2021

2020

2019

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2015

2016

2017

2018

2022

2023

2024

Kunnskapsdepartement

Teknologi

Matematikk og naturvitenskap

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Muliggjørende teknologier

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Sverige

Storbritannia

Tyskland

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Institusjonsforankret strategisk prosjekt (t.o.m. 2018)

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Nanoteknologi/avanserte materialer

FNs Bærekraftsmål

Utdanning

Anvendt forskning

Materialteknologi

Samfunnssikkerhet

Utviklingsarbeid

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Vi vil arrangere Havforskarmøte 2024 i Tromsø. Norsk havforsking står sterkt internasjonalt, men det er få nasjonale arenaar der havforskarar i Noreg kan samlast for å dele forsking og bygge nettverk. Havforskarmøtet er derfor ein viktig møteplass. Dei ca. 40 - 100 deltakarane kjem frå ulike sektorar og representerer marine fagmiljø frå heile landet. Det er eit ope arrangement, med påmelding via nettsidene til NHF. 
Havforskarmøtet blir arrangert årleg, og kvart år er fokus på eit spesifikt tema. Eksempel på tema frå dei seinaste åra har vore: «Hvordan få mer mat fra havet» (2017), "Hvordan kan forskere gjøre økologi mer politisk relevant?" (2019), "Klimaendring i havet" (2020, online), "Nye metodar for å møte morgondagens utfordringar" (2021), «Bruk eller vern – arealbruk til havs» (2022) og «Mat frå havet» (2023) - sjekk https://www.havforsk.no/nb/arkiv/ 
I 2024 blir temaet “Effektar av klimaendringar og klimatiltak på marin natur”, kor vi ønskjer ein diskusjon både om direkte effektar av klimaendringane på enkeltartar og marine økosystem, men og korleis dei tiltaka vi iverksett for å motverke klimaendringane kan påverke marin natur. Eksempel på slike tiltak være naturbaserte løysingar i sjø, bygging av havvindmølleparkar for grøn energiproduksjon, eller gruvedrift i fjord og hav for å sikre mineral nødvendig for ei grøn omstilling. Vi ønskjer å ha ei tverrfagleg vinkling til forskingsspørsmåla, og vil gjere møtet til ein møteplass mellom akademia, forvaltning og industriaktørar. Dei største effektane av klimaendringane ser vi i nordlege havområde, som i Barentshavet der forskarar har observert eit skifte frå eit arktisk til eit meir atlantisk klima og økosystem dei siste tiåra. Samtidig er det i dette området fleire initiativ både knytt til gruvedrift og havvind (til dømes GoliatVind-prosjektet). Vi fant det derfor naturlig å legge årets møte til Tromsø.

Havforskermøte 2024

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Blue Bio Boost tar sikte på å bidra til bærekraftig økonomisk utvikling av makroalgeindustrien ved å forbedre effektiviteten av formering og utvalg av egnede genotyper (mål 1), ved utnytte genetisk variasjon samtidig som potensialet for genetisk forurensning av naturlige populasjoner minimeres (mål 2), og ved aktivt å involvere interessenter i arbeidet med en plan for fremtidig makroalgeavl i Europa (mål 3).

Blue Bio Boost vil undersøke to alternativer for å unngå påvirkning på naturlige bestander på grunn av kryssing av dyrkede og naturlige bestander; (1) en "mix-to-match"-tilnærming der vi dyrker blandinger av genotyper som egner seg for dyrking og som har allelfrekvenser som ligner på allelfrekvensene i de lokale naturlige populasjonene, og (2) teknikker som kan bidra til avl av forbedrede genotyper og produksjon av sterile alger for dyrking i fremtiden.  En bred og representativ gruppe av interessenter vil bli etablert og delta både i utformingen av en strategi for fremtidig europeisk avl av makroalger med fokus på økonomiske og økologiske mål, og som en formidlingskanal.

