2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2015

2012

2013

2014

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Energidepartementet

Klima- og miljødepar

Landbruks- og matdep

Diverse

Samferdselsdeparteme

Teknologi

Agder

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

Næringsliv

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Energi og transport

Portefølje Banebrytende forskning

Programmer

Nettverkstiltak

Innovasjonsprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Nanoteknologi/avanserte materialer

Avanserte produksjonsprosesser

Naturmangfold og miljø

Energi

Miljøteknologi

Anvendt forskning

Internasjonalisering

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Globale utfordringer

Klimarelevant forskning

Utviklingsarbeid

Grunnforskning

Miljøvennlig energi

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Vi vil arrangere Havforskarmøte 2024 i Tromsø. Norsk havforsking står sterkt internasjonalt, men det er få nasjonale arenaar der havforskarar i Noreg kan samlast for å dele forsking og bygge nettverk. Havforskarmøtet er derfor ein viktig møteplass. Dei ca. 40 - 100 deltakarane kjem frå ulike sektorar og representerer marine fagmiljø frå heile landet. Det er eit ope arrangement, med påmelding via nettsidene til NHF. 
Havforskarmøtet blir arrangert årleg, og kvart år er fokus på eit spesifikt tema. Eksempel på tema frå dei seinaste åra har vore: «Hvordan få mer mat fra havet» (2017), "Hvordan kan forskere gjøre økologi mer politisk relevant?" (2019), "Klimaendring i havet" (2020, online), "Nye metodar for å møte morgondagens utfordringar" (2021), «Bruk eller vern – arealbruk til havs» (2022) og «Mat frå havet» (2023) - sjekk https://www.havforsk.no/nb/arkiv/ 
I 2024 blir temaet “Effektar av klimaendringar og klimatiltak på marin natur”, kor vi ønskjer ein diskusjon både om direkte effektar av klimaendringane på enkeltartar og marine økosystem, men og korleis dei tiltaka vi iverksett for å motverke klimaendringane kan påverke marin natur. Eksempel på slike tiltak være naturbaserte løysingar i sjø, bygging av havvindmølleparkar for grøn energiproduksjon, eller gruvedrift i fjord og hav for å sikre mineral nødvendig for ei grøn omstilling. Vi ønskjer å ha ei tverrfagleg vinkling til forskingsspørsmåla, og vil gjere møtet til ein møteplass mellom akademia, forvaltning og industriaktørar. Dei største effektane av klimaendringane ser vi i nordlege havområde, som i Barentshavet der forskarar har observert eit skifte frå eit arktisk til eit meir atlantisk klima og økosystem dei siste tiåra. Samtidig er det i dette området fleire initiativ både knytt til gruvedrift og havvind (til dømes GoliatVind-prosjektet). Vi fant det derfor naturlig å legge årets møte til Tromsø.

Havforskermøte 2024

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Blue Bio Boost tar sikte på å bidra til bærekraftig økonomisk utvikling av makroalgeindustrien ved å forbedre effektiviteten av formering og utvalg av egnede genotyper (mål 1), ved utnytte genetisk variasjon samtidig som potensialet for genetisk forurensning av naturlige populasjoner minimeres (mål 2), og ved aktivt å involvere interessenter i arbeidet med en plan for fremtidig makroalgeavl i Europa (mål 3).

Blue Bio Boost vil undersøke to alternativer for å unngå påvirkning på naturlige bestander på grunn av kryssing av dyrkede og naturlige bestander; (1) en "mix-to-match"-tilnærming der vi dyrker blandinger av genotyper som egner seg for dyrking og som har allelfrekvenser som ligner på allelfrekvensene i de lokale naturlige populasjonene, og (2) teknikker som kan bidra til avl av forbedrede genotyper og produksjon av sterile alger for dyrking i fremtiden.  En bred og representativ gruppe av interessenter vil bli etablert og delta både i utformingen av en strategi for fremtidig europeisk avl av makroalger med fokus på økonomiske og økologiske mål, og som en formidlingskanal.

