2019

2018

2017

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2021

2022

2023

2024

Kunnskapsdepartement

Samferdselsdeparteme

Klima- og miljødepar

Teknologi

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Innovasjonsprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Bransjer og næringer

Digitalisering og bruk av IKT

Politikk- og forvaltningsområder

Klimarelevant forskning

Transport og mobilitet

Anvendt forskning

Materialteknologi

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Det bygde miljøet krever en umiddelbar innføring av ombruksstrategier som adresserer ressursavfalls- og utslippsproblemet. Resirkulering og ombruk begrenses av mangel på prosedyrer for kvalitetsvurdering som reduserer risikoen for industrien. 
Derfor er det nødvendig med en resertifiseringsprosess basert på pålitelig, replikerbar og gjennomførbar tilstandsvurderingsmetodikk for gjenvunnet/innebygd tømmer.
Hovedmålene for prosjektet:
Identifisere settet med ikke-destruktive tester (NDT) som er best egnet for omfattende og effektiv tilstandsvurdering (dvs. tetthet, stivhet, styrke, brannmotstand, defekter, fuktighetsinnhold, fiberretning) i tre som er gjennomførbart for in-situ, samt laboratoriemiljø.
Utvikle prosedyrer for etterbehandling av data fra NDT-er for den høyeste informasjonsverdien og kombinert risiko-/pålitelighet-kvantifisering med en omfattende metadatamal for datalagre.
Testing av den utviklede metodikken på en reell case-studie for adaptiv gjenbruk av en fem-etasjes kontorbygning i tømmer. 
Etablering av sirkularitetskvantifisering basert på det reelle potensialet og LCA-prosedyre for langlivede tømmerprodukter, inkludert risikokvantifisering over flere ombruk og resirkulering/gjenvinning – tømmerkaskade.
Utvikle dokumentasjon og retningslinjer for resertifisering for gjenvunnet tømmer som grunnlag for europeisk standardisering.
Ombruk av eksisterende bygninger eller deres komponenter har i dag det høyeste potensialet for å redusere karbonutslipp fra byggeindustrien og begrense etterspørselen etter nye råvarer. Ti-ReX har som mål å forbedre byggebransjens bærekraft ved å muliggjøre utstrakt gjenbruk av bærende trekonstruksjoner - enten i den opprinnelige bygningen med samme eller endret konfigurasjon, eller i andre bygninger. Treelementer i bygninger kan ha flere formål; for eksempel bærende, stabilisering, brannspredningsforebygging, varme- og lydisolering og estetikk.

TiREX project answers to the Joint Call Forest Value 2, topic on 'Sustainable timber building systems'. Focus is put on enabling reuse and life extension of the timber structures by developing knowledge and tools for condition assessment of reclaimed timber. The main barrier to circular economy of timber industry addressed in TiReX is the organisation of timber strength grading and quality assessment of solid timber around the material raw production in the saw mill industry. TiREX is divided into 5 core work packages focused on laboratory testing (Spain), data processing (WUT), pilot project of adaptive reuse of timber (Norway), environmental analysis (Finland), and dissemination and communication (Latvia). Testing reclaimed timber from north, south and east Europe with non-destructive and destructive methods is the core TiREX activity and includes mechanical and thermal performance. Methods of data processing for replicability, accuracy, uniformity, future standardization, practicality and reliability of results in real settings will be developed and tested. Real timber building adaptive reuse project in Norway will provide field laboratory for verifying theoretical ideas and frameworks. Holistic environmental assessment methodology for circular wood industry will be theoretically developed and showcased on the pilot building. TiREX contributes to the call objectives of increased carbon sequestration, optimal carbon storage, circular use of wood, integration of cascading, as well as addresses circular and recycling wood principles, organisational structure and policies and regulation. TiReX project is focused on generating knowledge and procedures that offer huge potential for emission and waste reduction and thus require fast popularization and adoption within construction industry to be impactful. TiREX has strong transnational cooperation to prepare data sets that span wide range of parameters representative for Europe via sharing knowledge and laboratories.

