2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2008

2007

2006

2005

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2021

Nærings- og fiskerid

Teknologi

Ukjent Fylke

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Innovasjon

Programmer

Koordinerings- og støtteaktivitet

Bransjer og næringer

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

Improving tropical forest conservation in Africa

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

NAD metabolomet i humane celler - forståelse av et grunnleggende metabolsk signalnettverk

Midlene fra FRIMED2-FRIPRO forskerprosjekt, medisin og helse fordelt på år

Midlene fra FRIMED2-FRIPRO forskerprosjekt, medisin og helse fordelt på fylker

Midlene fra FRIMED2-FRIPRO forskerprosjekt, medisin og helse fordelt på fagområde

Head of department/Professor

Biokjemiske prosesser i alle organismer er avhengige av en rekke nøkkel molekyl som spiller en viktig rolle i reguleringen av metabolismen. En del av disse molekylene er involvert i bioenergetiske prosesser som konverterer ingrediensene i mat til bygningsblokker som er viktige for organismens utvikling og normale funksjon.  Nyere forskning har vist at molekylene er viktige for kontroll av mekanismer som styrer cellulære prosesser som gen ekspresjon, livslengde regulering og proliferasjon. Som en konsekvens har det vist seg at sykdommer er assosiert med ubalanser i produksjonen og bruken av disse biokjemiske regulatorene.
NAD er blant de mest viktige av metabolske og regulatoriske molekyler. Det er en integral del av en mengde biokjemiske reaksjoner og spiller en nøkkel rolle i en rekke cellulære signaliserings veier. I mennesker syntetiseres NAD fra vitamin B3. Nyere studier har vist at det finnes flere alternative veier for NAD syntese fra vitamin B3 og relaterte molekyler. Det har vist seg at vitamin B3 derivater har imponerende helse fremmende effekter i både dyr og menneske, men de eksakte mekanismene i reguleringen av NAD biosyntese er ikke etablert. Dette prosjektet har som mål å identifisere de molekylære mekanismene som regulerer NAD biosyntese, mer spesifikt, hvordan de er fordelt i ulike cellulære organeller. Et annet viktig mål er å utvikle et modell system for å studere hvordan celler responderer til indusert NAD mangel, dette simulerer aldring og andre sykdommer. Vi nådde disse utfordrende målene ved hjelp av en rekke biokjemiske og cellulære analyser og avanserte instrumentelle metoder. Bruken av isotop merkede spor molekyler har gjort det mulig å kvantitativt studere NAD syntese og NAD avhengige prosesser, dette gir dermed grunnlag for å danne en fullstendig matematisk modell av NAD metabolismen. Det eksperimentelle arbeide ble gjennomført ved Universitetet i Bergen og var støttet av nasjonale og internasjonale eksperter som bidro med bioinformatisk og eksperimentell ekspertise og unike reagenser.
I den første fasen av prosjektet har vi integrert sensorer i celler som lar oss observere NAD fluktuasjoner i ulike cellulære organeller. Disse verktøyene har gjort det mulig for oss å studere hvordan de ulike organellene tar opp eller genererer NAD. Dette verktøyet ble videreutviklet for å studere dynamikken til NAD i peroksisom, og hvordan NAD i peroksisom muligens interagerer med NAD i mitokondriene. Dette arbeidet ble gjennomført med våre samarbeidspartnere i St. Petersburg. 
Vi har også utviklet masse-spektrometri basert kvantifisering av NAD og relaterte metabolitter i humane celler. Våre samarbeidspartnere ved University of South Alabama har syntetisert isotop merkede standarder for kvantifisering. Ved hjelp av standardene kan vi også kvantifisere cellulære NAD fluktuasjoner. Bruken av denne teknologien har ført til fundamentale oppdagelser om rollen til NAD metabolismen i humane celler, inkludert samspillet mellom NAD i mitokondriene og NAD i andre organeller og cellens tilpasninger til en situasjon hvor NAD er nedregulert. Resultatene støtter opp om hypotesen at vedlikehold av spesielt NAD i mitokondriene er essensielt for cellens normale fysiologi.
Samarbeids partnere ved Universitetet I Tromsø - Det arktiske universitet som er erfarne bioinformatikere og systembiologer, har gitt oss en ny forståelse av evolusjonen og dynamikken til NAD metabolisme. De fleste lavere organismer benytter en lite effektive reaksjonsgang for NAD biosyntese, til sammenligning har dyr, spesifikt pattedyr, utviklet meget aktive og effektive system for NAD biosyntese og katabolisme som gjør det mulig for organismen til å inneha flere NAD avhengige signalveier. Det vil si at differensieringen av NAD-avhengig signaliserings prosesser er en fordel i evolusjonen av pattedyr.   
Ved hjelp av målinger av NAD fluktuasjoner i celler gjennomført med de isotop merkede standardene har samarbeidspartnere ved UiT laget en optimalisert og parameterisert matematisk modell av NAD metabolisme. Denne modellen kan simulere dynamikken til NAD metabolismen i humane celler. Den kan også predikere omstillinger i det metabolske nettverket som følge av sykdom eller aldring.
Våre studier har bidratt til utviklingen av avanserte diagnostiske og analytiske verktøy for et medisinsk og vitenskapelig felt som viser seg å være veldig lovende for behandlingen av alders relaterte sykdommer. Kombinasjonen av eksperimentelle studier og matematisk modellering muliggjør predikative simuleringer av dette kompliserte metabolske nettverket. Bruken av disse verktøyene har ført til nye store gjennombrudd i NAD biologi, og gir grunnlag for utviklingen av målrettede terapeutiske behandlinger.