Macroalgal biomass has multiple uses and is recognized as a target for increased production in Europe. In order to boost the growing seaweed industry, it is necessary to better utilise the genetic variation to increase yield, quality and stability of the cultivated crop. The current macroalgae cultivation practice in Europe starts every year from new seeding material, obtained directly from local natural populations. There is no selection of the most suitable genotypes, and no storage of seeding material. Hence, no genetic progress in terms of yield and quality is obtained in the cultivated material over time. This is in sharp contrast to virtually all land-based crop production, animal husbandry and fish aquaculture, where domestication has led to selection of genetic material with cumulative improvement of desired traits. There is, however, concern about the potential spread and mixing of domesticated macroalgae with natural populations (introgression), and the ecological consequences this may have, including erosion of the present natural genetic diversity. Blue Bio Boost will investigate two options to avoid impact on natural populations; (1) a “mix-to-match" approach where we cultivate mixtures of superior material with allele frequencies similar to those of the local natural populations, thus attempting to circumvent the problem of introgression, and (2) techniques that could facilitate breeding of improved genotypes and production of sterile sporophytes in the future. A broad and representative Stakeholder Engagement Group (SEG) will be established and function both in co-design of a strategy for the future European breeding of macroalgae focusing on economic and ecological objectives, and as a channel for dissemination activities.

SBEP - Boosting seaweed farming through better utilisation of genetic resources

Marint liv er under betydelig trussel på grunn av menneskelige aktiviteter som habitatødeleggelse, forurensning og klimaendringer. Disse problemene fører til nedgang i fiskebestander og endringer i deres distribusjon, noe som resulterer i lavere fangster og redusert kapasitet for havet til å utføre viktige funksjoner som for eksempel karbonlagring. Å beskytte havet er essensielt for å opprettholde biologisk mangfold og støtte menneskelige behov. Økende etterspørsel etter mat, transport og energi legger imidlertid betydelig press på marine økosystemer. Forvaltning og bevaring av marint liv krever en grundig forståelse av dyrenes habitater og bevegelsesmønstre. Å spore akvatiske dyr er utfordrende fordi tradisjonelle lokaliseringsverktøy, som GPS, fungerer dårlig under vann. Digital twins (DTs) blir sett på som verdifulle verktøy for kontinuerlig overvåking og informasjonsbaserte beslutninger innen bevaring. De kan vurdere naturens tilstand i 
sanntid og bidra til å fastslå effekten av bevaringstiltak. DTO-Track-prosjektet tar sikte på å løse utfordringen med å spore akvatiske dyrebevegelser ved å utvikle en digital tvilling av Nordsjøen. Dette prosjektet vil bruke avanserte sporingsteknologier og internasjonalt samarbeid for å samle og analysere data om dyrenes bevegelser. Målet er å forbedre 
vår forståelse av marint liv og støtte bærekraftig forvaltning av havressurser.

Marine life is under threat. The world’s oceans are experiencing immense pressure from human activities that are contributing to habitat alterations and degradation, pollution, and climate change. The cumulative impacts of anthropogenic activities are substantial, omnipresent, and dynamic. As a consequence of human impacts, many fish populations are declining, and their distribution is shifting. Consequently, fisheries yields are declining, carbon sinking is reducing, and the capacity for the ocean to deliver life preserving services to the planet is eroding. Increasing pressures to provide food, to transport goods, and to produce energy is, however, straining the capacity for the ocean to deliver on all of its charges, and we are in the midst of global crises as key essential ocean variables continue to be neglected. 
Aquatic animal tracking tools (acoustic, passive and archival telemetry) have emerged as valuable scientific means for marine ecology and oceanography. Innovations driven forward by the European Tracking Network (ETN) are entrenching telemetry as a key tool for tracking aquatic species in Europe and will support the development of a digital twin (tool for contionous monitoring) of the North Sea fauna in this project. DTO-Track will leverage existing telemetry infrastructure in eight European nations along with a dedicated international digital infrastructure found through adjacent EU projects. In this project, eight North Sea member states will collaborate to deploy regional infrastructure (tags and receivers) and leverage existing physical and digital infrastructure to develop a prototype for a digital twin of the North Sea’s fauna. Funding will be leveraged to coordinate animal tagging studies across countries to test hypotheses about animal migration and behaviour, overlap with offshore developments, and to address ‘what if’ scenarios of interest to managers, developers, and conservation organisations, using novel data streams and integrated tools.

Digital Twin of the Ocean: Animal Tracking (DTO-Track)

Siden etterspørselen etter sjømat fortsetter å vokse, er det avgjørende at vi identifiserer regionale og bærekraftige fôrkilder som ikke bare øker næringsverdien til fiskefôr, men som også øker veksten og helsen til oppdrettsfisk og samtidig reduserer den økologiske påvirkningen av akvakultur. En lovende løsning ligger i bruken av tang-baserte produkter, som lenge har vært brukt i fôr på grunn av deres binde-egenskaper.
Hovedinnovasjonene i prosjektet inkluderer bruk av forbehandling av tang og tare for å øke utbyttet av bioaktive forbindelser fra tang, samt utvikling av et effektivt kaskadende bioraffineri for å forbedre utvinningsprosessen. Resultatet vil være miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftige prosesser for havbruksnæringen.
Ved å bruke tangavledede forbindelser og innovative teknikker kan vi jobbe mot en mer bærekraftig og miljøvennlig oppdrettsnæring, samtidig som vi forbedrer helsen og velferden til oppdrettsfisken.

