2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2006

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Diverse

Energidepartementet

Forsvarsdepartemente

Klima- og miljødepar

Landbruks- og matdep

Teknologi

Matematikk og naturvitenskap

Akershus

Agder

Møre og Romsdal

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utdanning og livslang læring

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

Næringsliv

UoH-sektor

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Velferd og utdanning

Programmer

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Nettverkstiltak

Tyskland

Innovasjonsprosjekt

Institusjonsforankret strategisk prosjekt (t.o.m. 2018)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Bransjer og næringer

Naturmangfold og miljø

Energi

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Internasjonalisering

Miljøteknologi

Digitalisering og bruk av IKT

IKT forskningsområde

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Globale utfordringer

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Utdanning

Utviklingsarbeid

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Klimarelevant forskning

Transport og mobilitet

Tjenesterettet FoU

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Hvordan former etterretning russisk innenrikspolitikk og utenriks- og sikkerhetspolitikk? Dagens Russland karakteriseres ofte som en «KGB-stat». Nåværende og tidligere etterretningsoffiserer, inkludert president Putin, dominerer i økende grad politikk og økonomi, og bringer med seg kultur, verdensbilde, nettverk og metoder som er typiske for russisk etterretning. Dette er godt kjent, men det er lite systematisk og teoretisk basert kunnskap om hvordan etterretning faktisk påvirker russisk politikk. For å endre på dette har RUSINTELSTATE samlet et team av håndplukkede, internasjonale Russland-eksperter innen etterretningsstudier, kulturstudier, samtidshistorie og internasjonale relasjoner. Anglo-amerikanske etterretningsstudier (for ikke å snakke om statsvitenskap og internasjonale relasjoner) ser gjerne på politikk og etterretning som atskilt. Etterretning forstås snevert, som en spesifikk form for kunnskap som skal gi politisk nøytral beslutningsstøtte. Denne normative tilnærmingen er imidlertid dårlig tilpasset Russland, en autoritær, personalistisk stat med en distinkt historie. RUSINTELSTATE, derimot, a) analyserer etterretning i videre forstand, som aktører, aktiviteter og kultur; og b) anerkjenner at etterretning og politikk ikke kan forstås atskilt. Etterretningsaktører (organisasjoner/nettverk) kjemper for innflytelse ved å posisjonere seg politisk. Etterretningsaktiviteter (kunnskapsproduksjon) både påvirker og blir påvirket av politiske vurderinger. Etterretningskultur – hele spekteret fra propaganda-narrativer til dyptfølt ideologi – både former og blir formet av oppfatningene til aktørene. Vi framholder at verken den russiske staten eller dens etterretning kan forstås atskilt. Vårt begrep ‘hybrid etterretningsstat’, som understreker den gjensidige innflytelsen mellom russisk politikk og etterretning, er et bedre redskap til å forstå russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og gjør oss bedre i stand til å håndtere dens utfordringer mot vår sikkerhet.

How does intelligence shape Russian domestic politics and foreign and security policy? Intelligence is ubiquitous in Russia. Current and former intelligence officers, including President Putin, increasingly dominate politics and economy, bringing with them the culture, world-view, networks, and methods of the Russian intelligence community. This is widely acknowledged, yet how it impacts Russia’s foreign and security policy is still poorly understood by academics. Both intelligence as such and its role in IR remain under-theorized, and research on Russian intelligence is highly compartmentalized. To change this, RUSINTELSTATE enlists a team of carefully selected international Russia experts from the complementing fields of intelligence studies, cultural studies, contemporary history, and IR. Moving beyond the models of ‘the KGB state’ on the one hand and ‘intelligence-as-a-tool’ of the state on the other, we advance the novel theoretical perspective of the Russian Hybrid Intelligence State. This allows for a nuanced and culturally and contextually sensitive approach based on the recognition that neither the Russian state nor its intelligence can be understood in isolation from each other. Contrary to the traditional and often normative notion of intelligence as a specific type of knowledge, we employ a wide definition of (state-centered) intelligence as actors, activities, and culture, which allows us to analyze the different ways in which intelligence and politics influence each other: a) actors (services/networks) vying for influence by positioning themselves; b) activities (knowledge production) that may both be heavily influenced by political considerations and influence these considerations; and c) culture, i.e. both narratives created for propaganda and deep-seated beliefs of the intelligence services, as well as everything in between. This makes us better equipped to understand Russian foreign/security policy, and to deal with its challenges to our security.

The Russian Hybrid Intelligence State

Kan saueavl være viktig får å bekjempe klimaendringer? Svaret er faktisk ja! Grunnen er at sauer produserer metan, en drivhusgass som bidrar til global oppvarming. Hva om vi kunne avle sauer som slipper ut mindre metan? Dette er selve essensen i prosjektet "Sustain Sheep."
I dette internasjonale samarbeidsprosjektet involverer forskere fra ulike land (Irland, Storbritannia, New Zealand, Frankrike, Norge og Uruguay) seg i avansert teknologi kalt Portable Accumulation Chambers (PAC) – mobile klimakamre – for å måle metanutslipp fra sauer. Gjennom disse målingene skal man dykke ned i genetikken bak metanutslipp og fôreffektivitet. Resultatet blir anbefalinger for nye avlsmål for sau for å redusere klimafotavtrykket. Potensialet og kostnadene knyttet til implementering av disse avlsmålene vil også bli grundig vurdert.

