2024

2023

2022

2021

2020

2019

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2006

2005

2007

2008

2009

2010

Olje- og energidepar

Arbeids- og sosialde

Kunnskapsdepartement

Nærings- og handelsd

Ukjent

Teknologi

Rogaland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Petroleum og mineraler

Næringsliv

Portefølje Energi og transport

Programmer

Frankrike

Innovasjonsprosjekt

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Bransjer og næringer

Energi

Globale utfordringer

Utviklingsarbeid

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Vi vil arrangere Havforskarmøte 2024 i Tromsø. Norsk havforsking står sterkt internasjonalt, men det er få nasjonale arenaar der havforskarar i Noreg kan samlast for å dele forsking og bygge nettverk. Havforskarmøtet er derfor ein viktig møteplass. Dei ca. 40 - 100 deltakarane kjem frå ulike sektorar og representerer marine fagmiljø frå heile landet. Det er eit ope arrangement, med påmelding via nettsidene til NHF. 
Havforskarmøtet blir arrangert årleg, og kvart år er fokus på eit spesifikt tema. Eksempel på tema frå dei seinaste åra har vore: «Hvordan få mer mat fra havet» (2017), "Hvordan kan forskere gjøre økologi mer politisk relevant?" (2019), "Klimaendring i havet" (2020, online), "Nye metodar for å møte morgondagens utfordringar" (2021), «Bruk eller vern – arealbruk til havs» (2022) og «Mat frå havet» (2023) - sjekk https://www.havforsk.no/nb/arkiv/ 
I 2024 blir temaet “Effektar av klimaendringar og klimatiltak på marin natur”, kor vi ønskjer ein diskusjon både om direkte effektar av klimaendringane på enkeltartar og marine økosystem, men og korleis dei tiltaka vi iverksett for å motverke klimaendringane kan påverke marin natur. Eksempel på slike tiltak være naturbaserte løysingar i sjø, bygging av havvindmølleparkar for grøn energiproduksjon, eller gruvedrift i fjord og hav for å sikre mineral nødvendig for ei grøn omstilling. Vi ønskjer å ha ei tverrfagleg vinkling til forskingsspørsmåla, og vil gjere møtet til ein møteplass mellom akademia, forvaltning og industriaktørar. Dei største effektane av klimaendringane ser vi i nordlege havområde, som i Barentshavet der forskarar har observert eit skifte frå eit arktisk til eit meir atlantisk klima og økosystem dei siste tiåra. Samtidig er det i dette området fleire initiativ både knytt til gruvedrift og havvind (til dømes GoliatVind-prosjektet). Vi fant det derfor naturlig å legge årets møte til Tromsø.

Havforskermøte 2024

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Blue Bio Boost tar sikte på å bidra til bærekraftig økonomisk utvikling av makroalgeindustrien ved å forbedre effektiviteten av formering og utvalg av egnede genotyper (mål 1), ved utnytte genetisk variasjon samtidig som potensialet for genetisk forurensning av naturlige populasjoner minimeres (mål 2), og ved aktivt å involvere interessenter i arbeidet med en plan for fremtidig makroalgeavl i Europa (mål 3).

Blue Bio Boost vil undersøke to alternativer for å unngå påvirkning på naturlige bestander på grunn av kryssing av dyrkede og naturlige bestander; (1) en "mix-to-match"-tilnærming der vi dyrker blandinger av genotyper som egner seg for dyrking og som har allelfrekvenser som ligner på allelfrekvensene i de lokale naturlige populasjonene, og (2) teknikker som kan bidra til avl av forbedrede genotyper og produksjon av sterile alger for dyrking i fremtiden.  En bred og representativ gruppe av interessenter vil bli etablert og delta både i utformingen av en strategi for fremtidig europeisk avl av makroalger med fokus på økonomiske og økologiske mål, og som en formidlingskanal.

