2011

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2017

2015

Kunnskapsdepartement

Ukjent

Humaniora

Annet

Vestland

UoH-sektor

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Blue Bio Boost tar sikte på å bidra til bærekraftig økonomisk utvikling av makroalgeindustrien ved å forbedre effektiviteten av formering og utvalg av egnede genotyper (mål 1), ved utnytte genetisk variasjon samtidig som potensialet for genetisk forurensning av naturlige populasjoner minimeres (mål 2), og ved aktivt å involvere interessenter i arbeidet med en plan for fremtidig makroalgeavl i Europa (mål 3).

Blue Bio Boost vil undersøke to alternativer for å unngå påvirkning på naturlige bestander på grunn av kryssing av dyrkede og naturlige bestander; (1) en "mix-to-match"-tilnærming der vi dyrker blandinger av genotyper som egner seg for dyrking og som har allelfrekvenser som ligner på allelfrekvensene i de lokale naturlige populasjonene, og (2) teknikker som kan bidra til avl av forbedrede genotyper og produksjon av sterile alger for dyrking i fremtiden.  En bred og representativ gruppe av interessenter vil bli etablert og delta både i utformingen av en strategi for fremtidig europeisk avl av makroalger med fokus på økonomiske og økologiske mål, og som en formidlingskanal.

Macroalgal biomass has multiple uses and is recognized as a target for increased production in Europe. In order to boost the growing seaweed industry, it is necessary to better utilise the genetic variation to increase yield, quality and stability of the cultivated crop. The current macroalgae cultivation practice in Europe starts every year from new seeding material, obtained directly from local natural populations. There is no selection of the most suitable genotypes, and no storage of seeding material. Hence, no genetic progress in terms of yield and quality is obtained in the cultivated material over time. This is in sharp contrast to virtually all land-based crop production, animal husbandry and fish aquaculture, where domestication has led to selection of genetic material with cumulative improvement of desired traits. There is, however, concern about the potential spread and mixing of domesticated macroalgae with natural populations (introgression), and the ecological consequences this may have, including erosion of the present natural genetic diversity. Blue Bio Boost will investigate two options to avoid impact on natural populations; (1) a “mix-to-match" approach where we cultivate mixtures of superior material with allele frequencies similar to those of the local natural populations, thus attempting to circumvent the problem of introgression, and (2) techniques that could facilitate breeding of improved genotypes and production of sterile sporophytes in the future. A broad and representative Stakeholder Engagement Group (SEG) will be established and function both in co-design of a strategy for the future European breeding of macroalgae focusing on economic and ecological objectives, and as a channel for dissemination activities.

SBEP - Boosting seaweed farming through better utilisation of genetic resources

Dagens matsystemer står overfor mange utfordringer, der klimaendringer er en av de største. Sjømat spiller en nøkkelrolle i overgangen til bærekraftige og næringsrike matsystemer. Sjømatforedlingsindustrien fører med seg betydelige sidestrømmer, som ofte kastes eller er underutnyttet, og som er rike på bioaktive forbindelser for høyverdige markeder som nutraceuticals og funksjonelle matvarer. Prosjektet har som mål å øke effektiviteten og ressursutnyttelsen av eksisterende sjømatsystemer (remove the - that was in this word) og fiskerier gjennom verdiskaping av sidestrømmer til næringsrike matvarer med høy verdi ved hjelp av grønn teknologi. Verdiskaping av biprodukter fra prosessering og en overgang til sirkulær økonomi bidrar til den fysiske og økonomiske motstandsdyktigheten til EUs sjømatforedlingsverdikjeder, samt til miljømessig og økologisk bærekraft i sjømatindustrien. FOODIMAR har som mål å utvikle innovative, kostnadseffektive og klimavennlige metoder for å produsere høykvalitets marint kollagen, gelatin og GAGs (glycosaminoglycan) for å imøtekomme behovene til industrien og forbrukerne. Dette vil oppnås gjennom utforskning av tre EU-piloter: Hvitfisk fra Nordsjøen, maneter fra Østersjøen og havabbor fra Middelhavet. I tillegg fokuserer FOODIMAR på utviklingen av verktøy og retningslinjer for å vise det økonomiske potensialet til disse ressursene i en klimasikker sektor.