Pursuit of a sustainable aquaculture industry must identify regional and sustainable feed sources that enhance the nutritional value of aquafeed, increase the growth and health of fish while reducing the ecological impact of aquaculture. Seaweed-derived functional compounds have long been utilised in aquafeeds, mainly focusing on their binding properties. Feed producers are now looking to substitute conventional feed ingredients, such as fishmeal and soybean meal, associated with environmental concerns. These challenges necessitate alternatives from marine resources to support the low-trophic organisms. Therefore, seaweed cultivation and harvesting can have a significant positive impact by mitigating damage to local ecosystems and marine wildlife: a prerequisite for further growth is the introduction of ecosystem services in European aquaculture.
The originality of our approach is the combination of expertise and crossover of techniques within pre-treatment, biorefinery, screening in in-vitro, and validating in in-vivo studies combined with sustainability and techno-economic assessments. The project engages early on with the industrial partners (within consortium) and other stakeholders to enable co-creation and co-production in both seaweed and aquaculture feed sectors. Our innovation lies in the choice of methodology, which includes pre-treatment to increase yield of bioactive compounds from seaweed and develop an efficient cascading biorefinery to enhance the extraction process. The outcome of this project will therefore be beyond the state-of-the-art to provide environmentally, economically, and socially sustainable processes.

SBEP - Aquafeed Upgraded: Enhancing Immune Function of Fish with Seaweed-modified Functional Compounds

Dagens matsystemer står overfor mange utfordringer, der klimaendringer er en av de største. Sjømat spiller en nøkkelrolle i overgangen til bærekraftige og næringsrike matsystemer. Sjømatforedlingsindustrien fører med seg betydelige sidestrømmer, som ofte kastes eller er underutnyttet, og som er rike på bioaktive forbindelser for høyverdige markeder som nutraceuticals og funksjonelle matvarer. Prosjektet har som mål å øke effektiviteten og ressursutnyttelsen av eksisterende sjømatsystemer (remove the - that was in this word) og fiskerier gjennom verdiskaping av sidestrømmer til næringsrike matvarer med høy verdi ved hjelp av grønn teknologi. Verdiskaping av biprodukter fra prosessering og en overgang til sirkulær økonomi bidrar til den fysiske og økonomiske motstandsdyktigheten til EUs sjømatforedlingsverdikjeder, samt til miljømessig og økologisk bærekraft i sjømatindustrien. FOODIMAR har som mål å utvikle innovative, kostnadseffektive og klimavennlige metoder for å produsere høykvalitets marint kollagen, gelatin og GAGs (glycosaminoglycan) for å imøtekomme behovene til industrien og forbrukerne. Dette vil oppnås gjennom utforskning av tre EU-piloter: Hvitfisk fra Nordsjøen, maneter fra Østersjøen og havabbor fra Middelhavet. I tillegg fokuserer FOODIMAR på utviklingen av verktøy og retningslinjer for å vise det økonomiske potensialet til disse ressursene i en klimasikker sektor.

The project aims to increase the efficiency and resource optimisation of existing seafood systems and fisheries through seafood side-streams valorisation into high-value-added nutritious food using green technologies. The valorisation of processing by-products and a shift towards a circular economy contribute to the physical and economic resilience of EU seafood processing value chains, as well as to the environmental and ecological sustainability of the seafood industry. This will be achieved through the exploration and characterization of bioactive compounds sourced through 3 EU pilots: North sea whitefish, Baltic sea jellyfish and Mediterranean seabream. Additionally, FOODIMAR focuses on the development of tools and guidelines to showcase the economic potential of these resources in the context of a climate-proof sector. The FOODIMAR concept centers around three main pillars: (1) maximizing the utilization of seafood side-streams and by-catch to reduce food loss; SINTEF Ocean will be responsible of the value chain mapping from the 3 seafood pilots as well as the complete chemical and quality characterization in order to identify the most relevant raw material for each pilot (2) raising the value of seafood side-streams by transforming them into high-value products, rather than low-value applications or waste; Laboratory gelatin and collagen peptide extraction from the most relevant raw material will be conducted by SINTEF Ocean by following yield of the process as well as quality of the final product (3) promoting capacity building and the development of business models to foster the growth and reinforcement of the seafood side-stream valorization sector;

