2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2022

2023

2024

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Arbeids- og inkluder

Energidepartementet

Diverse

Teknologi

Rogaland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Petroleum og mineraler

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

UoH-sektor

Næringsliv

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Energi og transport

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Innovasjon

Programmer

Nettverkstiltak

Canada

Brasil

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Kommersialiseringsprosjekt

Internasjonalisering

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Petroleum

Anvendt forskning

Grunnforskning

Nordområdene

Klimarelevant forskning

Kommersialisering

Kutt i utslipp av klimagasser

Lavutslipp

Materialteknologi

Utviklingsarbeid

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Vi vil arrangere Havforskarmøte 2024 i Tromsø. Norsk havforsking står sterkt internasjonalt, men det er få nasjonale arenaar der havforskarar i Noreg kan samlast for å dele forsking og bygge nettverk. Havforskarmøtet er derfor ein viktig møteplass. Dei ca. 40 - 100 deltakarane kjem frå ulike sektorar og representerer marine fagmiljø frå heile landet. Det er eit ope arrangement, med påmelding via nettsidene til NHF. 
Havforskarmøtet blir arrangert årleg, og kvart år er fokus på eit spesifikt tema. Eksempel på tema frå dei seinaste åra har vore: «Hvordan få mer mat fra havet» (2017), "Hvordan kan forskere gjøre økologi mer politisk relevant?" (2019), "Klimaendring i havet" (2020, online), "Nye metodar for å møte morgondagens utfordringar" (2021), «Bruk eller vern – arealbruk til havs» (2022) og «Mat frå havet» (2023) - sjekk https://www.havforsk.no/nb/arkiv/ 
I 2024 blir temaet “Effektar av klimaendringar og klimatiltak på marin natur”, kor vi ønskjer ein diskusjon både om direkte effektar av klimaendringane på enkeltartar og marine økosystem, men og korleis dei tiltaka vi iverksett for å motverke klimaendringane kan påverke marin natur. Eksempel på slike tiltak være naturbaserte løysingar i sjø, bygging av havvindmølleparkar for grøn energiproduksjon, eller gruvedrift i fjord og hav for å sikre mineral nødvendig for ei grøn omstilling. Vi ønskjer å ha ei tverrfagleg vinkling til forskingsspørsmåla, og vil gjere møtet til ein møteplass mellom akademia, forvaltning og industriaktørar. Dei største effektane av klimaendringane ser vi i nordlege havområde, som i Barentshavet der forskarar har observert eit skifte frå eit arktisk til eit meir atlantisk klima og økosystem dei siste tiåra. Samtidig er det i dette området fleire initiativ både knytt til gruvedrift og havvind (til dømes GoliatVind-prosjektet). Vi fant det derfor naturlig å legge årets møte til Tromsø.

Havforskermøte 2024

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Blue Bio Boost tar sikte på å bidra til bærekraftig økonomisk utvikling av makroalgeindustrien ved å forbedre effektiviteten av formering og utvalg av egnede genotyper (mål 1), ved utnytte genetisk variasjon samtidig som potensialet for genetisk forurensning av naturlige populasjoner minimeres (mål 2), og ved aktivt å involvere interessenter i arbeidet med en plan for fremtidig makroalgeavl i Europa (mål 3).

Blue Bio Boost vil undersøke to alternativer for å unngå påvirkning på naturlige bestander på grunn av kryssing av dyrkede og naturlige bestander; (1) en "mix-to-match"-tilnærming der vi dyrker blandinger av genotyper som egner seg for dyrking og som har allelfrekvenser som ligner på allelfrekvensene i de lokale naturlige populasjonene, og (2) teknikker som kan bidra til avl av forbedrede genotyper og produksjon av sterile alger for dyrking i fremtiden.  En bred og representativ gruppe av interessenter vil bli etablert og delta både i utformingen av en strategi for fremtidig europeisk avl av makroalger med fokus på økonomiske og økologiske mål, og som en formidlingskanal.