The project aims to increase the efficiency and resource optimisation of existing seafood systems and fisheries through seafood side-streams valorisation into high-value-added nutritious food using green technologies. The valorisation of processing by-products and a shift towards a circular economy contribute to the physical and economic resilience of EU seafood processing value chains, as well as to the environmental and ecological sustainability of the seafood industry. This will be achieved through the exploration and characterization of bioactive compounds sourced through 3 EU pilots: North sea whitefish, Baltic sea jellyfish and Mediterranean seabream. Additionally, FOODIMAR focuses on the development of tools and guidelines to showcase the economic potential of these resources in the context of a climate-proof sector. The FOODIMAR concept centers around three main pillars: (1) maximizing the utilization of seafood side-streams and by-catch to reduce food loss; SINTEF Ocean will be responsible of the value chain mapping from the 3 seafood pilots as well as the complete chemical and quality characterization in order to identify the most relevant raw material for each pilot (2) raising the value of seafood side-streams by transforming them into high-value products, rather than low-value applications or waste; Laboratory gelatin and collagen peptide extraction from the most relevant raw material will be conducted by SINTEF Ocean by following yield of the process as well as quality of the final product (3) promoting capacity building and the development of business models to foster the growth and reinforcement of the seafood side-stream valorization sector;

SBEP - FOODIMAR, sustainable climate-Friendly quality fOOD Ingredients from Marine side-stReams

Dyrking av skjell har mange miljømessige, økonomiske og sosiale fordeler som gjør at det blir en stadig viktigere komponent i den globale blå bioøkonomien. Lav-trofisk akvakultur er mer bærekraftig og miljøvennlig enn annen akvakultur, siden den har lavt karbonavtrykk og positive effekter på økosystemer. Allerede nå opplever skalldyrnæringen store utfordringer knyttet til direkte og indirekte effekter av klimaendringer, og disse er ventet å øke i framtida. 
Hovedmålet til Shellfishboost er å utvikle og optimalisere avanserte verktøy for selektiv avl og for å estimere genetiske parametre for nøkkelegenskaper (tilvekst, varmetoleranse, salt-toleranse, sommerdødelighet og algetoksiner).
Shellfishboost fokuserer på blåskjell (Mytilus edulis og Mytilus galloprovincialis), muslinger (Ruditapes philippinarum og Ruditapes decussatus) og østers (Ostrea edulis og Crassostrea gigas) i Norge, Italia, Portugal og Spania.
De norske aktivitene i prosjektet inkluderer genetikk og algetoksiner på blåskjell i Norge, og gjennomføres av Nofima i samarbeid med Norgeskjell. Nofima deltar også i arbeidet med å utarbeide et genetisk verktøy for slektskapskontroll.

Bivalve aquaculture has become increasingly important sector of global blue bioeconomy in recent years due to its numerous environmental, economic, and social benefits. Shellfish farming is considered sustainable and environmentally friendly compared with other aquaculture species as it is low trophic, has a very limited carbon footprint, and it provides  multiple ecosystem services. Shellfish production is already facing major challenges due to direct and indirect effects of climate change and such challenges will become even more serious in the future. The long-term goal of ShellFishBoost is to mitigate the effects of climate change on the bivalve production with the ultimate impact of protecting and developing a vital blue bioeconomic sector in Europe.The main objectives are the development/optimisation of advanced tools for genetic selection and the estimation of genetic parameters for key traits (growth, resistance to heat-waves, salinity stress, summer mortalities, and presence of harmful algal toxins). A third major objective is the co-creation of best practices for selective breeding in each target species, together with industrial partners of ShellFishBoost and other relevant stakeholders(producer associations and other bivalve hatcheries). WP1: develop and optimize advanced tools for genetic selection. WP2: estimate genetic parameters and identify QTLs for disease resistance in oysters and clams. WP3: estimate genetic parameters and identify QTLs for resilience to climate-related challenges in oysters and clams. WP4: estimate genetic parameters and identify QTLs for reduced  toxin accumulation in mussels. WP5: co-create best practices and strengthen the capacities for selective breeding in bivalves. ShellFishBoost embraces the approach based on the "Theory of Change”.