SBEP - FOODIMAR, sustainable climate-Friendly quality fOOD Ingredients from Marine side-stReams

I 2017 fikk EU-kommisjonen gode råd fra en gruppe vitenskapelige rådgivere om hvordan høste mat og biomasse fra havet uten å skade fremtidige generasjoner. Rapporten fremhever bærekraftig høsting og dyrking fra lavere trofiske nivåer som en viktig del av løsningen. EU mener sirkulær mat- og fôrproduksjon er avgjørende for å kunne nå bærekraftsmål, ressurseffektivitet, klimatiltak, en biobasert økonomi og matsikkerhet.
Norsk havbruksnæring har som mål å ha en årlig vekst på 4,4 %, og anslår 5 millioner tonn laks pr år innen 2050. Dette fører til et betydelig fôrunderskudd. I dag utgjør fôret 75 % av norsk laks sitt klimaavtrykk, og over 90 % av ingrediensene importeres. Geopolitiske hensyn nødvendiggjør kortere og sikrere matforsyningskjeder. Den norske regjeringen understreker behovet for økt produksjon av fôr for å styrke matsikkerheten, øke bærekraften og utvikle en mer klimavennlig matproduksjon. Utvikling av nye metoder for masseproduksjon av organismer fra lavere trofisk nivå er viktig for å møte behovene i oppdrettsnæringen.
Krepsdyret Gammarus er en av disse lavtrofiske organismene. Dette lille krepsdyret har en unik evne til å konvertere råvarer av lav kvalitet til høyverdig protein og omega-3 med en riktig ernæringsmessig sammensetning og er godt tilpasset som fôrråstoff; fosfolipider, proteiner med gunstige aminosyreprofiler, karotenoider og andre antioksidanter, vitaminer og mineraler. Forskningen ved SINTEF Ocean har vist at Gammaridaes kan dyrkes på ulike sidestrømmer fra biobaserte næringer som restråstoff fra landbruk og havbruk. SINTEF-teamet har utviklet kunnskap om pilotproduksjon av Gammaridae biomasse. 
Basert på lovende forskningsresultater er det kommersielle målet å industrialisere produksjonen, og dermed skape en ny og levedyktig kilde til fôrråstoff i store mengder for at havbruksnæringen skal kunne vokse på en bærekraftig måte.

Industrial production of Gammaridaes as fishfeed

FORDETECT er en ny microfluid basert metode for hurtig, på-stedet, automatisk deteksjon av utvalgte patogener i en væskeprøve. Metoden benytter seg av en-gangs resirkulerbare kassetter med presis kontroll over væskestrømmer og parallell deteksjon av flere patogener i en prøve. Anvendelsesområdene for FORDETECT teknologien er mange og inkluderer matsikkerhet og fiskehelse innenfor akvakulturindustrien, overvåking av patogener i drikkevann og medisinsk diagnostikk. Spesifikt er det behov for på-stedet overvåking av bakterien Listeria monozygotenis i lakseslakteri i Norge, med ønske om å redusere analysetiden fra dagens 2-3 døgn til 1 time. I tillegg er på-stedet hurtig deteksjon av en rekke patogener av stor interesse for akvakulturindustrien.   

Målet med dette prosjektet er å redusere den kommersielle risikoen innen videre utvikling av teknologien mot kommersialisering ved å verifisere teknologiens egenskaper og pålitelighet. I tillegg skal teknologien demonstreres for mulige brukere, og det skal skaffes oversikt over kosteffektivitet og markedsaksept. I prosjektet vil vi designe og bygge en neste fase prototyp, samt verifisere hurtig deteksjon av listeria i lakseslakteri og bakterier i drikkevann i nært samarbeid med brukere. Videre er et mål å sikre finansiering av den neste fasen i produktutviklingen og kommersialisering, samt definere en optimal strategi som sikrer intellektuelle rettigheter.

