2015

2014

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Diverse

Humaniora

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

Øvrige

Portefølje Innovasjon

Forvaltning

Ingen søknadstype

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Blue Bio Boost tar sikte på å bidra til bærekraftig økonomisk utvikling av makroalgeindustrien ved å forbedre effektiviteten av formering og utvalg av egnede genotyper (mål 1), ved utnytte genetisk variasjon samtidig som potensialet for genetisk forurensning av naturlige populasjoner minimeres (mål 2), og ved aktivt å involvere interessenter i arbeidet med en plan for fremtidig makroalgeavl i Europa (mål 3).

Blue Bio Boost vil undersøke to alternativer for å unngå påvirkning på naturlige bestander på grunn av kryssing av dyrkede og naturlige bestander; (1) en "mix-to-match"-tilnærming der vi dyrker blandinger av genotyper som egner seg for dyrking og som har allelfrekvenser som ligner på allelfrekvensene i de lokale naturlige populasjonene, og (2) teknikker som kan bidra til avl av forbedrede genotyper og produksjon av sterile alger for dyrking i fremtiden.  En bred og representativ gruppe av interessenter vil bli etablert og delta både i utformingen av en strategi for fremtidig europeisk avl av makroalger med fokus på økonomiske og økologiske mål, og som en formidlingskanal.

Macroalgal biomass has multiple uses and is recognized as a target for increased production in Europe. In order to boost the growing seaweed industry, it is necessary to better utilise the genetic variation to increase yield, quality and stability of the cultivated crop. The current macroalgae cultivation practice in Europe starts every year from new seeding material, obtained directly from local natural populations. There is no selection of the most suitable genotypes, and no storage of seeding material. Hence, no genetic progress in terms of yield and quality is obtained in the cultivated material over time. This is in sharp contrast to virtually all land-based crop production, animal husbandry and fish aquaculture, where domestication has led to selection of genetic material with cumulative improvement of desired traits. There is, however, concern about the potential spread and mixing of domesticated macroalgae with natural populations (introgression), and the ecological consequences this may have, including erosion of the present natural genetic diversity. Blue Bio Boost will investigate two options to avoid impact on natural populations; (1) a “mix-to-match" approach where we cultivate mixtures of superior material with allele frequencies similar to those of the local natural populations, thus attempting to circumvent the problem of introgression, and (2) techniques that could facilitate breeding of improved genotypes and production of sterile sporophytes in the future. A broad and representative Stakeholder Engagement Group (SEG) will be established and function both in co-design of a strategy for the future European breeding of macroalgae focusing on economic and ecological objectives, and as a channel for dissemination activities.

SBEP - Boosting seaweed farming through better utilisation of genetic resources

Dagens matsystemer står overfor mange utfordringer, der klimaendringer er en av de største. Sjømat spiller en nøkkelrolle i overgangen til bærekraftige og næringsrike matsystemer. Sjømatforedlingsindustrien fører med seg betydelige sidestrømmer, som ofte kastes eller er underutnyttet, og som er rike på bioaktive forbindelser for høyverdige markeder som nutraceuticals og funksjonelle matvarer. Prosjektet har som mål å øke effektiviteten og ressursutnyttelsen av eksisterende sjømatsystemer (remove the - that was in this word) og fiskerier gjennom verdiskaping av sidestrømmer til næringsrike matvarer med høy verdi ved hjelp av grønn teknologi. Verdiskaping av biprodukter fra prosessering og en overgang til sirkulær økonomi bidrar til den fysiske og økonomiske motstandsdyktigheten til EUs sjømatforedlingsverdikjeder, samt til miljømessig og økologisk bærekraft i sjømatindustrien. FOODIMAR har som mål å utvikle innovative, kostnadseffektive og klimavennlige metoder for å produsere høykvalitets marint kollagen, gelatin og GAGs (glycosaminoglycan) for å imøtekomme behovene til industrien og forbrukerne. Dette vil oppnås gjennom utforskning av tre EU-piloter: Hvitfisk fra Nordsjøen, maneter fra Østersjøen og havabbor fra Middelhavet. I tillegg fokuserer FOODIMAR på utviklingen av verktøy og retningslinjer for å vise det økonomiske potensialet til disse ressursene i en klimasikker sektor.

