2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Samfunnsvitenskap

Oslo

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Helse

Frittstående prosjekter

Ingen søknadstype

Koordinerings- og støtteaktivitet

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Grunnforskning

FNs Bærekraftsmål

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

Borderline Personality Disorder: Memory and Identity in Adolescence

BOLD MINDS aspires to enhance the understanding of vulnerability factors underlying the emergence of borderline personality disorder (BPD), with an ultimate aim of increasing the potential for young individuals to receive early, evidence-based help when their mental health is at risk. BOLD MINDS will achieve this by investigating whether disruptions in two aspects of autobiographical memory (AM), narrative identity (NI) and involuntary AM (IAM), are associated with BPD features and problem behaviours in adolescents concurrently and over time. In doing so, BOLD MINDS will strengthen the understanding of mechanisms underlying the emergence of BPD in adolescence and lay a groundwork for developing evidence-based early interventions for BPD. While currently limited, the study of AM in this field is essential for two reasons. Firstly, because the aspects of AM under investigation, NI and IAM, are known to be involved in identity formation and emotion regulation which represent two key psychological processes that are disrupted in adults with BPD and are linked to problem behaviours such as self-harm and suicidality. Secondly, because promising research is emerging on the use of AM targets in the treatment of emotional disorder in adults, and provides a strong model for future treatment development with vulnerable adolescents. In addition, this timely research program aligns with calls from international organizations to prioritize early interventions to promote adolescent mental health. BOLD MINDS will adopt and adapt state-of-the-art ecological momentary assessment and analytical techniques and work at the crossroads of clinical and cognitive psychological perspectives, allowing for a multidimensional approach to understanding BPD vulnerability. Training-through-research and formalized training of the experienced researcher will prepare her for a permanent academic position and the founding of her own research lab specializing in AM and early interventions for BPD.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Despites dental pulp capping materials should meet the certain requirements, the available materials have one or more shortcomings—poor biocompatibility and rheological properties, fail to maintain pulp vitality and to simulate reparative dentine formation and expensive etc. Mineral trioxide aggregate (MTA) is widely used material because of its beneficial properties. However, its composition bismuth oxide, which is suspectable to toxicity, has an impact on rheological properties. This emphasizes the necessity of looking for inexpensive alternatives to materials that meet the specifications. This project's goal and novelty are to investigate the potential processing of the dental pulp capping cement, which is made of strontium silicate (SrSiO3), strontium fluoride (SrF2), piezoelectric material (PZM) and tricalcium silicate (Ca3O5Si) and its rheological properties and hemocompatibility. Because SrSiO3, SrF2, PZM and Ca3O5Si have the promising properties. This project's work packages are split into four categories based on the interdisciplinary approach since it involves the synthesis and characterization of PZM, the processing and characterization of cement, the identification of rheological parameters utilizing ISO standardizations, and hemocompatibility, and acquiring new transferrable skills. Additionally, the interactions among the selected compounds will be determined. The scientific impact of this project is comprehending the physical properties and the immune system's response to evaluate the cement's suitability as a replacement for existing materials, as well as resulting in further uses in dentistry and medicine. The societal impact is providing millions of patients in Europe with predictable and outstanding treatment outcomes each year to maintain pulp vitality and health. Eventually, it will ease the financial load on millions of patients who need dental care, will be avoiding inflated medical expenses and misuse of the patent (economic impact).