Macroalgal biomass has multiple uses and is recognized as a target for increased production in Europe. In order to boost the growing seaweed industry, it is necessary to better utilise the genetic variation to increase yield, quality and stability of the cultivated crop. The current macroalgae cultivation practice in Europe starts every year from new seeding material, obtained directly from local natural populations. There is no selection of the most suitable genotypes, and no storage of seeding material. Hence, no genetic progress in terms of yield and quality is obtained in the cultivated material over time. This is in sharp contrast to virtually all land-based crop production, animal husbandry and fish aquaculture, where domestication has led to selection of genetic material with cumulative improvement of desired traits. There is, however, concern about the potential spread and mixing of domesticated macroalgae with natural populations (introgression), and the ecological consequences this may have, including erosion of the present natural genetic diversity. Blue Bio Boost will investigate two options to avoid impact on natural populations; (1) a “mix-to-match" approach where we cultivate mixtures of superior material with allele frequencies similar to those of the local natural populations, thus attempting to circumvent the problem of introgression, and (2) techniques that could facilitate breeding of improved genotypes and production of sterile sporophytes in the future. A broad and representative Stakeholder Engagement Group (SEG) will be established and function both in co-design of a strategy for the future European breeding of macroalgae focusing on economic and ecological objectives, and as a channel for dissemination activities.

SBEP - Boosting seaweed farming through better utilisation of genetic resources

Siden etterspørselen etter sjømat fortsetter å vokse, er det avgjørende at vi identifiserer regionale og bærekraftige fôrkilder som ikke bare øker næringsverdien til fiskefôr, men som også øker veksten og helsen til oppdrettsfisk og samtidig reduserer den økologiske påvirkningen av akvakultur. En lovende løsning ligger i bruken av tang-baserte produkter, som lenge har vært brukt i fôr på grunn av deres binde-egenskaper.
Hovedinnovasjonene i prosjektet inkluderer bruk av forbehandling av tang og tare for å øke utbyttet av bioaktive forbindelser fra tang, samt utvikling av et effektivt kaskadende bioraffineri for å forbedre utvinningsprosessen. Resultatet vil være miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftige prosesser for havbruksnæringen.
Ved å bruke tangavledede forbindelser og innovative teknikker kan vi jobbe mot en mer bærekraftig og miljøvennlig oppdrettsnæring, samtidig som vi forbedrer helsen og velferden til oppdrettsfisken.

Pursuit of a sustainable aquaculture industry must identify regional and sustainable feed sources that enhance the nutritional value of aquafeed, increase the growth and health of fish while reducing the ecological impact of aquaculture. Seaweed-derived functional compounds have long been utilised in aquafeeds, mainly focusing on their binding properties. Feed producers are now looking to substitute conventional feed ingredients, such as fishmeal and soybean meal, associated with environmental concerns. These challenges necessitate alternatives from marine resources to support the low-trophic organisms. Therefore, seaweed cultivation and harvesting can have a significant positive impact by mitigating damage to local ecosystems and marine wildlife: a prerequisite for further growth is the introduction of ecosystem services in European aquaculture.
The originality of our approach is the combination of expertise and crossover of techniques within pre-treatment, biorefinery, screening in in-vitro, and validating in in-vivo studies combined with sustainability and techno-economic assessments. The project engages early on with the industrial partners (within consortium) and other stakeholders to enable co-creation and co-production in both seaweed and aquaculture feed sectors. Our innovation lies in the choice of methodology, which includes pre-treatment to increase yield of bioactive compounds from seaweed and develop an efficient cascading biorefinery to enhance the extraction process. The outcome of this project will therefore be beyond the state-of-the-art to provide environmentally, economically, and socially sustainable processes.