Boosting the resilience of European shellfish production against climate change related challenges through genetic selection

I 2017 fikk EU-kommisjonen gode råd fra en gruppe vitenskapelige rådgivere om hvordan høste mat og biomasse fra havet uten å skade fremtidige generasjoner. Rapporten fremhever bærekraftig høsting og dyrking fra lavere trofiske nivåer som en viktig del av løsningen. EU mener sirkulær mat- og fôrproduksjon er avgjørende for å kunne nå bærekraftsmål, ressurseffektivitet, klimatiltak, en biobasert økonomi og matsikkerhet.
Norsk havbruksnæring har som mål å ha en årlig vekst på 4,4 %, og anslår 5 millioner tonn laks pr år innen 2050. Dette fører til et betydelig fôrunderskudd. I dag utgjør fôret 75 % av norsk laks sitt klimaavtrykk, og over 90 % av ingrediensene importeres. Geopolitiske hensyn nødvendiggjør kortere og sikrere matforsyningskjeder. Den norske regjeringen understreker behovet for økt produksjon av fôr for å styrke matsikkerheten, øke bærekraften og utvikle en mer klimavennlig matproduksjon. Utvikling av nye metoder for masseproduksjon av organismer fra lavere trofisk nivå er viktig for å møte behovene i oppdrettsnæringen.
Krepsdyret Gammarus er en av disse lavtrofiske organismene. Dette lille krepsdyret har en unik evne til å konvertere råvarer av lav kvalitet til høyverdig protein og omega-3 med en riktig ernæringsmessig sammensetning og er godt tilpasset som fôrråstoff; fosfolipider, proteiner med gunstige aminosyreprofiler, karotenoider og andre antioksidanter, vitaminer og mineraler. Forskningen ved SINTEF Ocean har vist at Gammaridaes kan dyrkes på ulike sidestrømmer fra biobaserte næringer som restråstoff fra landbruk og havbruk. SINTEF-teamet har utviklet kunnskap om pilotproduksjon av Gammaridae biomasse. 
Basert på lovende forskningsresultater er det kommersielle målet å industrialisere produksjonen, og dermed skape en ny og levedyktig kilde til fôrråstoff i store mengder for at havbruksnæringen skal kunne vokse på en bærekraftig måte.

Industrial production of Gammaridaes as fishfeed

Målet med dette prosjektet er å optimalisere avlsprogrammet for Norsk Rødt Fe (NRF) gjennom integrering av NrfTwin. NrfTwin er en digital tvilling av avlsprogrammet for NRF. NrfTwin gjør det mulig å simulere ulike endringer i avlsprogrammet, for å oppnå betydelige og bærekraftige fremskritt for genetisk fremgang, uten at endringene utgjør risiko for endring av genetikken i NRF-populasjonen. Hovedfokuset er å gjøre NRF enda mer bærekraftig, ved å øke effektiviteten og redusere klimagassutslipp. Det første målet er genetisk forbedring av fôreffektivitet og metanutslipp ved bruk av informasjon fra infrarød spektroskopi på melk, som er tilgjengelige for hver ku i Norge. Det andre målet er å optimalisere reproduksjons- og genomiske teknologier i det nåværende avlsprogrammet. Det tredje målet er å analysere potensialet for å heve det nåværende avlsprogrammet, gjennom en effektiv fusjon av informasjon fra både renrasede og krysninger. Resultatene fra prosjektet har nytteverdi også utenfor vår organisasjon. Vi bidrar til økt ressursutnyttelse, redusert klimaavtrykk, forbedret lønnsomhet for bønder og spredning av kunnskap. Prosjektets resultater skal gi en høyere avkastning på investeringen i avlsprogrammet for NRF, og styrker Geno som en mer effektiv og konkurransedyktig aktør i storfeavlsindustrien.