The project aims to increase the efficiency and resource optimisation of existing seafood systems and fisheries through seafood side-streams valorisation into high-value-added nutritious food using green technologies. The valorisation of processing by-products and a shift towards a circular economy contribute to the physical and economic resilience of EU seafood processing value chains, as well as to the environmental and ecological sustainability of the seafood industry. This will be achieved through the exploration and characterization of bioactive compounds sourced through 3 EU pilots: North sea whitefish, Baltic sea jellyfish and Mediterranean seabream. Additionally, FOODIMAR focuses on the development of tools and guidelines to showcase the economic potential of these resources in the context of a climate-proof sector. The FOODIMAR concept centers around three main pillars: (1) maximizing the utilization of seafood side-streams and by-catch to reduce food loss; SINTEF Ocean will be responsible of the value chain mapping from the 3 seafood pilots as well as the complete chemical and quality characterization in order to identify the most relevant raw material for each pilot (2) raising the value of seafood side-streams by transforming them into high-value products, rather than low-value applications or waste; Laboratory gelatin and collagen peptide extraction from the most relevant raw material will be conducted by SINTEF Ocean by following yield of the process as well as quality of the final product (3) promoting capacity building and the development of business models to foster the growth and reinforcement of the seafood side-stream valorization sector;

SBEP - FOODIMAR, sustainable climate-Friendly quality fOOD Ingredients from Marine side-stReams

I 2017 fikk EU-kommisjonen gode råd fra en gruppe vitenskapelige rådgivere om hvordan høste mat og biomasse fra havet uten å skade fremtidige generasjoner. Rapporten fremhever bærekraftig høsting og dyrking fra lavere trofiske nivåer som en viktig del av løsningen. EU mener sirkulær mat- og fôrproduksjon er avgjørende for å kunne nå bærekraftsmål, ressurseffektivitet, klimatiltak, en biobasert økonomi og matsikkerhet.
Norsk havbruksnæring har som mål å ha en årlig vekst på 4,4 %, og anslår 5 millioner tonn laks pr år innen 2050. Dette fører til et betydelig fôrunderskudd. I dag utgjør fôret 75 % av norsk laks sitt klimaavtrykk, og over 90 % av ingrediensene importeres. Geopolitiske hensyn nødvendiggjør kortere og sikrere matforsyningskjeder. Den norske regjeringen understreker behovet for økt produksjon av fôr for å styrke matsikkerheten, øke bærekraften og utvikle en mer klimavennlig matproduksjon. Utvikling av nye metoder for masseproduksjon av organismer fra lavere trofisk nivå er viktig for å møte behovene i oppdrettsnæringen.
Krepsdyret Gammarus er en av disse lavtrofiske organismene. Dette lille krepsdyret har en unik evne til å konvertere råvarer av lav kvalitet til høyverdig protein og omega-3 med en riktig ernæringsmessig sammensetning og er godt tilpasset som fôrråstoff; fosfolipider, proteiner med gunstige aminosyreprofiler, karotenoider og andre antioksidanter, vitaminer og mineraler. Forskningen ved SINTEF Ocean har vist at Gammaridaes kan dyrkes på ulike sidestrømmer fra biobaserte næringer som restråstoff fra landbruk og havbruk. SINTEF-teamet har utviklet kunnskap om pilotproduksjon av Gammaridae biomasse. 
Basert på lovende forskningsresultater er det kommersielle målet å industrialisere produksjonen, og dermed skape en ny og levedyktig kilde til fôrråstoff i store mengder for at havbruksnæringen skal kunne vokse på en bærekraftig måte.

