for å forsikre seg om egen sikkerhet før de kan gå inn i en tunnelbrann. Disse minuttene er kostbare når det gjelder å redde liv, men er nødvendige for å unngå fare for brannmannskaper under innsatsarbeidet. KVS Technologies sin brannslokkingsrobot vil gjøre at slokkearbeidet kan starte på et tidligere stadie, og dermed bidra til økt mulighet for redningsinnsats og forbedrede forutsetninger for selvredning under tunnelbranner.

Vårt team av ingeniører med erfaring innen produktutvikling og prosjektdrift gjør at vi har en sterk gjennomføringsevne. Teamet består av flere ingeniører med sentrale roller og erfaringer fra liknende utfordringer, blant annet fra UiS Subsea som var første norske lag i studentkonkurransen MATE ROV Competition.
Tildeling av FORNY studENT midler vil være kritisk for å opprettholde fremdriften i prosjektet ved å sikre lønn til nøkkelpersonell etter endt studie, nødvendige midler til produktutvikling og midler å verifisere teknologien i samarbeid med myndigheter og brannvesen.

0 antall prosjekter

NAERINGSPH-Nærings-phd

Investigation of the effectiveness of mitigating actions for integration of Unmanned Aerial Vehicles in G (Uncontrolled) Air Space

Tildelt: kr 1,8 mill.

Prosjektperiode: 2021-2024

Sted: Rogaland

FORNY20-FORNY2020

Utvikling av fjernstyrt brannslukkingsrobot for tunneler

Tildelt: kr 1,00 mill.

Prosjektperiode: 2016-2017

Sted: Rogaland