2025

2024

2023

2022

2020

2019

2018

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Nærings- og fiskeridepartementet

Diverse

Klima- og miljødepartementet

Teknologi

Rogaland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Øvrige andre

Øvrige

Helseforetak

Offentlig sektor

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Tilskudd

Koordinerings- og støtteaktivitet

Maritim

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Klimarelevant forskning

Transport og mobilitet

Kutt i utslipp av klimagasser

FNs Bærekraftsmål

IKT forskningsområde

Petroleum

Anvendt forskning

Tjenesterettet FoU

Forskere har lenge debattert om spesifikke endringer i måten genene våre reguleres på, kalt epigenetiske endringer eller "epimutasjoner," kan øke risikoen for kreft. Våre nylige banebrytende undersøkelser har gitt sterke bevis på at epimutasjoner faktisk er en risikofaktor for visse typer kreft.
I en studie av en stor gruppe kvinner fant vi at de som hadde epimutasjoner i BRCA1-genet, hadde mye større risiko for å utvikle trippel-negativ brystkreft og høygradig serøs eggstokkreft senere i livet. Disse epimutasjonene ser ut til å oppstå tidlig under fosterutviklingen, og fører til at det fødte barnet (og senere det voksne individet) har en mosaikk av celler i kroppen, der noen få celler bærer epimutasjonen.
Nå har vi som mål å utvide disse studiene til andre gener og andre former for kreft. For å gjøre dette vil vi analysere blodprøver fra en studie som har rekruttert over 160 000 kvinner i USA.
Hvis denne forskningen lykkes, kan den revolusjonere vår forståelse av hvordan kreft utvikler seg og føre til bedre forebyggende tiltak. Det kan også ha store implikasjoner for kreftscreeningprogrammer og genetisk veiledning for personer med høy risiko for visse typer kreft.
Alt i alt fremhever vår forskning den viktige rollen som epigenetiske endringer kan spille i kreftutvikling og understreker behovet for ytterligere undersøkelser på dette området.

Cancers result from accumulation of genetic and epigenetic alterations. The minority of cancers are due to inherited (germline) alterations that affect all cells in the body. On the other hand, the majority of cancers (>85%; sporadic cancers) are believed to occur due to localised alterations that accumulate after birth as a result of stochastic processes and/or environmental effects. Recently, in a major breakthrough work, we have provided definitive evidence that some sporadic cancers arise in adult life due to mosaic BRCA1 epimutations that occurred during the early embryonic development. BRCA1 epimutations have a surprisingly high population frequency (>5% of adult women) and hazard ratios for breast and ovarian cancer (2.4 and 1.9, respectively). Together with the findings of epimutations in other tumour suppressor genes (MGMT, MLH1, etc) this has led us to hypothesise that a substantial fraction of other sporadic cancers can be attributed to prenatal epimutations in other tumour suppressor genes.

In this project, we will use ultradeep targeted methylation sequencing for quantitative and qualitative analyses of epimutations. Evaluation of cancer risk related to epimutations will be done by studying samples from prospective biobanks (WHI) with samples from healthy women that remained cancer-free or developed different types of incident cancers years/decades after samples were taken. We will also characterise epimutations present in samples of newborn boys and girls, as well as their parents (MoBa biobank). Finally, using cryopreserved blood-derived stem-like cells from young healthy males and female breast cancer patients (in-house biobank), we will assess mutational and epimutational mosaicism at the single-cell level, generating clonal phylogeny for the methylated cells and thus providing insights on early-developmental processes that create epimutations.

Mosaic epimutations: population prevalence, mechanistic origins, and their role in cancer

Mennesker påvirker marine økosystemer på mange måter, som gjennom klimaendringer, forurensning og overfiske. Kumulative effekter refererer til de samlede effektene av slike stressfaktorer. Disse utgjør en av de største truslene mot økosystemer og biologisk mangfold. Likevel vet vi lite om hvordan stressfaktorer virker sammen i komplekse økosystemer. Dette gjør det utfordrende å forvalte våre kyst- og havområder bærekraftig.

CLIMAX-prosjektet har som mål å bedre forstå kumulative påvirkninger gjennom datasimuleringer. Det introduserer innovative modellerings- og dataanalysemetoder som kombinerer dagens datakraft med kunnskapen som økologer har bygget i flere tiår gjennom felt- og laboratoriestudier.

CLIMAX vil vise potensialet til disse nye metodene med en casestudie: menneskelige påvirkninger i Skagerrak og Kattegat. Her tar prosjektet for seg to sentrale miljøspørsmål. For det første vet vi allerede mye om de enkelte stressfaktorenes effekter på individuelle arter – men hvordan samhandler disse stressorene ved å skape økosystemendringer som redusert biologisk mangfold og produktivitet? For det andre, hvordan påvirker langvarig stress økosystemets evne til å motstå og komme seg etter ekstreme hendelser som marine hetebølger?

Marine økosystemer er bemerkelsesverdig stabile, men kumulative påvirkninger kan overvelde deres evne til å motstå og komme seg etter forstyrrelser. Derfor kan CLIMAX sine resultater forbedre bærekraftig bruk og vern av marine økosystemer i Norge og andre steder.

Cumulative impacts refer to the combined effects of multiple stressors on an ecosystem, e.g., climate change, pollution, and fishing. They are one of the biggest threats to ecosystems and biodiversity, but understanding them better remains a grand challenge in marine ecology. Modeling is a crucial component of tackling this challenge. However, current modeling approaches contradict empirical studies, suffer from data limitations, or ignore the statistical possibilities arising when ecosystem simulations are run many times. New modeling and analysis approaches are therefore needed. CLIMAX aims to 1) make a leap in the modeling of cumulative impacts and 2) exploit this methodological progress to understand how cumulative impacts emerge at the ecosystem scale.

