Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2024

2014

2021

2022

2023

2018

2020

2019

2015

2017

2016

Kunnskapsdepartement

Diverse

Klima- og miljødepar

Ukjent

Matematikk og naturvitenskap

Teknologi

Samfunnsvitenskap

Humaniora

Medisin og helsefag

Landbruks- og fiskerifag

Svalbard

Troms - Romsa - Tromssa

Trøndelag - Trööndelage

Oslo

Vestland

Akershus

Nordland - Nordlánnda

Buskerud

Rogaland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

UoH-sektor

Instituttsektor

Offentlig sektor

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Innovasjon

Portefølje Helse

Portefølje Samisk samfunn og kultur

Programmer

Frittstående prosjekter

Internasjonale nettverkstiltak

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Italia

Tyskland

Polen

Russland

Sverige

Storbritannia

Nederland

Frankrike

Sør-Korea

Danmark

Spania

Tsjekkia

Japan

Canada

Sveits

Østerrike

Finland

Kina

Belgia

Australia

Litauen

Hellas

Island

Estland

India

Grønland

Koordinerings- og støtteaktivitet

Polar

Nordområdene

Klima

Naturmangfold og miljø

Internasjonalisering

Klimarelevant forskning

Globale utfordringer

Politikk- og forvaltningsområder

Grunnforskning

Anvendt forskning

Marin

Naturmangfold

Forurensning

Miljøteknologi

Utviklingsarbeid

Bransjer og næringer

Reiseliv

Samisk

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Mikroskoper er vinduene til alt smått i vår verden. Mikroskoper har blitt et essensielt verktøy for farmasøytisk industri, sykehus, biologi, materialvitenskap, og utdanning. Med nye og moderne mikroskoper kan vi se prøver helt ned til nanometer, men desto mindre prøvene blir, desto mer utydelig blir forskjellen mellom hva vi ser og hva som faktisk er sant. I dag brukes oppløsningsreferanser til å kalibrere mikroskoper for å kunne observere små prøver, også kalt Resolution Targets. Med det økte behovet for ekstra funksjoner og nye egenskaper hos mikroskoper, øker behovet for spesialiserte og moderne resolution target. 
Fiber Resolution Targets (FiRsT): Det første settet med resolution targets som kan karakterisere og kalibrere et flertall av mikro/nanoskoper, og de eneste som kan brukes på et område av brytningsindek (BI). I dette prosjektet utvikler vi utvikle en fungerende prototyper for forskjellige reflekterende indekser og kjennetegn for fluorosens. Vi vil konsolidere den kommersielle strategien for prosjektet og forsikre at de transformative evnene til FiRsT bringer prosjektet som en ledende innovasjon.
Vi vil oppnå våre mål med å fokusere på tilbakemelding fra sluttbrukere og bruke denne informasjonen til å revidere og optimalisere produktytelsen og kundetilfredsheten. Utvidelse av produktporteføljen og vellykket demonstrering i relevante omgivelser vil ta vår «Technology Readiness Level» videre og redusere risk i prosjektet som en forberedelse for lisensmuligheter med etablert industri i mikroskopimarkedet. 
Utviklingen av FiRsT har til nå være fokusert på å demonstrere karakteriseringsevner for oppløsning og reflekterende indeks, i tillegg til å fungere ved bruken av fluorosens. Det har også vært fokus på å snakke med industri og sluttbrukere for å avgjøre våre fokusområder for videre utvikling og muligheter i dagens marked.

Fiber Resolution Targets for Optical Nano and Microscopes (FiRsT)

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

Det naturbaserte reiselivet vokser, og flere steder er fjellnaturen under press, blant annet av kraft- og hytteutbygging og nye friluftsaktiviteter. I flere fjellområder lyser det rødt for villrein-bestanden. Den menneskelige ferdselen øker flere steder, og mange av de som oppsøker fjellene har mindre erfaring enn tidligere. Samtidig gjør klimaendringene at været blir villere og våtere, noe som øker faren for naturslitasje og ulykkespotensiale. Reiselivsnæringen sette selv, gjennom sine aktiviteter, natur under press – i mange tilfeller fordi man ikke er klar over konsekvensene eller forstår verdien av urørt natur.  

Som følge av bit-for-bit-nedbygging forringes naturområder. Nedbygging og oppsplitting av naturområder, landskapsendringer og reduksjon av naturmangfoldet reduserer mulighetene for gode naturopplevelser. Reiselivet må derfor i større grad ta vare på naturverdiene. Dette er i tråd med den nasjonale reiselivsstrategien til Innovasjon Norge (2021) og NOUen “Leve og oppleve” (2023).