ForestValue2 JC2023 - Smart condition assessment of Reclaimed Timber for eXtended service life of long-lived wood products

CHASES - Konsekvenser av endringer i arealbruk og menneskelig aktivitet på anadrome laksefisk og økosystemtjenestene de gir

Midlene fra MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling fordelt på år

Midlene fra MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling fordelt på fylker

Midlene fra MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling fordelt på fagområde

Research professor

I CHASES-prosjektet har vi kartlagt fysiologiske forskjeller mellom ørret som blir værende i ferskvann og elveoser og de som vandrer til sjøen for å beite om sommeren. Videre har vi undersøkt om tilsvarende forskjeller finnes mellom de som har korte og lange marine vandringer. Vi har også undersøkt om menneskelig aktivitet som lakseoppdrett i åpne anlegg langs kysten kan påvirke sjøørretens oppholdstid og vekst i sjøen. Som en del av prosjektet har vi dessuten vurdert verdien av sjøørret som økosystemtjeneste og hvordan denne verdien eventuelt vil endre seg hvis sjøørreten på grunn av dårligere forhold i sjøen endrer varigheten på sjøoppholdet og hvor store de blir.
Ørretens sjøvandring er en evolusjonær tilpasning for å utnytte økt tilgang på byttedyr i sjøen. Vi kan forvente at denne atferden vil endres eller forsvinne om forholdene i sjøen blir så dårlige for individet at ulempene i form av økt fare for å dø, bli syk eller få parasitter blir større enn fordelene i form av økt mattilgang. Våre resultat fra CHASES-prosjektet viser at type og størrelse på vassdrag sjøørreten kommer fra, kondisjon før utvandringen om våren, kroppslengde samt kjønn er avgjørende for sjøørreten sin atferd under den marine næringsvandringen. Sjøørret fra vassdrag med gode overvintringsforhold, slik som innsjøer, er kortere tid i sjøen enn sjøørret fra mindre elver og bekker. Individer med lav kondisjon om våren, og spesielt hunner, vandrer lengre bort fra elva og oppholder seg lengre tid i sjøen. Det betyr at sjøørret med lavere energireserver om våren, og som gjennomfører den marine næringsvandringen i områder med åpne oppdrettsanlegg, potensielt har større risiko for påslag av lakselus og smitte fra sykdomsorganismer relatert til oppdrettsnæringen enn andre individer fra samme bestand.
I en nylig rapport fra Vitenskapelig råd for Lakseforvaltning, ble lakselus identifisert som den største negative påvirkningsfaktoren for norske sjøørret-bestander. I CHASES-prosjektet, viste analyser av sjøørretens svømmedybde under den marine næringsvandringen at habitat, tid på døgnet (dag versus natt), årstid, vanntemperatur og kroppslengde alle var faktorer som påvirket svømmedybden. Gjennomsnittlig svømmedybde i perioden mai-september var på 1,7 m. Sjøørreten var i det vannlaget en også finner lakselus, som medfører økt dødelighet hos sjøørret i mange områder med mye lakseoppdrett. Våre og andre undersøkelser av sjøørretens bruk av kystområdene viser generelt at sjøørret bruker områder som i utstrakt grad er påvirket av menneskelige påvirkning slik som fiskeoppdrett, havneanlegg, marine konstruksjoner og marin fornybar energi. Slik kunnskap er viktig for framtidig kystsoneplanlegging.
Ved hjelp av kjemiske analyser av nye og opp imot 70 år gamle sjøørretskjell fra norske og irske kystområder med og uten akvakultur har vi funnet at sjøørretens marine næringsvandring og vekst i områder med intens oppdrettsvirksomhet har blitt redusert etter at denne aktiviteten ble etablert. Redusert vekst medfører at sjøørreten får et dårligere utgangspunkt for å bidra til kommende generasjoner. Dette kan ha en negativ konsekvens for sjøørretbestander som beiter i områder med mye oppdrett av laksefisk i åpne anlegg.
Sjøørret har stor samfunnsnyttig betydning (viktig økosystemtjeneste) i mange områder. Fisken er en viktig art i forbindelse med friluftsliv, og i noen områder også viktig for turistvirksomhet. Som en del av CHASES-prosjektet har vi ved hjelp av spørreundersøkelser kartlagt verdien av sjøørret som økosystemtjeneste og hvordan verdien til sjøørretbestandene våre eventuelt vil endre seg om sjøørreten grunnet dårligere forhold i sjøen får reduksjon i vekst, endret varighet på sjøoppholdet og/eller marin vandringsatferd. Våre resultater viste at sportsfiskere som fisker etter sjøørret langs kysten har et sterkt ønske om rapporteringsplikt for fiske i sjøen samt kvoter på hvor mye sjøørret en kan fange.
For å få aksept for vitenskapelige resultater i samfunnet er det viktig med god kommunikasjon mellom forskere og resten av samfunnet. Analyser av to spørreundersøkelser støtter oppfattelsen av at kontakten mellom fiskeforskere og allmenheten er variabel, spesielt når det kommer til utveksling av informasjon og erfaringsbasert kunnskap. Resultatene viste videre at det er enkelte utfordringer knyttet til tilliten mellom forskere, fiskeforvaltning, miljøorganisasjoner og den allmenne borger. For at forbedre denne tilliten har det i regi av CHASES-prosjektet hvert år blitt avholdt flere møter mellom forskere, forvaltning, sportsfiskere, grunneiere, oppdrettsnæring og andre aktører med næringsinteresser i kystnære områder.