CLIMAX’s scientific potential comes from a novel combination of leading-edge computational methods and a strong foundation in the empirical literature. This integration of methods is based on three ideas. First, ecosystem models (here, Ecospace) can simulate how stressor effects identified in empirical studies might ripple through the food web. Second, ecosystem models can generate big data about the simulated ecosystem in computational experiments (running the model many times with changing inputs). Third, such big data allow for unprecedented statistical analyses of how ecosystem-scale changes might emerge in the model system. CLIMAX will develop these methods, make them available in free software, and show their scientific potential by addressing two critical research questions: 1) How might stressor interactions at the ecosystem scale emerge from known effects on individual species? 2) How do chronic stressors affect ecological resilience to short-term, extreme disturbances like marine heatwaves?

By combining the best computational methods and harnessing the unprecedented computing power available today, CLIMAX has the potential to set an ambitious agenda for modeling cumulative impacts for decades to come.

Understanding cumulative human impacts in a marine ecosystem with computational experiments

Cøliaki er en sykdom som rammer 1-2% av befolkningen. Den eneste eksisterende behandlingen for sykdommen i dag er en livslang glutenfri kost. Det er ønskelig å utvikle alternative behandlingsmetoder. Nyere forskning har avdekket at enzymet transglutaminase 2 spiller en sentral rolle i utviklingen av sykdommen. Dette enzymet forandrer glutenproteiner slik at immunsystemet hos cøliakere kan reagerer på disse proteinene. Denne immunresponsen hos cøliakere involverer B-celler. B-celler produserer antistoffer, og cøliakere har B-celler og antistoffer som er rettet mot transglutaminase 2. I projektet ønsker vi å ta denne kunnskapen i retning mot utvikling av nye behandlingsprinsipper. En del av prosjektet dreier seg om hemming av enzymaktiviteten til transglutaminase 2, og å avdekke hvor i kroppen hvor transglutaminaseaktiviteten bør hemmes. En annen del av prosjektet dreier seg om å finne en metode som kan elimimere B-cellene som gjenkjenner transglutaminase 2.  Prosjektet vil studere celler og vev fra cøliakere samt mus som er genetisk modifisert til å uttrykke reseptorer som brukes av cøliakere til å gjenkjenne gluten og transglutaminase 2.

Celiac disease is a prevalent autoinflammatory condition caused by immune reaction to dietary gluten proteins. The only available treatment is lifelong avoidance of dietary gluten. However, symptoms and enteropathy often persist in patients who attempt to adhere to a gluten-free diet. Thus, there is a need to develop non-dietary therapies for celiac disease. 

The enzyme transglutaminase 2 (TG2) has critical roles in celiac disease pathogenesis. The enzymatic activity of TG2 creates by deamidation gluten peptides that have high affinity for disease-predisposing HLA-molecules, and these deamidated peptides are recognized by the disease-driving CD4+ T cells. Moreover, TG2 is the target of a highly specific autoantibody response. In this project we will explore two novel treatment avenues focused on TG2. In the first approach, we seek to develop novel immunotherapeutic molecules, Bispecific AutoAntigen T-cell Engagers (BiAATEs), to specifically eliminate the subset of autoreactive TG2-specific B cells while avoiding general immunosuppression. The results will be important not only for celiac disease but also for other autoimmune diseases having cytosolic autoantigens.

Second, we will explore therapeutic inhibition of TG2. ZED1227, an irreversible inhibitor of TG2, was recently shown in a phase 2 clinical trial to prevent gluten-induced intestinal damage in celiac disease patients. It is however unknown where in the body the drug is active. Our group has obtained evidence that the gut lumen likely is the relevant site where TG2 is active and encounters gluten peptides for deamidation. We will test the new hypothesis that TG2 in gut lumen is pathogenic in celiac disease and will explore inhibition of gut luminal TG2 as therapy.  

Both arms of the project will combine studies on patient samples with mechanistic experiments in state-of-the art humanized mouse models that we recently developed.

Exploring novel therapies for celiac disease centered around the autoantigen transglutaminase 2

Chemosensation is a critical signalling process for sea cucumbers which relies on the interaction between their chemosensory receptors and various ligands for foraging and reproduction. Although there is a vast amount of research on the chemistry of secreted specialized metabolites of sea cucumbers, and some behavioural data evidencing chemoreception of these metabolites, the chemosensory receptors of these organisms have not yet been identified and nothing is known about the physiology behind sea cucumber chemosensation. This setback is in large part because the scientific approach behind studying chemosensation requires a vast array of techniques and expertise in ethology, chemistry, molecular biology, and biophysics.  Firstly, a behaviour associated with a chemical cue must be quantifiable, secondly, the precise chemical cue eliciting the behaviour response must be identified and isolated, thirdly, the chemosensory receptor of this specific cue needs to be identified on a tissue, cellular, and molecular level, and finally, the activation of this specific receptor by a specific chemical cue must elicit a measurable response on a molecular, cellular, tissue, and organismal level. Through this project, I will elucidate the physiology of chemical communication between sea cucumber by considering these sequential steps in chemosensation. With my previous experience in sea cucumber ethology and chemistry, SensHolo will enrich my skill base in molecular biology and biophysics so that the mechanisms behind intraspecific chemical communication between sea cucumbers may be determined from both the emitter and receiver perspective; from signal to receptor.  This holistic approach will be ground-breaking in chemosensation and sea cucumber research. It will enable future research to address the evolution of chemosensation in marine invertebrates and the chemical ecology of sea cucumbers both in the context of optimizing aquaculture and in their ecological conservation.

Chemosensation in Holothruoids

The goal of ExtWest (Applying and Extending Techniques in Wall-Crossing and Enumerative Sheaf Theory) is twofold: First, we plan to find and realize new applications of the recent technical developments in the field of enumerative sheaf theory, thereby proving new groundbreaking results. Second, we plan to develop new techniques inspired by the extisting results, and to thereby extend the range of accessible questions in this research area.