Macroalgal biomass has multiple uses and is recognized as a target for increased production in Europe. In order to boost the growing seaweed industry, it is necessary to better utilise the genetic variation to increase yield, quality and stability of the cultivated crop. The current macroalgae cultivation practice in Europe starts every year from new seeding material, obtained directly from local natural populations. There is no selection of the most suitable genotypes, and no storage of seeding material. Hence, no genetic progress in terms of yield and quality is obtained in the cultivated material over time. This is in sharp contrast to virtually all land-based crop production, animal husbandry and fish aquaculture, where domestication has led to selection of genetic material with cumulative improvement of desired traits. There is, however, concern about the potential spread and mixing of domesticated macroalgae with natural populations (introgression), and the ecological consequences this may have, including erosion of the present natural genetic diversity. Blue Bio Boost will investigate two options to avoid impact on natural populations; (1) a “mix-to-match" approach where we cultivate mixtures of superior material with allele frequencies similar to those of the local natural populations, thus attempting to circumvent the problem of introgression, and (2) techniques that could facilitate breeding of improved genotypes and production of sterile sporophytes in the future. A broad and representative Stakeholder Engagement Group (SEG) will be established and function both in co-design of a strategy for the future European breeding of macroalgae focusing on economic and ecological objectives, and as a channel for dissemination activities.

SBEP - Boosting seaweed farming through better utilisation of genetic resources

Siden etterspørselen etter sjømat fortsetter å vokse, er det avgjørende at vi identifiserer regionale og bærekraftige fôrkilder som ikke bare øker næringsverdien til fiskefôr, men som også øker veksten og helsen til oppdrettsfisk og samtidig reduserer den økologiske påvirkningen av akvakultur. En lovende løsning ligger i bruken av tang-baserte produkter, som lenge har vært brukt i fôr på grunn av deres binde-egenskaper.
Hovedinnovasjonene i prosjektet inkluderer bruk av forbehandling av tang og tare for å øke utbyttet av bioaktive forbindelser fra tang, samt utvikling av et effektivt kaskadende bioraffineri for å forbedre utvinningsprosessen. Resultatet vil være miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftige prosesser for havbruksnæringen.
Ved å bruke tangavledede forbindelser og innovative teknikker kan vi jobbe mot en mer bærekraftig og miljøvennlig oppdrettsnæring, samtidig som vi forbedrer helsen og velferden til oppdrettsfisken.

Pursuit of a sustainable aquaculture industry must identify regional and sustainable feed sources that enhance the nutritional value of aquafeed, increase the growth and health of fish while reducing the ecological impact of aquaculture. Seaweed-derived functional compounds have long been utilised in aquafeeds, mainly focusing on their binding properties. Feed producers are now looking to substitute conventional feed ingredients, such as fishmeal and soybean meal, associated with environmental concerns. These challenges necessitate alternatives from marine resources to support the low-trophic organisms. Therefore, seaweed cultivation and harvesting can have a significant positive impact by mitigating damage to local ecosystems and marine wildlife: a prerequisite for further growth is the introduction of ecosystem services in European aquaculture.
The originality of our approach is the combination of expertise and crossover of techniques within pre-treatment, biorefinery, screening in in-vitro, and validating in in-vivo studies combined with sustainability and techno-economic assessments. The project engages early on with the industrial partners (within consortium) and other stakeholders to enable co-creation and co-production in both seaweed and aquaculture feed sectors. Our innovation lies in the choice of methodology, which includes pre-treatment to increase yield of bioactive compounds from seaweed and develop an efficient cascading biorefinery to enhance the extraction process. The outcome of this project will therefore be beyond the state-of-the-art to provide environmentally, economically, and socially sustainable processes.

SBEP - Aquafeed Upgraded: Enhancing Immune Function of Fish with Seaweed-modified Functional Compounds

