2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Helse- og omsorgsdep

Klima- og miljødepar

Kultur- og likestill

Arbeids- og inkluder

Barne- og familedepa

Medisin og helsefag

Oslo

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Helse

Programmer

Nederland

Sverige

Australia

Danmark

Forskerprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Kjønnsperspektiver i forskning

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Kan saueavl være viktig får å bekjempe klimaendringer? Svaret er faktisk ja! Grunnen er at sauer produserer metan, en drivhusgass som bidrar til global oppvarming. Hva om vi kunne avle sauer som slipper ut mindre metan? Dette er selve essensen i prosjektet "Sustain Sheep."
I dette internasjonale samarbeidsprosjektet involverer forskere fra ulike land (Irland, Storbritannia, New Zealand, Frankrike, Norge og Uruguay) seg i avansert teknologi kalt Portable Accumulation Chambers (PAC) – mobile klimakamre – for å måle metanutslipp fra sauer. Gjennom disse målingene skal man dykke ned i genetikken bak metanutslipp og fôreffektivitet. Resultatet blir anbefalinger for nye avlsmål for sau for å redusere klimafotavtrykket. Potensialet og kostnadene knyttet til implementering av disse avlsmålene vil også bli grundig vurdert.

I Norge vil data fra Sauekontrollen og en genomisk referansepopulasjon bli utnyttet for å analysere genetikken bak metanutslipp hos sauer. I tillegg vil maskinlæring bli anvendt for å avdekke sammenhengen mellom sauens vekt, fôrinntak og metanutslipp. Det vil videre undersøkes hvor effektivt det er å selektere sauer med lavere metanutslipp ved å bruke en simuleringsmodell, en såkalt digital tvilling, av det norske avlsprogrammet for sau. Avslutningsvis vil effekten av å avle for redusert metanutslipp fra sau på klimagassutslippene per kilo slakt produsert bli beregnet ved hjelp av en gårdsmodell. Effekten på de nasjonale klimagassutslippene vil også bli vurdert.

Breeding can be a cost-effective way of reducing enteric methane (CH4) emissions from sheep, by direct selection for CH4 emissions or indirectly through improved productivity. Currently there is under-adoption of these measures as benefits are not captured by the market. Sustain Sheep builds on the successful Joint Call ERA-Net project Grass To Gas and will create infrastructure for incorporation of low environmental impact into national breeding schemes that dovetails into the IPCC inventory. Sustain Sheep is unique as all partner countries (Ireland, United Kingdom, New Zealand, France, Norway and Uruguay) have invested in the same CH4 measurement technology (Portable Accumulation Chambers). 
Sustain Sheep will 1) review the current scientific status of the potential to breed sheep for reduced CH4 emissions (WP1), 2) investigate genetics of CH4 emission and feed efficiency and model the mitigation potential from breeding and give recommendations for new breeding goals (WP2), 3)  forecast uptake rates, cost and abatement of breeding for reduced CH4 emissions (WP3) and 4) determine the best mechanism for dissemination and implementation of project result to maximize stakeholder involvement (WP4). 
In Norway, genetic and genomic analyses of data from the Norwegian Sheep Recording System and the genomic reference population recorded for CH4 emission will be done by NSG (WP2.1). Machine learning to investigate  relationships between GHG emission, ewe live weight and feed intake will be applied and validated by NMBU (WP2.2). The expected response to selection for breeding goals including enteric CH4 and/or feed efficiency will be predicted by NMBU using a digital twin of the Norwegian sheep breeding scheme and data from WP2.1, and the effect on emission intensities (kg CO2-equivalents per kg product) will be investigated using a whole-farm model. The impact of alternative breeding goals on GHG emissions at national level will be quantified using IPCC methodology (WP2.3).

Reducing sheep methane emissions: sustainability in practice via new breeding goals

Politics and Security in the Arctic (POPSARC) tar utgangspunkt i to overordnede spørsmål. For det første, hva kjennetegner vestlige alliertes tilnærminger til sikkerhet i Arktis de senere årene? For det andre, hva kjennetegner samspillet mellom disse vestlige allierte i Arktis, innenfor nøkkelområder av sikkerhetspolitikken? Mye forskningslitteratur har i de senere årene sett på Russland og Kinas ambisjoner for og tilstedeværelse i Arktis, samt vestlige aktørers reaksjoner og tilsvar på disse to statenes signaler og opptreden. Mindre oppmerksomhet har blitt viet endringer i dynamikken og samspillet mellom allierte på vestlig side. Her vil POPSARC bidra til å skaffe til veie oppdatert kunnskap.