SBEP - Aquafeed Upgraded: Enhancing Immune Function of Fish with Seaweed-modified Functional Compounds

I 2017 fikk EU-kommisjonen gode råd fra en gruppe vitenskapelige rådgivere om hvordan høste mat og biomasse fra havet uten å skade fremtidige generasjoner. Rapporten fremhever bærekraftig høsting og dyrking fra lavere trofiske nivåer som en viktig del av løsningen. EU mener sirkulær mat- og fôrproduksjon er avgjørende for å kunne nå bærekraftsmål, ressurseffektivitet, klimatiltak, en biobasert økonomi og matsikkerhet.
Norsk havbruksnæring har som mål å ha en årlig vekst på 4,4 %, og anslår 5 millioner tonn laks pr år innen 2050. Dette fører til et betydelig fôrunderskudd. I dag utgjør fôret 75 % av norsk laks sitt klimaavtrykk, og over 90 % av ingrediensene importeres. Geopolitiske hensyn nødvendiggjør kortere og sikrere matforsyningskjeder. Den norske regjeringen understreker behovet for økt produksjon av fôr for å styrke matsikkerheten, øke bærekraften og utvikle en mer klimavennlig matproduksjon. Utvikling av nye metoder for masseproduksjon av organismer fra lavere trofisk nivå er viktig for å møte behovene i oppdrettsnæringen.
Krepsdyret Gammarus er en av disse lavtrofiske organismene. Dette lille krepsdyret har en unik evne til å konvertere råvarer av lav kvalitet til høyverdig protein og omega-3 med en riktig ernæringsmessig sammensetning og er godt tilpasset som fôrråstoff; fosfolipider, proteiner med gunstige aminosyreprofiler, karotenoider og andre antioksidanter, vitaminer og mineraler. Forskningen ved SINTEF Ocean har vist at Gammaridaes kan dyrkes på ulike sidestrømmer fra biobaserte næringer som restråstoff fra landbruk og havbruk. SINTEF-teamet har utviklet kunnskap om pilotproduksjon av Gammaridae biomasse. 
Basert på lovende forskningsresultater er det kommersielle målet å industrialisere produksjonen, og dermed skape en ny og levedyktig kilde til fôrråstoff i store mengder for at havbruksnæringen skal kunne vokse på en bærekraftig måte.

Industrial production of Gammaridaes as fishfeed

Oppdrett av kveite er en lang prosess med kompleks biologi. En av de største utfordringene er den lange levendefôr perioden. den kan være opp mot 50-60dager, og krever store mengder med byttedyret Artemia. Artemia er et lite krepsdyr som klekkes, anrikes og fôres ut til kveitelarvene. Å lage dette fôret er en stor og krevende prosess og det skal produseres mye Artemia for å mette alle kveitelarvene i en produksjon. Grunnen til at kveite ikke kan spise vanlig tørrfôr i begynnelsen av livssyklusen, er at den ikke har utviklet et mage og tarmsystem som kan fordøye dette. Den må få mat i form av levendefôr. I dette prosjektet vil vi, sammen med det portugisiske selskapet SPAROS, utvikle et tørrfôr som er spesialdesignet for kveitelarver slik at de vil være i stand til å ta opp næringen fra fôret. Hvis vi lykkes med dette kan vi kutte ut store deler av levende fôr produksjonen og spare enormt med ressurser og samtidig forbedre vår yngelkvalitet. Dette vil være em "game changer" i kveitenæringen.

Måler er å utvikle et microfôr som er skreddersydd til kveite larver. På grunn av lang produksjonstid i larvefasen (50-60dager) hvor det utelukkende brukes levendefôr, er det behov for å utvikle et fôr som kan overta denne rollen i oppdrett av kveite. I dag bruker vi i SWH 1,5tonn med Artemiacyster til dagens produksjon (for å produsere 350-450 000yngel) og i nær framtid må vi mange doble denne bruken. Så å utvikle et fôr som kan ta ned bruken av levendefôr vil være av ytterst betydning i forhold til kostnader, miljø avtrykk og biosikkerhet.
Sammen med SPAROS vil vi utvikle et skreddersydd microfôr til kveite. Sparos vil stå for fôrformulering og resept utviklingen basert på innspill fra SWH, litteraturen samt Sparos mangeårig erfaring med å utvikle spesial fôr til marine arter. SWH vil deretter teste fôret i storskala systemene våre. 