Macroalgal biomass has multiple uses and is recognized as a target for increased production in Europe. In order to boost the growing seaweed industry, it is necessary to better utilise the genetic variation to increase yield, quality and stability of the cultivated crop. The current macroalgae cultivation practice in Europe starts every year from new seeding material, obtained directly from local natural populations. There is no selection of the most suitable genotypes, and no storage of seeding material. Hence, no genetic progress in terms of yield and quality is obtained in the cultivated material over time. This is in sharp contrast to virtually all land-based crop production, animal husbandry and fish aquaculture, where domestication has led to selection of genetic material with cumulative improvement of desired traits. There is, however, concern about the potential spread and mixing of domesticated macroalgae with natural populations (introgression), and the ecological consequences this may have, including erosion of the present natural genetic diversity. Blue Bio Boost will investigate two options to avoid impact on natural populations; (1) a “mix-to-match" approach where we cultivate mixtures of superior material with allele frequencies similar to those of the local natural populations, thus attempting to circumvent the problem of introgression, and (2) techniques that could facilitate breeding of improved genotypes and production of sterile sporophytes in the future. A broad and representative Stakeholder Engagement Group (SEG) will be established and function both in co-design of a strategy for the future European breeding of macroalgae focusing on economic and ecological objectives, and as a channel for dissemination activities.

SBEP - Boosting seaweed farming through better utilisation of genetic resources

Marint liv er under betydelig trussel på grunn av menneskelige aktiviteter som habitatødeleggelse, forurensning og klimaendringer. Disse problemene fører til nedgang i fiskebestander og endringer i deres distribusjon, noe som resulterer i lavere fangster og redusert kapasitet for havet til å utføre viktige funksjoner som for eksempel karbonlagring. Å beskytte havet er essensielt for å opprettholde biologisk mangfold og støtte menneskelige behov. Økende etterspørsel etter mat, transport og energi legger imidlertid betydelig press på marine økosystemer. Forvaltning og bevaring av marint liv krever en grundig forståelse av dyrenes habitater og bevegelsesmønstre. Å spore akvatiske dyr er utfordrende fordi tradisjonelle lokaliseringsverktøy, som GPS, fungerer dårlig under vann. Digital twins (DTs) blir sett på som verdifulle verktøy for kontinuerlig overvåking og informasjonsbaserte beslutninger innen bevaring. De kan vurdere naturens tilstand i 
sanntid og bidra til å fastslå effekten av bevaringstiltak. DTO-Track-prosjektet tar sikte på å løse utfordringen med å spore akvatiske dyrebevegelser ved å utvikle en digital tvilling av Nordsjøen. Dette prosjektet vil bruke avanserte sporingsteknologier og internasjonalt samarbeid for å samle og analysere data om dyrenes bevegelser. Målet er å forbedre 
vår forståelse av marint liv og støtte bærekraftig forvaltning av havressurser.

Marine life is under threat. The world’s oceans are experiencing immense pressure from human activities that are contributing to habitat alterations and degradation, pollution, and climate change. The cumulative impacts of anthropogenic activities are substantial, omnipresent, and dynamic. As a consequence of human impacts, many fish populations are declining, and their distribution is shifting. Consequently, fisheries yields are declining, carbon sinking is reducing, and the capacity for the ocean to deliver life preserving services to the planet is eroding. Increasing pressures to provide food, to transport goods, and to produce energy is, however, straining the capacity for the ocean to deliver on all of its charges, and we are in the midst of global crises as key essential ocean variables continue to be neglected. 
Aquatic animal tracking tools (acoustic, passive and archival telemetry) have emerged as valuable scientific means for marine ecology and oceanography. Innovations driven forward by the European Tracking Network (ETN) are entrenching telemetry as a key tool for tracking aquatic species in Europe and will support the development of a digital twin (tool for contionous monitoring) of the North Sea fauna in this project. DTO-Track will leverage existing telemetry infrastructure in eight European nations along with a dedicated international digital infrastructure found through adjacent EU projects. In this project, eight North Sea member states will collaborate to deploy regional infrastructure (tags and receivers) and leverage existing physical and digital infrastructure to develop a prototype for a digital twin of the North Sea’s fauna. Funding will be leveraged to coordinate animal tagging studies across countries to test hypotheses about animal migration and behaviour, overlap with offshore developments, and to address ‘what if’ scenarios of interest to managers, developers, and conservation organisations, using novel data streams and integrated tools.