Prosjektet fokuserer på åtte stater: De syv arktiske statene Norge, Danmark, Island, Finland, Sverige, Canada og USA, samt Storbritannia - som definerer seg som Arktis' nærmeste nabo. Forskningsteamet vil undersøke disse statenes tilnærminger til og samspill i arktiske sikkerhetsspørsmål på tre områder i perioden 2014-2026: Diplomati, militært samarbeid og infrastruktur-styring. Prosjektet trekker på et teoretisk rammeverk hvor ideer om utenrikspolitiske handlingsrepertoar, felleskapsbygging og differensiering står sentralt. Dette rammeverket vil bli brukt til å analysere endringer i diskurs og observerbare samhandlingsspraksiser på de tre områdene. På den måten vil prosjektet gi verdifulle innsikter til forskere, men også beslutningstakere og den opplyste allmennheten.

At a time marked by major international turbulence – war in Europe, the breakdown of established diplomatic fora, the entry of new actors and stakeholders – there is an urgent need for also understanding the approaches of and interaction dynamics between Western allies operating in or near the Arctic. Power Politics and Security in the Arctic (POPSARC) addresses this knowledge need. While there is a rapidly growing body of literature tracing and unpacking the ambitions and actions of Russia and China in the Arctic, and Western actors’ responses to their moves, limited scholarly attention has been given to the (changing) fabric of allied interactions in the region. POPSARC will theorise, trace, and unpack allied interaction patterns in and around the Arctic.

Doing so, the project asks two questions. First, what characterises Western allies’ current approaches to security in the Arctic? Second, how are allied interactions in the Arctic sphere materialising – in statements, strategies, and observable material practices – across key security domains? Zooming in on the time period 2014-2026, the POPSARC team will study Western allies’ approaches to and interaction patterns in Arctic security across three domains: Diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. Theoretically, it will employ a theory framework organised around the concepts of foreign policy repertoires, community-building, and differentiation. Empirically, it combines the study of dominant and alternative representations in official and wider political and discourses, with a study of observable interaction practices in the domains of diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. In terms of output, the project will deliver academic articles, events, talks, popular publications, and social media engagement. Project results will add to the knowledge production on Arctic security, help policy makers arrive at better-informed decisions, and educate members of the public.

Power Politics and Security in the Arctic

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Hvordan former etterretning russisk innenrikspolitikk og utenriks- og sikkerhetspolitikk? Dagens Russland karakteriseres ofte som en «KGB-stat». Nåværende og tidligere etterretningsoffiserer, inkludert president Putin, dominerer i økende grad politikk og økonomi, og bringer med seg kultur, verdensbilde, nettverk og metoder som er typiske for russisk etterretning. Dette er godt kjent, men det er lite systematisk og teoretisk basert kunnskap om hvordan etterretning faktisk påvirker russisk politikk. For å endre på dette har RUSINTELSTATE samlet et team av håndplukkede, internasjonale Russland-eksperter innen etterretningsstudier, kulturstudier, samtidshistorie og internasjonale relasjoner. Anglo-amerikanske etterretningsstudier (for ikke å snakke om statsvitenskap og internasjonale relasjoner) ser gjerne på politikk og etterretning som atskilt. Etterretning forstås snevert, som en spesifikk form for kunnskap som skal gi politisk nøytral beslutningsstøtte. Denne normative tilnærmingen er imidlertid dårlig tilpasset Russland, en autoritær, personalistisk stat med en distinkt historie. RUSINTELSTATE, derimot, a) analyserer etterretning i videre forstand, som aktører, aktiviteter og kultur; og b) anerkjenner at etterretning og politikk ikke kan forstås atskilt. Etterretningsaktører (organisasjoner/nettverk) kjemper for innflytelse ved å posisjonere seg politisk. Etterretningsaktiviteter (kunnskapsproduksjon) både påvirker og blir påvirket av politiske vurderinger. Etterretningskultur – hele spekteret fra propaganda-narrativer til dyptfølt ideologi – både former og blir formet av oppfatningene til aktørene. Vi framholder at verken den russiske staten eller dens etterretning kan forstås atskilt. Vårt begrep ‘hybrid etterretningsstat’, som understreker den gjensidige innflytelsen mellom russisk politikk og etterretning, er et bedre redskap til å forstå russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og gjør oss bedre i stand til å håndtere dens utfordringer mot vår sikkerhet.