NAD is an essential redox carrier and NAD-mediated signaling regulates fundamental processes including the circadian clock, gene expression, DNA repair, metabolic pathways and apoptosis. Perturbations in this network can cause pathologies such as diabetes, cancer and neurodegenerative disorders. Research has so far focused on individual routes, barely considering crosstalk, e.g. between synthesis and signaling. Based on the hypothesis that NAD metabolism represents an integrated network, this project will lay the ground to study the dynamics of this network as a whole. 
Two fundamental issues have remained that need to be resolved to understand the NAD metabolome. First, the biosynthetic route to mitochondrial NAD, likely the largest subcellular pool, is still unknown. Recent studies suggest that NMN is taken up and converted to NAD in the matrix. Using biochemical, genetic and pharmacological approaches, we will identify and characterize the mitochondrial NMN carrier. Successful completion of this task would be a huge step forward towards understanding NAD metabolism. Second, a peroxisomal activity might constitute a vital buffer for NMN to feed subcellular NAD pools. NUDT12 is a peroxisomal enzyme that cleaves NAD to NMN (and AMP), which can be released into the cytosol. Thus, characterization of NUDT12 and its influence on subcellular NAD pools is critical. 
Many pathways of NAD synthesis and signaling have been well characterized providing a large data reservoir to generate a comprehensive mathematical model. Availability of metabolic flux rates would profoundly strengthen these efforts. Therefore, using LC-MS- and NMR- based metabolomics we will establish flux rates for different branches of the network. These measurements will allow parameterization of an initial model of human NAD metabolism. 
Leading national and international scientists will support the project and contribute research tools, analytical methods and expertise in modeling approaches.

The NAD metabolome of human cells - understanding a fundamental metabolic and signalling network

PRESIS-prosjektet skal bidra til å øke presisjon i norsk jernbanetransport. Økt presisjon gjør det mulig å kjøre flere tog på dagens infrastruktur og gjør at folk og gods kommer frem når de skal. Prosjektet har tatt viktige sprang mot dette målet og skapt ny innsikt, kunnskap og IT-baserte verktøy. 

Prosjektpartnerne har i 2015 drevet utprøving og implementering av de IT-baserte verktøyene som er utviklet i prosjektet. Punktlighetsseksjonen i Jernbaneverket har presentert prosjektet for alle banesjefene og deres folk, og har fått svært positiv respons på resultatene som er oppnådd. Verktøyene som er utviklet etableres nå i Jernbaneverkets driftsmiljø og mottar automatisk oppdaterte trafikkdata. 