I Norge vil data fra Sauekontrollen og en genomisk referansepopulasjon bli utnyttet for å analysere genetikken bak metanutslipp hos sauer. I tillegg vil maskinlæring bli anvendt for å avdekke sammenhengen mellom sauens vekt, fôrinntak og metanutslipp. Det vil videre undersøkes hvor effektivt det er å selektere sauer med lavere metanutslipp ved å bruke en simuleringsmodell, en såkalt digital tvilling, av det norske avlsprogrammet for sau. Avslutningsvis vil effekten av å avle for redusert metanutslipp fra sau på klimagassutslippene per kilo slakt produsert bli beregnet ved hjelp av en gårdsmodell. Effekten på de nasjonale klimagassutslippene vil også bli vurdert.

Breeding can be a cost-effective way of reducing enteric methane (CH4) emissions from sheep, by direct selection for CH4 emissions or indirectly through improved productivity. Currently there is under-adoption of these measures as benefits are not captured by the market. Sustain Sheep builds on the successful Joint Call ERA-Net project Grass To Gas and will create infrastructure for incorporation of low environmental impact into national breeding schemes that dovetails into the IPCC inventory. Sustain Sheep is unique as all partner countries (Ireland, United Kingdom, New Zealand, France, Norway and Uruguay) have invested in the same CH4 measurement technology (Portable Accumulation Chambers). 
Sustain Sheep will 1) review the current scientific status of the potential to breed sheep for reduced CH4 emissions (WP1), 2) investigate genetics of CH4 emission and feed efficiency and model the mitigation potential from breeding and give recommendations for new breeding goals (WP2), 3)  forecast uptake rates, cost and abatement of breeding for reduced CH4 emissions (WP3) and 4) determine the best mechanism for dissemination and implementation of project result to maximize stakeholder involvement (WP4). 
In Norway, genetic and genomic analyses of data from the Norwegian Sheep Recording System and the genomic reference population recorded for CH4 emission will be done by NSG (WP2.1). Machine learning to investigate  relationships between GHG emission, ewe live weight and feed intake will be applied and validated by NMBU (WP2.2). The expected response to selection for breeding goals including enteric CH4 and/or feed efficiency will be predicted by NMBU using a digital twin of the Norwegian sheep breeding scheme and data from WP2.1, and the effect on emission intensities (kg CO2-equivalents per kg product) will be investigated using a whole-farm model. The impact of alternative breeding goals on GHG emissions at national level will be quantified using IPCC methodology (WP2.3).

Reducing sheep methane emissions: sustainability in practice via new breeding goals

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Politics and Security in the Arctic (POPSARC) tar utgangspunkt i to overordnede spørsmål. For det første, hva kjennetegner vestlige alliertes tilnærminger til sikkerhet i Arktis de senere årene? For det andre, hva kjennetegner samspillet mellom disse vestlige allierte i Arktis, innenfor nøkkelområder av sikkerhetspolitikken? Mye forskningslitteratur har i de senere årene sett på Russland og Kinas ambisjoner for og tilstedeværelse i Arktis, samt vestlige aktørers reaksjoner og tilsvar på disse to statenes signaler og opptreden. Mindre oppmerksomhet har blitt viet endringer i dynamikken og samspillet mellom allierte på vestlig side. Her vil POPSARC bidra til å skaffe til veie oppdatert kunnskap.

Prosjektet fokuserer på åtte stater: De syv arktiske statene Norge, Danmark, Island, Finland, Sverige, Canada og USA, samt Storbritannia - som definerer seg som Arktis' nærmeste nabo. Forskningsteamet vil undersøke disse statenes tilnærminger til og samspill i arktiske sikkerhetsspørsmål på tre områder i perioden 2014-2026: Diplomati, militært samarbeid og infrastruktur-styring. Prosjektet trekker på et teoretisk rammeverk hvor ideer om utenrikspolitiske handlingsrepertoar, felleskapsbygging og differensiering står sentralt. Dette rammeverket vil bli brukt til å analysere endringer i diskurs og observerbare samhandlingsspraksiser på de tre områdene. På den måten vil prosjektet gi verdifulle innsikter til forskere, men også beslutningstakere og den opplyste allmennheten.

At a time marked by major international turbulence – war in Europe, the breakdown of established diplomatic fora, the entry of new actors and stakeholders – there is an urgent need for also understanding the approaches of and interaction dynamics between Western allies operating in or near the Arctic. Power Politics and Security in the Arctic (POPSARC) addresses this knowledge need. While there is a rapidly growing body of literature tracing and unpacking the ambitions and actions of Russia and China in the Arctic, and Western actors’ responses to their moves, limited scholarly attention has been given to the (changing) fabric of allied interactions in the region. POPSARC will theorise, trace, and unpack allied interaction patterns in and around the Arctic.

Doing so, the project asks two questions. First, what characterises Western allies’ current approaches to security in the Arctic? Second, how are allied interactions in the Arctic sphere materialising – in statements, strategies, and observable material practices – across key security domains? Zooming in on the time period 2014-2026, the POPSARC team will study Western allies’ approaches to and interaction patterns in Arctic security across three domains: Diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. Theoretically, it will employ a theory framework organised around the concepts of foreign policy repertoires, community-building, and differentiation. Empirically, it combines the study of dominant and alternative representations in official and wider political and discourses, with a study of observable interaction practices in the domains of diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. In terms of output, the project will deliver academic articles, events, talks, popular publications, and social media engagement. Project results will add to the knowledge production on Arctic security, help policy makers arrive at better-informed decisions, and educate members of the public.