Digital Twin of the Ocean: Animal Tracking (DTO-Track)

Siden etterspørselen etter sjømat fortsetter å vokse, er det avgjørende at vi identifiserer regionale og bærekraftige fôrkilder som ikke bare øker næringsverdien til fiskefôr, men som også øker veksten og helsen til oppdrettsfisk og samtidig reduserer den økologiske påvirkningen av akvakultur. En lovende løsning ligger i bruken av tang-baserte produkter, som lenge har vært brukt i fôr på grunn av deres binde-egenskaper.
Hovedinnovasjonene i prosjektet inkluderer bruk av forbehandling av tang og tare for å øke utbyttet av bioaktive forbindelser fra tang, samt utvikling av et effektivt kaskadende bioraffineri for å forbedre utvinningsprosessen. Resultatet vil være miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftige prosesser for havbruksnæringen.
Ved å bruke tangavledede forbindelser og innovative teknikker kan vi jobbe mot en mer bærekraftig og miljøvennlig oppdrettsnæring, samtidig som vi forbedrer helsen og velferden til oppdrettsfisken.

Pursuit of a sustainable aquaculture industry must identify regional and sustainable feed sources that enhance the nutritional value of aquafeed, increase the growth and health of fish while reducing the ecological impact of aquaculture. Seaweed-derived functional compounds have long been utilised in aquafeeds, mainly focusing on their binding properties. Feed producers are now looking to substitute conventional feed ingredients, such as fishmeal and soybean meal, associated with environmental concerns. These challenges necessitate alternatives from marine resources to support the low-trophic organisms. Therefore, seaweed cultivation and harvesting can have a significant positive impact by mitigating damage to local ecosystems and marine wildlife: a prerequisite for further growth is the introduction of ecosystem services in European aquaculture.
The originality of our approach is the combination of expertise and crossover of techniques within pre-treatment, biorefinery, screening in in-vitro, and validating in in-vivo studies combined with sustainability and techno-economic assessments. The project engages early on with the industrial partners (within consortium) and other stakeholders to enable co-creation and co-production in both seaweed and aquaculture feed sectors. Our innovation lies in the choice of methodology, which includes pre-treatment to increase yield of bioactive compounds from seaweed and develop an efficient cascading biorefinery to enhance the extraction process. The outcome of this project will therefore be beyond the state-of-the-art to provide environmentally, economically, and socially sustainable processes.

SBEP - Aquafeed Upgraded: Enhancing Immune Function of Fish with Seaweed-modified Functional Compounds

Dagens matsystemer står overfor mange utfordringer, der klimaendringer er en av de største. Sjømat spiller en nøkkelrolle i overgangen til bærekraftige og næringsrike matsystemer. Sjømatforedlingsindustrien fører med seg betydelige sidestrømmer, som ofte kastes eller er underutnyttet, og som er rike på bioaktive forbindelser for høyverdige markeder som nutraceuticals og funksjonelle matvarer. Prosjektet har som mål å øke effektiviteten og ressursutnyttelsen av eksisterende sjømatsystemer (remove the - that was in this word) og fiskerier gjennom verdiskaping av sidestrømmer til næringsrike matvarer med høy verdi ved hjelp av grønn teknologi. Verdiskaping av biprodukter fra prosessering og en overgang til sirkulær økonomi bidrar til den fysiske og økonomiske motstandsdyktigheten til EUs sjømatforedlingsverdikjeder, samt til miljømessig og økologisk bærekraft i sjømatindustrien. FOODIMAR har som mål å utvikle innovative, kostnadseffektive og klimavennlige metoder for å produsere høykvalitets marint kollagen, gelatin og GAGs (glycosaminoglycan) for å imøtekomme behovene til industrien og forbrukerne. Dette vil oppnås gjennom utforskning av tre EU-piloter: Hvitfisk fra Nordsjøen, maneter fra Østersjøen og havabbor fra Middelhavet. I tillegg fokuserer FOODIMAR på utviklingen av verktøy og retningslinjer for å vise det økonomiske potensialet til disse ressursene i en klimasikker sektor.