How does intelligence shape Russian domestic politics and foreign and security policy? Intelligence is ubiquitous in Russia. Current and former intelligence officers, including President Putin, increasingly dominate politics and economy, bringing with them the culture, world-view, networks, and methods of the Russian intelligence community. This is widely acknowledged, yet how it impacts Russia’s foreign and security policy is still poorly understood by academics. Both intelligence as such and its role in IR remain under-theorized, and research on Russian intelligence is highly compartmentalized. To change this, RUSINTELSTATE enlists a team of carefully selected international Russia experts from the complementing fields of intelligence studies, cultural studies, contemporary history, and IR. Moving beyond the models of ‘the KGB state’ on the one hand and ‘intelligence-as-a-tool’ of the state on the other, we advance the novel theoretical perspective of the Russian Hybrid Intelligence State. This allows for a nuanced and culturally and contextually sensitive approach based on the recognition that neither the Russian state nor its intelligence can be understood in isolation from each other. Contrary to the traditional and often normative notion of intelligence as a specific type of knowledge, we employ a wide definition of (state-centered) intelligence as actors, activities, and culture, which allows us to analyze the different ways in which intelligence and politics influence each other: a) actors (services/networks) vying for influence by positioning themselves; b) activities (knowledge production) that may both be heavily influenced by political considerations and influence these considerations; and c) culture, i.e. both narratives created for propaganda and deep-seated beliefs of the intelligence services, as well as everything in between. This makes us better equipped to understand Russian foreign/security policy, and to deal with its challenges to our security.

The Russian Hybrid Intelligence State

Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change risks

Adaptation to climate change requires in-depth understanding of climate change driven risks, including their determinants (hazards, exposure and vulnerabilities) and impacts to human, production and natural systems. Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change Risks (IRISCC) is a consortium of diverse and complementary leading research infrastructures (RIs) covering disciplines from natural sciences to social sciences, across different domains and sectors. IRISCC provides scientific and knowledge services to foster cutting-edge research and evidence-based policymaking to improve Europe's resilience to climate change. IRISCC ensures a “one-stop-shop” for various user communities on climate change risk related RI services by setting up a dedicated Catalogue of services and related access management system both for granting transnational (onsite and remote) and offering virtual access. The Catalogue of services will be built through three consecutive releases, each delivering increasingly integrated services to its user communities. The IRISCC service integration will include Service Design Labs employing co-design and transdisciplinary action, and Service Demonstrators benchmarking the integrated cross-RI services. In addition to services aimed towards the scientific community, IRISCC will offer knowledge services aimed towards policymakers and other stakeholders. This is done together with risk management platforms. The research enabled by IRISCC contributes to future reports on climate change effects (IPCC, IPBES) as well as policy- and decision-making to meet the targets of climate adaptation strategies. IRISCC contributes to training a new generation of scientists to efficiently use RI services and for data stewardship. Data from IRISCC will be open and made available in compliance with FAIR principles and linked to European initiatives such as EOSC. Strong links will be created between IRISCC and current and future efforts under Horizon Europe.

Akvakultur står for halvparten av all fisken som konsumeres av mennesker og har derfor en betydelig role i matforsyningssystemet vårt. Dessverre er denne industrien stadig truet av infeksjonssykdommer, noe som truer både bærekraft, dyreveldferd og matsikkerhet. Å finne vaksiner og terapeutiske løsninger på slike infeksjonssykdommer er av høy prioritet, men vår begrensede forståelse av immunforsvaret til fisken har ført til få gjennombrudd i praksis. Vi har nylig oppdaget et mandel-lignende lymfeorgan, kalt “Nemausean Lymfeorgan (NELO) i Sebrafisk og laks, i gjellehulen en struktur som fungerer som hovedinngangen for patogener og er involvert i mange sykdommer som påvirker opprettsfisk. NELO inneholder mange immunforsvarceller og viser involvering i immunrespons. Denne oppdagelsen foreslår at NELO spiller en viktig rolle i fiskens immunforsvar når den nedkjemper infeksjoner. Hovedmålet med dette prosjektet er å undersøke NELOs rolle i fiskens immunforsvar og utforske muligheter for utvikling av vaksiner i akvakultur. For å oppnå vårt mål vil vi først undersøke nøkkeltrekk ved NELO i den mye studerte Sebrafiske. For dette vil vi bruke avanserte bildeteknikker og teknologier som kan markere immunfunksjon på protein- og RNA-nivå. Vi vil deretter undersøke NELO i laks. I tillegg vil vi i samarbeid med internasjonale partnere studere NELOs innflytelse på immunovervåkning under infeksjoner og vaksiner. Resultatene av dette prosjektet vil utvide vår forståelse av fiskeimmunsystemet, bidra til å håndtere utfordringene med infeksjonssykdommer i akvakultur og på lang sikt gi nye innsikter inn i menneskers helse.