Power Politics and Security in the Arctic

Adaptation to climate change requires in-depth understanding of climate change driven risks, including their determinants (hazards, exposure and vulnerabilities) and impacts to human, production and natural systems. Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change Risks (IRISCC) is a consortium of diverse and complementary leading research infrastructures (RIs) covering disciplines from natural sciences to social sciences, across different domains and sectors. IRISCC provides scientific and knowledge services to foster cutting-edge research and evidence-based policymaking to improve Europe's resilience to climate change. IRISCC ensures a “one-stop-shop” for various user communities on climate change risk related RI services by setting up a dedicated Catalogue of services and related access management system both for granting transnational (onsite and remote) and offering virtual access. The Catalogue of services will be built through three consecutive releases, each delivering increasingly integrated services to its user communities. The IRISCC service integration will include Service Design Labs employing co-design and transdisciplinary action, and Service Demonstrators benchmarking the integrated cross-RI services. In addition to services aimed towards the scientific community, IRISCC will offer knowledge services aimed towards policymakers and other stakeholders. This is done together with risk management platforms. The research enabled by IRISCC contributes to future reports on climate change effects (IPCC, IPBES) as well as policy- and decision-making to meet the targets of climate adaptation strategies. IRISCC contributes to training a new generation of scientists to efficiently use RI services and for data stewardship. Data from IRISCC will be open and made available in compliance with FAIR principles and linked to European initiatives such as EOSC. Strong links will be created between IRISCC and current and future efforts under Horizon Europe.

Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change risks

Akvakultur står for halvparten av all fisken som konsumeres av mennesker og har derfor en betydelig role i matforsyningssystemet vårt. Dessverre er denne industrien stadig truet av infeksjonssykdommer, noe som truer både bærekraft, dyreveldferd og matsikkerhet. Å finne vaksiner og terapeutiske løsninger på slike infeksjonssykdommer er av høy prioritet, men vår begrensede forståelse av immunforsvaret til fisken har ført til få gjennombrudd i praksis. Vi har nylig oppdaget et mandel-lignende lymfeorgan, kalt “Nemausean Lymfeorgan (NELO) i Sebrafisk og laks, i gjellehulen en struktur som fungerer som hovedinngangen for patogener og er involvert i mange sykdommer som påvirker opprettsfisk. NELO inneholder mange immunforsvarceller og viser involvering i immunrespons. Denne oppdagelsen foreslår at NELO spiller en viktig rolle i fiskens immunforsvar når den nedkjemper infeksjoner. Hovedmålet med dette prosjektet er å undersøke NELOs rolle i fiskens immunforsvar og utforske muligheter for utvikling av vaksiner i akvakultur. For å oppnå vårt mål vil vi først undersøke nøkkeltrekk ved NELO i den mye studerte Sebrafiske. For dette vil vi bruke avanserte bildeteknikker og teknologier som kan markere immunfunksjon på protein- og RNA-nivå. Vi vil deretter undersøke NELO i laks. I tillegg vil vi i samarbeid med internasjonale partnere studere NELOs innflytelse på immunovervåkning under infeksjoner og vaksiner. Resultatene av dette prosjektet vil utvide vår forståelse av fiskeimmunsystemet, bidra til å håndtere utfordringene med infeksjonssykdommer i akvakultur og på lang sikt gi nye innsikter inn i menneskers helse.

Aquaculture faces major challenges posed by infectious diseases. Despite the importance of these issues, our knowledge of fish immunology, which is a crucial defense against infections and the foundation of vaccination strategies, is surprisingly limited. This is especially true concerning the branchial cavity region, even though it represents a major portal of entry for pathogens. We recently used the well-developed zebrafish model to explore the lymphoid organization of the gills and their surrounding tissues. We recently discovered a new mucosal lymphoid organ interconnected with the gill immune network, which we named the Nemausean Lymphoid Organ (NELO). We found that NELO is composed of numerous immune cells (T cells, B cells, and antigen-presenting cells) embedded in a complex network of supporting cells. Whereas it lacks key markers of primary lymphoid organs, it displays several other features of secondary lymphoid organs. Interestingly, the NELO of Salmon shows the same 3D organization, interconnections with gills, and abundance of T cells as the zebrafish NELO. The aim of this project is to determine the function of NELO and its relevance for fish diseases and vaccines. We will use the zebrafish and salmon models in a comparative and cost-effective approach. First, we will precisely define key features such as its entire cell composition, and functions; for this we will combine high-resolution 3D multiplex immuno-histology (immunofluorescence microscopy / in situ hybridization), single-cell RNA sequencing, and functional assays. Major findings in zebrafish will be compared to the investigations in salmon. Then, with collaborators from a European consortium (NucNanoFish), we will inspect antigen-sampling and immune reactions from NELO upon exposure to different diseases and vaccine treatments. Collectively, our data will greatly enhance our understanding of the fish immune system and be important for the aquaculture industry.

New advances in fish immunology: Characterization of a newly discovered lymphoid organ and its involvement in immune responses.