Verification of the FORDETECT Technology for fast Detection of Pathogenic Bacteria

Paleo-perspektiver for fremtidens havsirkulasjon og karbonsyklus i Polhavet

Midlene fra FRINATEK-Fri prosj.st. mat.,naturv.,tek fordelt på år

Midlene fra FRINATEK-Fri prosj.st. mat.,naturv.,tek fordelt på fylker

Midlene fra FRINATEK-Fri prosj.st. mat.,naturv.,tek fordelt på fagområde

Associate professor

Det arktiske havet endrer seg raskt og på uventede måter. Dette kan ha alvorlig betydning for jordens klima, de marine økosystemene, samt for forvaltningen av havets ressurser. Et viktig eksempel er at tykkelsen og omfanget av den arktiske sjøisen krymper langt raskere enn tidligere antatt. Et annet relativt oversett aspekt er de pågående endringene i karbonsyklusen i Arktis, inkludert rask forsuring av havet og endringer i havets evne til å absorbere CO2 fra atmosfæren. Vi behøver et større perspektiv på fortidens klima slik at vi kan undersøke et bredt spektrum av grenser for klima variasjon i en geologisk sammenheng med nuværende klimautvikling. Dette vil forbedre vår forståelse av samspillet mellom klimaet og karbonsyklus i Arktis. For å rekonstruere fortidens forhold i havene har forskerne målt den isotopiske og elementære sammensetning av skallene fra marine mikrofossiler. Det har vært store fremskritt i bruken av disse metodene. De har imidlertid i sjelden grad blitt brukt i Arktis, hovedsakelig på grunn av den begrensede tilgjengeligheten på mikrofossiler fra disse områdene og at de kan være dårligt bevart. 
I dette prosjekt var formålet at kvantifisere osean sirkulasjonen, karbonsyklus og klima feedback under noen av fortidens større klimabegivenheter og overganger ved hjelp av geokjemiske signaler fra skaller av fossile planktiske foraminiferer (som lever ved havoverflaten) og benthiske foraminiferer (som lever på eller i havbunnssedimentet). 
Vi har kritisk vurdert tidligere rekonstruksjoner av havsirkulasjonen fra det arktiske osean and de nordiske hav og påpekt flere feilkilder som må unngås i fremtidige studier. For eksempel har vi funnet flere problemer relatert til bruken av forskjellige benthiske foraminiferarter ved rekonstruksjon av dyphavsmiljøet for den siste glasiale periode. Vor nye og mere nøyaktige resultater har gjort os i stand til at identifisere den rolle det arktiske osean og de nordiske hav har spillet for klima- og karbonsyklus utvikling under siste istid. Dette var en periode karakterisert ved raske regionale klimaendringer sideløpene med raske endringer (på hundredeårs skala) i atmosfærisk CO2 og mere gradvise globale klimaforandringer assosiert med (på multi-tusenårs skala) atmosfæriske CO2 endringer. Resultatene fra prosjektet avslører konsistent vannutveksling mellom det arktiske osean, de nordiske hav og Nord-atlanteren under siste istid og at det arktiske osean ikke var isolert fra det globale osean som tidligere ment. Resultatene viser korttidsendringer i lagring og frigivelse av CO2 fra djupe deler av det arktiske osean sannsynligvis på signifikant vis bidrog til de mindre, men raske endringer i atmosfærisk CO2 under glasialperioden. Vi har utført modellering av karbonsyklus som viser at der også har vært et bidrag fra terrestriske karbon reservoarer til noen av de store og abrupte økninger i atmosfærens CO2 under siste istid. Dette karbon kom sannsynligvis som is transportert materiale fra smeltende isfjell på grund av kollaps og smeltning av isbreer og iskapper. Denne prosess tyder på at den nuværende økende smeltning av den Antarktiske og Grønlandske innlandsis eventuelt også kan lede til økt CO2 i atmosfæren. Ytterligere fant vi at lagring og frigivelse av varme i denne region var fundamental for de raske klimaendringer under siste glasialperiode og for de globale glasiale-interglasiale (istid-mellomistid) sykluser. Vi kunne også identifisere betydelige skift i posisjonen for dypvannsdannelsen i de nordiske hav under glasialperioden. Disse nye resultater viser rollen det arktiske osean og de nordiske hav har spillet i utviklingen av klima- og karbonsyklus regionalt og globalt under istiden og giver uvurderlige datasett for klimamodellering. 
Nye resultater om hvordan den arktiske havis og havoverflate temperaturene har variert under siste mellomistid Eem fra ca. 130.000-115.000 år siden (en mulig analog til vår varmere fremtid) viser økt varmetilstrømning til de nordiske hav og bekrefter den forsterkning i nord av de klimaeffektene vi ser nu.
Ytterligere har vi oppdaget og beskrevet en ny art musling som levede i det dybe arktiske osean i tiden mellom 19,000 og 15,000 år før nå. Denne art av os navngitt A. svalbardensis, finns ikke i dag og dens fossile utbredelse indikerer varmere end i dag dypvannstemperatur og utsiving av metan gas fra havbunnen. Dette resultat er et eksempel på påvirkningen av klima på det marine økosystem.
Har dette prosjekt økt samarbeidet mellom vertsinstitusjonen (Cambridge Universitetet) og hjemmeinstitusjonen f.eks. gjennom utveksling av master og PhD-studenter fra UiT til Cambridge og igangsatt nye samarbeider og lenger varende prosjekter mellom paleklimaforskere fra begge institusjoner. Det gjennomførte prosjekt har bidratt til at prosjektlederen har kunnet etablere et bredt internasjonalt samarbeide som har dannet bakgrunn for oppnåelse av vidtgående fond støtte til etablering av ny stor forskningsgruppe og ny infrastrukture.