This project will explain how land-use change and other human activities may alter life history strategies in salmonids and hence the ecosystem services that they provide and human communities depend on. The main aim is to reveal underlying differences between resident and anadromous individuals, and estuarine and fjord feeding strategies, in a salmonid species. The second aim is to test the hypothesis that marine residency and/or growth rate are impacted when marine environmental conditions are deteriorated. Furthermore, the study will evaluate the ecosystem services potentially generated by anadrome fish populations and whether and to what extent these ecosystem services may change in the event of changing the life history strategies. Brown trout, which is an example of a salmonid where many populations have partial migration, is used as case study species. To reveal if detoriation of marine environmental conditions may affect partial migrations, marine migratory behaviour and hence population resilience, individual brown trout will be tracked by use of fish telemetry. Measurements of age, growth ratio, condition factor, status of smoltification and level of lipids from the individually tagged fish will, together with collected environmental data, be compared with the recorded migratory behaviour in order to create a model explaining mechanisms behind the observed patterns. Further, it will be tested if marine residency and/or growth rates in brown trout is negatively affected when marine environmental conditions are deteriorated. Historical and current scales from brown trout will be analysed to reveal possible negative changes in marine growth and duration of seaward migrations after the introduction. A choice experiment method will be applied to estimate recreational values and anglers trade-offs between fishing for resident, estuarine and seaward migrating brown trout.The overall results from the project will assist policy makers in coastal planning processes.

CHASES - Consequences of land-use change and human activity on anadromous salmonids and the ecosystem services that they provide

Luftbåren transport er en nødvendighet i Norge drevet av geografi preget av lange kyster og fjellterreng. For å nå nasjonale ambisjoner om et utslippsnøytralt samfunn, er det nødvendig med lav- og nullutslippsløsninger for innenlands luftbåren transport. Med 80 % av den norske befolkningen som bor nær kysten og travle innenlandsflyruter, er Norge ideelt for kortdistanse lavutslippsinfrastruktur basert på sjøfly.

Med X10-prosjektet vil Elfly AS utvikle verdens første fullskala elektriske amfibiske sjøfly basert på flybåtkonseptet. X10 vil være en eksperimentell 9-seters prototype og vil muliggjøre utviklingen av et nullutslipps, effektivt og svært fleksibelt transportmiddel for passasjer og gods som reduserer reisetiden med opptil 70 %.

Batterielektriske fly basert på flybåtkonseptet har ikke tidligere blitt realisert, og prosjektet vil ta for seg flere forsknings- og utviklingsutfordringer: i) aero- og hydrodynamisk analyse for å validere om Elflys designmodell er stabil nok til å skalere; ii) forske på bruken av lette materialer i flyutvikling for å redusere totalvekten; iii) studie av kritiske parametere for å fremme sikkerhet i sjøfly og mulighet for nattflyging; iv) hvordan vurdere den strukturelle tilstanden til brukte materialer; og v) validere om X10-konseptet kan utvikles til et kommersielt fly.

X10-konseptet vil være rettet mot persontransport, gods- og logistikkløsninger og pasienttransport. Elflys ambisjon er å kommersialisere den nye luftfartsinfrastrukturen med norskproduserte elektriske sjøfly og flytende flyplasser innen 2030 i Norge og i 2031 over hele Skandinavia. Dette vil legge til rette for en ny norsk industri for nullutslippsluftfart og generere nye grønne arbeidsplasser.
Prosjektet vil adressere FNs bærekraftsmål 13 og 7 ved å katalysere luftfartsindustriens overgang fra fossilt brensel til fornybar energi.

Europe’s aviation sector accounted for 13.9% of EU's total transport GHG emissions in 2019, second only to road transport, and is expected to triple its emissions by 2050 if drastic action is not taken. The sector is ripe for innovation and emissions-reducing solutions, but it has been difficult to shift away from fossil fuels in aerial transport given that the energy consumption of today’s aircraft is too high for most low emissions solutions, such as battery power. Aircraft, and in particular seaplanes, are uniquely suited to Norway’s mountainous topography with ample access to water, as 80% of the country’s population lives near the coast. 
The X10 electric seaplane project will research and develop the X10, a 9-passenger fully electric seaplane for use on short-haul flights (up to 380 km projected range). The aircraft will be a highly flexible means of passenger and cargo transport capable of reducing average travel time by up to 70% and GHG emissions by 85%. Designed as a flying boat-style amphibious seaplane, the X10 is capable of taking off and landing on both ground and water. It offers improved aero- and hydrodynamics as compared to other styles of seaplanes, enabling it to be powered by batteries and charged using green energy sources, making it a fully sustainable aircraft concept. Our solution incorporates a uniquely designed hull/fuselage crafted with innovative composites and metal-composite joining techniques to produce an aircraft that is capable of meeting the low energy requirements to make short-haul electric flights possible, while also being safer for passengers than existing floatplane-style seaplanes, with a lower centre of gravity and reduced tipping risk. X10 is aligned with the purpose of this Pilot-T call, as it accelerates the application of novel, smart and environmentally friendly transport systems of the future.