Aquaculture faces major challenges posed by infectious diseases. Despite the importance of these issues, our knowledge of fish immunology, which is a crucial defense against infections and the foundation of vaccination strategies, is surprisingly limited. This is especially true concerning the branchial cavity region, even though it represents a major portal of entry for pathogens. We recently used the well-developed zebrafish model to explore the lymphoid organization of the gills and their surrounding tissues. We recently discovered a new mucosal lymphoid organ interconnected with the gill immune network, which we named the Nemausean Lymphoid Organ (NELO). We found that NELO is composed of numerous immune cells (T cells, B cells, and antigen-presenting cells) embedded in a complex network of supporting cells. Whereas it lacks key markers of primary lymphoid organs, it displays several other features of secondary lymphoid organs. Interestingly, the NELO of Salmon shows the same 3D organization, interconnections with gills, and abundance of T cells as the zebrafish NELO. The aim of this project is to determine the function of NELO and its relevance for fish diseases and vaccines. We will use the zebrafish and salmon models in a comparative and cost-effective approach. First, we will precisely define key features such as its entire cell composition, and functions; for this we will combine high-resolution 3D multiplex immuno-histology (immunofluorescence microscopy / in situ hybridization), single-cell RNA sequencing, and functional assays. Major findings in zebrafish will be compared to the investigations in salmon. Then, with collaborators from a European consortium (NucNanoFish), we will inspect antigen-sampling and immune reactions from NELO upon exposure to different diseases and vaccine treatments. Collectively, our data will greatly enhance our understanding of the fish immune system and be important for the aquaculture industry.

New advances in fish immunology: Characterization of a newly discovered lymphoid organ and its involvement in immune responses.

Arktiske sikkerhetsforhold blir stadig mer spent. I tiden etter Russlands invasjon av Ukraina har avskrekking i stor grad tatt over for dialog og samarbeid i nordområdene, noe som har resultert i økt militær aktivitet og tilfeller av sabotasje og provokasjon. Samtidig har debatten om de geopolitiske dynamikkene i Arktis allerede før februar 2022 vært preget av enkle påstander og feiloppfatninger om hvilke mekanismer som kan føre til konflikt i Arktis, noe som kan få politiske konsekvenser. Med økt spenning og rask endrede sikkerhetsdynamikker er det et presserende behov for et forskningsorientert og nyansert ordskifte om hvilke mekanismer som bidrar til å drive og dempe konflikt i Arktis. Vår konferanse «Arctic Security Conference 2024» vil være en plattform hvor aktører med særskilt interesse for Arktis kan utveksle og diskutere oppdaterte funn og trender ved den sikkerhetspolitiske situasjonen i nord.

I mangfoldet av Arktis-konferanser mangler det et spisset fokus på sikkerhets- og geopolitikk. I tillegg er det få, om noen, arena for å diskutere sikkerhetspolitikk i nordområdene og Arktis i Oslo med et internasjonalt perspektiv. Fridtjof Nansens Institutt, i samarbeid med de to nordnorske universitetene i nord – UiT: Norges arktiske universitet og Nord universitet – planlegger derfor en to-dagers konferanse i Oslo på temaet «Security Politics in the High North». 

Konferansen vil foregå på engelsk og være forskningsdrevet, men også inkludere panel som består av politikere, byråkrater og journalister. Ved arrangere en tverrfaglig og internasjonal konferanse som er drevet av samtaler søker vi i åpne opp for en mer dynamisk utveksling av ulike perspektiver og faglige tilnærminger, noe som kan bidra til å belyse et mer helhetlig bilde av sikkerhetsdynamikken i Arktis.