Extending Techniques in Wall-Crossing and Enumerative Sheaf Theory

Et primtall er et positivt heltall som bare er delelig med 1 og seg selv: de første fem primtallene er 2, 3, 5, 7 og 11. Primtall er byggesteinene vi trenger for å lage de andre heltallene ved hjelp av multiplikasjon. Akkurat som et vannmolekyl består av to hydrogen-atomer og et oksygen-atom, består tallet 12 av to 2-tall og et 3-tall, siden 12 = 2 x 2 x 3. Euklid viste allerede i antikken at det finnes uendelig mange primtall, men vi har i dag bare en primitiv forståelse av primtallenes distribusjon blant heltallene. Dette spørsmålet omhandler samspillet mellom de additive og multiplikative egenskapene til heltallene.

I dette prosjektet skal vi studere primtallene fra to forskjellige perspektiver. I det første perspektivet assosierer et signal med en gitt frekvens til hvert primtall, hvor frekvensen avhenger av størrelsen på primtallet. Til forskjell fra de klassiske periodiske funksjonene vi kjenner til fra fysiske systemer, får vi ved å kombinere primtallsfrekvensene funksjoner som er nesten periodiske. Det andre perspektivet går ut på å assosiere hvert primtall til en uavhengig variabel, som gir oss funksjoner av uendelig mange variable. De to perspektivene er på mange måter ekvivalente, og det er gjennom denne ekvivalensen vi håper å oppnå en bedre forståelse av primtallene og deres egenskaper.

Multiplicative analysis is an emergent field of analysis that lies in the intersection of complex analysis, operator theory, and analytic number theory. The main objective of the research project is to solve problems reinforcing the interplay between these different branches of analysis. Of particular interest are interactions between multiplicative analysis and the Riemann zeta function. The central objects in the field are the Hardy spaces of Dirichlet series, and our main objective is to study analogues of classical results and structures for these objects. 

In the Hilbertian setting, we aim at breaking out of the current crop of local results to improve our understanding of global Carleson measures and the global structure of zero sets. Our approach to these problems is based on the theory of almost periodic functions and certain properties of the Riemann zeta function. 

In the non-Hilbertian setting, our selection of problems revolves around the local embedding problem. The focus is on dual spaces, interpolating sequences, and embeddings (both contractive and non-contractive) between function spaces. We will use interdisciplinary techniques ranging from infinite-dimensional harmonic analysis, via function theory of one and several variables, to analytic number theory and multiplicative chaos.

The 4-year project will support 6,33 man-years of research carried out by the project manager and one PhD student. A significant part of the project is the long-term hybrid "Multiplicative analysis seminar" that will attract researchers from analytic number theory and operator-related function theory to interdisciplinary research in multiplicative analysis.

Multiplicative Analysis

Kreftvev inneholder ikke bare kreftceller, men også en rekke forskjellige immunceller. Noen av dem er nyttige, andre bytter side og hjelper nå svulsten. Kunnskapen om fordelingen av immuncelletyper til en pasient er svært viktig. Denne informasjonen er med på å definere den beste personlige behandlingen, gi en klarere overlevelsesprognose eller hjelper å definere nye mulige behandlingsalternativer. 
I tillegg gjennomgår immunceller i tumormikromiljøet flere endringer, noen er nyttige i kampen mot kreft, andre hjelper svulsten til å vokse eller spre seg. Kunnskapen om disse endringene i de ulike immuncelletypene hjelper til med å forklare prosessene i svulsten eller til å oppdage mulige nye biomarkører for behandlingsalternativer. 
I dette prosjektet ønsker vi å ta hensyn til både den romlige fordelingen og endringene av de forskjellige immuncelletypene avhengig av deres lokalisering i forhold til kreftvev. Hvilke endringer kan vi finne? Hvordan påvirker de hverandre og hvordan påvirkes de av svulsten? Vi ønsker å bruke denne kunnskapen til å oppdage nye mulige biomarkører for behandlingsalternativer.

Spatial transcriptomics provides unprecedented details about the molecular mechanisms that take place within and between cells. ST assesses the molecular content of well-defined regions in a tissue which potentially cover contributions from multiple cells. In order to draw correct biological conclusions from ST analysis, spatial distributions of individual cell types are a prerequisite. This generates an urgent need for computational methods addressing this question. However, computational estimates of cellular compositions from ST are complicated by several factors. First, the methods require well curated data which is usually not available; every specimen has its own individual characteristics and so, every tissue type or even every patient, might require a own, comprehensively verified model. Second, data is noisy, making estimates prone to errors. Moreover, even if a computational model is designed for a specific tissue or even patient, it might be miss-specified, leading to additional systematic errors. In this project, we will develop a toolbox called Computational Dissection of Cellular Distributions (CDCD), which directly accounts for these issues. CDCD will advance the state of the art by (1) taking into account a priori unknown, hidden cellular background contributions, (2) taking into account environmental factors (i.e., tissue and patient dependence), and by (3) comprehensive errors estimation. Intriguingly, in contrast to available techniques, CDCD will facilitate estimates of cellular regulation in space! Such gene-regulation gradients will allow us to address questions of how immune cells adapt their molecular phenotype with respect to their environment. Additionally we will verify our algorithms on a conjoint norwegian phase II melanoma case study. CDCD will be made freely available via easy-to-use webpage and software solution, enabling both expert bioinformaticians and wet-lab biologists an efficient use of the to-be-developed methodology.

Computational dissection of cellular distributions and cell-type specific regulation patterns from spatial transcriptomics data

MORALCHANGE-prosjektet undersøker hvordan endringer i moralske verdier har formet politiske og kulturelle skillelinjer i Skandinavia de siste 50 årene. Prosjektet tar utgangspunkt i den amerikanske sosialpsykologen Jonathan Haidts studier av moralske verdier. I følge Haidt samler de grunnleggende verdiene seg langs to moralske dimensjoner: universalisme, som vektlegger likhet og global omsorg, og partikularisme, som prioriterer lojalitet til spesifikke fellesskap. Vi hevder at spenningen mellom disse moralske grunnverdiene – og hvordan de har blitt kommunisert av politiske eliter og media – har bidratt til sosialdemokraters tap av terreng, framvekst av populistiske bevegelser og polarisering rundt temaer som innvandring og identitetspolitikk.