Industrial production of Gammaridaes as fishfeed

Dyrking av skjell har mange miljømessige, økonomiske og sosiale fordeler som gjør at det blir en stadig viktigere komponent i den globale blå bioøkonomien. Lav-trofisk akvakultur er mer bærekraftig og miljøvennlig enn annen akvakultur, siden den har lavt karbonavtrykk og positive effekter på økosystemer. Allerede nå opplever skalldyrnæringen store utfordringer knyttet til direkte og indirekte effekter av klimaendringer, og disse er ventet å øke i framtida. 
Hovedmålet til Shellfishboost er å utvikle og optimalisere avanserte verktøy for selektiv avl og for å estimere genetiske parametre for nøkkelegenskaper (tilvekst, varmetoleranse, salt-toleranse, sommerdødelighet og algetoksiner).
Shellfishboost fokuserer på blåskjell (Mytilus edulis og Mytilus galloprovincialis), muslinger (Ruditapes philippinarum og Ruditapes decussatus) og østers (Ostrea edulis og Crassostrea gigas) i Norge, Italia, Portugal og Spania.
De norske aktivitene i prosjektet inkluderer genetikk og algetoksiner på blåskjell i Norge, og gjennomføres av Nofima i samarbeid med Norgeskjell. Nofima deltar også i arbeidet med å utarbeide et genetisk verktøy for slektskapskontroll.

Bivalve aquaculture has become increasingly important sector of global blue bioeconomy in recent years due to its numerous environmental, economic, and social benefits. Shellfish farming is considered sustainable and environmentally friendly compared with other aquaculture species as it is low trophic, has a very limited carbon footprint, and it provides  multiple ecosystem services. Shellfish production is already facing major challenges due to direct and indirect effects of climate change and such challenges will become even more serious in the future. The long-term goal of ShellFishBoost is to mitigate the effects of climate change on the bivalve production with the ultimate impact of protecting and developing a vital blue bioeconomic sector in Europe.The main objectives are the development/optimisation of advanced tools for genetic selection and the estimation of genetic parameters for key traits (growth, resistance to heat-waves, salinity stress, summer mortalities, and presence of harmful algal toxins). A third major objective is the co-creation of best practices for selective breeding in each target species, together with industrial partners of ShellFishBoost and other relevant stakeholders(producer associations and other bivalve hatcheries). WP1: develop and optimize advanced tools for genetic selection. WP2: estimate genetic parameters and identify QTLs for disease resistance in oysters and clams. WP3: estimate genetic parameters and identify QTLs for resilience to climate-related challenges in oysters and clams. WP4: estimate genetic parameters and identify QTLs for reduced  toxin accumulation in mussels. WP5: co-create best practices and strengthen the capacities for selective breeding in bivalves. ShellFishBoost embraces the approach based on the "Theory of Change”.

Boosting the resilience of European shellfish production against climate change related challenges through genetic selection

Dette prosjektet er et samarbeid mellom tre institusjoner: Universidad Católica del Norte (UCN) i Chile, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Norge og Bursa Uludag University (BUU) i Tyrkia for å nå tre FNs bærekraftsmål (SDG). : null sult (2), ansvarlig produksjon og forbruk (12) og samarbeid om å nå målene (17). Målene fokuserer på å spre kunnskap om bærekraftig landbruk og akvakultur, utnytte teknologi for vannforvaltning, forbedre matproduksjonseffektiviteten og fremme samfunnsengasjement og entreprenørskap i små og mellomstore bedrifter. UCN fokuserer på vannforvaltning i halvtørre regioner, og kombinerer akvakultur med fornybar energi og resirkulering, og fremmer bærekraftige systemer innen utdanning og næringsliv. BUU har som mål å anvende sirkulærøkonomiske prinsipper og slamgjenvinning i akvakultur, og utnytte deres kompetanse innen avfallshåndtering og fornybar energi for bygdeutvikling.
Bidraget fra NMBU vil være overføring av kunnskap om utvikling av høykvalitets bærekraftige fôrressurser basert på resirkulering av naturressurser og sidestrømmer fra skogbruk og landbruk med bioraffineriforedling fra pågående forskning ved Foods of Norway og dets spin-off-prosjekter (BIOFEED, RESILIENT SALMON , NordicFeed, ForestFeed). Dette skal gjøres ved å organisere kurs og workshops innen bærekraftig akvakultur, sirkulær økonomi og fôr- og matsikkerhet overfor akademia, industri, beslutningstakere og sosiale medier. Det globale fôrselskapet Biomar vil også samarbeide. Dette prosjektet er finansiert gjennom den internasjonale utlysningen SDG Pilot Call, et samarbeid mellom 11 finansieringsbyråer fra Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika. Målet med oppfordringen er å fremskynde oppnåelsen av bærekraftsmålene, gjennom implementering av resultater fra pågående eller nylig avsluttede forsknings- og innovasjonsprosjekter for å fremme kunnskapsbasert oppnåelse av SDG, fra lokal til regional skala.