I 2017 fikk EU-kommisjonen gode råd fra en gruppe vitenskapelige rådgivere om hvordan høste mat og biomasse fra havet uten å skade fremtidige generasjoner. Rapporten fremhever bærekraftig høsting og dyrking fra lavere trofiske nivåer som en viktig del av løsningen. EU mener sirkulær mat- og fôrproduksjon er avgjørende for å kunne nå bærekraftsmål, ressurseffektivitet, klimatiltak, en biobasert økonomi og matsikkerhet.
Norsk havbruksnæring har som mål å ha en årlig vekst på 4,4 %, og anslår 5 millioner tonn laks pr år innen 2050. Dette fører til et betydelig fôrunderskudd. I dag utgjør fôret 75 % av norsk laks sitt klimaavtrykk, og over 90 % av ingrediensene importeres. Geopolitiske hensyn nødvendiggjør kortere og sikrere matforsyningskjeder. Den norske regjeringen understreker behovet for økt produksjon av fôr for å styrke matsikkerheten, øke bærekraften og utvikle en mer klimavennlig matproduksjon. Utvikling av nye metoder for masseproduksjon av organismer fra lavere trofisk nivå er viktig for å møte behovene i oppdrettsnæringen.
Krepsdyret Gammarus er en av disse lavtrofiske organismene. Dette lille krepsdyret har en unik evne til å konvertere råvarer av lav kvalitet til høyverdig protein og omega-3 med en riktig ernæringsmessig sammensetning og er godt tilpasset som fôrråstoff; fosfolipider, proteiner med gunstige aminosyreprofiler, karotenoider og andre antioksidanter, vitaminer og mineraler. Forskningen ved SINTEF Ocean har vist at Gammaridaes kan dyrkes på ulike sidestrømmer fra biobaserte næringer som restråstoff fra landbruk og havbruk. SINTEF-teamet har utviklet kunnskap om pilotproduksjon av Gammaridae biomasse. 
Basert på lovende forskningsresultater er det kommersielle målet å industrialisere produksjonen, og dermed skape en ny og levedyktig kilde til fôrråstoff i store mengder for at havbruksnæringen skal kunne vokse på en bærekraftig måte.

Industrial production of Gammaridaes as fishfeed

Oppdrett av kveite er en lang prosess med kompleks biologi. En av de største utfordringene er den lange levendefôr perioden. den kan være opp mot 50-60dager, og krever store mengder med byttedyret Artemia. Artemia er et lite krepsdyr som klekkes, anrikes og fôres ut til kveitelarvene. Å lage dette fôret er en stor og krevende prosess og det skal produseres mye Artemia for å mette alle kveitelarvene i en produksjon. Grunnen til at kveite ikke kan spise vanlig tørrfôr i begynnelsen av livssyklusen, er at den ikke har utviklet et mage og tarmsystem som kan fordøye dette. Den må få mat i form av levendefôr. I dette prosjektet vil vi, sammen med det portugisiske selskapet SPAROS, utvikle et tørrfôr som er spesialdesignet for kveitelarver slik at de vil være i stand til å ta opp næringen fra fôret. Hvis vi lykkes med dette kan vi kutte ut store deler av levende fôr produksjonen og spare enormt med ressurser og samtidig forbedre vår yngelkvalitet. Dette vil være em "game changer" i kveitenæringen.

Måler er å utvikle et microfôr som er skreddersydd til kveite larver. På grunn av lang produksjonstid i larvefasen (50-60dager) hvor det utelukkende brukes levendefôr, er det behov for å utvikle et fôr som kan overta denne rollen i oppdrett av kveite. I dag bruker vi i SWH 1,5tonn med Artemiacyster til dagens produksjon (for å produsere 350-450 000yngel) og i nær framtid må vi mange doble denne bruken. Så å utvikle et fôr som kan ta ned bruken av levendefôr vil være av ytterst betydning i forhold til kostnader, miljø avtrykk og biosikkerhet.
Sammen med SPAROS vil vi utvikle et skreddersydd microfôr til kveite. Sparos vil stå for fôrformulering og resept utviklingen basert på innspill fra SWH, litteraturen samt Sparos mangeårig erfaring med å utvikle spesial fôr til marine arter. SWH vil deretter teste fôret i storskala systemene våre. 

Dette prosjektet (dvs sluttproduktet) vil også, mest sannsynlig, være direkte overførbart til andre arter som f.eks torsk.

4876 - Tidlig weaning av flatfisk på microfôr: forbedret kvalitet, overlevelse på larver og yngel