SrSiO3-based Dental Pulp Capping Cement

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

WINDPLAN: Utfordringer og muligheter for offentlighetens deltagelse i vindkraft planlegging

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på år

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på fylker

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på fagområde

Researcher II

Energy has become an increasingly important political issue in recent years. Understandings of energy's social significance and social mission have changed over time both nationally and internationally. For several decades, energy was positioned as the most important key to achieving climate change and sustainable development. Norway has, however experienced major controversies between renewable energy development and the impact on nature and the environment, and regulative processes and framework conditions for wind power have been exposed to extensive criticism. From 2019 to 2022, all wind power concessions were put on hold in Norway.
The research project WINDPLAN has analyzed national policy and local community experiences with wind power development processes. Our research shows that local authorities and politicians have experienced being in a pressurized political space in wind power processes. Firstly, they have experienced an uncertainty related to their formal decision-making authority regarding wind power planning in their municipality. Secondly, they have experienced a pressure from developers, landowners and at times from national energy authorities to develop wind power. Thirdly, they have experienced major conflicts between various actors in the local community, which have influenced the political space in the local community. Our research shows that municipal actors and citizens have particularly addressed a relative injustice linked to the distribution of burdens and benefits, and the procedural legitimacy and trust to national authorities. In addition they questioned the need for more renewable energy in Norway. However, interviews with actors in several municipalities show that wind power is also linked to ideas about opportunities for rural development and supporting service provision, jobs and other economic activities. This is especially considered if there were better conditions for the distribution of power and economic earnings.
Over the past three years, extensive political work has been done to change both procedural and distributional framework conditions for wind power. There has been a tightening of license conditions, a production tax has been introduced, and a ground rent tax is under consultation. At the same time, the issue of wind power has become addressed a new as a result of developments in the energy situation nationally and internationally. Internationally, the growing energy crisis primarily due to conflict between Russia and Europe. Nationally, there is an increasing need for energy related to the electrification of transport and new power-intensive industry related to e.g. hydrogen and batteries. The overall societal context in 2022 is thus significantly different from the situation in 2019. From being primarily a climate policy argument, wind power in 2022 is also largely a security policy – and a means of ensuring Norwegian competitiveness and jobs.

If wind power development is thought to contribute to climate emission reduction and energy transitions, there is a need to understand why renewable energy ideals meet local opposition, and if alternative policy frameworks and more democratic planning practices could improve policy legitimacy - and as such social acceptability of wind power development. 

Wind power development is highly conflictual and Norway is lagging behind other countries. Existing and increasingly hierarchical governance responses have not been able to answer these challenges. On the contrary international research indicates that increased hierarchical steering may themselves have been part of the conflict. The dilemma thereby appears as a contradiction between high governmental support for renewable energy and local opposition and rejection of proposed projects. Despite the scale of the problem, there is a lack of in-depth knowledge on public acceptance and opinions of wind power in current Norwegian social research.

The aim of WINDPLAN is to broaden our understanding of current wind power development conflicts in Norway. The study critically explores current wind power development in Norway between policies, planning rationalities and local community understandings, and analyzes how existing arenas for public participation are framed, filled, opened and closed in national policy discourses and in actual case studies of wind power planning. To understand the dynamics of social acceptability, the project learns from policy development in EU, UK and DK as well as case studies in Denmark and Scotland where different policy trajectories and experimental approaches to wind power development have developed high social acceptability. The findings form basis for a collaborative research dialogue workshop with policy-makers developers, local officials and citizens from DK, Scotland and Norway exploring new potential conceptual models for public participation in Norwegian wind power development.

WINDPLAN: Public participation in wind power: challenges and opportunities

Til tross for at Psykologisk institutt (PSI) ved Universitetet i Oslo (UiO) har en betydelig overvekt av kvinnelige studenter, er instituttet preget av en overvekt av menn som bekler faglige toppstillinger. For å adressere denne ubalansen utviklet man ved PSI et BalanseHub-prosjektet, hvor målet var å implementere tre arbeidspakker som skulle sikre likestilling og mangfold ved ansettelser i faste vitenskapelige stillinger. 