POSOR (Political and Societal Violence in Russia)

Det postsovjetiske Russland har et vedvarende voldsproblem. Dette kommer til uttrykk på ulike måter, fra høye drapsrater og utbredt familievold til krigsforbrytelser i forbindelse med militære konflikter. Hvis vi ser på forskjellige indekser for voldsbruk, så ligger Russland klart over de fleste andre land med avanserte økonomier. 
Hvorfor er voldsnivåene i Russland så høye, og hvordan påvirker dette landets politiske og økonomiske utvikling og dets forhold til omverdenen? POSOR undersøker disse spørsmålene ved å studere fenomenet på tre nivåer: (1) statlig bruk av vold mot interne og eksterne aktører, (2) ikke-statlige grupper og organisasjoners voldsbruk (med fokus på høyreekstreme aktører), og (3) vold i nære relasjoner, eller kjønnsbasert vold. Prosjektet er flerfaglig og vil benytte en kombinasjon av tilnærminger for å besvare spørsmålene, inkludert case-studier, dokument- og innholdsanalyse, og kvantitative metoder.

Hvorfor trenger vi ny kunnskap om vold i Russland?

Det finnes en stor forskningslitteratur som tar for seg stat og samfunn i det postsovjetiske Russland, men vold har vært et marginalt emne. Det finnes faktisk ingen systematiske undersøkelser som fokuserer både på årsakene til de høye voldsnivåene og implikasjonene for samfunnet i stort. POSOR-prosjektet tar utgangspunkt i at vold kan spille en viktig rolle både ved å forme politisk og økonomisk utvikling og å bli formet av denne. Uten å forstå de høye voldsnivåenes rolle i Russland, vil vi være dårligere i stand til å analysere landets innenrikspolitiske, utenrikspolitiske og økonomiske utvikling. Videre er det dessverre grunn til å tro at problemet vil kunne øke i årene som kommer. Uansett utfallet av krigen i Ukraina, vil den ytterligere normaliseringen av voldsbruk som denne har medført, følge det russiske samfunnet i lang tid framover.

Considerable levels of violence have been observed in Russia since the disintegration of the Soviet Union. The state has administered large-scale violence through multiple wars, violence has been a key part of the repertoire of non-state actors such as criminal organizations, vigilante groups, and political extremists, and levels of general interpersonal violence have been high. Indeed, Russia stands out from other advanced economies in several respects. In the Violent Societies Index (VSI) Russia has been ranked among the top 10 most violent societies in both the 1990s and the 2000s. In the domain of extreme-right violence for example, Russia’s average rate of fatal attacks per year (adjusted for population size) exceeds rates found in the U.S. by 500% and in Western Europe by 750% . For interpersonal violence in general, independent estimates indicate that Russia’s homicide rate exceeds that of all other European countries. Given this centrality of violence within Russia as both a tool of public policy, and as an outcome of societal tensions, it is possible that Russia will continue to follow an increasingly violent trajectory, posing an even greater threat to its neighbors and to its population. This project will therefore come at a critical time and will inform wider societal understanding of why Russia behaves as it does today, and what possibilities may lie ahead in the near future. Reports and statistics on the level of violence in Russia are relatively well known, but the causes and larger ramifications of political and societal violence in contemporary Russia remain curiously understudied. In this project, we address this gap by asking (1) how to explain the exceptionally high levels of violence in post-Soviet Russia, (2) how the problem of violence affects Russia's political and economic development, and its relationships with its neighbors, and (3) how Russia’s violence problem affects the relationship with its neighbors.

Political and Societal Violence in Russia

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Arktis er utfordrende. Stat-til-stat relasjoner er de mest anspente de har vært siden slutten av den kalde krigen. Hotlines mellom militære kommandosentraler eksisterer, men tillitsskapende tiltak og dialog mangler. Siden mars 2022 har Russland også vært ekskludert fra ulike samarbeidsfora, som Arktisk råd og Barentssamarbeidet.

Spenning i Arktis oppstår ikke først og fremst på grunn av problemer i den arktiske regionen, men på grunn av spill-over fra konflikt i andre deler av verden. Likevel manifesterer spenningen seg i nord i form av militære øvelser, suspendert multilateralt og bilateralt samarbeid og provoserende uttalelser fra russiske politikere. Dette er spesielt tydelig i Barentshavet. Her opprettholder den norske regjeringen fortsatt ideen om «det høye nord, lav spenning» – ikke som en beskrivelse av virkeligheten, men som en ambisjon. På den andre siden av polen, i Beringhavet, dukker det opp en annen sikkerhetsdynamikk i kjølvannet av økt kinesisk-russisk samarbeid.

Hva tillater såkalt "lav spenning" i nordområdene? Hva muliggjorde relativt stabile sikkerhetsforhold frem til 2022? Hvordan fungerer de ulike mekanismene som påvirker staters atferd i Arktis? Hvordan endret forholdene seg etter den russiske invasjonen av Ukraina i 2022? Og hvordan, hvor og med hvilket fokus kan styringsmekanismer utvides, om i det hele tatt?

I løpet av tre år vil vi utforske disse spørsmålene. De første to årene er dedikerte til arbeidspakker strukturert rundt tre dimensjoner (3D) – avskrekking (deterrence), avhengighet (dependence) og dialog – for å forklare sikkerhetsdynamikkene i Arktis både før og etter 2022. Noen av verdens fremste Arktis-eksperter vil sørge for at vi får i gang en debatt om arktiske sikkerhetsforhold. I det siste prosjektåret vil vi ta fatt på to oppgaver: å syntetisere funn gjennom scenarioworkshops, og å koble Arctic «governance» med globale så vel som andre regionspesifikke trender.