This project aligns with the UN 2030 agenda for Sustainable Development Goals (SDGs), focusing on interdisciplinary research to ensure the availability of quality water and food. It promotes entrepreneurship and sustainable management of biointegrated agro-aqua-culture systems across micro, medium, and small scales. Through a collaboration among Universidad Católica del Norte (Chile), Norwegian University of Life Sciences (NMBU, Norway), and Uludag University (Turkey), the project addresses three key UN-SDGs: zero hunger (SDG 2), responsible production and consumption (SDG 12), and partnership for the goals (SDG 17).
NMBU's contribution aims on developing and implementing training and short courses in sustainable aquaculture. These courses are designed to transfer knowledge from innovative research projects like Foods of Norway and its spin-off projects  (BIOFEED, RESILIENT SALMON, NordicFeed, ForestFeed) to a wide audience, including students, researchers, aquaculture industry, and policymakers. The focus is on sustainable feed ingredients, improved fish performance and health, and the environmental benefits of using non-traditional resources like insects, seaweeds, and microbial ingredients for aquafeed. The training / course will be developed and offered over the span of four years. The content will consist of online content and physical, in-person workshops and field trips. This project
is funded through the international call SDG Pilot Call, a collaboration between 11 funding agencies from
Europe, Africa, Asia and Latin-America. The aim of the call is to accelerate the achievement of the SDGs,
through the implementation of results from ongoing or recently finalised research and innovation projects to
advance knowledge-based achievement of the SDGs, from local to regional scale.

GRC pilot: Knowledge Transfer & Entrepreneurship in Sustainable Agro-Aqua Systems

Politics and Security in the Arctic (POPSARC) tar utgangspunkt i to overordnede spørsmål. For det første, hva kjennetegner vestlige alliertes tilnærminger til sikkerhet i Arktis de senere årene? For det andre, hva kjennetegner samspillet mellom disse vestlige allierte i Arktis, innenfor nøkkelområder av sikkerhetspolitikken? Mye forskningslitteratur har i de senere årene sett på Russland og Kinas ambisjoner for og tilstedeværelse i Arktis, samt vestlige aktørers reaksjoner og tilsvar på disse to statenes signaler og opptreden. Mindre oppmerksomhet har blitt viet endringer i dynamikken og samspillet mellom allierte på vestlig side. Her vil POPSARC bidra til å skaffe til veie oppdatert kunnskap.

Prosjektet fokuserer på åtte stater: De syv arktiske statene Norge, Danmark, Island, Finland, Sverige, Canada og USA, samt Storbritannia - som definerer seg som Arktis' nærmeste nabo. Forskningsteamet vil undersøke disse statenes tilnærminger til og samspill i arktiske sikkerhetsspørsmål på tre områder i perioden 2014-2026: Diplomati, militært samarbeid og infrastruktur-styring. Prosjektet trekker på et teoretisk rammeverk hvor ideer om utenrikspolitiske handlingsrepertoar, felleskapsbygging og differensiering står sentralt. Dette rammeverket vil bli brukt til å analysere endringer i diskurs og observerbare samhandlingsspraksiser på de tre områdene. På den måten vil prosjektet gi verdifulle innsikter til forskere, men også beslutningstakere og den opplyste allmennheten.