Vi spør: Hvordan har moralske verdier uttrykt av politiske eliter og media endret seg over tid? Hvordan henger velgernes moralske verdier sammen med deres politiske preferanser? Og hvordan påvirker moralske verdier polarisering rundt innvandring og identitetspolitikk?

Vår hypotese er at sosialdemokrater og tradisjonelle medier i økende grad har vektlagt universalistiske verdier, noe som har skapt en moralsk avstand til en stor del av velgerne. Denne avstanden har skapt rom for populistiske utfordrere og fremvekst av alternative medier med partikularistisk orientering.

For å undersøke dette, skal vårt flerfaglige forskerteam analysere tiår med stortingstaler, partiprogrammer og mediedekning fra Norge, Sverige og Danmark. Gjennom spørreundersøkelser og eksperimenter undersøker vi også hvordan moralske verdier påvirker holdninger og atferd.

Ved å studere hvordan moralske verdier henger sammen med nye politiske skillelinjer, søker vi å gi en dypere forståelse av hva som driver politisk endring og kulturell turbulens i vår tids demokratier.

MORALCHANGE investigates the role of moral values in driving political reconfiguration in Western democracies. We focus on three interrelated trends: declining social democratic parties, rising populist and anti-establishment movements, and polarization around contested issues such as immigration and identity politics. Our core proposition is that the changing relationship between the institutional supply and popular demand of moral values is key to understanding these developments.

Our project relies on a strongly interdisciplinary setup. We draw on theory from moral psychology and employ machine-learning and computational text analytics alongside qualitative and historically informed text analysis and survey-based research.

Our overarching theoretical approach draws on Moral Foundations Theory (MFT), which provides a rich framework to understand and empirically analyze political and cultural conflict in a contemporary-historical context. The theory posits that morality is a universal human yet culturally variable phenomenon that varies along six foundational values: care, equality, proportionality, loyalty, authority, and sanctity. Research on MFT has found that endorsement of these values, or different configurations of them, varies across the political spectrum.

We apply these insights to examine the role of moral values in driving political reconfiguration, focusing on Scandinavia in the period 1975--2025. Specifically, we will study:

(1) the supply side, by analyzing the moral values of political appeals (by social democrats and their national populist challengers) and of news coverage of the immigration issue over a period of 50 years;

(2) the demand side, by tracing the relationship between moral values and political orientation over several decades; and

(3) the impact of moral values on disagreements and polarization around identity politics (the struggle for recognition and rights of historically marginalized communities) in present-day Scandinavia

Moral values and political reconfiguration in Western democracies, 1975–2025

Økonomisk politikk i vestlige land inkluderer i økende grad tiltak for å redusere avhengighet av Kina og mer generelt et fokus på å styrke såkalt "økonomisk sikkerhet".  Denne endringen drives av bekymringer for at økonomisk gjensidig avhengighet kan brukes som maktmiddel. Som et resultat implementerer vestlige regjeringer politikk som eksportkontroller og investeringsscreening, eksemplifisert ved USAs Inflation Reduction Act og EUs europeiske økonomiske sikkerhetsstrategi. Slike tiltak for såkalt "de-risking" plasserer i stor grad ansvaret for risikovurdering på private selskaper, som må navigere motstridende press fra statlige reguleringer og aksjonærs forventninger. Vi vet lite om hvordan selskaper forholder seg til og vurderer statlige signaler om behovet for "de-risking" og hva som påvirker deres strategier og atferd. DERISK vil tilby en systematisk analyse av hvordan selskaper i USA og Europa navigerer innenfor et nytt regulatorisk rammeverk fokusert på "de-risking." Analysen vil fokusere på hvordan selskaper vurderer denne type risiko, hvordan de håndterer og søker å påvirke statlig politikk, samt hvordan forholdet mellom stat og marked former selskapers atferd.

The global economic landscape is undergoing a paradigm shift, with Western ideas transitioning from a belief in the virtues of economic integration to concerns over economic interdependence as a tool for power and coercion. This shift marks a move away from the neoliberal global order towards a new era of "unpeace," where economic dependencies are seen as vulnerabilities. Western governments are responding by implementing measures like export controls, investment screenings, and national industrial policies, as evident in the US Inflation Reduction Act and the EU's European Economic Security Strategy. This change has led to the rise of the "Economic Security State," characterized by a political impetus to de-risk imposed by states, but where the actual burden of de-risking primarily falls on private firms, impacting their supply chains and market strategies. DERISK studies how firms respond to these governmental directives and their influence on state-market relations. The project will analyze variations in de-risking regimes and corporate responses, examining the interplay between government policies and corporate strategies. It will do so both through a broad  mapping (WP1), as well as in-depth case studies in communications, energy, and insurance (WP 2 & 3). WP 1 of DERISK involves systematic mapping of de-risking regimes in the US and Europe, focusing on variations in government and corporate articulations of de-risking. WP 2 analyzes corporate responses to these regimes, using interest alignment as a key determinant of their strategies, ranging from compliance to resistance. WP 3 explores how firms shape these regimes, and how different forms of state-market relations result in different mechanisms for influence. The project uses mixed-methods, including content analysis and interviews, to understand the dynamics of de-risking in state-market relations.