The project aims to increase the efficiency and resource optimisation of existing seafood systems and fisheries through seafood side-streams valorisation into high-value-added nutritious food using green technologies. The valorisation of processing by-products and a shift towards a circular economy contribute to the physical and economic resilience of EU seafood processing value chains, as well as to the environmental and ecological sustainability of the seafood industry. This will be achieved through the exploration and characterization of bioactive compounds sourced through 3 EU pilots: North sea whitefish, Baltic sea jellyfish and Mediterranean seabream. Additionally, FOODIMAR focuses on the development of tools and guidelines to showcase the economic potential of these resources in the context of a climate-proof sector. The FOODIMAR concept centers around three main pillars: (1) maximizing the utilization of seafood side-streams and by-catch to reduce food loss; SINTEF Ocean will be responsible of the value chain mapping from the 3 seafood pilots as well as the complete chemical and quality characterization in order to identify the most relevant raw material for each pilot (2) raising the value of seafood side-streams by transforming them into high-value products, rather than low-value applications or waste; Laboratory gelatin and collagen peptide extraction from the most relevant raw material will be conducted by SINTEF Ocean by following yield of the process as well as quality of the final product (3) promoting capacity building and the development of business models to foster the growth and reinforcement of the seafood side-stream valorization sector;

SBEP - FOODIMAR, sustainable climate-Friendly quality fOOD Ingredients from Marine side-stReams

FORDETECT er en ny microfluid basert metode for hurtig, på-stedet, automatisk deteksjon av utvalgte patogener i en væskeprøve. Metoden benytter seg av en-gangs resirkulerbare kassetter med presis kontroll over væskestrømmer og parallell deteksjon av flere patogener i en prøve. Anvendelsesområdene for FORDETECT teknologien er mange og inkluderer matsikkerhet og fiskehelse innenfor akvakulturindustrien, overvåking av patogener i drikkevann og medisinsk diagnostikk. Spesifikt er det behov for på-stedet overvåking av bakterien Listeria monozygotenis i lakseslakteri i Norge, med ønske om å redusere analysetiden fra dagens 2-3 døgn til 1 time. I tillegg er på-stedet hurtig deteksjon av en rekke patogener av stor interesse for akvakulturindustrien.   

Målet med dette prosjektet er å redusere den kommersielle risikoen innen videre utvikling av teknologien mot kommersialisering ved å verifisere teknologiens egenskaper og pålitelighet. I tillegg skal teknologien demonstreres for mulige brukere, og det skal skaffes oversikt over kosteffektivitet og markedsaksept. I prosjektet vil vi designe og bygge en neste fase prototyp, samt verifisere hurtig deteksjon av listeria i lakseslakteri og bakterier i drikkevann i nært samarbeid med brukere. Videre er et mål å sikre finansiering av den neste fasen i produktutviklingen og kommersialisering, samt definere en optimal strategi som sikrer intellektuelle rettigheter.

Verification of the FORDETECT Technology for fast Detection of Pathogenic Bacteria

Dyrking av skjell har mange miljømessige, økonomiske og sosiale fordeler som gjør at det blir en stadig viktigere komponent i den globale blå bioøkonomien. Lav-trofisk akvakultur er mer bærekraftig og miljøvennlig enn annen akvakultur, siden den har lavt karbonavtrykk og positive effekter på økosystemer. Allerede nå opplever skalldyrnæringen store utfordringer knyttet til direkte og indirekte effekter av klimaendringer, og disse er ventet å øke i framtida. 
Hovedmålet til Shellfishboost er å utvikle og optimalisere avanserte verktøy for selektiv avl og for å estimere genetiske parametre for nøkkelegenskaper (tilvekst, varmetoleranse, salt-toleranse, sommerdødelighet og algetoksiner).
Shellfishboost fokuserer på blåskjell (Mytilus edulis og Mytilus galloprovincialis), muslinger (Ruditapes philippinarum og Ruditapes decussatus) og østers (Ostrea edulis og Crassostrea gigas) i Norge, Italia, Portugal og Spania.
De norske aktivitene i prosjektet inkluderer genetikk og algetoksiner på blåskjell i Norge, og gjennomføres av Nofima i samarbeid med Norgeskjell. Nofima deltar også i arbeidet med å utarbeide et genetisk verktøy for slektskapskontroll.