Arbeidspakke 1: Akademisk karriereutviklingsprogram
Det ble utviklet et akademisk karriereutviklingsprogram/arrangementsrekke som fokuserer på kvalifikasjonskrav for faglige toppstillinger. Målet er å sørge for at alle har lik tilgang til informasjon om hva som vektlegges i ulike stillingstyper, og hvordan man kan skaffe seg nødvendig kompetanse for en akademisk karriere. Programmet retter seg primært mot stipendiater og postdoktorer, og er implementert i PSIs ph.d.-program, som per i dag har rundt 150 kandidater. Programmet knyttes direkte til gjeldende vurderingskriterier i akademiske stillinger ved å fokusere på informasjon om kurs i publisering og anskaffelse av eksterne midler; instituttets organisatoriske struktur og kontaktpersoner for institusjonelt arbeid; muligheter for undervisning for forskere som ikke har dette som del av sin arbeidskontrakt; muligheter for internasjonale og nasjonale forskeropphold og tverrfaglige samarbeidsprosjekter for å fremme uavhengige publikasjoner og nettverksbygging; muligheter for å søke kvalifiseringsstipend eller frikjøp fra undervisning som kan benyttes til eksempelvis søknadsskriving, samt informasjon om kontaktpunkter for diskrimineringssaker og andre utfordringer.

Vi har brukt partnerrollen i et nasjonalt lederutviklingsprogram rettet mot ansatte ved de psykologifaglige miljøene ved NTNU, Universitetene i Tromsø, Bergen og Oslo for å inkludere kjønnsbalanse og mangfold som sentrale elementer i dette programmet. Programmet er ment å gi unge talenter mulighet til å videreutvikle seg som forskningsledere, styrke mulighetene for å hevde seg i konkurransen om nasjonale og internasjonale forskningsmidler samt fremme nettverksbygging. I tillegg skal det bidra til å styrke kulturelle og holdningsrelaterte virkemidler for å oppmuntre kjønnsbalanse og mangfold blant fremtidens forskningsledere innen norsk psykologi.


Arbeidspakke 2: Rekruttering og ansettelser
To HR-rådgivere ble ansatt i 50 % stilling på dette prosjektet for en periode på ett år. De utviklet nye rutiner og prosedyrer for ansettelser som skulle sikre mangfold og kjønnsbalanse både ved faste og midlertidige vitenskapelige stillinger. Retningslinjene inkluderte informasjon om ansvarsområder, der koordinator for sakkyndig komité er ansvarlig for å formidle informasjon om Universitetet i Oslos likestillingsreglement til eksterne komitemedlemmer, herunder eventuell skjev kjønnsbalanse ved den enheten/avdelingen stillingen tilhører, samt normer for korreksjon av publikasjonsomfang for permisjoner, sykefravær og andre gyldige fravær. Det ble videre laget maler for stillingsannonser som skal ha et kjønnsnøytralt språk, og som viser til at instituttet legger vekt på mangfold og karriereutvikling. En plan for hvordan ledige stillinger kan lyses ut med programmatisk annonsering for å nå målgruppen bedre ble også utviklet. Til slutt ble det utarbeidet en Handlingsplan for likestilling, mangfold og inkludering ved Psykologisk institutt for 2022-2025. 

I tillegg ble det etablert et registreringsskjema for kvalitetssikring, hvor involverte parter ved ansettelser skal dokumentere at prosedyrer og reglement i henhold til UiOs likestillingsreglement er fulgt. Målet er å informere ansvarlige parter om UiOs likestillingsreglement og deres ansvar for å følge disse i alle steg av ansettelsesprosessen. I tillegg har det blitt etablert et samarbeid med andre BalanseHub-prosjekter ved UiO, spesielt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, slik at arbeidet knyttet til Arbeidspakke 2 kan koordineres med enheter som utvikler lignende rutiner og prosedyrer. 