The project aims to improve the Norwegian Red Dairy Cattle (NR) breeding program through the integration of digital twin of Geno's breeding program (NrfTwin) and advanced breeding techniques. By utilizing NrfTwin simulations and data-driven approaches, the project seeks to optimize the breeding program for increased genetic progress in feed efficiency, methane emission reduction, fertility rates, and overall sustainability. The implementation of NrfTwin will enable rapid evaluation of different breeding scenarios and selection criteria without risking the genetics of the national herd. Through multidisciplinary collaboration and advanced data management systems, the project aims to foster innovation, collaboration, and continuous learning within the organization. The innovation addresses the need to improve the environmental impact of dairy cattle breeding by prioritizing traits that promote productivity, efficiency, and sustainability. By incorporating advanced breeding techniques and leveraging genetic advancements, the project aims to enhance the competitiveness of NR genetics in national and international markets. The research also focuses on optimizing the phenotyping, genotyping, and genetic evaluation methodology to maximize selection accuracy and genetic gain. The use of milk infra-red spectra and advanced prediction machinery will further contribute to the optimization of the breeding program. The project has significant positive impacts on society, including increased resource efficiency, reduction of environmental footprint, improved profitability for farmers, self-sufficiency in food production, and dissemination of knowledge. Overall, the project's outcomes will enhance the return on investment in the NR breeding program, positioning Geno as a more efficient and competitive organization in the dairy cattle breeding industry.

NrfTwin: Advancing Sustainable Breeding of Norwegian Red Dairy Cattle through Digital Twin

Dette prosjektet er et samarbeid mellom tre institusjoner: Universidad Católica del Norte (UCN) i Chile, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Norge og Bursa Uludag University (BUU) i Tyrkia for å nå tre FNs bærekraftsmål (SDG). : null sult (2), ansvarlig produksjon og forbruk (12) og samarbeid om å nå målene (17). Målene fokuserer på å spre kunnskap om bærekraftig landbruk og akvakultur, utnytte teknologi for vannforvaltning, forbedre matproduksjonseffektiviteten og fremme samfunnsengasjement og entreprenørskap i små og mellomstore bedrifter. UCN fokuserer på vannforvaltning i halvtørre regioner, og kombinerer akvakultur med fornybar energi og resirkulering, og fremmer bærekraftige systemer innen utdanning og næringsliv. BUU har som mål å anvende sirkulærøkonomiske prinsipper og slamgjenvinning i akvakultur, og utnytte deres kompetanse innen avfallshåndtering og fornybar energi for bygdeutvikling.
Bidraget fra NMBU vil være overføring av kunnskap om utvikling av høykvalitets bærekraftige fôrressurser basert på resirkulering av naturressurser og sidestrømmer fra skogbruk og landbruk med bioraffineriforedling fra pågående forskning ved Foods of Norway og dets spin-off-prosjekter (BIOFEED, RESILIENT SALMON , NordicFeed, ForestFeed). Dette skal gjøres ved å organisere kurs og workshops innen bærekraftig akvakultur, sirkulær økonomi og fôr- og matsikkerhet overfor akademia, industri, beslutningstakere og sosiale medier. Det globale fôrselskapet Biomar vil også samarbeide. Dette prosjektet er finansiert gjennom den internasjonale utlysningen SDG Pilot Call, et samarbeid mellom 11 finansieringsbyråer fra Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika. Målet med oppfordringen er å fremskynde oppnåelsen av bærekraftsmålene, gjennom implementering av resultater fra pågående eller nylig avsluttede forsknings- og innovasjonsprosjekter for å fremme kunnskapsbasert oppnåelse av SDG, fra lokal til regional skala.