Dette prosjektet (dvs sluttproduktet) vil også, mest sannsynlig, være direkte overførbart til andre arter som f.eks torsk.

4876 - Tidlig weaning av flatfisk på microfôr: forbedret kvalitet, overlevelse på larver og yngel

Dagens matsystemer står overfor mange utfordringer, der klimaendringer er en av de største. Sjømat spiller en nøkkelrolle i overgangen til bærekraftige og næringsrike matsystemer. Sjømatforedlingsindustrien fører med seg betydelige sidestrømmer, som ofte kastes eller er underutnyttet, og som er rike på bioaktive forbindelser for høyverdige markeder som nutraceuticals og funksjonelle matvarer. Prosjektet har som mål å øke effektiviteten og ressursutnyttelsen av eksisterende sjømatsystemer (remove the - that was in this word) og fiskerier gjennom verdiskaping av sidestrømmer til næringsrike matvarer med høy verdi ved hjelp av grønn teknologi. Verdiskaping av biprodukter fra prosessering og en overgang til sirkulær økonomi bidrar til den fysiske og økonomiske motstandsdyktigheten til EUs sjømatforedlingsverdikjeder, samt til miljømessig og økologisk bærekraft i sjømatindustrien. FOODIMAR har som mål å utvikle innovative, kostnadseffektive og klimavennlige metoder for å produsere høykvalitets marint kollagen, gelatin og GAGs (glycosaminoglycan) for å imøtekomme behovene til industrien og forbrukerne. Dette vil oppnås gjennom utforskning av tre EU-piloter: Hvitfisk fra Nordsjøen, maneter fra Østersjøen og havabbor fra Middelhavet. I tillegg fokuserer FOODIMAR på utviklingen av verktøy og retningslinjer for å vise det økonomiske potensialet til disse ressursene i en klimasikker sektor.

The project aims to increase the efficiency and resource optimisation of existing seafood systems and fisheries through seafood side-streams valorisation into high-value-added nutritious food using green technologies. The valorisation of processing by-products and a shift towards a circular economy contribute to the physical and economic resilience of EU seafood processing value chains, as well as to the environmental and ecological sustainability of the seafood industry. This will be achieved through the exploration and characterization of bioactive compounds sourced through 3 EU pilots: North sea whitefish, Baltic sea jellyfish and Mediterranean seabream. Additionally, FOODIMAR focuses on the development of tools and guidelines to showcase the economic potential of these resources in the context of a climate-proof sector. The FOODIMAR concept centers around three main pillars: (1) maximizing the utilization of seafood side-streams and by-catch to reduce food loss; SINTEF Ocean will be responsible of the value chain mapping from the 3 seafood pilots as well as the complete chemical and quality characterization in order to identify the most relevant raw material for each pilot (2) raising the value of seafood side-streams by transforming them into high-value products, rather than low-value applications or waste; Laboratory gelatin and collagen peptide extraction from the most relevant raw material will be conducted by SINTEF Ocean by following yield of the process as well as quality of the final product (3) promoting capacity building and the development of business models to foster the growth and reinforcement of the seafood side-stream valorization sector;

SBEP - FOODIMAR, sustainable climate-Friendly quality fOOD Ingredients from Marine side-stReams

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Forskning og utdanning på atomkjernens fasonger og resonanser

Midlene fra INTPART-International Partnerships for Excellent Education and Research fordelt på år

Midlene fra INTPART-International Partnerships for Excellent Education and Research fordelt på fylker

Midlene fra INTPART-International Partnerships for Excellent Education and Research fordelt på fagområde

Professor

Samarbeidsprosjektet INTPART ble igangsatt for å styrke UiOs forsknings- og utdanningssamarbeid i kjernefysikk med University of California Berkeley (UCB) i USA og Universitetet i Stellenbosch (SUN) med iThemba LABS i Sør-Afrika. 