Bivalve aquaculture has become increasingly important sector of global blue bioeconomy in recent years due to its numerous environmental, economic, and social benefits. Shellfish farming is considered sustainable and environmentally friendly compared with other aquaculture species as it is low trophic, has a very limited carbon footprint, and it provides  multiple ecosystem services. Shellfish production is already facing major challenges due to direct and indirect effects of climate change and such challenges will become even more serious in the future. The long-term goal of ShellFishBoost is to mitigate the effects of climate change on the bivalve production with the ultimate impact of protecting and developing a vital blue bioeconomic sector in Europe.The main objectives are the development/optimisation of advanced tools for genetic selection and the estimation of genetic parameters for key traits (growth, resistance to heat-waves, salinity stress, summer mortalities, and presence of harmful algal toxins). A third major objective is the co-creation of best practices for selective breeding in each target species, together with industrial partners of ShellFishBoost and other relevant stakeholders(producer associations and other bivalve hatcheries). WP1: develop and optimize advanced tools for genetic selection. WP2: estimate genetic parameters and identify QTLs for disease resistance in oysters and clams. WP3: estimate genetic parameters and identify QTLs for resilience to climate-related challenges in oysters and clams. WP4: estimate genetic parameters and identify QTLs for reduced  toxin accumulation in mussels. WP5: co-create best practices and strengthen the capacities for selective breeding in bivalves. ShellFishBoost embraces the approach based on the "Theory of Change”.

Boosting the resilience of European shellfish production against climate change related challenges through genetic selection

Utvikling av løsninger for den beregningsbaserte flaskehalsen i høyenergifysikk

Midlene fra FRIPRO-Fri prosjektstøtte fordelt på år

Midlene fra FRIPRO-Fri prosjektstøtte fordelt på fylker

Midlene fra FRIPRO-Fri prosjektstøtte fordelt på fagområde

Professor

When particle physicists search for the basic building blocks of the universe, for example the elusive dark matter that keeps galaxies together, they are today faced with serious bottlenecks in computing. In order to test realistic new models against the plethora of data that exists today from anything from astrophysical observations to collider experiments at the Large Hadron Collider, the large parameter spaces of the models must be explored in detail. This means repeated numerical reevaluation of precision theoretical predictions for the model for different parameter values. Possibly millions to billions of evaluations are needed in total for a single model, depending on its number of parameters. These predictions are computationally very expensive, and today testing anything beyond the simplest models to high fidelity is infeasible, even with the use of supercomputing strategies.

This project aims to remove such computational bottlenecks by an interdisciplinary collaboration between particle physicists and statisticians. To achieve its goals the project will follow a number of research strategies: it will construct modern machine learning tools for performing precision calculations in quantum field theory and evaluating their uncertainties, and it will develop a software framework for their use in high-energy physics. To reduce the number of reevaluations needed in exploring new physics models the project will develop sophisticated new statistical techniques to reliably extract the best-fit parameter regions of models, and make model comparisons possible within today's computational limitations. Finally, the project will use these developments to explore five different new physics models that are particularly interesting as solutions to some of the major problems in high-energy physics today, for example the nature of dark matter.

When exploring the smallest fundamental constituents of the Universe physicists are faced with very serious calculational bottlenecks. To compare new physics models to data, for example from the Large Hadron Collider or astrophysical observations, we need to perform very computationally expensive calculations in quantum field theory (QFT); expensive due to the increasing complexity of higher-order quantum corrections. These are today too slow to perform at the necessary precision except for the simplest models. At the same time, the interpretation of the models given the available data, the best-fit regions of their parameter spaces, and the comparison of different models with each other through their goodness-of-fit, is made computationally intractable due to the size of the parameter spaces of the models and the complexity of the likelihood evaluation for each model.

The solution to these inherent problems can not be found in physics alone. This project builds on an interdisciplinary collaboration between physicists and statisticians focused on statistical learning and inference problems in high-energy physics. The project will develop machine learning based regression techniques to speed up QFT calculations with a proper probabilistic interpretation of uncertainties from higher-order contributions, it will develop a continual learning framework for faster emulation of the likelihood for model parameters, and it will investigate new improved statistical approaches to the problems of best-fit and goodness-of-fit using these emulations.

Finally, the project will investigate a number of promising new physics models that can answer questions such as: What is dark matter? Are the properties of the Higgs boson indicating that the Universe is fundamentally unstable? Why is there more matter than anti-matter in the Universe?  If funded, this project will increase the reach of large and costly experiments in answering these questions for a relatively small extra cost.