The Arctic Ocean is shifting to a new state in unexpected ways with serious implications for earth's climate, resource managements, and the marine ecosystems. One important example is the ongoing shrinkage of the Arctic sea ice thickness and extent, which is by far more rapid than predicted by climate models. A second, relatively overlooked aspect is the ongoing changes in the Arctic marine carbon cycle, including rapid acidification of seawater (i.e., decrease of seawater pH) and changes in the CO2 exchange with the atmosphere. A broader paleoclimatic perspective allows a wide range of boundary conditions to be investigated, which has the potential to improve our understanding of the interplay and feedback processes between climate, Arctic hydrography and the carbon cycle. In this context, there has been major progress in the use of the elemental and isotopic composition of calcium carbonate parts of foraminifera, which are unicellular organisms, to reconstruct past oceanographic conditions. However, these methods have been seldom applied to the Arctic Ocean mainly because of the limited availability of foraminifera and diagenetic alterations. To overcome these complications, we will use novel micro-analytical techniques that are capable of measuring highly resolved elemental- and isotopic compositions of single foraminifera. Doing so, our project represents the first effort to quantify the Arctic's carbon cycle-climate feedbacks beyond the observational records by combining proxies for Arctic Ocean hydrography (e.g., temperature, salinity and sea ice cover), primary productivity and seawater carbonate chemistry (e.g., pH and concentration of CO2) for most of the past two million years. Ultimately, we expect that the results will decipher the role of the Arctic Ocean as a regulator of the past changes in climate and atmospheric CO2; knowledge that will help improving our ability to project future changes in the Arctic Ocean climate system and their consequences.

Paleo-perspectives for the future circulation and carbon cycle dynamics in the Arctic Ocean

Nye teknologiske gjennombrudd øker behovet for nye materialer med forbedrede egenskaper. Silisider, silisiumbaserte materialer, med god korrosjons- og høytemperaturbestandighet kan være løsningen for et bredt spekter av anvendelser innen fornybar energi, innen transport og innen medisin. Silisider har egenskaper som gjør materialene anvendelige i ekstreme omgivelser, høye temperaturer og korrosive miljø, men materialene er utfordrende å støpe og maskinere. Additiv produksjon, 3D printing, kan gjøre produksjon av komponenter fra slike materialer mulig og åpne opp for en bred anvendelse av disse. Materialer for 3D printing har krav til partikkelstørrelse og form. Ulike fremstillingsmetoder er kartlagt, og et utvalg silisider er produsert. Silisidene er mekanisk testet, og resultatene derfra er brukt til optimalisering av sammensetning. Materialene er også korrosjonstestet i ulike miljø. Dette har gitt verdifull input for sluttanvendelse av materialene. Et utvalg av materialene ble til slutt printet i ulike geometrier, med svært oppløftende resultater. Dette ga et ekstra driv for videreføring av arbeidet med silisider for AM.

New technological breakthroughs give a constant need for new materials with improved properties. Silicides with good corrosion resistance and high strength at elevated temperatures could be a solution in a wide range of applications, in renewable energy, transport and medicine where the frontiers of possibilities are constantly being pushed. Silicides have properties to perform in extreme environments (high temperatures or corrosive) but are difficult to cast and machine. Significant improvement in high temperature strength and room temperature fracture toughness has been realized in the past decade and recent advances in additive manufacturing can make the production of components from such alloys possible and finally open for wide spread applications of these. Elkem is a major supplier of silicon and intends to develop silicide materials for Additive Manufacturing (AM). To achieve this, the new material must be developed to a level where it can be used in commercial AM equipment and the quality of the produced components must be verified.