Verktøyene gir nye muligheter for å analysere og følge opp presisjon og forsinkelsesproblemer i togtrafikken. De brukes allerede i både punktlighetsanalyser og i evaluering av trafikkmessig effekt av gjennomførte prosjekter og tiltak i infrastrukturen. 

Prosjektet har skapt ny innsikt og kunnskap ved å gjennomføre en rekke analyser. NSB og Jernbaneverket har tidligere studert omfanget av følgeforsinkelser i togtrafikken. PRESIS-prosjektet har utviklet et enkelt dataprogram for å finne følgeforsinkelser automatisk. Ved hjelp av verktøyet har vi gjort analyser av hvor følgeforsinkelser pleier å oppstå og hvordan de sprer seg videre i trafikken.

Jernbaneverket og forskerne i prosjektet har sett på hvordan man kan skape helhetlig trafikkdata for tog som krysser grensen mellom Norge og Sverige. Det er første gang dette gjøres og problemet er nå løst for Ofotbanen.

Per i dag logges togtrafikken ved hjelp av signalanleggene. Disse dataene er nøyaktige, men gjør oss kun i stand til å se tog når de kjører inn eller ut av en stasjon. Vi har derfor prøvd ut potensialet i GPS-data for å kunne gi mer nøyaktige beskrivelser av effekter i togtrafikken. 

Områder med nedsatt kjørehastighet, saktekjøringer, skaper forsinkelser og er et hyppig problem i vår gamle infrastruktur. Prosjektet har i samarbeid med Punktlighetseksjonen i Jernbaneverket samlet inn og sammenstilt informasjon fra alle baneområdene siden 2008 og gjort disse tilgjengelige i en database. Dette gir muligheter for se på gjenganger-fenomener og å skape ny kunnskap om effekten av saktekjøringer på kjøretid og forsinkelsesspredning som vil være av internasjonal interesse. Analyser av gjengangere er gjennomført på bestilling fra flere banesjefer for å styrke faktagrunnlaget for prioriteringer i vedlikeholdsarbeid.

Hvor mange velger bort jernbanen som transportmiddel i perioder med mye forsinkelser? Dette skal vi svare på i PRESIS-prosjektet ved å kople punktlighetsdata med utviklingen i passasjerer og godsmengde på ulike strekninger de siste årene. CargoNet og NSB har gitt TØI tilgang til detaljerte data for godsmengde, passasjertellinger og solgte periodebilletter på Østlandet. De foreløpige analysene for gods viser at godsvolumet går noe ned i perioder med mange lange forsinkelser. For pendlere på en utvalgt banestrekning finner vi ingen klare endringer i antall reisende etter dager med mye forsinkelser. Antall passasjerer har imidlertid generelt økt kraftig etter at den nye ruteplanen ble innført i desember 2012. Vi jobber nå med å utvide analysene.

Overordnet ide i PRESIS er å heve kvaliteten på godstransport på bane gjennom en kunnskapsbasert satsing på presisjon i norsk jernbanetransport. Dette oppnås gjennom å utvikle nye metoder og verktøy som støtter sektorens overgang fra å tenke på punktlighe t som "% tog i rute til endestasjon" til å være opptatt av hvert sekund underveis.

God kvalitet på togtrafikk er en forutsetning for å nå myndighetenes mål om mer godstransport på bane. I Norge er punktligheten (et kvalitetsmål) under offisiell målsetnin g for de viktigste godsstrekningene. Gitt dagens pressede kapasitet i norsk jernbane må problemene løses gjennom økt presisjon. Dette krever utvikling av nye grunnleggende tilnærminger, metoder og verktøy som underbygger presisjon i planlegging og styring  av trafikken.

PRESIS vil fokusere på to forskningsutfordringer: 1) Punktlighetsoppfølging for presisjon i trafikkavvikling og kartlegging av årsakssammenhenger og 2) Samfunnsøkonomisk verdsetting av robusthet og fravær av variasjon og sårbarhet.