Developing solvents for unclogging the calculational bottleneck in high-energy physics

Eldre og personer som sliter med rus og psykiske lidelser, er særlig utsatt for brannrisiko. For å øke sikkerheten for disse gruppene, vil BUILDER-prosjektet arbeide for å få bedre forståelse for hvilke utfordringer de har og foreslå sikkerhetsløsninger rettet mot bygg og innredninger. Kunnskapen fra prosjektet vil bli innarbeidet  i utdanninger innen brannsikkerhet på bachelor, master og ph.d-nivå.

Et viktig element i prosjektet er å få tydeligere frem hvilke utfordringer de forskjellige gruppene har. BUILDER vil samarbeide med enkeltpersoner, familie og kommunale aktører, inkludert brannvesenet, for å tydeliggjøre behovene for enkeltgrupper. Denne kunnskapen vil bli brukt i nye byggetekniske løsninger, samt bruk av nye deteksjon- og slukkesystem.

Brannvern endrer seg også som følge av klima og nye mål innen bærekraft. Mer bruk av trekonstruksjoner og biobaserte isolasjonsmaterialer er ønskelig i forbindelse med oppnåelse av FNs bærekraftsmål. Dette gir branntekniske utfordringer med hensyn på sikkerheten til risikoutsatte grupper i denne type bygg. Det er derfor viktig for BUILDER å utvikle bedre forståelse av brann i bygg med massive trekonstruksjoner. 

Brannspredning langs ytterpanel av tre er blitt studert gjennom laboratorieforsøk.  Overtent rom med ødelagt vindu etterlignes med gassbrann i kammer med åpning.  Spredning av flammer langs vertikal plate over kammeråpningen følges.  Flammehøyden når et maksimum og reduseres deretter, på grunn av forkulling i flammens kontaktområde.  Det er utarbeidet programvare for å bestemme flammehøyde og relaterte størrelser fra videoopptak. Etter hvert forsøk graves det forkullede området ut og geometrien det har (areal, dybde) bestemmes ved separate målinger.  Forsøk er gjennomført for flere størrelser (effekter) på den pålagte gassbrannen.  I alt 60 forsøk er utført.  Resultatene ble publisert i Fire Safety Journal høsten 2022.

Nye forsøk gjennomføres nå i spalt mellom parallelle, vertikale plater.  Dette svarer til hulrom (spalt) mellom utlektet yttervegg og hovedvegg.  Hulrom er ofte en utfordring i forhold til brannspredning.

Mer utfordrende branner i lyng, skog og utmark er en annen klimarelatert utfordring. For at brannvesenet skal kunne bekjempe disse brannene, trenger de bedre forståelse av hvordan denne type branner sprer seg. Denne forståelsen vil også være viktig i forebyggende arbeid, for å hindre at hus og trekonstruksjoner blir bygget for nært opp mot områder hvor skogs- og lyngbranner kan forventes.  En masteroppgave på modellering av slike branner ble sluttført i 2022.

Et annet viktig området innen Builder-prosjektet er ny teknologi for deteksjon og slukking av branner.  Dette er særlig avgjørende for personer i risikoutsatte grupper som bor (alene) hjemme.  Det har vært gjennomført mange forsøk med multisensor-deteksjon og slukkegasser, i stor grad gjennom master-oppgaver.  Til disse forsøkene er det blitt bygget opp en leilighet i full størrelse i Høgskulen på Vestlandet sin Hall of Flame.  Deteksjonsforsøk gjennomføres også på mindre skala, men med fokus på brannsikkerhet i hjem.  En artikkel på virkinger av lekkasjer under bruk av slukkegasser ble publisert i 2022.

Et viktig moment for prosjektet er å kommunisere ny kunnskap til industri, brannvesen og kommuner. Videre er det helt sentralt at kunnskapen skal deles med studenter innen bygg og brann, og at studentene er med å utvikle kunnskap ved å involveres i bachelor, master og Ph.d-prosjekter.