In this project Elkem with the research partners SINTEF, SINTEF Raufoss and NTNU wil develop a process for production of Si based powder that are suitable for AM and demonstrate that the material can be used to produce components with superior corrosion and mechanical properties.

The experimental work will be based on previous experience from Elkem and available thermodynamic data. AM experiments and testing of corrosion and mechanical properties will be carried out.

The aim of the project is to develop a process that can be industrialized by Elkem within 2023.

"SiAM" - Silicon based intermetallics for Additive Manufacturing

Energilagring er en flaskehals ved utvikling av nye energiformer som solcelleenergi og vindkraft. Det samme gjelder utviklingen av elektriske kjøretøy. Elektrokjemiske systemer som Li-ion batterier er en av de mest etablerte og effektive energilagringsløsninger på markedet i dag. Ytelsen på disse batteriene er i høyeste grad knyttet opp mot egenskapene til materialene som anvendes. Og ettersom kravet til bedre og billigere batterier øker, øker også behovet for utbedring av eksisterende materialer og utvikling av nye. 
Dagens anodemateriale er grafitt med en lagringskapasitet på i underkant av 400 mAh/g. Silisium har en teoretisk lagringskapasitet på 10x grafitt, dvs ca 4000 mAh/g. Imidlertid har silisium sine utfordringer; en kraftig ekspansjon under ladning med påfølgende sammenbrudd av anoden. En kompositt av silisium og grafitt gir lovende resultater i halvceller og i fullceller med kommersielle katoder. Det videre arbeidet er konsentrert rundt optimalisering av silisium- og grafittkvalitetene, samt ulike binder- og elektrolyttløsninger. Det har vært jobbet mye med fremstilling av silisium med ulike partikkelstørrelser og partikkelmorfologi. I tillegg er en rekke ulike silisiumlegeringer testet. Det siste året har fokus vært på fullcelletesting av de ulike kvalitetene med ulike katoder.

A composite of silicon and carbon as anode material in  Li-ion batteries is accepted as one of the most promising short term routes towards higher battery capacities. Elkem is a world leading producer of silicon with a low carbon emission footprint. Together with IFE and Sintef they want to develop an environmentally friendly, high capacity anode for Li-ion batteries. Varta Microbatteries will contribute with verification that the anode material is compatible with industrial processes and demands. Battery silicon is a main strategic research area for IFE, with several ongoing projects.
The project aims to establish Elkem as a vendor of silicon for the battery industry. Through the BiA IPN SiNode, Elkem, in collaboration with IFE and SINTEF, has demonstrated that the material shows good cyclability in half cells, but that Li trapping  mechanisms related to excessive surface electrolyte interface (SEI) formation are still observed. The SiCAnode project aims to reduce these mechanisms to a level where a full cell, not just half cell, can be cycled for >2000 cycles. 
The extreme expansion of silicon, as well as the unstable SEI formed on the silicon surface has proven to make cycling of the silicon extremely challenging. Three main approaches will be followed to reduce these problems. First, the right choices of electrolyte additives and binders have been demonstrated to have good effects on cyclability. Second, carbon composites can partially buffer the expansion and protect surfaces. Third, using alloys or suboxides rather than pure Si can stabilize the particles, giving less expansion and more stable SEI. The project will include industrial material synthesis and characterization methods, electrode slurry mixing and deposition as well as electrochemical testing, in order to find an optimal recipe for the use of Elkem silicon in a Li-ion battery.

Industrial scale silicon-carbon composites adapted to battery grade anode material

Prosjektet «EU RARE EARTH METAL RECYCLING» har som hovedmål å utvikle prosesser for gjenvinning av sjeldne jordarter (RE: Rare Earth).  

Sjeldne jordarter inngår i en rekke avanserte og høyteknologiske applikasjoner, og er svært ettertraktet som råvare.  Sjeldne jordarter forekommer og utvinnes i stor grad i Kina.  Kina har imidlertid lagt restriksjoner på eksport, og for å dekke etterspørselen av sjeldne jordarter i Europa satses det på å utnytte råvarer, biprodukter, avfallsstrømmer og End-of-Life-produkter på en mest mulig ressurs-optimal måte.  

Utgangspunkt for gjenvinningsprosessene som skal utvikles dette prosjektet er blant annet EoL-permanente magneter - disse inneholder store mengder RE (som Nd, Pr) - samt side-strømmer fra produksjonen av magnetene.  Andre RE-holdige sidestrømmer er også aktuelle.  Det vil bli utviklet metoder for håndtering, forbehandling og konvertert til RE- holdig masse, som kan tas videre til elektrokjemiske prosesser for metallfremstilling.