This project aligns with the UN 2030 agenda for Sustainable Development Goals (SDGs), focusing on interdisciplinary research to ensure the availability of quality water and food. It promotes entrepreneurship and sustainable management of biointegrated agro-aqua-culture systems across micro, medium, and small scales. Through a collaboration among Universidad Católica del Norte (Chile), Norwegian University of Life Sciences (NMBU, Norway), and Uludag University (Turkey), the project addresses three key UN-SDGs: zero hunger (SDG 2), responsible production and consumption (SDG 12), and partnership for the goals (SDG 17).
NMBU's contribution aims on developing and implementing training and short courses in sustainable aquaculture. These courses are designed to transfer knowledge from innovative research projects like Foods of Norway and its spin-off projects  (BIOFEED, RESILIENT SALMON, NordicFeed, ForestFeed) to a wide audience, including students, researchers, aquaculture industry, and policymakers. The focus is on sustainable feed ingredients, improved fish performance and health, and the environmental benefits of using non-traditional resources like insects, seaweeds, and microbial ingredients for aquafeed. The training / course will be developed and offered over the span of four years. The content will consist of online content and physical, in-person workshops and field trips. This project
is funded through the international call SDG Pilot Call, a collaboration between 11 funding agencies from
Europe, Africa, Asia and Latin-America. The aim of the call is to accelerate the achievement of the SDGs,
through the implementation of results from ongoing or recently finalised research and innovation projects to
advance knowledge-based achievement of the SDGs, from local to regional scale.

GRC pilot: Knowledge Transfer & Entrepreneurship in Sustainable Agro-Aqua Systems

Hvordan former etterretning russisk innenrikspolitikk og utenriks- og sikkerhetspolitikk? Dagens Russland karakteriseres ofte som en «KGB-stat». Nåværende og tidligere etterretningsoffiserer, inkludert president Putin, dominerer i økende grad politikk og økonomi, og bringer med seg kultur, verdensbilde, nettverk og metoder som er typiske for russisk etterretning. Dette er godt kjent, men det er lite systematisk og teoretisk basert kunnskap om hvordan etterretning faktisk påvirker russisk politikk. For å endre på dette har RUSINTELSTATE samlet et team av håndplukkede, internasjonale Russland-eksperter innen etterretningsstudier, kulturstudier, samtidshistorie og internasjonale relasjoner. Anglo-amerikanske etterretningsstudier (for ikke å snakke om statsvitenskap og internasjonale relasjoner) ser gjerne på politikk og etterretning som atskilt. Etterretning forstås snevert, som en spesifikk form for kunnskap som skal gi politisk nøytral beslutningsstøtte. Denne normative tilnærmingen er imidlertid dårlig tilpasset Russland, en autoritær, personalistisk stat med en distinkt historie. RUSINTELSTATE, derimot, a) analyserer etterretning i videre forstand, som aktører, aktiviteter og kultur; og b) anerkjenner at etterretning og politikk ikke kan forstås atskilt. Etterretningsaktører (organisasjoner/nettverk) kjemper for innflytelse ved å posisjonere seg politisk. Etterretningsaktiviteter (kunnskapsproduksjon) både påvirker og blir påvirket av politiske vurderinger. Etterretningskultur – hele spekteret fra propaganda-narrativer til dyptfølt ideologi – både former og blir formet av oppfatningene til aktørene. Vi framholder at verken den russiske staten eller dens etterretning kan forstås atskilt. Vårt begrep ‘hybrid etterretningsstat’, som understreker den gjensidige innflytelsen mellom russisk politikk og etterretning, er et bedre redskap til å forstå russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og gjør oss bedre i stand til å håndtere dens utfordringer mot vår sikkerhet.

How does intelligence shape Russian domestic politics and foreign and security policy? Intelligence is ubiquitous in Russia. Current and former intelligence officers, including President Putin, increasingly dominate politics and economy, bringing with them the culture, world-view, networks, and methods of the Russian intelligence community. This is widely acknowledged, yet how it impacts Russia’s foreign and security policy is still poorly understood by academics. Both intelligence as such and its role in IR remain under-theorized, and research on Russian intelligence is highly compartmentalized. To change this, RUSINTELSTATE enlists a team of carefully selected international Russia experts from the complementing fields of intelligence studies, cultural studies, contemporary history, and IR. Moving beyond the models of ‘the KGB state’ on the one hand and ‘intelligence-as-a-tool’ of the state on the other, we advance the novel theoretical perspective of the Russian Hybrid Intelligence State. This allows for a nuanced and culturally and contextually sensitive approach based on the recognition that neither the Russian state nor its intelligence can be understood in isolation from each other. Contrary to the traditional and often normative notion of intelligence as a specific type of knowledge, we employ a wide definition of (state-centered) intelligence as actors, activities, and culture, which allows us to analyze the different ways in which intelligence and politics influence each other: a) actors (services/networks) vying for influence by positioning themselves; b) activities (knowledge production) that may both be heavily influenced by political considerations and influence these considerations; and c) culture, i.e. both narratives created for propaganda and deep-seated beliefs of the intelligence services, as well as everything in between. This makes us better equipped to understand Russian foreign/security policy, and to deal with its challenges to our security.