Western Norway University of Applied Sciences (HVL) with partners propose a project on fire safety in buildings, with focus on at-risk groups (elderly, people with physical or psychological disabilities, or influenced by drugs or alcohol).
At-risk groups are over-represented in fire statistics.  Designing safe dwelling for these groups is a major societal concern:  The number of elderly living at home is increasing.  With new building trends, an insufficient focus on the needs of these groups often follows.
We will:
+ understand better at-risk groups and their challenges, using interviews with user partners (WP1);
+ develop group-specific design solutions for buildings that support both fire safety and welfare for at-risk groups (WP2);
+ improve the understanding of fire spread for two cases where at-risk groups are especially vulnerable:  tall timber buildings (WP3) and dwellings at the wildland-urban interface (WP4); using experiments combined with numerical models;
+ investigate new technologies for detection and automatic suppression of fire and their possible use for protecting at-risk groups; using experiments and simulations.
HVL-Haugesund trains candidates both at Bachelor and Master level in fire safety, and fire in buildings is a main topic.  HVL-Bergen, offering Bachelor degree in civil engineering, is a partner.  
Research results will be introduced in courses at all these educations.  Bachelor and Master theses will be part of the project.  Thus, new knowledge will be efficiently transferred to future professionals in the building industry.
University of Lund, Sweden,  – and NORCE Research Institute, with local experience on at-risk groups, are research partners.  
User/industry partners include fire brigades, fire-safety consultant companies, building contractors, and startup companies in fire-safety technologies.  
See Letters of intent from these research, industry, and user partners.

Building design for At-risk groups

INNLEIING

Prosjektet har som mål å betra sikkerheten for folk og eigedom i forhold til ulmebrannar.

Ulmebrann er ein forbrenningstype utan flammar.  Røyk blir produsert, og prosessen utviklar seg sakte.  Ulmebrann kan bli starta frå svake og uanselige varmekjelder - og er vanskeleg å detektera.

Ein ulmebrann medfører i seg sjølv risiko.  Røyken er giftigare enn røyk frå dei fleste flammebrannar.  Vidare kan ulmebrannar leia over til flammebrannar og eksplosjonar.  Derfor inneber dei skjulte farar i mange situasjonar:  for bustadhus, for lagra biomasse, for pulver og korn i siloar, for lagra industriavfall, for varer under transport.

Ein ulmebrann kan starta heilt utan at varme blir tilført utanfrå.  Slik sjølvtenning kan skje i lagra organisk materiale som trepellets.  Kjemiske eller biologiske prosessar utviklar varme, og temperaturen kan stiga nok til at ulming startar.

Ein avgjerande parameter er oksygenkonsentrasjonen.  Ein ulmebrann kan overleva ved låg oksygenkonsentrasjon.  Dette er ein del av årsaka til at ulmebrannar ofte er særs vanskelege å sløkka, slik som i deponert avfall.

Overgangen til flammebrann kan vera eksplosiv:  Ein ulmebrann i eit lukka rom vil leia til ein svært låg oksygenkonsentrasjon.  Skulle ei dør bli opna, vil frisk luft koma inn i rommet og prosessane bli meir intense.  Dette kan føra til at brennbare gassar produsert av ulmebrannen tenner på ein eksplosiv måte.


RESULTAT

Mange forsøk er gjennomførte med trepellets som materiale. Trepellets er blitt varma sakte opp - og det er undersøkt ved kva for ein temperatur ulming startar, når ein varierer prøvestorleik, oppvarming, lufttilgang og trepelletstype.  

I desse forsøka med trepellets er fleire interessante fenomen observerte etter at ulming har starta:  Temperaturmålingar indikerer forbrenningsprosessar som varierer i intensitet på ein tilsynelatande tilfeldig måte.  Likevel ser dei mest intense forbrenningsperiodane ut til å vera styrt av (proporsjonale med) opprinneleg storleik på prøven.  Dette gjeld både tida det tar før desse intense forbrenningsperiodane kjem og omfanget dei har.

Vidare er det i prosjektet observert ei slåande sjølv-synkronisering i ulmande trepellets under bestemte tilhøve:  Heile prøven pendlar mellom intens ulming og tilsynelatande utsløkking - i kontrast til den meir uordna (ukorrelerte) ulmeforbrenninga ein vanlegvis har.

Måten trepellets og finmalt trepellets ulmer og reagerer på er blitt undersøkt i to sylindriske forbrenningskammer  (lab-skala og middels storleik).  Prøvematerialet blei tent på toppen under kontrollert temperatur og luftstrøyming.  Temperaturen til reaksjonsfronten og samansetjinga av reaksjonsprodukta i gassfase blei målte i fleire punkt.  For låge verdiar av luftstrøymingsraten skjer uventa ein ulmereaksjon retta mot luftstrøymingsretningen i forsøksoppstillinga av middels storleik.  