At a time marked by major international turbulence – war in Europe, the breakdown of established diplomatic fora, the entry of new actors and stakeholders – there is an urgent need for also understanding the approaches of and interaction dynamics between Western allies operating in or near the Arctic. Power Politics and Security in the Arctic (POPSARC) addresses this knowledge need. While there is a rapidly growing body of literature tracing and unpacking the ambitions and actions of Russia and China in the Arctic, and Western actors’ responses to their moves, limited scholarly attention has been given to the (changing) fabric of allied interactions in the region. POPSARC will theorise, trace, and unpack allied interaction patterns in and around the Arctic.

Doing so, the project asks two questions. First, what characterises Western allies’ current approaches to security in the Arctic? Second, how are allied interactions in the Arctic sphere materialising – in statements, strategies, and observable material practices – across key security domains? Zooming in on the time period 2014-2026, the POPSARC team will study Western allies’ approaches to and interaction patterns in Arctic security across three domains: Diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. Theoretically, it will employ a theory framework organised around the concepts of foreign policy repertoires, community-building, and differentiation. Empirically, it combines the study of dominant and alternative representations in official and wider political and discourses, with a study of observable interaction practices in the domains of diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. In terms of output, the project will deliver academic articles, events, talks, popular publications, and social media engagement. Project results will add to the knowledge production on Arctic security, help policy makers arrive at better-informed decisions, and educate members of the public.

Power Politics and Security in the Arctic

Kan saueavl være viktig får å bekjempe klimaendringer? Svaret er faktisk ja! Grunnen er at sauer produserer metan, en drivhusgass som bidrar til global oppvarming. Hva om vi kunne avle sauer som slipper ut mindre metan? Dette er selve essensen i prosjektet "Sustain Sheep."
I dette internasjonale samarbeidsprosjektet involverer forskere fra ulike land (Irland, Storbritannia, New Zealand, Frankrike, Norge og Uruguay) seg i avansert teknologi kalt Portable Accumulation Chambers (PAC) – mobile klimakamre – for å måle metanutslipp fra sauer. Gjennom disse målingene skal man dykke ned i genetikken bak metanutslipp og fôreffektivitet. Resultatet blir anbefalinger for nye avlsmål for sau for å redusere klimafotavtrykket. Potensialet og kostnadene knyttet til implementering av disse avlsmålene vil også bli grundig vurdert.

I Norge vil data fra Sauekontrollen og en genomisk referansepopulasjon bli utnyttet for å analysere genetikken bak metanutslipp hos sauer. I tillegg vil maskinlæring bli anvendt for å avdekke sammenhengen mellom sauens vekt, fôrinntak og metanutslipp. Det vil videre undersøkes hvor effektivt det er å selektere sauer med lavere metanutslipp ved å bruke en simuleringsmodell, en såkalt digital tvilling, av det norske avlsprogrammet for sau. Avslutningsvis vil effekten av å avle for redusert metanutslipp fra sau på klimagassutslippene per kilo slakt produsert bli beregnet ved hjelp av en gårdsmodell. Effekten på de nasjonale klimagassutslippene vil også bli vurdert.

Breeding can be a cost-effective way of reducing enteric methane (CH4) emissions from sheep, by direct selection for CH4 emissions or indirectly through improved productivity. Currently there is under-adoption of these measures as benefits are not captured by the market. Sustain Sheep builds on the successful Joint Call ERA-Net project Grass To Gas and will create infrastructure for incorporation of low environmental impact into national breeding schemes that dovetails into the IPCC inventory. Sustain Sheep is unique as all partner countries (Ireland, United Kingdom, New Zealand, France, Norway and Uruguay) have invested in the same CH4 measurement technology (Portable Accumulation Chambers). 
Sustain Sheep will 1) review the current scientific status of the potential to breed sheep for reduced CH4 emissions (WP1), 2) investigate genetics of CH4 emission and feed efficiency and model the mitigation potential from breeding and give recommendations for new breeding goals (WP2), 3)  forecast uptake rates, cost and abatement of breeding for reduced CH4 emissions (WP3) and 4) determine the best mechanism for dissemination and implementation of project result to maximize stakeholder involvement (WP4). 
In Norway, genetic and genomic analyses of data from the Norwegian Sheep Recording System and the genomic reference population recorded for CH4 emission will be done by NSG (WP2.1). Machine learning to investigate  relationships between GHG emission, ewe live weight and feed intake will be applied and validated by NMBU (WP2.2). The expected response to selection for breeding goals including enteric CH4 and/or feed efficiency will be predicted by NMBU using a digital twin of the Norwegian sheep breeding scheme and data from WP2.1, and the effect on emission intensities (kg CO2-equivalents per kg product) will be investigated using a whole-farm model. The impact of alternative breeding goals on GHG emissions at national level will be quantified using IPCC methodology (WP2.3).