DERISK: How firms navigate de-risking regimes

Kunstig intelligens (KI) forandrer økonomien i rekordfart, men vi vet fortsatt ikke helt hvilke konsekvenser det vil få. Vil KI gi oss mer innovasjon, høyere produktivitet og økonomisk vekst? Eller vil det føre til færre jobber, økende ulikhet og mer makt til store selskaper? Politikken vil spille en avgjørende rolle i å styre utviklingen. Myndigheter står overfor et viktig spørsmål: hvordan kan vi sikre at KI gir flest mulig fordeler uten å skape store samfunnsproblemer? Skal politikken først og fremst fremme økonomisk vekst, eller bør den fokusere på å redusere ulikhet og risiko? Å finne riktig balanse er avgjørende, men vi har fortsatt ikke klare svar på hvordan dette kan gjøres best mulig. Dette prosjektet søker å gi svar ved å bruke en ny tilnærming. I stedet for å basere politikk på teori alene, bør vi lære av tidligere erfaringer. Ved å analysere hvordan tidligere KI-relaterte tiltak har påvirket bedrifter og samfunnet, kan vi utforme smartere og mer treffsikre løsninger. Målet er å utvikle politikk som gir størst mulig nytte for samfunnet – både nå og i fremtiden.

There is currently a vivid societal debate and nascent research about the economic effects of artificial intelligence (AI). Some expect to see positive impacts in terms of innovation, productivity and economic growth. Others point to possible economic harms such as technological unemployment, increasing market concentration and exacerbation of income inequalities. 

Public policies will have a crucial role to shape the direction and extent of these effects. However, it is still quite unclear what policies could do to foster the future economic benefits of AI, what they could do to avoid its possible harms, and how they could balance the positive and negative impacts. 

The present project will investigate the trade-off between growth and inequality effects of AI, and analyze how public policies for AI should be designed in order to take this trade-off into account. 

The key novel aspect of the project will be the application of the optimal policy learning (OPL) approach to the study of policies for AI. The main idea of this approach is that optimal policies should be designed by exploiting information about the effects of previous policies on the treated agents, in such a way that new policies will seek to maximize ex-ante the empirical welfare of the target population. In other words, the design of new policies is optimal because it is based upon, and it learns from, the effects of previous policies and the heterogenous characteristics of agents. 

To apply this approach to the study AI policies, the project will develop the following pillars: (1) a conceptual framework of firm heterogeneity and AI, which points out the main factors that affect firms’ adoption of AI and its effects; (2) empirical analysis of how AI and related policies affect different types of firms; (3) analysis of how different policies should be designed in order to maximize empirical welfare, and how these policies can address the trade-off between efficiency and equity effects of AI.

Artificial Intelligence: Growth, Inequalities and Public Policies

Midlene fra SSF-Svalbard Science Forum fordelt på år

Midlene fra SSF-Svalbard Science Forum fordelt på fylker

Midlene fra SSF-Svalbard Science Forum fordelt på fagområde

Master Student

This AFG project (RIS-ID 11631) involves sampling connected to my master thesis dealing with migratory seabirds as potential source for long-range transport of pollutants to the arctic environment beeing a part of a larger research activity at Department of Chemistry NTNU. Migratory seabirds have been indicated to be a potential source for long-range transport of several pollutants to the arctic environment. Seabirds is a top predator and will therefor be a good indicator of bioaccumulation and biomagnification in the arctic environment. The contribution to the long-range transportation by migratory seabirds of pollutants to the arctic needs to be studied more to fully understand how the pollutants accumulate in the arctic. Aim of this project is to identify contamination and to link this contamination to birds. Initially there have been two other master projects on this theme, but more information is needed to expand the knowledge about the connection between long-range transportation of contaminants and the birds. Sample activity will include soil sampling. However, we will also be prepared to do opportunistic sampling of feathers and guano if possible. Locations planned for sampling are three islands in Kongsfjorden (Ny-Ålesund): Storholmen, Leirholmen and Innerholmen. Additionally, sampling is planned at Ossian Sars (Ny-Ålesund), Nordvågfjellet (Ny-Ålesund) and Fuglefjellet beside Botnfjellbreen (Ny-Ålesund). The fieldwork is planned to be carried out during the week 16-23. august. The plan is to sample at least 5 samples from each location (at least 30 samples totally). All samples will be brought back to NTNU for analyses of heavy metals as well as selected organic pollutants, using ICP-MS and GC-MS.

LOng-Range transport of pollutants to Arctic area by Seabirds 
RiS-ID: 11631

Haugesundkonferansen arrangeres normalt en gang i året. I 2024 ble den arrangert i forbindelse med Maritim uke.  Konferansen er et fundament i Maritim uke. Maritim uke 2024 var en suksess med over 1000 deltakere og ca 50 arrangementer innen maritim virksomhet. 
Haugesundkonferansen er en viktig arena i den maritime klyngen, og årets konferanse vil være viktig på flere
områder. bl.a bærekraft og sikkerhet. flere av MAROFF prosjektene passer inn i dette bildet. Konferansen vil også
fokusere på å tiltrekke yngre mennesker og mangfold  i næringen. Konferansen tar opp aktuelle temaer i den maritime politikken.
Her møtes politiske ledere, havner og rederier, maritime tjenesteleverandører og offentlige aktører.
Programmet for 2025 tar sikte på å være visjonært og fremtidsrettet i en tid med store geopolitiske forandringer. Haugesundkonferansen skal også se på fremtidige muligheter i dette bildet. 
Også innenfor FoU og innovasjon.
Konferansen knytter politiske beslutningstakere, forskere, rederier, sjøfolk, havner, industri og offentlige
etater sammen.
På denne måten er ett av målene å bidra til at gode resultater fra forskning når ut til aktørene.
Dag 2 har en "rød tråd" innen ny digitalisering, samhandling, KI og bærekraftig teknologi med bl.a fokus på:
Samhandling, forskning og verdiskapning
Kunstig intelligens i skipsfarten
Brukervennlig teknologi og digitale løsninger
Autonomi
Samspill mellom offentlige myndigheter, rederier, havner, industri og forskningsmiljøer.
Følgende MAROFF prosjekter blir presentert på konferansen:
327903	SAFE Maritime Autonomous Technology, DNV
327714	Scalable Autonomy for Urban Passenger Ferries, ZeaBuz
321592      Autonomous Tandem Ocean Mapping, Maritime Robotics