Prosje ktets tilnærming og bidrag vil være å utvikle metoder, verktøy og prosesser for systematisk å forbedre presisjonsnivået i jernbanesystemet:
-Metoder for å synliggjøre slakk og konsekvenser av slakk i togtrafikken, basert på samfunnsøkonomisk verdsetting a v robusthet (utviklet i prosjektet). 
-Metoder for å synliggjøre effekter av variasjon i kjøretid og stasjonsopphold på øvrig togtrafikk, herunder videreutvikle samfunnsøkonomisk metoder for å verdsette variasjon (og fravær av variasjon).
-Kartlegge samme nhenger mellom ytre faktorer, hendelser i jernbanesystemet, kapasitetsutnyttelse, slakk og punktlighet.
-Utvikle verktøy som tilgjengeliggjør ny kunnskap fra prosjektet. 

Metoder, verktøy og prototyper som utvikles i prosjektet vil brukes for å øke presi sjonsnivået i godstrafikken i utvalgte case i løpet av prosjektperioden. Samtidig vil prosjektet støtte den enkelte bedrift i øvrig testing og implementering av prosjektets resultater.

PRESIS

Det foretas nesten 60 millioner reiser med tog per år i Norge. Disse reisende har det til felles at fremføringen av togene de reiste med ble ledet av togledere ved ulike togledersentraler. 

Bedre togledelse gir økt punktlighet og regularitet. Bedre pun ktlighet og regularitet er til umiddelbar glede og nytte for de millioner som reiser med tog hvert år og for de som sender gods med jernbane. Imidlertid fører også bedret punktlighet til at en slipper å sette av kapasitet i nettverket til å håndtere mangl ende punktlighet. Med bedre togledelse kan en oppnå bedre punktlighet som igjen gjør det mulig å frigi kapasitet til å kjøre flere tog enn det som ellers vil kunne være mulig. Resultatet er at de reisende kan få et bedre tilbud med hyppigere avganger med  mer punktlige tog, noe som erfaringsmessig fører til at flere velger tog fremfor det mindre miljøvennlige alternativet bilen. En annen konsekvens er at samfunnet får økt avkastning på investeringene i svært kostbar jernbaneinfrastruktur, ikke bare de inve steringer som allerede er gjort, men også alle fremtidige investeringer! 

For å finne ut hvordan dagens togledelse gjennomføres har SINTEF utarbeidet rapporten "Hvordan gjennomføres togledelse i Norge?". Rapporten beskriver hvordan Jernbaneverkets togl edelse er organisert, hvilke prioriteringsregler som benyttes og muligheten den enkelte togleder har til å se bort fra prioriteringsreglene.  Videre ser rapporten på hva som kan bidra til at Jernbaneverkets togledelse kan ta enda bedre beslutninger. 

R apporten peker blant annet på at det er nokså stor variasjon i måten de ulike toglederne velger å forholde seg til eksisterende prioriteringsregler. Noen ganger kan være vanskelig for den enkelte togleder og togledersentral å kunne ta koordinerte beslutni nger som er best mulig for systemet som helhet. Dette er ikke overraskende med tanke på den betydelige problemkompleksiteten det er knyttet til å ta gode beslutninger for fremføringen av mange titalls tog i løpet av sekunder og minutter. 

En måte for å  hjelpe togledelsen til å bli enda bedre kan være ved å skaffe verktøy som i sanntid gir råd om hvordan togene best kan fremføres. Et slikt verktøy gjør det mulig for togledelsen å ta bedre og mer koordinerte beslutninger. Forskning på området viser at av anserte matematiske modeller kan benyttes til å gi slik beslutningsstøtte. 

Rapporten "Fremtidens togledelse" går inn på hvordan slike optimeringsverktøy virker og hvordan de skiller seg fra den tradisjonelle toglederrollen. Imidlertid er rapportens vi ktigste bidrag å komme med innspill til hvilke mål slike beslutningsstøtteverktøy bør styre etter og forsøke å overse konsekvensene av ulike målsetninger.