Et av målene var å gjennomføre fremragende forskning og involvere studenter i internasjonale forskningsprosjekter. Prosjektet bidro til å øke deltakelsen av studenter på master- og doktorgradsnivå ved eksperimenter helt på forskningsfronten, samt på internasjonale konferanser og studentutveksling. Eksperimenter der man studerer eksotiske kjerner ved ISOLDE, CERN, og komplementære eksperimenter ved iThemba LABS, LBNL Berkeley og ved Syklotronlaboratoriet ved UiO er eksempler på hva INTPART ga mulighet til. Prosjektmøter, vitenskapelige workshops og intensive sommerskoler ble organisert for å gi ansatte og studenter unik kompetanse som tidligere ikke har vært mulig på samme nivå. 

Et annet mål var å gjøre studentutvekslingen enklere på alle nivåer for både studenter og utdanningsinstitusjoner ved å få gode avtaler på plass mellom universitetene og forhåndsgodkjente bachelor-kurspakker. Dette kom fort på plass. 

Et tredje mål var å utvikle samarbeid om utdanning og utvikle intensive sommerkurs for master- og doktorgradsstudenter som ga studiepoeng ved alle 3 universiteter. Disse intensivkursene ble gitt to ganger i året, ved UiO i juni og i Sør-Afrika i november, og tok for seg sentrale temaer i kjernefysikk som ikke kunne bli gitt som tradisjonelle kurs ved UiO og dermed ga studenter kompetanse de tidligere ikke hadde mulighet for å tilegne seg på samme måte. Temaene på sommerskolene var forskjellige kjernefysiske fenomener knyttet til "nuclear shapes and resonances". På disse sommerskolene har studenter fra alle tre land deltatt. Følgende sommerskoler har blitt gitt: 

Fission and Nuclear Reactions, Oslo 2017
Forelesere fra: UCB (3 stk), UiO (2 stk).
Studenter: 4 fra UiO, 4 fra UCB og 4 fra SUN.

Advanced Nuclear Reactions and Applications to Astrophysics, Stellenbosch 2017
Forelesere fra: UiO (3 stk), SUN og Michigan State University (MSU) og Université Libre de Bruxelles (ULB).
Studenter: 9 fra UiO og 11 fra SUN/iThemba.

The Oslo Method, Oslo 2018
Forelesere fra: UCB (2 stk) og UiO (3 stk). 
Studenter: 7 fra UiO, 2 fra UCB og 5 fra SUN.

Shell Model Calculations, Stellenbosch 2018
Forelesere fra: Universitetet i Tokyo, iThemba, UCB og UiO (2 stk). 
Studenter: 7 fra UiO, 7 fra SUN 

Resonances in Atomic Nuclei, Oslo 2019
Forelesere fra: University of Groningen, iThemba, TU-Darmstadt, UiO. 
Studenter: 7 fra UiO, 3 fra UCB og 8 fra SUN (+ 1 fra Konan, Japan, dekket av et symbiotisk INTPART-prosjekt)

Advanced Nuclear Reactions and Applications to Astrophysics, South Africa 2019
Forelesere fra: UiO (5 stk), SUN, UCB, ULB, CEA (Frankrike)
Studenter: 12 fra UiO, 4 fra SUN/iThemba, 1 fra UCB (+4 fra Japan og 1 fra TU-Darmstadt)

Det er sterk symbiose mellom dette INTPART-prosjektet og et annet INTPART-prosjekt vi har med institusjoner i Japan (Computational Genomics Team Bioinformatics Group RIKEN, University of Tokyo, Konan University og RIKEN Nishina Center for Accelerator-Based Science), og deltakere fra Japan ble støttet av det prosjektet. I vår søknad om utvidelse av prosjektet har vi søkt om å også inkludere TU-Darmstadt, og i den forbindelse var en student fra TUD med på sommerskolen. 

Reise- og oppholdsstøtte til konferanser har også kunnet bli gitt til studenter og forskere fra samarbeidsuniversitetene. Ved alle konferanser og workshops har både master- og PhD-studenter fått presentert arbeidet sitt, enten gjennom foredrag eller plakat. 