Dagens matsystemer står overfor mange utfordringer, der klimaendringer er en av de største. Sjømat spiller en nøkkelrolle i overgangen til bærekraftige og næringsrike matsystemer. Sjømatforedlingsindustrien fører med seg betydelige sidestrømmer, som ofte kastes eller er underutnyttet, og som er rike på bioaktive forbindelser for høyverdige markeder som nutraceuticals og funksjonelle matvarer. Prosjektet har som mål å øke effektiviteten og ressursutnyttelsen av eksisterende sjømatsystemer (remove the - that was in this word) og fiskerier gjennom verdiskaping av sidestrømmer til næringsrike matvarer med høy verdi ved hjelp av grønn teknologi. Verdiskaping av biprodukter fra prosessering og en overgang til sirkulær økonomi bidrar til den fysiske og økonomiske motstandsdyktigheten til EUs sjømatforedlingsverdikjeder, samt til miljømessig og økologisk bærekraft i sjømatindustrien. FOODIMAR har som mål å utvikle innovative, kostnadseffektive og klimavennlige metoder for å produsere høykvalitets marint kollagen, gelatin og GAGs (glycosaminoglycan) for å imøtekomme behovene til industrien og forbrukerne. Dette vil oppnås gjennom utforskning av tre EU-piloter: Hvitfisk fra Nordsjøen, maneter fra Østersjøen og havabbor fra Middelhavet. I tillegg fokuserer FOODIMAR på utviklingen av verktøy og retningslinjer for å vise det økonomiske potensialet til disse ressursene i en klimasikker sektor.

The project aims to increase the efficiency and resource optimisation of existing seafood systems and fisheries through seafood side-streams valorisation into high-value-added nutritious food using green technologies. The valorisation of processing by-products and a shift towards a circular economy contribute to the physical and economic resilience of EU seafood processing value chains, as well as to the environmental and ecological sustainability of the seafood industry. This will be achieved through the exploration and characterization of bioactive compounds sourced through 3 EU pilots: North sea whitefish, Baltic sea jellyfish and Mediterranean seabream. Additionally, FOODIMAR focuses on the development of tools and guidelines to showcase the economic potential of these resources in the context of a climate-proof sector. The FOODIMAR concept centers around three main pillars: (1) maximizing the utilization of seafood side-streams and by-catch to reduce food loss; SINTEF Ocean will be responsible of the value chain mapping from the 3 seafood pilots as well as the complete chemical and quality characterization in order to identify the most relevant raw material for each pilot (2) raising the value of seafood side-streams by transforming them into high-value products, rather than low-value applications or waste; Laboratory gelatin and collagen peptide extraction from the most relevant raw material will be conducted by SINTEF Ocean by following yield of the process as well as quality of the final product (3) promoting capacity building and the development of business models to foster the growth and reinforcement of the seafood side-stream valorization sector;

SBEP - FOODIMAR, sustainable climate-Friendly quality fOOD Ingredients from Marine side-stReams

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Midlene fra BIOTEK2021-Bioteknologi for verdiskaping fordelt på år

Midlene fra BIOTEK2021-Bioteknologi for verdiskaping fordelt på fylker

Midlene fra BIOTEK2021-Bioteknologi for verdiskaping fordelt på fagområde

Seniorforsker

Marin bioprospektering innebærer å lete etter og samle inn gener, biomolekyler og organismer fra det marine miljø. Dette kan være bakterier, alger og dyr som lever på havbunnen eller i vannsøylen og som har tilpasset seg de ekstreme forhold som finnes der. Det er store forventinger til at marin bioprospektering kan føre til utvikling av nye medisiner, samt forbindelser som kan brukes i mat, fôr og i industriprosesser.

Prosjektet Exploring Legal Conditions and Framework for Marine-based Bioprospecting and Innovation handler om å utforske rettslige reguleringer av marin bioprospektering på tre nivåer: på det globale nivået i Havrettskonvensjonen og reglene om harmonisering av patentretten; på det nasjonale nivået som handler om hvordan Norge velger å regulere tilgang til genetiske ressurser i havet; og mellom private parter gjennom utforming av kontrakter for tilgang og utbyttefordeling fra bioteknologisk forskning og utvikling. 

I Havrettskonvensjonen pågår det en forhandling om hvordan tilgang til genetiske ressurser i havet skal reguleres. Prosjektet ha analysert nåværende rettslige situasjonen og kommet med forslag om å kreve tilgjengeliggjøring av prøver slik at flere kan få tilgang til å forske på dette materialet. Siden tokt på det åpne havet er kostbart er det å gjøre prøver tilgjengelig for flere forskere en måte å øke forskning og innovasjon. FN har høsten 2015 gitt mandat til å fortsette forhandlingene på vei mot et bindende internasjonalt regime som skal regulere dette. 