Arctic security relations are fraught. State-to-state security relations are the tensest they have been since the end of the Cold War, and efforts to reduce tension have been disbanded. Hotlines between military command centres exist, but confidence-building measures and dialogue are absent. Since March 2022, cooperating with Russia has become difficult or halted altogether.

Arctic tension does not primarily come about because of issues in the Arctic region but because of spill-over from conflict in other parts of the world. Still, tension is manifesting in military exercises, suspended cooperation, and provocative statements. This is particularly apparent in the Barents Sea domain. Here, the Norwegian government still maintains the idiom ‘High North, low tension’ – not as a description of realities, but as an aspiration. On the other side of the Pole, in the Bering Sea, different security dynamics are emerging in the wake of increased Sino-Russo cooperation. 

What allows so-called ‘low tension’ in the High North? What enabled relatively stable security relations until 2022? How do the various mechanisms that influence state behaviour operate in the Arctic? How did relations change after the Russian invasion of Ukraine? And how, where, and with what focus can Arctic security governance mechanisms expand, if at all? 

Over the next 3 years, we will explore these questions in a project led by IR scholar Iver Neumann. The first 2 years are dedicated to work packages (WPs) that grapple with three dimensions (3D) – deterrence, dependence, and dialogue – in unpacking the security dynamics in the Arctic both before and after 2022. Some of the world’s foremost Arctic experts will ensure that we bring the debate on Arctic security relations up to speed. In the final year, we will embark on two tasks: synthesising findings through scenario workshops, and linking Arctic security governance with global as well as other region-specific governance trends.

Unpacking Arctic Security Dynamics: 
A 3D approach to geopolitics in the Barents and Bering Seas

Nedre luftveisinfeksjoner er en betydelig global årsak til dødelighet og sykelighet, og forårsaker omtrent 30–50 prosent av besøk til helsefasiliteter og 20–30 prosent av innleggelser på sykehus i Nepal for barn under 5 år. Virale luftveisinfeksjoner tidlig i livet kan også bidra til utviklingen av astma og kroniske lungesykdommer senere i livet. Dette avhenger sannsynligvis av hvilket virus, eksponering for miljøfaktorer og medfødt sårbarhet (gener). Med C-LUNG bygger vi videre på et langvarig samarbeid mellom forskere og helsepersonell ved NTNU/StOlav, Dhulikhel Hospital/Kathmandu University Hospital (DHKUH) i et nytt forskningsprosjekt. Målet vårt er å forbedre helsen til barn som lider av luftveisinfeksjoner og å finne rimelige måter å forebygge barneastma og kroniske lungesykdommer. Ved DHKUH vil vi etablere diagnostisk testing for de vanligste luftveisvirusene for å identifisere årsaken til infeksjonen hos barn som blir innlagt på sykehuset med luftveisinfeksjoner. Vi vil samle klinisk informasjon om barna og ta blodprøver for å analysere immunresponsen deres. Det langsiktige målet er å avdekke hvordan luftveisinfeksjoner i barndommen påvirker langsiktig lungehelse og utviklingen av kroniske lungesykdommer i lavinntektsland som Nepal. I tillegg skal vi undersøke om en kort kur med steroider kan forhindre utviklingen av kroniske lungesykdommer. På et lokalt nivå har vi som mål å etablere et senter for luftveisinfeksjoner hos barn ved DHKUH for å styrke deres kapasitet til å drive forskning og få tilgang til molekylær diagnostisk testing. Til syvende og sist er våre innsatsområder rettet mot å beskytte helsen til nepalske barn og fremme forståelsen vår av lungehelse i lavinntektsland.

The project's ambition is to improve outcomes in early childhood lower respiratory infections (cLRTI) and to develop affordable prevention of childhood asthma and chronic lung disease in Nepal. The project capitalizes on the long-term collaboration between NTNU/StOlav and Dhulikhel Hospital (DH) researchers and clinicians and our experience in conducting large cohort studies in this patient group in Norway and Nepal. The project builds on a timely local ambition to establish a Center for childhood respiratory tract infections to strengthen local molecular diagnostics and research capacity. To meet our ambition we have designed a clinical prospective C-LUNG Study to establish state-of-the-art knowledge to reveal the role of LRTI in childhood as a determinant of long-term lung health/chronic lung disease in a low-income country (LIC). We will assess etiology patterns in children with LRTI. By strengthening local molecular diagnostic and biobanking of samples for retrospective viral tests, the basis for future surveillance capacity has also been formed. In C-LUNG will follow up children after early-life LRTI, to assess the rate of recurrent LRTIs, wheezing episodes, lung function and compare them to a control group of children without LRI. We will extend traditional outcome assessments including family and child-related QoL effects. In a selection of the LRTI study participants with the highest risk of asthma development, we will evaluate the effects of corticosteroids in a RCT. In addition, we will do in-depth immune profiling of blood from children with different viral infections both at admission and one year later to identify and assess immune dysregulations associated with the development of chronic lung disease.

Children’s Lung Study in Dhulikhel
A longitudinal multidisciplinary approach in children’s lower respiratory tract infections

Safety Matters: Forskning og utdanning om sikkerhet for journalister i samarbeid mellom Norge – Brasil – Sør-Afrika og USA.