The Russian Hybrid Intelligence State

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Kan saueavl være viktig får å bekjempe klimaendringer? Svaret er faktisk ja! Grunnen er at sauer produserer metan, en drivhusgass som bidrar til global oppvarming. Hva om vi kunne avle sauer som slipper ut mindre metan? Dette er selve essensen i prosjektet "Sustain Sheep."
I dette internasjonale samarbeidsprosjektet involverer forskere fra ulike land (Irland, Storbritannia, New Zealand, Frankrike, Norge og Uruguay) seg i avansert teknologi kalt Portable Accumulation Chambers (PAC) – mobile klimakamre – for å måle metanutslipp fra sauer. Gjennom disse målingene skal man dykke ned i genetikken bak metanutslipp og fôreffektivitet. Resultatet blir anbefalinger for nye avlsmål for sau for å redusere klimafotavtrykket. Potensialet og kostnadene knyttet til implementering av disse avlsmålene vil også bli grundig vurdert.

I Norge vil data fra Sauekontrollen og en genomisk referansepopulasjon bli utnyttet for å analysere genetikken bak metanutslipp hos sauer. I tillegg vil maskinlæring bli anvendt for å avdekke sammenhengen mellom sauens vekt, fôrinntak og metanutslipp. Det vil videre undersøkes hvor effektivt det er å selektere sauer med lavere metanutslipp ved å bruke en simuleringsmodell, en såkalt digital tvilling, av det norske avlsprogrammet for sau. Avslutningsvis vil effekten av å avle for redusert metanutslipp fra sau på klimagassutslippene per kilo slakt produsert bli beregnet ved hjelp av en gårdsmodell. Effekten på de nasjonale klimagassutslippene vil også bli vurdert.

Breeding can be a cost-effective way of reducing enteric methane (CH4) emissions from sheep, by direct selection for CH4 emissions or indirectly through improved productivity. Currently there is under-adoption of these measures as benefits are not captured by the market. Sustain Sheep builds on the successful Joint Call ERA-Net project Grass To Gas and will create infrastructure for incorporation of low environmental impact into national breeding schemes that dovetails into the IPCC inventory. Sustain Sheep is unique as all partner countries (Ireland, United Kingdom, New Zealand, France, Norway and Uruguay) have invested in the same CH4 measurement technology (Portable Accumulation Chambers). 
Sustain Sheep will 1) review the current scientific status of the potential to breed sheep for reduced CH4 emissions (WP1), 2) investigate genetics of CH4 emission and feed efficiency and model the mitigation potential from breeding and give recommendations for new breeding goals (WP2), 3)  forecast uptake rates, cost and abatement of breeding for reduced CH4 emissions (WP3) and 4) determine the best mechanism for dissemination and implementation of project result to maximize stakeholder involvement (WP4). 
In Norway, genetic and genomic analyses of data from the Norwegian Sheep Recording System and the genomic reference population recorded for CH4 emission will be done by NSG (WP2.1). Machine learning to investigate  relationships between GHG emission, ewe live weight and feed intake will be applied and validated by NMBU (WP2.2). The expected response to selection for breeding goals including enteric CH4 and/or feed efficiency will be predicted by NMBU using a digital twin of the Norwegian sheep breeding scheme and data from WP2.1, and the effect on emission intensities (kg CO2-equivalents per kg product) will be investigated using a whole-farm model. The impact of alternative breeding goals on GHG emissions at national level will be quantified using IPCC methodology (WP2.3).