Elkem vil være partner innen elektrolyseprosesser for fremstilling av sjeldne jordarter i lab/pilot skala.

EU Rare Earth recycling

Prosjektet «EU 0 WASTE» (Zero Waste) skal utvikle en eller flere teknologier for å behandle biprodukter, side- og avfallsstrømmer fra landbasert prosess-industri innen metallfremstilling.  Målet er at behandlingen skal resultere i nye produkter for salg, samt at behovet for deponi av avfall skal elimineres.  Formålet med prosjektet i forhold til utlysningen er å redusere behov for deponi av sidestrømmer fra metallurgisk industri.  Prosjektet skal videre generere kunnskap om behandling av materialer med ulike grader av finstoff og flyktige komponenter.  Tørking, segregering, pelletisering og brikketeringsmetoder må utvikles.  Sluttbehandlingstrinnet av sidestrømmene er antatt å bli bygget opp omkring en høy-temperatur smelteprosess.   Basert på dette vil det drives frem behov for utvikling av egnede foringsmaterialer og utstyr for avgasshåndtering.  En viktig del av prosjektet er å finne sluttbrukere og anvendelsesområder for produktene.  En markedsundersøkelse vil bli utført for å undersøke hvilke muligheter som finnes med tanke på sluttbruk.  Videre vil produktoptimalisering og prosessjusteringer være aktuelle.

EU 0 WASTE

Energilagring er en flaskehals ved utvikling av nye energiformer som solcelleenergi og vindkraft.
Det samme gjelder for utviklingen av elektriske kjøretøy. Elektrokjemiske systemer som Li-ion-
batterier er en av de mest etablerte og effektive energilagringsløsninger på markedet idag.
Ytelsen på disse batteriene er i høyeste grad knyttet opp mot egenskapene til materialene som
anvendes. Og ettersom kravet til bedre og billigere batterier øker, øker også behovet for utbedring
av eksisterende materialer  og utvikling av nye materialer.
I dette prosjektet ser man på muligheten for å utvikle en silisium-karbon kompositt som kan
erstatte grafitt som i dag brukes som anodemateriale i Li-ion batterier. Hensikten er å utvikle et
anodemateriale som kan øke lagringskapasiteten ift dagens.
Det er pr dato produsert en rekke prøver av komposittmaterialet som er testet i halvceller med
påfølgende karakterisering av materialet. Resultatene så langt er svært positiv; det er oppnådd 
lagringskapasiteter som gjør anodematerialet konkurransedyktig. Likeså er antall ladesykler på et nivå som tilfredsstiller kravene for el-biler. 
Karakteriseringen av anodematerialet 
har ført til ny kunnskap om hva som skjer under cycling av silisium-baserte anoder.

Energy storage is a huge bottleneck towards the mass adaption of renewable technologies and electrical vehicles. Electrochemical systems in the form of Li-ion batteries are the most established and effective energy storage solution we have today. The perf ormance of Li-ion batteries is fundamentally linked to the properties of its constituent materials. As the demand for better and cheaper batteries increases so does our quest to improve the properties of these materials. In this project we aim to develop  a composite silicon-carbon material which will replace graphite as the existing anode in a Li-ion battery. The material can improve the charge density at the electrode up 10 times the present levels and improve the net performance and the cost of the batt ery by 20%. This material will be developed based on existing production of silicon and carbon at Elkem and a strong emphasis would be given on the cost optimization of the final product such that it remains competitive in an international market.

0 antall prosjekter

BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena

"SiAM" - Silicon based intermetallics for Additive Manufacturing

Tildelt: kr 4,2 mill.

Prosjektperiode: 2017-2020

Sted: Agder

ENERGIX-Stort program energi

Industrial scale silicon-carbon composites adapted to battery grade anode material

Tildelt: kr 6,0 mill.

Prosjektperiode: 2016-2019

Sted: Agder

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

EU Rare Earth recycling

Tildelt: kr 76 628

Prosjektperiode: 2014-2015

Sted: Agder

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

EU 0 WASTE

Tildelt: kr 0,17 mill.

Prosjektperiode: 2014-2015

Sted: Agder

BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena

Development of cost-efficient silicon-carbon based anode material for Li-ion secondary batteries

Tildelt: kr 6,3 mill.

Prosjektperiode: 2012-2015

Sted: Oslo