Arbeidspakke 3: kommunikasjon og erfaringsdeling
Den tredje arbeidspakken hadde som mål å bidra aktivt til erfaringsutveksling med de andre enhetene ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved UiO gjennom tett kommunikasjon. I tillegg til å oppnå dette, har man gjennom arbeidet med de to første arbeidspakkene også etablert god kontakt med FRONT-prosjektet på Matematisk-naturvitenskapelig fakultet (MatNat), Avdeling for personalstøtte ved UiO, Likestillingskoordinator ved UiO, Styret ved PSI som vedtaksmyndighet og Ledergruppe PSI som referansegruppe. På denne måten mener vi at målet om å etablere en plattform for toveiskommunikasjon der PSI kan bidra til å øke forståelsen for problemstillingene andre står ovenfor, dele erfaringer fra utprøvde tiltak og aktivt benytte kunnskap fra andre aktører ved UiO til å justere lokale tiltak fortløpende, er oppnådd.

Til tross for et betydelig flertall av kvinnelige studenter har Psykologisk institutt (PSI) en overvekt av menn i faglige toppstillinger (69%). Kjønnsbalansen varierer mellom de ulike fagavdelingene, med 43% mannlige professorer ved fagavdeling for klinisk psykologi og 100% ved fagavdeling for kognitiv og klinisk nevrovitenskap. Denne differensierte ubalansen blant disiplinene krever virkemidler som er tilpasset særtrekkene ved de enkelte fagene, og støtter behovet for instituttnære tiltak. 

Den skjeve kjønnsbalansen blant de faglige toppstillingene står i kontrast til det betydelige flertallet av kvinner blant PSIs studenter på bachelor- (82%), master- (81%) og profesjonsstudiet (76%), stipendiatene på instituttets ph.d.-program (77%) og postdoktorene (71%), og kan ikke tilskrives et historisk etterslep: i perioden 2016-2019 ble det utlyst 13 førstestillinger ved PSI, hvorav én av de tilsatte var kvinne. Denne ubalansen førte til at ledelsen ved PSI opprettet en arbeidsgruppe som evaluerte ansettelsesprosessene ved PSI, og la frem konrekte forslag til systemorienterte og karrierefremmende tiltak for å øke kvinneandelen ved rekruttering til førstestillinger. 

Basert på retningsgivende rapporter fra arbeidsgruppen søker vi støtte til å delta i BalanseHub for å bedre kjønnsbalansen blant de faglige toppstillingene. Prosjektet fokuserer på systemorienterte og karrierefremmende tiltak for å initiere kulturelle og strukturelle endringer som fremmer likestilling og mangfold ved PSI, og vil bidra til erfaringsutveksling og synergier med fakultet og andre psykologifaglige institusjoner gjennom etablerte nasjonale nettverk. Søknaden koordineres av ledelsen ved PSI, og har en klar forankring i instituttets ledergruppe og sentrale strategiske dokumenter og målsetninger.

Kjønnsbalanse og mangfold ved psykologisk institutt, UiO

Rammebevilgning for studentforskning og forskerlinjer ble opprettet for å motvirke svikten i rekruttering av medisinere, odontologer og psykologer til forskning. Forskningsrådet bidrar med midler til finansiering av studentforskning i medisin (fire fakulteter), odontologi (to fakulteter) og psykologi (et fakultet og tre institutter). De fire medisinske fakultetene benytter rammebevilgningen til å finansiere forskerlinjer, en ordning som ble etablert i 2002. De 53 studieplassene på forskerlinjen i medisin fordeler seg på fakultetene ved UiO (20 studentstipend), UiB (15 studentstipend), NTNU (12 studentstipend) og UiT (6 studentstipend). Driften av forskerlinjen finansieres av fakultetene selv. Lærestedene i odontologi og psykologi benytter rammebevilgningen til å tildele individuelle studentstipend.

0 antall prosjekter

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse

Kjønnsbalanse og mangfold ved psykologisk institutt, UiO

Tildelt: kr 1,0 mill.

Prosjektperiode: 2021-2023

Sted: Oslo

FLINSTUD-Forskerlinjen/Studentstipend

Rammebevilgning til studentforskning i psykologi, UiO

Tildelt: kr 4,8 mill.

Prosjektperiode: 2017-2026

Sted: Oslo