Midlene fra INTPART-International Partnerships for Excellent Education and Research fordelt på år

Midlene fra INTPART-International Partnerships for Excellent Education and Research fordelt på fylker

Midlene fra INTPART-International Partnerships for Excellent Education and Research fordelt på fagområde

Professor

Prosjektet "Safety Matters" er et samarbeid på tvers av land og kontinenter for å takle de økende sikkerhetsutfordringene journalister står overfor. Det involverer eksperter og profesjonelle fra Norge, Sør-Afrika, Brasil og USA. Hovedmålet er å forbedre journalistenes sikkerhet, med spesielt fokus på områder som kjønnsproblematikk, kollektiv motstandsdyktighet (resilience) blant journalister og cybersikkerhet.
Kjernen i prosjektet er opprettelsen av det første internasjonale doktorgradskurset dedikert til journalistenes sikkerhet. Dette innovative programmet tar sikte på å gi journalister kunnskap og ferdigheter for å navigere i det stadig mer komplekse og risikofylte journalistikkfeltet.
Som følge av COVID-19-pandemien tilpasset prosjektet seg ved å innlemme en blandet læringsmetode, og bruker både tradisjonelle og online læringsmetoder for internasjonalisering (COIL). Denne tilpasningsevnen var vesentlig for en vellykket gjennomføring av Sikkerhetskonferanser for journalister ved OsloMet, og for gjennomføringen av tre doktorgradskurs med 30 PhD-studenter fra de involverte landene.
Prosjektets forskningskomponent fokuserer spesielt på presserende problem som kjønnsdimensjonen i journalistisk sikkerhet, strategier for å bygge kollektiv motstandsdyktighet blant journalister, og det stadig viktige aspektet cybersikkerhet. Disse temaene er avgjørende for å forstå de mangeartede risikoene journalister står overfor i dag, som spenner fra kjønnsspesifikke trusler til digitale sikkerhetsutfordringer.
Ser man fremover, ønsker prosjektet å fordype forståelsen av disse utfordringene og bidra til utvikling av mer robuste sikkerhetsprotokoller og -praksiser for journalister. Dette fokuset er spesielt aktuelt gitt den økende anerkjennelsen av betydningen av kjønnsperspektiver, verdien av aktive støttenettverk og sikrere digitale praksiser i journalistikkfeltet.
Samlet sett er "Safety Matters"-initiativet en betydelig innsats for å støtte sikkerheten til journalister. Selv om det har oppnådd viktige resultat, er det framover viktig å fortsette å adressere komplekse sikkerhetsproblemer, inkludert kjønn, kollektiv motstandsdyktighet og cybersikkerhet.

Safety Matters will bring together scholars, journalists and actors from the public sphere to create an internationally leading research and educational environment to address major societal concerns related to the safety of journalists. The activities will be organised around the collaborative effort to establish the first international PhD course on “the Safety of Journalists”. Both mobility of students and researchers and to continue to develop tools for better distance learning will be central. The team will consist of researchers and prominent journalists/journalist organisations from Norway, South Africa, Brazil and the USA. The qualifying project 'Making Transparency Possible' researches investigative journalism on illicit financial flows such as Lux Leaks, Swiss Leaks, Panama Papers etc. A rising concern emerging from the results of the project, however, relates to the safety and well being of whistleblowers and journalists. The safety issues are not limited to the Global South and countries typically featuring on lists of most dangerous countries for journalists, as both investigative journalists and whistleblowers are increasingly targeted also in Europe and North America.  Furthermore, the gender dimension of journalists' safety is one of increasing concern. The safety aspects of investigative journalism were underestimated in the original plan for the qualifying project. However, overwhelming evidence demonstrates that unsafe environments for journalism lead to self-censorship and other safety related mechanisms that contribute to making transparency about finance and illicit financial flows virtually impossible. It would greatly enhance the results of the qualifying project, as well as strengthening journalism education and research, and investigative journalists' work in general, if we could understand better the safety aspects influencing public knowledge about illicit financial flows. This project is designed to help fill this particular need.

Safety Matters: Research and education on the Safety of Journalists in cooperation between Norway–Brazil–South Africa and USA.

Ultra High Performance Concrete (UHPC) er et samlebegrep for nye betongmaterialer med overlegen mekanisk styrke og holdbarhet. Dette gjør det til et interessant materiale for konstruksjonen av store marine strukturer.

Globalt er bruken av UHPC økende. Men materialets høye kostnader, og dens ofte utfordrende håndterbarhet, begrenser bruken, typisk til mindre eller høy verdi strukturer for spesielle formål. Bare noen få spesialiserte byggefirmaer kan i dag håndtere UHPC i sine arbeidsprosesser.

Dette prosjektet utviklet nye, rimeligere UHPC materialer og tilhørende produksjon / konstruksjonsmetoder. Målet er løsninger som kan gi økonomisk bruk av UHPC som det primære konstruksjonsmateriale i store marine betongkonstruksjoner.

Et stort sett av UHPC-blandinger med egnede egenskaper er utviklet av prosjektet. Materialprosessering og ytelsestesting er utført, og bruken av UHPC for støpning av storskala strukturer for marine applikasjoner har blitt demonstrert. Kostnadene for bruk av UHPC som møter kravene til designstyrke har blitt optimalisert, ved å velge fra en rekke utviklede alternativer.