Følgende konferanser har blitt støttet:
6th Workshop on Level Densities and Gamma Strength-Functions, Oslo 2017
Deltakere støttet av prosjektet: 17
14th Nordic Meeting on Nuclear Physics, Svalbard 2018
Deltakere støttet av prosjektet: 26
Compound Nuclear Reactions Conference, Berkeley 2018
Deltakere støttet av prosjektet: 6 
7th Workshop on Level Densities and Gamma Strength-Functions, Oslo 2019
Deltakere støttet av prosjektet: 47
African Nuclear Physics Conference, Kruger National Park
Deltakere støttet av prosjektet: 3

I tillegg til støtte i forbindelse med sommerskoler og konferanser, har INPART også kunnet støtte korte og lengre studentopphold hos samarbeidsinstitusjonene for å utføre eksperimenter ved de forskjellige laboratoriene, eller samarbeide med verdensledende eksperter i deres felt.

I november 2017, samtidig med sommerskolen i Stellenbosch, så hadde vi signering av MoU mellom iThemba LABS og UiO. Alle mål om tettere samarbeid mellom UiO, SUN og UCB og større studentdeltagelse i toppforskning er nådd.

The research project addresses some of the key questions of modern nuclear physics: How does the nuclear structure change with temperature? How do nuclear shapes and the shell structure evolve across the nuclear chart toward more exotic nuclei? Providing experimental data related to these questions is essential to benchmark and improve theoretical nuclear structure models. It can furthermore have an impact on nuclear astrophysics, helping to understand how heavy elements are made in the universe, and improve our understanding of reactions occurring in nuclear reactors. It includes experiments to study exotic nuclei at ISOLDE, CERN and complementary experiments at IThemba Labs, LBNL Berkeley and the Oslo Cyclotron. 
The INPART project aims to strengthen collaboration with University of California Berkeley, USA, iThemba Labs and the University of Stellenbosch, South Africa. Both scientifically and for education. This project also aims to increase master and PhD student participation in cutting edge research, by supporting their travel to the experiments at ISOLDE CERN, at iThemba LABS, South Africa, LBNL Berkeley, USA and at the Oslo Cyclotron, Norway.
We will also organize collaboration meetings, scientific workshops and summer schools. Make student exchange at all levels easier, by getting good agreements in place between the Universities and pre-approved bachelor course packages.
We will develop and teach intensive courses for master (and PhD) students which will give credits at all 3 universities.
The project is divided in 3 work packages focused on Research, education and student exchange.

Nuclear shapes and resonances in research and education

I 2020 ble 4.1 milliard ton Ordinær Portlandsement (OPC) produsert i helle verden.  Tilsvarende CO2 utslipp fra prosessen er ca. 3 milliard ton.  OPC er det vanligste materialet brukt til soneisolering i brønner uavhengig om brønnen brukes til utvinning av olje- og gass, geotermisk energi, karbonlagring eller permanent nedstengning av brønner. Det er i tillegg også et vanlig materiale innenfor konstruksjon i byggebransjen. Selv om materialet har mange fordeler så er det også områder hvor det har forbedringspunkter; dette gjelder spesielt evnen til å motstå krymping, duktilitet, permeabilitet og bestandighet over veldig lang tid. I forbindelse med lagring av CO2 har det også vist seg å degradere når det kommer i kontakt med CO2. 
Et alternativ til OPC er geopolymerer. Geopolymerer er en type uorganiske polymerer som består av mineraler, også kjent som «kunstig stein». Bestanddelene i geopolymerer er typisk avfallsstoffer fra gruvedrift og kraftverk. For å produsere geopolymerer må avfallstoffene males og blandes med et herdestoff. Herdestoffet er alkalisilikat i væskeform. Produksjon av geopolymerer har et karbonfotavtrykk som er 80% lavere enn OPC. 
Geopolymerer har i laboratorieforsøk vist at de på noen områder er bedre enn OPC. Dersom geopolymerer skal kunne bli brukt i til reelle anvendelser så trengs ytterligere kunnskap om egenskaper og oppførsel. Spesielt vil dette prosjektet se på aspekter knyttet til mulige partikkelstørrelser, herdestoff og kontroll på geopolymeriseringen. Prosjektet vil også se på hvilken type tester som må gjennomføres for at materialet skal kunne betraktes som kvalifisert til bruk i felten. Så lenge, vi har definert realistiske operasjonelle betingelser for plugging av brønner i Norsjø, utførte tester og utviklet retardere for å pumpe geopolymeren til brønner. Materialet er pumpebart fra 4-50grad C.  I neste trinn skal vi oppnå pumpetid for 60-70gradC.