Arctic Security Conference 2024

Tenk deg dette: Hvert år blir 15 millioner babyer født «for tidlig» eller premature, og mer enn 70 % av dem blir født på steder som Afrika sør for Sahara og Sør-Asia. Disse bittesmå barna står overfor en stor risiko – å bli født for tidlig er en viktig dødsårsak for barn under 5 år over hele verden.
Her er avtalen: Noen av disse «premature» er enda mindre, og veier under 1500 gram, noe som gjør dem svært sårbare. De har sart hud som lett taper vann og varme, og det er mer sannsynlig at de blir smittet og syke. Det er derfor vi går til en enkel, men lovende løsning – å påføre solsikkefrøolje (SSO) på huden deres.
Tidligere studier i Sør-Asia viser at bruk av denne oljen på huden til disse små babyene kan hjelpe dem med å unngå infeksjoner, vokse bedre, utvikle seg normalt og til og med overleve. Verdens helseorganisasjon (WHO) ønsker å vite mer og har spurt: "Hva skjer når vi bruker mykgjørende midler, som SSO, på disse premature eller lav fødselsvekt (LBW) babyer i forskjellige land, spesielt i Afrika?"
Så, her er planen: Vi skal gjennomføre en studie i det østlige Uganda. Vi vil sammenligne utfallet med og uten SSO og se om denne bruken av olje kan redusere antall babyer som går bort på sykehuset med 25 % de første 28 dagene etter fødselen.
Slik vil det fungere: Vi vil randomisere 1206 spedbarn som veier mindre enn 1500 gram i to grupper. Den ene gruppen vil få SSO-behandlingen tre ganger daglig de første 28 dagene, og den andre vil få regelmessig omsorg. Vi vil holde et øye med dem for å se hvordan de gjør det. Vi vil vite om SSO kan redusere sjansene for alvorlige infeksjoner, hjelpe dem til å vokse, gjøre dem smartere, og viktigst av alt, hjelpe dem å komme seg til første bursdag.
I enklere termer, vi tester om denne enkle oljen kan være en livredder for de minste blant oss, og vårt oppdrag er å finne ut av det.

Background: Approximately 15 million infants are born ‘too soon’ (preterm) every year – over 70% of them in sub-Saharan Africa (SSA) and South Asia. Globally, complications of being born preterm account for the greatest number of deaths in children <5 years. Data suggest that 30% of neonatal deaths occur in very low birthweight (VLBW) infants (<1500g) in SSA and Asia. VLBW infants have immature skin, resulting in water and heat loss, and a risk of pathogens entering. And they are prone to infections, death and impaired growth and neurodevelopment. 
Emollient therapy (topical skin barrier therapy) with sunflower seed oil (SSO) is a potential intervention to reduce infections and improve growth, development and survival. Preliminary studies from South Asia indicate that topical application of emollients, such as SSO, to the skin of VLBW infants may improve outcomes. This has prompted World Health Organization (WHO) to list the following as a priority research question: “What is the effect of emollients on mortality, sepsis, growth, thermo-protection, microbiome, and longer-term neurodevelopment of preterm or LBW infants in high-income, middle-income, and low-income countries, especially in Africa?” We propose to respond to this question by undertaking a randomized controlled trial of this low-cost intervention in eastern Uganda. The trial has been co-created in close collaboration with parents to VLBW infants, representatives of end-users. 
Hypothesis and aim: Emollient therapy with SSO among VLBW infants will reduce in-hospital mortality up to day 28 by 25% compared to infants who receive standard-of-care.
Study design: In a randomized controlled trial, 1206 VLBW neonates will be randomized 1:1 to either intervention or comparator arm. Emollient therapy will be applied 3 times daily while hospitalized up to day 28 after birth. Participants will be compared for incidence of serious bacterial infections, survival, growth, and neurodevelopment and followed up to 1 year

Emollient therapy for very low birthweight infants (<1500g) in Uganda: effects on survival, infection, growth and development

International Platform on Obstetric Violence (IPOV): an innovative tool for a respectful maternity and 
childbirth care

Over-medicalisation and disrespect in maternity and childbirth care have been identified by international research as an urgent global public health topic (WHO 2014, Simonovic 2019, Council of Europe 2019). The IPOV-RESPECTFUL CARE project intends to bring attention to obstetric violence and respectful maternity and childbirth care by implementing a concrete tool—the International Platform on Obstetric Violence—to bridge academic research and public policy, training for health professionals, women’s perspectives and public engagement on the matter. The Platform will be an innovative, international, interdisciplinary, intersectoral and cross-cultural digital and interactive tool for producing, sharing and transferring knowledge, systematising and exchanging good practices, acquiring skills and planning gender -based innovative training packages on respectful maternity and childbirth care among health professionals, health training managers, decision makers, researchers, women and all of society. To achieve these goals, a network of 39 breakthrough experts, from 19 participating organisations and 9 countries (universities, research centres, civil organisations and health maternity care institutions) will be established.