Reducing sheep methane emissions: sustainability in practice via new breeding goals

Forbedret diagnostikk og overvåking av mædi hos sau i Norge

Midlene fra FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri fordelt på år

Midlene fra FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri fordelt på fylker

Midlene fra FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri fordelt på fagområde

Forsker

Hovedmålet med prosjektet er å bidra til å utrydde mædi ved å forbedre diagnostikk og overvåking for sykdommen. Mædi er en 
virussykdom som forårsaker lungebetennelse, pustevansker og avmagring hos smittede sauer. Mædiviruset kom til Norge med importert 
sau fra Danmark på 60-/70-tallet, og ble første gang påvist i Norge i 1972. Sykdommen spredde seg, og til tross for aktiv bekjempelse og 
overvåking har vi hatt to større utbrudd, ett på Vestlandet på midten av 90-tallet og ett i Trøndelag i 2002-2005.
I 2003 ble det etablert et nasjonalt overvåkingsprogram for mædi. Overvåkingsprogrammet består i undersøkelse av blodprøver for 
antistoffer mot viruset, og i de senere årene har i underkant av 10 000 sauer blitt undersøkt årlig i programmet. I 
overvåkingsprogrammet ble det i juni 2019 igjen påvist mædi i en besetning i Trøndelag. I utbruddsoppklaringen Mattilsynet satte i gang, 
ble det oppdaget flere smittede besetninger i området. Undersøkelser av mædiviruset fra utbruddet i 2019 viser at det er genetisk svært 
likt det som ble funnet i utbruddet i 2002-2005. Dette tyder på at viruset har sirkulert i området siden den gang, uten å bli oppdaget i 
overvåkingen vi har for sykdommen. 
Det tar lang tid fra dyrene smittes til de utvikler symptomer og antistoffer, og sykdommen kan derfor være vanskelig å oppdage. 
Hovedmålet med prosjektet er å finne metoder som er bedre egnet til å oppdage mædi enn de som brukes i dag, slik at vi kan få utryddet 
sykdommen for godt. Prosjektet vil derfor sammenligne ulike blodprøvetester for mædi, og finne de som er best egnet for vårt bruk. I 
tillegg vil kunnskapen om virusets genmateriale brukes til å utvikle en test som er spesielt egnet for å oppdage nettopp det viruset som 
finnes i Norge i dag. I prosjektet vil det også utvikles bedre verktøy for å oppklare mædiutbrudd på et tidlig stadium, og for å 
optimalisere kontroll og overvåking av mædi.

There is an ongoing maedi outbreak in Norway. The outbreak poses the most serious threat to the Norwegian sheep industry in the last decade. The nature of the infection, with a slow seroconversion, fluctuating antibody response, and individual differences in the immune response of sheep to viral epitopes make diagnosis and control of maedi challenging. Moreover, the virus was last detected in Norway in 2005, but preliminary genetic analyses indicate that the virus has persisted at low levels in the sheep population since that time, evading detection despite continuous surveillance. It is therefore highly relevant to evaluate if we can improve the design of mapping and surveillance programs to optimize the detection of truly infected individual sheep at a manageable cost.
The overall aim of the project is improved national preparedness in the context of maedivirus infections. This project will:
•	Improve the ability to detect infected sheep in herds with low prevalence, by (1) comparing the performance of 3 commercially available ELISA tests in the current Norwegian outbreak by using latent class analysis; and (2) performing the first large-scale mapping of the immune response to different viral epitopes to improve strategies for serological screening. A multiplex assay will be established and made available for diagnostic purposes.
•	Characterize currently circulating Norwegian maedivirus isolates to identify the need for tailor-made diagnostic solutions and explore phylogenetic relationships 
•	Design more precise computational models to predict the implications of different sampling and test regimes and map in-herd infection dynamics, including identifying risk factors for infection.
•	Design of outbreak investigation tools and of future control programmes
The project will contribute to a more precise serological maedi diagnosis and improved tools for control and surveillance

0 antall prosjekter

PES-EU-Prosjektetablererstøtte EU (bedrift)

Distributed pico-radar sensor networks for extended security belts around critical infrastructure

Tildelt: kr 99 999

Prosjektperiode: 2011-2011

Sted: Akershus