Også innen akademia er det stort fokus på hvordan en kan utvikle avanserte matematiske modeller f or bedre togledelse. Den sterke interessen for dette problemet kom blant annet til utrykk i den amerikanske operasjonsanalyseforeningens årlige konkurranse for å løse jernbanerelaterte problemer. I 2012 deltok forskere fra SINTEF i denne konkurransen med  artikkelen "Solving the dispatching problem on multi-track territories by
mixed integer linear programming". 

SINTEFs bidrag viste seg å være den tilnærming som gav de beste løsningene, fant løsningene raskest og kunne forventes å best kunne skaleres  opp til enda vanskeligere planleggingsproblemer.

Kommunikasjon av resultater og dialog med andre forskere bidrar til å evaluere forskningen, samt gi nye ideer og innspill som igjen kan gi bedre beslutningsstøtte for togledelsen. I prosjektet "Prioritiz ation of trains" har en prioritert denne type publisering for å sikre at det som utvikles er helt i forskningsfront. Prosjektet har deltatt på konferanser samt publisert artikler som beskriver metoder for å løse slike svært vanskelige problemer enda raske re enn det som til nå har vært mulig, noe som igjen kan gi bedre togledelse som igjen kan bidra til økt punktlighet og regularitet.

Railroad infrastructure has a number of highly utilized sections through which many trains have to pass. Administrative rules enforced by the infrastructure manager (Jernbaneverket) help to sequence the train traffic. Unfortunately, these rules are static  and cannot take into account consequences of prioritizing a certain train for other train traffic. Also, they do not work well for a congested system such that deviations from the rules are frequent to get all trains through a bottleneck without too much  delay. However, the sequencing of trains at one location will also affect sequencing and utilization of other bottlenecks. Delays may quickly propagate throughout the day and the network. For a manual dispatcher it is very hard to assess the effects of a  local decision on other parts of the network and other times of the day.

This project will develop optimization based decision support tools for the dispatchers at the infrastructure manager, helping them to find good decisions for sequencing trains thr ough a portfolio of bottlenecks. The underlying mathematical model will be based on maximizing socio-economic utility rather than just focusing on improving the utilization of some bottlenecks. 

We extend previous work to look at more than one bottleneck  at a time. This ensures that trains get priority either because this is more beneficial to society as a whole or because it improves punctuality and regularity and, thus, the value of a portfolio of some other trains. Another significant difference to pr evious work is that we combine economic theory with operations research methods. This will help to create better sequencing decisions but makes it also possible to later connect these decisions to incentive mechanisms aimed at the actors in this industry. 

The decision support tool is planned to be used as part of the daily operations in the Norwegian railway system, resulting in higher infrastructure utilization and improved on-time performance.

Prioritization of trains

God kvalitet på togtrafikken er en forutsetning for å kunne oppnå målsetninger om mer godstransport på bane. Den produserte kvaliteten har også innvirkning på kapasitetsutnyttelse av infrastrukturen, terminaler og togmateriell. I Norge er punktligheten un der den offisielle målsetningen for de viktigste godstogstrekningene. I tillegg er den ustabil. Det er behov for verktøy og metoder som kan synliggjøre effekter ved kvalitetsbrister og støtte prioritering av investeringer og forbedringstiltak.

PUSAM skal  benytte seg av resultatene fra de to SMARTRANS-prosjektene PeMRO og GUNVOR for å utvikle et beslutningsstøttesystem basert på bedrifts- og samfunnsøkonomiske kostnader, for planlegging og drift av jernbaneinfrastruktur og godstogproduksjon. 

Resultatene  fra prosjektet vil bidra til reduserte forsinkelser for godstrafikken og derigjennom økt kapasitetsutnyttelse av jernbaneinfrastruktur, terminaler og togmateriell. Brukere av prosjektets resultater er i første rekke beslutningstakere hos infrastruktureie re og godstogoperatører, men resultatene vil også ha stor nytte for andre aktører innenfor godstransport på bane, inklusive vareeiere, samlastere, terminaloperatører og myndigheter, samt persontrafikkoperatørene og deres passasjerer. Resultatet vil også h a en miljømessig gevinst, spesielt i form av overføring av godstrafikk fra vei til bane.