Large concrete structures are placed in the ocean both offshore and near-shore - for example immersed tunnels, pipes and offshore O&G platforms/subsea tanks. The demands for placing these structures in greater water depths are growing. But to go deeper the structures must be strengthened by increasing the wall thickness to the point where they are too heavy to float and be transported. Ultra High Performance Concrete (UHPC) can be used to produce stronger structures at a lower weight. UHPC exists, but its use in large marine structures is limited because of a high amount of costly ingredients and challenging workability properties to cast the structures. No economical solution exists that enables industry to cast large marine structures with thick walls from UHPC.

The project will develop a combination of new UHPC materials and associated manufacturing methods that allow the broad-scale use of UHPC in very large marine offshore structures. This will be achieved through the combined development of new UHPC materials and manufacturing methods that will be lab tested and analysed. From this, a concept for the large scale manufacturing of these structures will be developed.

The Consortium partners combine complementary skills in the value chain of concrete manufacturing, construction and user applications. The project results can put Norway in the lead for UHPC for marine applications. Low-cost UHPC solutions can also have a high impact on other construction sectors, like civil infrastructures.

Materials and manufacturing methods for large UHPC marine structures

UHPC er lite brukt i Norge, mens det har blitt anvendt for iøynefallende konstruksjoner og milevis med veidekker utenlands. Målet for dette prosjetet er å utvikle passende mikser for standardisert produksjon i Norge og å identifisere anvendelser med gode fordeler sammenlignet med konvensjonelle materialer.
Potensielle fordeler kan være:
- Kostnadsbesparesler (betydelig mindre betong-volum)
- Bruksegenskaper (bedre slitasje-egenskaper, tetthet, visuelle kvaliteter)
Miljøhensyn (mindre sement, lengre levetid)
Muliggjører for konstruksjoner hittil ikke designet pga de spesielle mekaniske egenskapene.
Videre er det et mål å overvinne dagens hindringer for utvidet bruk i Norge, som går mye på problematiske egenskaper rundt håndtering i mikse, støpe, pumpe, herde-prosessene.
Endelig er det et mål å gjøre det lettere tilgjenglig og billigere ved at et standard blandeverk skal kunne produsere og levere dette, hvor som helst i landet.

Prosjektet har så langt gjort vellykkede prøvestøp både i liten skala i laboratorium og full skala i fabrikk.
UIA har blitt med i prosjektet og delt sine erfaringer. Deres fokus har vært mer mot små tilslag og høyere fiberinnhold, i tråd med det som anvendes på kontinentet idag. Vårt fokus har enn så lenge vært på å utforske mulighetene med norske, større tilslag og mindre fiber, for å få prisen ned og inngangen på det norske markedet lettere.

Det er utarbeidet en rapport på nåværende bruk av UHPC, hva resultatene frem til nå gir av muligheter for videre norsk anvendelse på landbaserte bygg samt spesielt blikk på for anvendelse mot marine applikasjoner, med havbruk og flytende offshore vind som caser.
Siste del av prosjektet har gjennomført vellykkede fullskala-tester i regi av Unicon.
Endelig har det vært avholdt nordisk miniseminar, med utveksling av erfaringer fra dette prosjektet med andre forskningsaktiviteter på dette området.

Prosjektet vil søke å oppnå sine mål ved å fokusere på følgende kjerneområder:

Mix Design: 
Finne kjemisk sammensetting for å oppnå de ønskede egenskaper mhp mekaniske egenskaper, miljvennlige komponenter, støpelighet, holdbarhet og kosteffektive egenskaper. 
Utvikle produksjonsmetoder: finne og forbedre stedegne, tidseffektive, kosteffektive, hensiktsmessige produksjonsmetoder.

Struktur Design: 
Se på status på regelverk og implementerte materialmodeller internasjonalt, og rapportere hva som anses å kunne brukes mot konstruksjoner i UHPC

Testing:
Prøvestøp, herding og testing av valgt modeller

Applikasjon:
Utforske status og potensiale for anvendelse av UHPC. 

Rapportering og disseminering:
Rapportere og presentere internt og eksternt for økt anvendelse og kunnskap.

Ny anvendelse av UHPC

Vi ønsker å utvikle dimensjoneringsregler for konstruktiv fiberbetong er i dag ikke tilgjengelig i dimensjoneringsstandarden (Eurocode). "Eurokodene" er de felleseuropeiske dimensjoneringsreglene for bærende konstruksjoner i byggverk, enten det er bygninger, broer eller hus. Resultatet vil derfor være relevant over hele kontinentet, for alle som prosjekterer bygninger og konstruksjoner i hele Europa. Ønske at fiber erstatter trad stangarmering, som beskrevet i forrige søknad. Miljø (co2), arbeidsbelastning, risiko. Vi legger ved prosjektbeskrivelse fra innovasjonsprosjektet vi har gjennomført med støtte fra Innovasjon Norge.

Prosjektet vi har gjennomført nå (IN) har vist interessante resultater, som vi ønsker å gå videre med i samarbeid med partnerbedrifter i EU.

Uttalelsen fra Stephan Müller (Sales Manager Krampe Harex, Tyskland), som er en av våre samarbeidspartnere, kom med  følgende uttalelse når det gjelder Eurokode-problemet:

Thank you for the inquiry. These, post stressed parking slabs sound an interesting project since concrete structures with such a span are often oversized and not competitive against steel beam structures such as Goldbeck in Germany and other countries.

I know, competitive pre- and post-stressed solutions are still not cultivated in the most of the countries since there is too much conventional robustness reinforcement required by the codes. Nevertheless, what we know from yours (CCL-Deck) and a few projects in precast and UHPC precast a potential for SFRC in post tensioning. Design methods need to be published and hopefully the codes adapted.
 