Portland cement is the prime material used for zonal isolation in hydrocarbon, geothermal, carbon capture and storage wells, and permanent plug and abandonment of hydrocarbon wells. It is also extensively used in concrete applications. The material has its own advantages, still there are some short- and long-term properties, i.e. chemical shrinkage, flexibility, and permeability and durability, that can be improved. Moreover, the production of Portland cement leads to high CO2 emissions, making the search for materials with good properties yet lower environmental footprints very urgent. 

This project will examine geopolymers, which are interesting alternatives for Portland cement. Geopolymers are a type of inorganic polymers, consisting of minerals. They are also known as “artificial rocks”. Earlier findings have indicated promising behavior and applicability of these new cementitious materials. However, due to lack of knowledge, the geopolymers have not been field tested yet. This project will overcome this knowledge gap and investigate in detail the reaction mechanism, finding the applicable range of particle sizes, having hardener to handle, controlling the geopolymerization, displacing it downhole and qualifying the material in lab and field. In addition, mass production of geopolymers encounters some challenges such as finding sufficient quantity of geopolymeric precursors, and this will also be examined. The project will use a variety of scientific methods and address research challenges for the entire sequence from having good quality precursor materials to having a qualified geopolymer product with the needed properties for full-scale testing.

The project will be conducted by a complementary research consortium from UiS, NORCE, Oklahoma University and University of British Columbia; in close collaboration with TOTAL, AkerBP and ConocoPhillips.

New Cementitious Material for Oil Well Cementing Applications - SafeRock

Geopolymerer er kjent som et alternativt klimavennlig materiale til Portland sement, OPC. Geopolymerer har et 70-80% lavere CO2 utslipp sammenlignet med Portland sement. Oppfølging av uventede laboratorieresultater - der CO2 har blitt mineralisert i geopolymeriske slurrier - gjør at verdiforslaget kan styrkes ytterligere med mulighet til å utvikle en karbonfangst, bruk og lagringsteknologi (CCUS). 

Avhengig av den kjemiske sammensetningen, reaktivitetsnivået og temperaturen under reaksjonen, ble CO2 benyttet og omformet til et mineral med opptil fire vektprosent av geopolymervekten. Metoden er patentert i tråd med PCT/EP2020/083835, innsendt den 30. november 2020. Muligheten til å kunne øke CO2-inntaket og utnyttelseseffektiviteten fra 4% til 10%, eller til og med 20%, kan føre til et netto nullutslippsprodukt. Som følge av en betydelig styrket investeringscase vil slike resultater også kunne rettferdiggjøre ytterligere FoU og kompleksitet.

Et unikt verdiforslag er formulert basert på bærekraft, skalerbarhet ? og permanent, praktisk, trygg og energieffektiv lagring av CO2. Teknologien kan også fungere som en plattform som støtter den generelle geopolymerindustrien for å etablere grønne byggematerialer for å redusere CO2-utslipp - samt gi en troverdig karbonkredittstrategi for store industribrukere.

Spin-off selskapet SafeRock AS har en eksklusiv lisens til teknologien, og jobber tett med UiS og Validé (TTO). Risikoreduserende tiltak på kort sikt legger vekt på teknisk validering og forankring med sluttbrukere, regulatoriske aspekter og prosesseffektivitet. Et positivt kvalifiseringsprosjekt vil danne grunnlaget for et ambisiøst hovedprosjekt for å designe, bygge og optimalisere en reaktor, og oppskalere prosessen ved å justere sentrale driftsparametere.