Haugesundkonferansen aktiviteter i maritim uke 2025

Haugesundkonferansen er en arena som samler en bredde innen det maritime miljø. Bedrifter, FoU miljøer, studenter, rederier, havner, tjenesteleverandører og offentlige etater møter politiske beslutningstagere. Den teknologiske utviklingen innen bærekraftige og smartere løsninger, AI og autonome systemer, går raskere i en tid da det maritime miljø er på vei inn i den digitale fremtid. Konferansen har hatt en bevist satsning på FoU og innovasjon. Effekten er at minst 300 personer får formidlet informasjon om resultatene Deltakere på konferansene har gitt positive tilbakemeldinger om at konferansen setter FoU og innovasjon sentralt. Det er et behov for at informasjon om ny forskning og potensiell bruk av resultatene ut til maritim næring. I tillegg passer dette med at konferansen tar opp aktuelle temaer i den maritime politikken herunder rammevilkår for rederier og sjøfolk, havner og kystforvaltning, samferdselspolitikk, rekruttering og utdanning, miljøspørsmål, teknologiutvikling, samt sjøsikkerhet og beredskap.  
Arrangementet bidrar til bl.a 1. kommersialisering av resultatene ved at rederier og bedrifter benytter eller kjøper resultatet fra prosjekter 2. leverandøren og relevante etater bygger videre på fremviste resultat.     3. større samhandling mellom akademia, industri og offentlige etater.
Innholdet / programmet i arrangementet er nyskapende fordi det er innovativt og banebrytende i en unik maritim ramme.  Arrangementet er en unik arena for å formidle resultater innen MAROFF. Iom at konferansene er en viktig pilar i Maritim uke, vil effekten av denne satsingen nå et større publikum enn tidligere.
•	Følgende MAROFF prosjekter blir presentert på konferansen:
o	295763 Selvlærende ruteoptimalisering for skip, NORWEGIAN ELECTRIC SYSTEMS AS
o	295033 Autonomous ships, intentions and situational awareness, NTNU
o	337101 Optimized Hydrogen Powered Maritime Mobility, Corvus Energy Fuel Cell

Haugesundkonferansen arrangeres normalt en gang i året. I 2024 blir den arrangert i forbindelse med Maritim uke. Dette innebærer at konferansen blir et fundament for en rekke arrangementer.
Haugesundkonferansen er en viktig arena i den maritime klyngen, og årets konferanse vil være viktig på flere
områder. bl.a bærekraft og sikkerhet. flere av MAROFF prosjektene passer inn i dette bildet. Konferansen vil også
fokusere på å tiltrekke yngre mennesker og mangfold  i næringen. Konferansen tar opp aktuelle temaer i den maritime politikken.
Her møtes politiske ledere, havner og rederier, maritime tjenesteleverandører og offentlige aktører.
Programmet for 2024 tar sikte på å være visjonært og fremtidsrettet. Haugesundkonferansen ser framover på det
som skjer innenfor FoU og innovasjon.
Konferansen har utviklet seg til å fokusere på fremtidsmuligheter og nye løsninger og den rollen som FoUI har i dette
arbeidet. Konferansen knytter politiske beslutningstakere, forskere, rederier, sjøfolk, havner, industri og offentlige
etater sammen.
På denne måten er ett av målene å bidra til at gode resultater fra forskning når ut til aktørene.
I tillegg ønsker konferansen også å tilby aktørene et område for utstilling.
Konferansen har en "rød tråd" innen ny digitalisering og bærekraftig teknologi med bl.a fokus på:
Regjeringens maritime politikk
Kompetanse
Maritim næring i totalforsvaret
Kunstig intelligens i skipsfarten
Klimapartnerskap i maritim næring
Menneskerettighetene i den maritime verdikjeden
Samspill mellom offentlige myndigheter, rederier, havner, industri og forskningsmiljøer.
Følgende MAROFF prosjekter blir presentert på konferansen:
295763	Selvlærende ruteoptimalisering for skip, NORWEGIAN ELECTRIC SYSTEMS AS
295033	Autonomous ships, intentions and situational awareness, NTNU
337101	Optimized Hydrogen Powered Maritime Mobility, Corvus Energy Fuel Cell

Haugesundkonferansen aktiviteter i maritim uke 2024

Haugesundkonferansen tar opp aktuelle temaer i det maritime området. Konferansen er fremtidsrettet der bl.a  FoU og innovasjon står sentralt. Norge har en relativ stor maritim industri og interesse. Samarbeid mellom politikk, myndigheter, forskningsmiljøer og næring er viktig for å lykkes i en global næring. Forskning og utvikling, samt innovasjon har stått sentralt i dette. Konferansen vil også fokusere på å tiltrekke yngre mennesker i næringen. Det er derfor etablert en egen bolk på agendaen som heter forskning møter næring. Konferansen har også som mål å legge til rette for at forskjellige miljøer som kan ha nytte av å samarbeide om FoU møtes. Haugesundkonferansen ser framover på det som skjer innenfor FoU og innovasjon.

Tone Berg,  Ocean Space Acoustics presenter og forteller om utvikling og testing av Identifisering, Posisjonering og Sporing av objekter under vann (OCEAN TAG) Over tid ønsker FD at systemer, materialer og tekniske løsninger må komme på plass som gjør fiskere, oppdrettere og andre i stand til å unngå marin forsøpling, ved selv å drive oppsamling av utstyr og redskap som mistes.

Vegard Evjen Hovstein — Maritime Robotics presenterer: OceanEye: All-weather, high-precision intelligent payload for sea surface object detection
I dette prosjektet har Maritime Robotics, SINTEF, NTNU, NORCE og PGS jobbet sammen om teknisk design og prototyping av et UAS-sensorsystem. I 2019 ble innledende flytester utført for å utforme systemkrav. Data fra disse flyvningene ble i 2020 brukt for innledende forskning på maskinlæringsmetoder for objektdeteksjon til sjøs.