KrampeHarex would be also interested in developing design methods for international markets like the US where we have a weak position due to a few years ago launched software by ADAPT in cooperation with Bekaert fibres which shows similarity with the CCL Deck developed some years earlier in Norway.

Dimensjonering av konstruktiv fiberbetong til det Europeiske byggmarkedet

Oppdatering for 2022
MEERC er nå inne i sin avsluttende fase. Prosjektet blir videreført i flere nye initiativer, og det er i enkelte sammenhenger vanskelig å skille avsluttende arbeider i MEERC fra oppstartende arbeider i de nye initiativene.
 
NFRs støtte til MEERC er finansiert gjennom ordningen Profesjon, og hovedformålet var å styrke byggingeniørutdannelsen ved UiA. I løpet av prosjektperioden har 110 studenter tatt sine avsluttende bachelor- og masterprosjekter i regi av MEERC. Totalt 6 PhD-kandidater har blitt finansiert (2 av disse gjennom NFR), og dette har vært sterkt bidragsytende til at UiA har opprettet PhD-spesialisering innenfor bygg- og anlegg. 35 vitenskapelige artikler er publisert internasjonalt, og minst 12 øvrige formidlingstiltak er gjennomført. Prosjektet har bidratt til å utvikle undervisningen i byggstudiene på både bachelor- og masternivå, og må i så forstand sies å være en udelt suksess. 

Av andre resultater kan nevnes oppbygningen av Pilotvei Finsland – et fullskala pilotprosjekt med 29 testfelt for utprøving av nye løsninger innen veibyggingen. Dette er ikke finansiert av MEERC, men er en klar knoppskyting med langsiktig forsknings- og innovasjonsverdi. Et tredje resultat er at en nybygd 4-felts bro i riksveinettet, som ble skadet under bygging, ble reparert ved bruk av det «nye» betongmaterialet UHPC. Tradisjonelle reparasjonsmetoder var vurdert, men funnet å ikke kunne brukes. Entreprenøren bad UiA om bistand, fordi de kjente til at en av MEERC-stipendiatene tok sin PhD-oppgave nettopp på dette materialet. Broa er nå reparert, der alternativet ville ha vært riving og nybygging. De økonomiske og miljømessige innsparinger var store. 

Aktivitetene i prosjektet har også bidratt til å gi byggingeniørutdannelsen ved UiA en solid rolle i utviklingen av fagfeltet nasjonalt. Dette vises blant annet ved at vi er sentrale i det nylig innvilgede Grønn Plattform-prosjektet «Bærekraftig vei», som er eid av Nye Veier og hvor også Statens Vegvesen bidrar blant partnerne. UiA leder 2 av 5 tekniske arbeidspakker i dette prosjektet som fikk innvilget 68MNOK i finansieringsstøtte fra NFR, Innovasjon Norge og Siva. Tematisk er det stor overlapp mot MEERC-prosjektet, og vår rolle må ansees å være en klar knoppskyting av arbeidet med MEERC.

MEERC is based on an agreement on innovation, entered by the partners University of Agder (UiA) and Nye Veier AS (NV). (UiA is correspondingly cooperating with Statens Vegvesen (NPRA) on related topics, covering education, evaluation and R&D - including several PhD-projects).
The main scope is approached through 4 WPs, focusing on areas identified in 4 workshops including more than 150 industrial stakeholders. The WPs are: Industrialization, Environment, Implementation and Digitalization. 
MEERC includes researchers from NTNU, SINTEF, NIVA and HiOA. All WPs are required to relate to national/international networks. An organizational chart shows network for each WP present at project start-up.
A total of 20-25 scientific papers are expected to be internationally published in journals and conferences, based on MEERC. All 5 PhDs are requested to implement international secondments. 
MEERC will benefit society through getting better roads at lower cost and environmental impact. Another benefitted group is construction industry, who is included in all processes. Industry will gain competence and competitive advantages on the scoped areas, and awareness on how to benefit from future R&D. 
UiA is gaining by improving education programmes in Civil and Structural Engineering (C&S-Eng), BSc and MSc level. MEERC will potentially influence 20 subjects (233 ECTS). A table showing 53 intersection points between WPs and subjects indicates potential for massively influencing curricula. 
MEERC is vital in supporting the permanent establishment of C&S-Eng as focus area under the PhD-program in Technology. This is under implementation, presently comprising 10 PhD-fellows (potential NFR-funded PhDs from MEERC not included). Four of these are industrially funded, two are strategically allocated by board to honour alignment with strategy. Adding to these through NFR-funding in MEERC, will be fundamental.

0 antall prosjekter

BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena

Materials and manufacturing methods for large UHPC marine structures

Tildelt: kr 2,2 mill.

Prosjektperiode: 2015-2017

Sted: Oslo

BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena

Ny anvendelse av UHPC

Tildelt: kr 2,1 mill.

Prosjektperiode: 2017-2020

Sted: Akershus

PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa

Dimensjonering av konstruktiv fiberbetong til det Europeiske byggmarkedet

Tildelt: kr 99 999

Prosjektperiode: 2021-2022

Sted: Møre og Romsdal

PROFESJON-Forskningskompetanse for utvalgte profesjonsutdanninger

More Efficient and Environmental friendly Road Construction

Tildelt: kr 10,0 mill.

Prosjektperiode: 2018-2023

Sted: Agder