Resultater fra prosjektet viste at mineralisering av CO2 i vår geopolymer, med direkte injeksjon (i gas form) i geopolymeren, gav utfordringer. Videre oppskalering med denne metoden vil derfor ikke være brukbar. Derimot viste resultater fra løst CO2 i vann eller aktivatoren, en mer effektiv mineralisering, homogen distribusjon og motvirkning av krymp. Videre oppskalering av denne metoden vil dermed være brukbar.

KVAL: GeoCarb – mineralization of CO2 in geopolymeric slurries to create net-zero emission building materials

Når en brønn ikke lenger er øknomisk fosvarlig å holde i drift så er det et krav at den ?lukkes? permanent. Det er dette vi kaller permanent plugging og forlating (P&A) av brønner. Etter å ha gjennomført plugging og forlating skal brønnen stå i sin sluttilstand uten å lekke til ytre omgivelser i et evighetsperspektiv. På verdensbasis skal flere millioner brønner plugges i de kommende tiårene.  Allmenn opinion viser at denne prosessen må fremskyndes på grunn av klimaendringer.  
Dette internasjonale partnerskapet har som formål å dele kunnskap, utdanne studenter og ingeniører og foreslå nye løsninger til P&A med en vitenskapelig tilnærming.  Målene oppnås ved å utdanne kommende generasjoner gjennom nettbaserte kurs, forskningssamarbeid, felles publikasjoner, seminarer og webinarer, veiledning av studenter på ulike nivået og utvikling av forskningsprosjekter.
Partnerskapet består av norske og brasilianske forskningsmiljøer som har lang erfaring med forskning innenfor bore- og brønnteknologi. Det overordnede målet er å sørge for null skade på miljøet.

The relationship between Norway and Brazil has long traditions; the two countries have been trading partners for over 170 years. Both countries have been recognized by their novel developments for the oil and gas industry, due to their unique challenges and operations under extreme conditions. Examples are the development of oil fields in ultra-deep waters in Brazil, and the installation of oil and gas facilities in the extreme conditions in the Norwegian Continental Shelf. The institutions involved in this proposal have had important roles to educate engineers and professionals and develop technologies that have made the oil and gas industry in both countries a story of success.
Nowadays, the oil and gas industry is facing a challenge related to the permanent plugging and abandonment (P&A) of wells when reaching the end of their production life. Many wells must be plugged and abandoned in the Norwegian continental shelf (NCS) and in the Brazilian offshore in the coming years. The total number of wells in both countries have been estimated to be approximately 7000 (3500 offshore). The cost associate with well abandonment activities is enormous with no return to the National Development Fund of both countries. The large number of wells that are up for abandonment has made the topic of P&A one of the focal points for the oil industry in Brazil and Norway. This new panorama creates the necessity of a new group of professionals with knowledge, skills and experience within this area, as well as the development of new technologies. 
The goal of this project is to establish a bi-national team within P&A that will exchange knowledge, help to educate young professionals with expertise in this area and develop new research projects with international impact. To reach this goal, five leading institutions are brought together in this INTPART application; two Norwegian and three Brazilian project partners.

0 antall prosjekter

PETROMAKS2-Stort program petroleum

New Cementitious Material for Oil Well Cementing Applications - SafeRock

Tildelt: kr 11,7 mill.

Prosjektperiode: 2021-2024

Sted: Rogaland

FORNY20-FORNY2020

KVAL: GeoCarb – mineralization of CO2 in geopolymeric slurries to create net-zero emission building materials

Tildelt: kr 0,50 mill.

Prosjektperiode: 2021-2021

Sted: Rogaland

INTPART-International Partnerships for Excellent Education and Research

Knowledge-sharing between the Norwegian Continental Shelf and the Brazilian Offshore on Well Abandonment - BRANOR

Tildelt: kr 4,5 mill.

Prosjektperiode: 2020-2024

Sted: Rogaland