Nils-Jørgen Fon — prosjektleder Kongsberg Maritime presentere prosjektet: Smart Condition Monitoring: Automatiserte tilstand og overvåkings systemer for maritime autonome robote
Robotene skal operere både over og under vann, men vil i hovedsak operere under vann. I første omgang skal roboten styres manuelt, mens på sikt skal den bli autonom.

Haugesundkonferansen er en viktig arena i den maritime klyngen, og årets konferanse vil være viktig på flere områder. bl.a sikkerhet og energi. flere av MAROFF prosjektene passer inn i dette bildet. Konferansen vil også fokusere på å tiltrekke yngre mennesker i næringen.  Konferansen tar opp aktuelle temaer i den maritime politikken. Her møtes politiske ledere, havner og rederier, maritime tjenesteleverandører og offentlige aktører.
Programmet for 2023 tar sikte på å være visjonært og fremtidsrettet. Haugesundkonferansen ser framover på det som skjer innenfor FoU og innovasjon.
Konferansen har utviklet seg til å fokusere på fremtidsmuligheter og nye løsninger og den rollen som FoUI har i dette 
arbeidet. Konferansen knytter politiske beslutningstakere, forskere, rederier, sjøfolk, havner, industri og offentlige 
etater sammen. 
På denne måten er ett av målene å bidra til at gode resultater fra forskning når ut til aktørene. 
I tillegg ønsker konferansen også å tilby aktørene et område for utstilling. 
Konferansen har en "rød tråd" innen ny digitalisering og bærekraftig teknologi med bl.a fokus på:
Overordnet politikk og rammer
Bærekraftige løsninger
Digitalisering
Havvind
Sikkerhet i dagens situasjon 
Kompetanse
Autonome løsninger
Samspill mellom offentlige myndigheter, rederier, havner, industri og forskningsmiljøer. 
Følgende MAROFF prosjekter blir presentert på konferansen: 
•	OCEAN TAG: Tag for Identifisering, Posisjonering og Sporing av objekter under vann
•	OceanEye - All-weather, high-precision intelligent payload for sea surface object detection
•	Smart Condition Monitoring: Automatiserte tilstand og overvåkings systemer for maritime autonome roboter.

Haugesundkonferansen 2023

Haugesundkonferansen er en viktig arena i den maritime klyngen, og årets konferanse spiller sannsynligvis en større rolle enn på mange år. Konferansen tar opp aktuelle temaer i den maritime politikken.  Her møtes politiske ledere, havner og rederier, maritime tjenesteleverandører og offentlige aktører.
Årets program tar sikte på å være visjonært og fremtidsrettet. Haugesundkonferansen ser framover på det som skjer innenfor FoU og innovasjon.
Konferansen har utviklet seg til å fokusere på fremtidsmuligheter og nye løsninger og den rollen som FoUI har i dette arbeidet. Konferansen knytter politiske beslutningstakere, forskere, rederier, sjøfolk, havner, industri og offentlige etater sammen.  
På denne måten er ett av målene å bidra til at gode resultater fra forskning når ut til aktørene. 
I tillegg ønsker konferansen også å tilby aktørene et område for utstilling. 
Konferansen har en "rød tråd" innen ny digitalisering og bærekraftig teknologi med bl.a fokus på:
Overordnet politikk og rammer
Bærekraftige løsninger
Digitalisering
Havvind
Maritim 21
Kompetanse
Autonome løsninger
Nye markeder
Samspill mellom offentlige myndigheter, rederier, havner, industri og forskningsmiljøer. 
Følgende MAROFF prosjekter blir presentert på konferansen: 
1.
2.
3.

Haugesundkonferansen 2022

Konferansen tar opp aktuelle temaer i den maritime politikken herunder rammevilkår for rederier og sjøfolk, havner og kystforvaltning, samferdselspolitikk, rekruttering og utdanning, miljøspørsmål, teknologiutvikling, samt sjøsikkerhet og beredskap.  Konferansen er fremtidsrettet der bl.a  FoU og innovasjon står sentralt. 

Den teknologiske utviklingen innen sjøtransport går raskt, med økende grad av digitalisering, krav til nye effektive og miljøvennlige løsninger, samt automatiserte operasjoner i en næring med store krav til omstilling. 

Konferansen har utviklet seg til å fokusere på nyorientering og muligheter for maritim næring. Forskning og utvikling, samt innovasjon har stått sentralt i dette. Konferansene knytter topp politikere, forskere, rederier, havner, sjøfolk, industri og offentlige myndigheter sammen. Voksende og nyere næringer som oppdrett og hav-vind møter innovative miljøer i rederier og verft. Agendaen balanseres mellom bl.a strategier og konkrete utfordringer innen maritim transport.
Konferansen har også som mål å legge til rette for at forskjellige miljøer som kan ha nytte av å samarbeide om FoU møtes. 
Konferansen ønsker å bistå til at gode resultater fra forskning når ut til aktørene.  

I tillegg ønsker konferansen også å tilby aktørene et område for utstilling.  
Konferansen har bl.a fokus på: 
• Overordnet politikk og rammer.  
• Samspill mellom offentlig myndigheter, rederier, havner, industri og forskningsmiljøer. 
• Digitalisering  
• Autonome skip 
• Havvind og bærekraftig maritim transport 
 
I tillegg blir følgende MAROFF prosjekter presentert konferansen:
1. Innovative ship speed and power optimization by the aid of sea current predictions, prosjekt nr: 282385
2. Autonomous Drone Based Survey of Ships in Operation, prosjekt nr: 282287
3.Safe Implementation of Autonomous and Remote functions On Ships, SIMAROS 2, prosjekt nr: 269465

Haugesundkonferansen 2020

Haugesundkonferansen er sannsynligvis den eneste konferansen som samler et så bredt maritimt miljø i Norge. En rekke aktører innen rederinæring, leverandører industri, forskning og utvikling, offentlige myndigheter og havner / logistikk. Målgruppen er beslutningstagere, bruker og FoU miljøer. Målet er bl.a at partene skal møtes, utveksle erfaringer, definere behov og nye muligheter, samt ha en arena for å presenter resultater på eksisterende prosjekter og danne grunnlag for nye prosjekter. 
Fokus i 2018 er:
- Norge på havet
- I nye farvann
- Ny teknologi
- Ny virkelighet for norske havner
- Presentasjon av prosjekter og resultater i MAROFF