Hvordan Norge skal regulere marin bioprospektering er også uklart, selv om Regjeringen i 2009 presenterte sin strategi for marin bioprospektering. Der fremheves det at bioprospektering skal økes og ressursene utnyttes på en bærekraftig måte. Fordelsdeling eller kostnadsdeling kan bidra til å sikre og fremme norsk verdiskapning. Kostnadsdeling er basert på at de som driver innovasjon på norsk biologisk materiale må bidra til å betale kostnadene Norge har med å gjøre materialet tilgjengelig.

Et av de sentrale spørsmålene er hvem som eier det som finnes i havet. Innenfor Norges eksklusive økonomiske sone og kontinentalsokkel er det Naturmangfoldloven (2009) og Havressursloven (2008) som regulerer rettigheter til marine ressurser. Begge lovene fastslår at ressursene tilhører fellesskapet i Norge. Hvordan forskrift skal regulere marin bioprospektering er til vurdering i departementene og det foreligger et forslag som skal sikre og fremme norsk verdiskapning, ved å regulere tilgang til innsamlet materiale samt fordelsfordeling ved kommersiell bruk. Inntil forskriften er vedtatt, er bioprospektering uregulert i Norge. Dette skaper en rettslig usikkerhet for kommersielle og ikke-kommersielle aktører som ønsker å utnytte ressursene, og fører til at forskningsinstitusjonene og nasjonale initiativ som Marbank utfører sine oppgaver i et juridisk vakuum.

En mulig årsak til at den norske regjering ikke har kommet i mål med en regulering, kan være usikkerhet om hvorvidt en bør pålegge industrien å dele på fortjenesten som skapes ved bruk av marint materiale. Dersom regjeringen konkluderer med at det ikke skal kreves betaling for bruk av innsamlet materiale, kan det oppstå en vanskelig finansiell situasjon for Marbank og forskningsinstitusjonene. Dette blir særlig problematisk om det samtidig signaliseres at disse institusjonene forventes å bli selvfinansierende i fremtiden. Et viktig spørsmål som da må avklares er: Hvem skal ha ansvaret for å bidra med midler for leting (som krever dyre forskningstokt og infrastruktur), innsamling, screening og tilgjengeliggjøring av marint materiale?  

Langs Norges kyst og i havet er det krevende forhold. Mye av innsamling foregår på dypt vann og under kalde forhold, innsamling er tidkrevende og infrastrukturen er kostbar. Materialet som tilbys av samlinger som Marbank er noe mer enn råmateriale rett fra havet; det er screenet og undersøkt for interessante egenskaper. I dag har norske og utenlandske institusjoner og selskaper gratis tilgang til dette materialet. Verdiskapningen hos utenlandske aktører vil dermed være delfinansiert av norske forskningsbudsjetter uten at Norge får noe tilbake. Siden resultatet kan patenteres, kan Norge i ytterste konsekvens måtte betale monopolpris for produktene som utvikles fra norske genetiske ressurser. I slike tilfeller skaper ikke offentlige investeringer arbeidsplasser i Norge.

Offentlig finansiering er og vil være nødvendig gjennom alle faser av verdiskapingskjeden fra innsamling til ferdige analyser. Langsiktig finansiering er derfor viktig for å fremme kartlegging og analyser av de prøvene som blir samlet inn. Et element i å sikre slik finansiering er å utvikle gode kontrakter for å balansere rettighetene til og forpliktelsene knyttet til å utnytte slikt materiale kommersielt. Dette prosjektet har diskutert hvordan Marbank kan utforme sine kontrakter på en måte som kan sikre en mer langvarig og stabil finansieringskilde fra brukerne av materialet.

Bioprospecting can be understood as the search for and collection of biological resources; marine indicates that the resources are found in biotopes in the sea or ocean. The project will use legal analysis combined with biological and technical competence  to further develop tools to capture and increase value from these resources and activities. The project consists of three work packages. 
WP 1: International regulation of bioprospecting in two on-going international negotiations as study object: the wor k undertaken by the Ad Hoc Open-Ended Informal Working Group on the topic bioprospecting on the oceans outside national jurisdiction (under the UN General Assembly), and the Antarctic Treaty Consultative Meeting (ATCM). In this WP the project will investi gate the current regulations in these areas relevant for marine bioprospecting, analyse options for how right and access to genetic resources in these areas can be regulated.
WP 2: Open source for marine-based innovation: takes as its main research approa ch to explore how legal systems can be designed in the future (de lege ferenda). As background for the de lege ferenda discussions here, two issues needs to be explored: an empirical interdisciplinary study of the needs among core actors for legal regulat ion of their innovative activities, and a de lege lata study of the current patent law setting frameworks for an Open Source system. 
WP 3: Regulation of collections of marine genetic resources: It concerns options and limitations for contracts, with the  aim of contributing to the management of collections of marine material from bioprospecting, in particular Marbank and other Norwegian actors. This includes the perspective of analysing the draft sMTA of Marbank against the relevant background law, and wi ll build knowledge about how the legal and institutional design of such collections.
There are linkages among these three study objects which is a strong argument for doing research on them in context.