X10 Electric Seaplane - The world’s first full-scale electric amphibious seaplane based on the flying boat concept.

Luftfart er essensielt for norsk samfunn og industri som et effektivt transportmiddel for mennesker og varer over Norges uftfordrende topografi (eks. lang kyst og fjellendt terreng). Dette medfører imidlertid høye miljøkostnader på grunn av de høye CO2-utslippene knyttet til flyreiser. Faktisk øker Norges CO2-utslipp fra luftfart på grunn av en økning i antall passasjerer ved norske flyplasser.

For å bidra til å løse disse utfordringene, tar Elfly sikte på å forske og utvikle frem en ny løsning for grønn og bærekraftig kortdistanseluftfart basert på en ny flybåt utstyrt med litium-ion-batterier drevet av fornybar energi sammen med nye flytende flyplasser og marine landingssoner. Vi har tidligere utviklet konseptet for den flytende flyplassen og en drone-prototype som vi vil bruke til å teste ytelsen til flybåtdesignet.

I dette prosjektet ønsker vi å undersøke mulighetene for å utvikle et hovedprosjekt for å søke om finansieringsordningen Pilot-T. For å gjøre dette, tar vi sikte på å (1) undersøke eksisterende forskning om emner relatert til elektriske fly (f.eks. batterikapasitet og flyvebåtens vekt og balanse), samt industristandarder og forskrifter, (2) bygge nettverk og skissere viktige partnerskap med forskningsinstitusjoner og andre selskaper innen luftfartssektoren for å sikre teknologisk og kommersiell kunnskap til full-skala adopsjon av teknologien vår, og (3) skissere prosjektaktiviteter, mål og budsjett for hovedprosjektet som kreves for å utvikle den nye løsningen for marin elektrisk luftfart, og hvilken partner som vil være ansvarlig for hver oppgave.

Den nye grønne og bærekraftige løsningen for luftfart har potensiale til å betydelig redusere CO2-utslipp og driftskostnader ved flyreise. Den nye marine elektriske luftfartsløsningen kan også forbedre tilgangen til grønne mobilitetsløsninger, da den vil tillate flyplasser nærmere by-sentrum og områder med begrenset plass for landbaserte flyplasser.

Aviation is essential for the Norwegian society and industry as an efficient means of transporting people and goods across Norway's challenging topography (e.g. long coasts and mountainous terrain). E.g. a travel between Oslo and Bergen takes approximately 7 or 9 hours by car or train respectively whereas it takes only 50 minutes by airplane. However, this comes with high environmental costs due to the high CO2 emissions associated with airplane travel. In fact, Norway's CO2 emissions from aviation is increasing due to an increase in passengers at Norwegian airports. On the other hand, airports are currently located far from city centres and due to their size they cannot be built everywhere. There is thus a need for novel solutions such as electric propulsion and batteries to decarbonise the aviation sector and marine aviation to improve the mobility of Norway's transport system.

We intend to research and develop ByFly, a new innovative concept for marine electric aviation featuring a new electric flying boat with a range of 90 min and a floating airport and marine landing zones. We have previously developed the concept for the floating airport and a drone prototype that will be used to test the performance of the flying boat design during the summer. We now want to further develop the ByFly concept by developing a full-scale prototype flying boat with 9 seats and piloting the ByFly concept together with a pilot customer such as a municipality.

ByFly will provide a new green and sustainable way of aviation that has the potential to significantly reduce CO2 emissions and operational costs of air travel. By using electric flying boats, the airports will be able to be located on water closer to the city centres and where there is limited space to build a land-based airport. ByFly is thus perfectly fitted to Norwegian conditions since 80% of the population lives next to the sea or lakes and it will improve the mobility and accessibility of Norway's transport system.

0 antall prosjekter

TRANSPORT-Transport 2025

X10 Electric Seaplane - The world’s first full-scale electric amphibious seaplane based on the flying boat concept.

Tildelt: kr 16,0 mill.

Prosjektperiode: 2022-2025

Sted: Vestland

TRANSPORT-Transport 2025

Pre-project for the first Norwegian electric seaplane

Tildelt: kr 0,35 mill.

Prosjektperiode: 2021-2021

Sted: Vestland