Haugesundkonferansen 2018

Haugesundkonferansen tar opp aktuelle temaer i det maritime området.  Konferansen er fremtidsrettet der bl.a  FoU og innovasjon står sentralt.  Norge har en relativ stor maritim industri og interesse. Samarbeid mellom politikk, myndigheter, forskningsmiljøer og næring er viktig for å lykkes i en global nøring. 
Den teknologiske utviklingen innen sjøtransport går raskt, med økende grad av digitalisering, krav til nye effektive og miljøvennlige løsninger, samt automatiserte operasjoner i en næring med store krav til omstilling. 
Konferansen har utviklet seg til å fokusere på nyorientering og muligheter for maritim næring. Forskning og utvikling, samt innovasjon har stått sentralt i dette. 
Konferansen har også som mål å legge til rette for at forskjellige miljøer som kan ha nytte av å samarbeide om FoU møtes. 
På 2019 konferansen inngår en rekke foredrag som gjenspeiler dette. Margareta Holtensdotter Lützhöft holder foredrag om forskning på menneskelige faktorer i samspill med teknologi (HUMAN prosjektet)
Konferansen presentere tre MAROFF prosjekter
Sensor Fusion and Collision Avoidance for Autonomous Surface Vehicles, gir et innblikk I pågående forskning innen bruk og samordning av flere sensorer om bord på autonome fartøy. Autonome fartøy er på beddingen bli et nytt element til dagens aktører på sjøen. Sikkerheten er høyt prioritert. Mange forhold som kan påvirke sikkerheten skal unngås. Hvordan oppnå dette med nye sensorer og deres samhandling?  
Innovating maritime training simulators using Virtual and Augmented Reality presentere forskning og nyvinning innen trening av personell gjennom bruk av teknolog utviklet innen Virtual and Augmented Reality
Remote Operation of Machinery and Automation Systems forsker på metoder for hvordan fremtidens autonome fartøyer skal kunne opereres fra distanse. Hvordan skal en landbasert sentral sikre operasjon og vedlikehold av maskineri og sensorer om bord på skip?

Konferansen tar opp aktuelle temaer i den maritime politikken herunder rammevilkår for rederier og sjøfolk, havner og kystforvaltning, samferdselspolitikk, rekruttering og utdanning, miljøspørsmål, teknologiutvikling, samt sjøsikkerhet og beredskap.  Konferansen er fremtidsrettet der bl.a  FoU og innovasjon står sentralt. 

Den teknologiske utviklingen innen sjøtransport går raskt, med økende grad av digitalisering, krav til nye effektive og miljøvennlige løsninger, samt automatiserte operasjoner i en næring med store krav til omstilling. 

Konferansen har utviklet seg til å fokusere på nyorientering og muligheter for maritim næring. Forskning og utvikling, samt innovasjon har stått sentralt i dette. Konferansene knytter topp politikere, forskere, rederier, havner, sjøfolk, industri og offentlige myndigheter sammen. Voksende og nyere næringer som oppdrett og hav-vind møter innovative miljøer i rederier og verft. Agendaen balanseres mellom bl.a strategier og konkrete utfordringer innen maritim transport.
Konferansen har også som mål å legge til rette for at forskjellige miljøer som kan ha nytte av å samarbeide om FoU møtes. 
Konferansen ønsker å bistå til at gode resultater fra forskning når ut til aktørene.  

I tillegg ønsker konferansen også å tilby aktørene et område for utstilling.  
Konferansen har bl.a fokus på: 
• Overordnet politikk og rammer.  
• Samspill mellom offentlig myndigheter, rederier, havner, industri og forskningsmiljøer. 
• Digitalisering  
• Autonome skip 
• Nye markeder / vekstområder for skipsflåten 

I tillegg blir følgende MAROFF prosjekter presentert konferansen:
1. Sensor Fusion and Collision Avoidance for Autonomous Surface Vehicles, prosjekt nr: 244116
2. Innovating maritime training simulators using Virtual and Augmented Reality
(InnoTraining),  prosjekt nr: 269424
3. Remote Operation of Machinery and Automation Systems, prosjekt nr: 269466

0 antall prosjekter

MARITIMFORSK-MARITIMFORSK

Haugesundkonferansen aktiviteter i maritim uke 2025

Tildelt: kr 0,15 mill.

Prosjektperiode: 2025-2025

Sted: Rogaland

MAROFF-2-Maritim virksomhet og offshore operasjoner 2

Haugesundkonferansen aktiviteter i maritim uke 2024

Tildelt: kr 0,15 mill.

Prosjektperiode: 2024-2024

Sted: Rogaland

MAROFF-2-Maritim virksomhet og offshore operasjoner 2

Haugesundkonferansen 2023

Tildelt: kr 0,15 mill.

Prosjektperiode: 2022-2023

Sted: Rogaland

MAROFF-2-Maritim virksomhet og offshore operasjoner 2

Haugesundkonferansen 2022

Tildelt: kr 0,15 mill.

Prosjektperiode: 2021-2022

Sted: Rogaland

MAROFF-2-Maritim virksomhet og offshore operasjoner 2

Haugesundkonferansen 2020

Tildelt: kr 0,15 mill.

Prosjektperiode: 2019-2020

Sted: Rogaland

MAROFF-2-Maritim virksomhet og offshore operasjoner 2

Haugesundkonferansen 2018

Tildelt: kr 0,15 mill.

Prosjektperiode: 2017-2018

Sted: Rogaland

MAROFF-2-Maritim virksomhet og offshore operasjoner 2

Haugesundkonferansen 2019

Tildelt: kr 0,15 mill.

Prosjektperiode: 2019-2019

Sted: Rogaland