Prosjektets FoU-utfordringer er spesielt knyttet til: 
- å kombinere målinger av forsinkelser for enkelttog slik at den samlede effekten på jernbanesystemet synliggj øres 
- designe et robust og omforent konsept for kvantifisering av samfunnsøkonomisk kostnader av forsinkelser
- utvikle et brukervennlig beslutningsstøttesystem samtidig som man utvikler gode prosesser som systemet er ment å støtte

Bak PUSAM står et st erkt konsortie av forskningsinstitusjoner og nøkkelbedrifter som sammen skal forbedre kvaliteten i godstransport på bane, gjennom bedre innsikt, forståelse og bruk av økonomisk verdsetting.

Punktlighetsforbedring for godstrafikk på bane gjennom beslutningsstøttesystem basert på samfunnsøkonomiske kostnader

Norsk jernbanedrift står overfor store utfordringer når det gjelder å være en effektiv, pålitelig og velfungerende del av det nasjonale nettverket av persontransport og vareflyt. Konkurranseflaten øker mot andre transportslag og det er store endringer i r ammebetingelser; rollebegreper, konkurranseutsetting og oppsplitting av organisasjoner. 
Dette prosjektet har som formål å heve kvaliteten på jernbanedriften i Norge. Vesentlige deler av norsk jernbanebransje står bak prosjektet. 
Prosjektet vil koble kun nskap fra fagområdene prestasjonsmåling og jernbanedrift. Hensikten er å komme frem til tiltak som bedrer kvaliteten på jernbanedrift sett fra kundens, operatørens og inndrastruktureiers perspektiv. Det vil bli utarbeidet en definisjon av kvalitet i jernb anedrift som i størst mulig grad dekker alle aktørenes behov. Kvaliteten beskrives og måles gjennom et sett med prestasjonsindikatorer som tilfredsstiller vitenskaplige krav med hensyn på relevans, pålitelighet og verifiserbarhet. Gjennom prosjektet vil d et bli laget metoder og prestasjonsmålesystem som ser alle faktorer i sammenheng. En viktig del av arbeidet er å overføre og tilpasse ideer, erfaringer og kompetanse fra prestasjonsmåling i andre bransjer og land til jernbanedrift, samt arbeide for at akt ører i den norske jernbanen skal akseptere og bruke dette i sitt daglige virke. Det finnes mange antagelser om hvilke faktorer som påvirker jernbanedrift. Likevel er det mangel på vitenskapelige metoder som kan avkrefte/bekrefte antakelsene, samt kvantifi sere faktorenes påvirkning. Det er viktig å komme frem til gode metoder for automatisk datafangst. Graden av implementering og integrering blir avhengig av hvilke systemer og indikatorer som velges og rammebetingelsene for jernbanen. En hovedutfordring me d prosjektet er å skape reell innsikt i hvilke faktorer som påvirker jernbanedrift og etablere jernbanedrift som eget fagfelt i Norge. Dette vil resultere i et stort gjennombrudd for jernbaneforskning i Norge. 
Arbeidsformen i prosjektet fokuserer på at r esultatene skal være direkte anvendelige i de deltagerne organisasjonene. 


0 antall prosjekter

TRANSPORT-Transport 2025

PRESIS

Tildelt: kr 7,0 mill.

Prosjektperiode: 2013-2016

Sted: Innlandet

SMARTRANS-Næringslivets transp. og ITS

Prioritization of trains

Tildelt: kr 3,2 mill.

Prosjektperiode: 2012-2014

Sted: Innlandet

SMARTRANS-Næringslivets transp. og ITS

Punktlighetsforbedring for godstrafikk på bane gjennom beslutningsstøttesystem basert på samfunnsøkonomiske kostnader

Tildelt: kr 4,2 mill.

Prosjektperiode: 2010-2013

Sted: Innlandet

SMARTRANS-Næringslivets transp. og ITS

PeMRO - Performance Measurement in Railway Operations

Tildelt: kr 4,8 mill.

Prosjektperiode: 2005-2008

Sted: Innlandet