Finsekonferansen skal samle reiselivsnæring, forvaltning og relevante forskningsmiljøer for å sette fokus på hvordan reiselivsnæringen kan bidra med løsninger på naturkrisen gjennom bedre besøksforvaltning, mer kunnskap og inspirerende eksempler.

Uten omfattende natur- og klimagrep står norsk reiselivsnæring i fare for å miste konkurransefortrinnet og gjestene sine, og konferansen skal derfor synliggjøre viktigheten av god besøksforvaltning og naturvern. Konferansen vil tydeliggjøre naturens betydning for reiselivsnæringen, og konsekvensene av presset naturen lider under. Målgruppen er forskningsmiljøer, ansatte i resielivsnæringen og offentlig aktører.  Erfaringsmessig deltar ikke forvaltningen på tradisjonelle reiselivskonferanser. Og reiselivsaktører deltar ikke på de arenaene der forvaltningen møtes.

Finsekonferansen 2025 (arbeidstittel)

MOMENTUM er et nyskapende prosjekt som har som mål å utvide byggebransjen ved å introdusere en ny, effektiv, allsidig og kostnadseffektiv forbindelse for trekonstruksjoner. Den innovative forbindelsen er utviklet av Institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU og drevet av behovet for grønnere bygninger. Forbindelsen er utviklet for å motstå store rotasjonskrefter, noe som gjør trekonstruksjoner mer robuste og sikrere. Når denne forbindelsen tas i bruk, vil den stimulere til økt bruk av tre i byggebransjen, bidra til miljøvennlige løsninger ved å redusere klimagassutslipp, fremme en sirkulær økonomi og øke bokvaliteten for beboere.
Hovedmålet med Verifiseringsprosjektet er å ferdigstille teknisk dokumentasjon som vil tillate en fullskala demonstrasjon av denne innovative forbindelsen i reelle byggeprosjekter. Prosjektet har også som mål å etablere tekniske retningslinjer og utvikle et digitalt design- og modelleringsverktøy. Det vil også fokusere på å skape nye konkurransedyktige produksjonsprosesser for industrien for å implementere denne nye teknologien.
Prosjektet skal demonstrere kvalitetene og hvor kostnadseffektiv forbindelsen vil være for partnere i verdikjeden. Dette vil bane vei for de første kommersielle lisensene, noe som bidrar til økt bruk av tre, et bærekraftig materiale, i byggeprosjekter.
Oppsummert skal MOMENTUM-prosjektet levere teknisk bevis på konseptet som er etterspurt av potensielle lisensinnehavere og sluttbrukere. Dette vil muliggjøre konstruksjon av tryggere, mer robuste, konkurransedyktige og bærekraftige bygninger, noe som markerer et betydelig skritt fremover for byggebransjen.

MOMENTUM: Moment-Resisting Connections for Timber Constructions

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Tilpasset CO2-lagring i hellende akviferer

Midlene fra CLIMIT-Forskning, utvikling og demo av CO2-håndtering fordelt på år

Midlene fra CLIMIT-Forskning, utvikling og demo av CO2-håndtering fordelt på fylker

Midlene fra CLIMIT-Forskning, utvikling og demo av CO2-håndtering fordelt på fagområde

Researcher/Dr.

GOAL:
The CO2-Upslope project was investigating the potential for storing CO2 in geological reservoirs on the Norwegian continental shelf and ways to enhance immobilization and reduce risk. Aquifers are porous and water-filled underground layers (e.g. sandstone). These reservoirs hold potential to store large volumes of CO2. The Gassum Formation is an aquifer in the Skagerrak basin between Norway and Denmark, which is well suited for storing CO2. By studying this and other reservoirs, we aim to improve the understanding of long-term physical and chemical behaviour of CO2 during storage.

TECHNICAL CONTENT:
Capturing CO2-gas from an industrial emission source on land or offshore and injecting it into porous, water-filled rocks several kilometers below the sea floor is an effective way of preventing CO2 from ever reaching the atmosphere and a climate mitigation measure. To ensure that the stored gas never leaks out, geologists, chemists and physicists are working together, making 3-dimensional computer models to predict how the injected gas will move in the subsurface. Some reservoirs are layers of water-filled, porous rock that are tilted, with one end buried at a shallower depth than the other. By injecting CO2 into the deeper end, the buoyant gas will move upwards. These types of reservoirs are termed sloping aquifers by geologists. In such reservoirs, with time and given the high pressures in the sub-surface, CO2-gas will dissolve in water (just like bottled, carbonated water) and also react chemically with the minerals in the rock. In this way, CO2 becomes trapped in the water phase and inside precipitated minerals, and less CO2 is present as a buoyant gas. Chemically bound CO2 is a very safe storage method, as it immobilizes carbon and prevents injected gas from reaching the shallow outlet of a sloping aquifer. There is a need, however, to estimate how much CO2 can be stored in this way. In CO2-Upslope we aim to improve the geological understanding of the reservoir, before we quantify chemical and physical processes during CO2 injection and storage by means of new methods for simulation. 