Exploring Legal Conditions and Framework for Marine-based Bioprospecting and Innovation

Seabed Water Injection and Treatment - Pilot Plant

Here we propose a pre-project to establish a conceptual and organisational basis for a Petromaks project, a project for the development of the so called MUNIN concept.

MUNIN is our name for a new concept that exploits remotely operated and autonomous veh icle technology (ROV and AUV) in a way that will significantly reduce the operation cost of subsea production systems and increase their regularity, thus contributing to increased oil recovery (IOR). 

MUNIN is a response to the authority?s goal of increa sing recovery of oil from subsea developed fields; average recovery is low, currently around 40%. Also, it is a technology that is well suited to arctic conditions as it is surface independent. 

The main objective of the project line is to bring forward new intervention and inspection technologies and develop them into systems that may be permanently stationed at subsea production facilities. The core of this concept will be to combine the intervention capabilities of ROVs with the survey capabilities of  AUVs into a hybrid ROV/AUV- system that is parked subsea. Such a system, operated from a field centre, represents advantages as follows:

- All year availability, as operations are independent of weather and supporting ships;
- Better preparedness with r espect to incidents as the system is stationed subsea;
- Better data of the actual state of production equipment makes planning of future maintenance easier and reduces the risk of unforeseen incidents to occur;
- Higher regularity of subsea fields, by be ing able to intervene within hours instead of days;
- Reduced OPEX, as operation does not require a costly surface ship. 

The concept will be easily adapted both as a retrofit to existing subsea fields as well as to new field developments. The ambition o f our consortium is to bring technology forward to a state where the MUNIN concept may be demonstrated on a pilot installation, where after the technology may be commercialized.

MUNIN - a surface independent ROV system

SWIT - Subsea water injection and treatment

The main objective of this R&D project is to develop a system for subsea water injection and treatment (SWIT). It will be designed to significantly reduce the cost of water injection into subsea reservoirs, thus contributing towards increased oil recovery  (IOR).

The project is a response to the authority’s goal of increasing recovery of oil from subsea developed fields. This goal is based on the fact that average recovery is low, currently around 35%.

SWIT is a cost effective alternative in comparison t o doing water injection from existing platforms to subsea developed fields. Platform based solutions are often expensive to install due to limited space and weight capacity as well as high cost for injection flow lines.

SWIT is a solution where the equip ment is placed on the seabed. It is based on a patented solution for water treatment. A SWIT systems main contributions towards cost effective IOR will be:

• Reducing platform weight and simplifying the platform interface;
• Eliminating injection flow li nes, thus, reducing cost and energy consumption;
• Reducing drilling and installation cost.

Finally, please note that the combination of subsea water injection and treatment is not a commercial available technology. Water injection and treatment is norma lly done from platforms, and there is no established state-of-the art technology known to us.

0 antall prosjekter

DEMO2000-Prosj.ret tekn.utv. petro.virk

Seabed Water Injection and Treatment - Pilot Plant

Tildelt: kr 3,2 mill.

Prosjektperiode: 2008-2010

Sted: Rogaland

PETROMAKS-Maksimal utnyttelse av petroleumsreserver

MUNIN - a surface independent ROV system

Tildelt: kr 99 999

Prosjektperiode: 2006-2006

Sted: Rogaland

PETROMAKS-Maksimal utnyttelse av petroleumsreserver

SWIT - Subsea water injection and treatment

Tildelt: kr 3,1 mill.

Prosjektperiode: 2005-2007

Sted: Rogaland

PETROMAKS-Maksimal utnyttelse av petroleumsreserver

Forprosjekt. SWIT - Subsea water injection and treatment

Tildelt: kr 99 999

Prosjektperiode: 2004-2005

Sted: Rogaland