Med bomull som materiale er det i prosjektet blitt undersøkt kva tilhøve ein må ha for at ein ulmebrann spontant skal slå over i ein flammebrann.  Overgangen ser ut til å skje lettare jo større prøven er.  Ein (enkelt) sidevegg inntil prøven er avgjerande.  Overgangen kjem relativt seint i ulmeforsøka, når ein delvis utbrent prøve leier til auka oksygentilgang.

Under ulming dannar bomull røyk som inneheld vassdamp og ikkje-oksiderte stoff kalla pyrolyseolje.  Tynne filmar av kondensert pyrolyseolje på inerte porøse media kan ha ein overflate-bunden ulmeprosess med overraskande høge front hastighetar, opp til 1 mm/s, og kan og generera gneistar.  Forsøk er utført for å studera frontdynamikken og styrande paramterar.  Det blir óg undersøkt om pyrolyseolje som har kondensert i uforbrent brensel (bomull) eller på porøse grenseflater mot brenselet kan gjera overgang til flammebrann lettare.

Prosjektet arbeider og med ulming i ulike avfallsmaterial, særleg i haugar med treflis.  Me har variert flis-storleik og fuktinnhald.  I haugar med større flis observerer me høgare temperaturar og meir intense temperaturvariasjonar enn for mindre flisstorleik.  Vidare, medan flammebrannar ikkje blei observerte for haugar med små treflis, fekk ein overgang til flammebrann både for større treflis og for fuktige treflis.  

Numeriske modellar for ulming er blitt utvikla.  Ein ny cellulær automat utvikla i prosjektet nyttar ein fleirlagsstruktur og kan modellera dynamikken for ulike ulmefrontar.  Denne cellulære automaten er blitt tilpassa til ulmefrontar som utviklar fingerstrukturar.

Innleiande forsøk med industrispesifikke material er gjennomførte for tre verksemder med ulming som utfordring, korte rapportar er ferdigstilte.  I samarbeid med ei av verksemndene har me fått inn tilleggsfinansiering i form av eit VRI-prosjekt.

Samarbeidspartnarar: Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Magdeburg, Tyskland, Universitetet i Lund, Sverige, RISE Fire Research, Trondheim, Imperial College London, Storbritannia, Weizmann Institute of Science, Israel og industripartnarar.

We propose a joint project between Stord/Haugesund University College, University of Magdeburg, Germany and Lund University, Sweden - on emerging risks associated with smoldering fires.

Smoldering is a flameless form of combustion.  It is initiated at re latively low temperatures, operates at intermediate temperatures, and smoke is produced.  Smoldering is difficult to detect - and is frequently a precursor of flaming fire (at high temperature) and explosions.  Therefore, it represents a hidden danger in  many situations: for dwellings, for stored biomass, for powders and grains in silos, for stored industrial waste, for goods under transportation.  

The smoldering process is complex:  It is governed by a
self-tuned balance between air entering and smoke  leaving the reaction zone, heat generated and heat lost (transported) to the surroundings - and depends in addition on geometry, material chemistry, etc.  Furthermore, the distribution among various chemical reactions during the oxidation (smoldering) pro cess  is coupled to the temperature and the gas and heat flows.

Many materials are prone to smoldering, but properties and crucial parameters are in many cases unknown. New industrial settings with a potential for smoldering keep emerging.  

In this pro ject, we propose a concerted effort to improve the knowledge both on smoldering mechanisms and on properties of relevant materials:  We will study experimentally the influence of geometrical details on the transition from smoldering to flaming fire, and w e will measure characteristic quantities for several materials of importance industrially. 

Self-ignition is a major concern. Based on project results, we will make systematic predictions for cases that hardly are accessible experimentally, due to sample  sizes and time scales.

Finally, we will study emergency management both to smouldering fires and worst-case scenarios with transition to extensive fires in large storages and in buildings.

0 antall prosjekter

PROFESJON-Forskningskompetanse for utvalgte profesjonsutdanninger

Building design for At-risk groups

Tildelt: kr 10,0 mill.

Prosjektperiode: 2020-2025

Sted: Vestland

SHP-Strategiske høgskoleprogram

Emerging Risks from Smoldering Fires

Tildelt: kr 17,8 mill.

Prosjektperiode: 2015-2020

Sted: Vestland