Reducing sheep methane emissions: sustainability in practice via new breeding goals

Å oppnå de globale bærekraftsmålene krever tekniske, institusjonelle og sosiokulturelle forandringer. SmallFish4Food-prosjektet tar for seg SDG2 (oppnå matsikkerhet og bærekraftig landbruk), SDG3 (reduser mødre- og spedbarnsdødelighet) og SDG14 (fremme bærekraftig bruk av marine ressurser). Fisk er imidlertid usynlige i strategier for å oppnå SDG2 og 3, og ernæring og matsikkerhet er ikke fokus i SDG14. Våre terrestriske og akvatiske miljøer produserer like mengder organisk materiale, men vi høster bare 3 % av maten fra sistnevnte. Fiskeri er en viktig økonomisk aktivitet i Afrika og livnærer 200 millioner gjennom mat og inntekt. Mange afrikanske bønder er deltidsfiskere. Fisk er den desidert største kilden til høstbart protein, og det unike næringsinnholdet i fisk spiller en betydelig rolle i å bekjempe den tredoble byrden av sult, mangel på mikronæringsstoffer og ikke-smittsomme sykdommer. Likevel er ikke fiskens kvaliteter anerkjent i den globale matsikkerhetsdiskursen, og fisk er fraværende i strategier for bekjempelse av næringsmangel. Småfisk er tallrike og mest produktive men ses på som en ressurs med lav økonomisk verdi, som ofte reduseres til fiskemel brukt i dyrefôr. SmallFish4Food søker å forbedre disse mangler i våre matsystemer ved å bygge videre på resultatene fra LEAP-Agri SmallFishFood-prosjektet, og engasjere samfunnet til å "transformere sosiokulturelle, økonomiske og institusjonelle barrierer i fiskens verdikjede, så vel som tekniske innovasjoner, for å forbedre bærekraftig utnyttelse av småfisk for Afrikas lavinntektsbefolkning.» Dette prosjektet er finansiert gjennom den internasjonale utlysningen SDG Pilot Call, et samarbeid mellom 11 finansieringsbyråer fra Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika. Målet med utlysningen er å akselerere oppnåelsen av SDGene, gjennom implementering av resultater fra pågående eller nylig avsluttede forsknings- og innovasjonsprosjekter for å fremme kunnskapsbasert oppnåelse av SDGene, fra lokal til regional skala

The SmallFish4Food consortium is a multidisciplinary research team from Norway, the Netherlands, Kenya, Tanzania, and South Africa, covering the fields of fish stock assessment, processing, marketing, nutrition, and governance. We will enhance the food security discourse by focusing on the nutritional value of small indigenous fish species. We aim for transformation to ecological sustainability and food security by investigating how socio-cultural, economic, technical, and institutional transformations of the fish value chain can improve the utilisation of small fish resources for Africa’s low-income population. The fact that the nutrients in fish can play a significant role in combating the triple burden of hunger, micronutrient deficiencies and non-communicable diseases is the baseline of the project. However, the unique qualities of fish are seldom recognized in the global food security discourse and are missing from nutrient deficiency strategies among disadvantaged groups. Small fish are ubiquitous in all aquatic environments from large marine ecosystems to seasonal ponds, as well as in marketplaces and low-income household diets, but their significance is underrated and little understood as they are consumed locally and often go unrecorded in catch statistics. Catching small fish, which are sun-dried and consumed whole, is the most high-yielding, eco-friendly, low CO2-emission animal food production system available. However, a range of social, technical, economic, and legal barriers inhibits the full potential of utilizing small fish. This project is funded through the international call SDG Pilot Call, a collaboration between 11 funding agencies from Europe, Africa, Asia, and Latin-America. The aim of the call is to accelerate the achievement of the SDGs, through the implementation of results from ongoing or recently finalised research and innovation projects to advance knowledge-based achievement of the SDGs, from local to regional scale.