ADDED VALUE:
This project is in line with Norway s ratification of the Paris agreement in 2016, and the government is committed to reducing national CO2 emissions by 40 % within year 2030. In order to achieve these ambitious goals, several means for cutting emissions must be realized and/or upscaled. CO2 capture and storage (CCS) is a proposed measure that holds great potential offshore Norway. The Gassum reservoir is located close to several industrial emission sources for CO2 (e.g. cement and ammonia production) and could provide as a future storage site. Additionally, more knowledge of chemical immobilization and safe storage of CO2 may contribute to improved understanding and broader acceptance of CCS as a climate mitigation measure amongst decision makers and the general public. In 2019 the first licence for CO2 storage was awarded to an operator consortium for an area offshore Bergen. The Johansen Formation ? a sloping aquifer, would be the main storage unit. The numerical tools and methods for reservoir characterization and estimations of migration and reactivity developed in CO2 Upslope will be applicable for this storage site.
CHALLENGES:
The main challenge, but also the strength in CO2-Upslope may be the interdisciplinarity of the scientific work. The project links geology, geophysics, chemistry and mathematics in interpreting reservoirs and in numerical models for CO2 storage. 
RESULTS SO FAR:
The CO2 Upslope project is now finished after 2.5 years (2017-2019). During this period there has been several meetings and workshops between the participants and partner institutions UiO, Sintef and GEUS. A project web page was establisehd at: https://www.mn.uio.no/geo/forskning/prosjekter/upslope/ 
In the initial part of the project we were working on a new geological model for the Gassum Formation, using mainly 2D seismic data. This provided the framework needed for evaluating mineralogy and reservoir properties. In the final and main phase of CO2-Upslope new models and methods were developed and applied in order to estimate how much CO2 that will dissolve in water and be bound in minerals, and how much will be trapped during migration along the seal in sloping aquifers. Also models for estimating salt precipitation during injecion have been included. The results from the various models may be interlinked and developed further to be applied also for evaluating other storage reservoirs. The project results are compiled in a Best Practices Manual. It is a live document which will be updated as results are published (also after the project is finished). It will be openly available for industry and anyone who may be interested in dynamic storage and storage security. Efforts have been made also towards outreach through popular science lectures and in teaching.

There are several storage candidates on the Norwegian Continental Shelf which may be characterized as semi-open, sloping aquifers. Improved reservoir characterization of such candidates is needed in order to fulfil an overview of national storage options, in which the chemical and physical immobilization potential is considered as enhancing storage security and capacity. The CO2-UPSLOPE project seeks to demonstrate how CO2 storage in sloping aquifers is feasible and even a suitable measure for increasing estimates of available storage volumes on the Norwegian Continental Shelf. Moreover, CO2-UPSLOPE will demonstrate optimized storage applying innovative use of commercial software and advanced in-house modelling tools, estimating the storage potential in the Gassum Formation in Skagerrak. CO2-UPSLOPE benefits greatly from the extensive knowledgebase and technical experience on CCS modeling from the three main partners UiO (FME-SUCCESS), GEUS, and SINTEF Oslo.  CO2-UPSLOPE will provide invaluable knowledge on the long-term safety of CO2 storage in sloping and open aquifers; a fundament for policy makers and CCS stake holders. Increased confidence in CO2 storage in such aquifers may be crucial in reaching the goal of 40% national cuts within 2030.

Optimized CO2 storage in sloping aquifers

0 antall prosjekter

NORGLOBAL-Norge - Global partner

Seed Systems and Climate Change: Examining Agrobiodiversity Resilience in the Andes, project period: 02.01. - 31.03.2017.

Tildelt: kr 0,11 mill.

Prosjektperiode: 2015-2020

Sted: Akershus

FRIMUF-Miljø- og utviklingsforskning

Management of Agricultural Biodiversity - Third World Farmers Experience with Change and their Coping Strategies

Tildelt: kr 1,3 mill.

Prosjektperiode: 2000-2007

Sted: Akershus