GRC pilot: Small fish for food and nutrition security in Africa

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

SmatSense: dekoding av metabolske og epigenetiske lidelser forårsaket av søvnmangel i ungdomsårene

Midlene fra FRIPRO-Fri prosjektstøtte fordelt på år

Midlene fra FRIPRO-Fri prosjektstøtte fordelt på fylker

Midlene fra FRIPRO-Fri prosjektstøtte fordelt på fagområde

Professor

Obesity and bad sleep habits among teenagers are two rising health concerns that seems intertwined. Indeed, many studies trace obesity to poor sleep hygiene. This is especially concerning because (i) adolescents get less and less sleep as screens invade their bedroom and (ii) obese children have a very strong risk to later develop cardiometabolic diseases such as hypertension and diabetes. Yet, we still do not know why sleep is so important for metabolic health. To understand how the brain and the fat tissue communicate while we sleep, we propose SmartSense, an ambitious and innovative project, resulting from the convergence of four research groups with expertise in sleep, fat tissue biology, epigenetics and sensor technology, all located at the University of Oslo. We will develop mouse models and new “smart” sensors, using the latest advances in molecular biology and cell phone technology to wirelessly monitor brain-fat tissue communication in real-time. With such breakthrough techniques, we will study how sleep deprivation during adolescence affects fat tissue development and the emergence of metabolic disorders later in life. One of our core hypotheses is that this long-term effect is written on top of our DNA during adolescence and remains for the rest of our life, as an epigenetic memory. Our ambition is to understand whether sleep could be a new therapeutic target for the prevention and treatment of obesity and other metabolic disorders.

Obesity and poor sleep heath are concurrent epidemics in teenagers. Childhood obesity is one of the most serious current public health challenges because adults who are obese during childhood inevitably acquire cardiometabolic risks. Many studies trace obesity to bad sleep habits. This is concerning because adolescents get less and less sleep as technology invades their bedroom. Innovative preventive measures could be targeted towards sleep regulation, but first we need to unveil physiological and molecular processes linking adolescence sleep deprivation (SD) to metabolic diseases. We aim to understand how adolescence sleep deprivation elicits long-term metabolic imbalance by deciphering the mechanisms of brain-adipose tissue crosstalk.
We propose SmartSense, an ambitious, innovative and transdisciplinary project, only possible from the integration of state-of-the-art expertise in neurophysiology, adipose tissue biology, epigenetics and sensor technology at the University of Oslo. Using innovative mouse models of SD, we will 1) determine the effects of adolescence SD on adipose tissue maturation and metabolic homeostasis in the young, 2) characterize impacts on metabolic fitness in adulthood, thereby testing an epigenetic memory hypothesis, while 3) we will develop â€˜smartâ€™ probes sensing multiple components in vivo, monitoring brain-adipose tissue communication in real time. SmartSense is built on 3 work packages and 4 teams led by 2 rising female investigators and 2 established investigators. Critical challenges are 1) design and construction of biosensors small enough not to cause discomfort to young mice, 2) disentangle effects of SD from altered feeding behavior, 3) cell numbers available for the full extent of epigenetic mapping. Our preliminary data and fall-back strategies however argue for the feasibility and success of the project. We foresee several scientific breakthroughs and significant impacts on society.

0 antall prosjekter

DIP-Design Pilot

Dugnad for kreftrammede - DP061

Tildelt: kr 0,30 mill.

Prosjektperiode: 2014-2015

Sted: Oslo