Musikalsk utdanning og oppdragelse i den norske velferdsstaten, med vekt på sosial struktur og dynamikk

Midlene fra FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam fordelt på år

Midlene fra FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam fordelt på fylker

Midlene fra FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam fordelt på fagområde

Professor

The research project 'The social dynamics of musical upbringing and schooling in the Norwegian welfare state' (DYNAMUS) explores how music can be a means of inclusion, but also of exclusion, in a variety of dynamic contexts in which education and socialisation take place. Furthermore, the project investigates to what extent and in what ways music-related learning and teaching might be connected to social (im)mobility. The aim is to gain a deeper understanding of the cultural prerequisites underlying the Norwegian knowledge society and the welfare state, with a specific focus on the role of the social dynamics of music. One of the most important premises of the project is that the dynamics of society are largely based on a symbolic economy that works next to the material one, according to which what is considered legitimate culture is continually negotiated. Within the frames of this cultural economy, music stands out as one of the most value-laden cultural expressions. Consequently, music and music education constitute important arenas for the battles fought with regard to cultural taste, and this is mirrored in the fact that the field is characterised by extensive and ongoing processes of inclusion and exclusion; of recognition and disregard. Within the DYNAMUS project, such processes have been investigated through three interconnected sub-projects, which together explore a wide range of formal, non-formal and informal arenas for music teaching and learning: 
1) The media-musical realities of children and youth such as they appear through recorded music, television programs and social media. In particular, the online environment of YouTube has been investigated as an arena in which human and machine have become interlinked. Perceptions of music productions and talent are therefore seen as constructed at the user interface and understood as communicative products of the 'musical cyborg'; a process described as 'cyborg talentification'. Thus, the creativity, knowledge sharing, and cultural development facilitated by YouTube are emphasized, identifying it as a creative, interactive and important tool for music teaching, learning and curriculum development. Issues concerning 'musical parenting' are also discussed in relation to children’s media-musical culture, not least from a socio-economic perspective. 
2) The compulsory-school music education that is made available to all children growing up in Norway. A national survey on the content of music teaching forms the basis for research into what kind of functions music genre has in the classroom, and how teachers' genre practices contribute to the construction of 'knowledge' in the subject. Of particular interest to DYNAMUS is whether different constructions of genre contribute to the reconstruction of cultural distinctions and social structures. Furthermore, an interesting result is that the survey contradicts findings from the latest studies from Statistics Norway as we find most music teachers to have formal education in music, and no differences in formal competence between teachers across grades. 
3) The music education provided by extra-curricular schools of music and performing arts. The results of the national survey conducted indicates that popular music is well included in Norwegian schools of music and arts (SMPA). However, only a few schools teach Sámi music or music stemming from African and/or Asian cultures. Nonetheless, the survey somehow contradicts findings from the conducted discourse analysis of the framework plans, which indicates that the SMPA system still is heavily embedded in the tradition of Western classical music.
Timewise, DYNAMUS spans the period from WWII until today, and the design of the project has enabled investigation of the musical upbringing and schooling that happens from early childhood to late adolescence (ages 0-19).

The DYNAMUS project focuses and examines processes of cultural inclusion/exclusion and social (im)mobility in the musical upbringing and schooling of children and youth in the post-WWII era of the Norwegian society. Thus, it aims to gain a deeper understanding of the cultural prerequisites underlying the development of the Norwegian knowledge society and the welfare state, with a specific focus on the social dynamics of music in this regard. The project rests on the premise that the dynamics of society are largely based on a symbolic economy that works next to the material one, according to which what is considered legitimate culture is continually negotiated. Within this symbolic or cultural economy, music stands out among the most essential and value-laden cultural expressions. Therefore, the social and cultural significance of music and music education must be reflected as both positive and negative outcomes as well as inclusive and exclusive processes. The project is organised as three interconnected research areas: 1) children's media-musical culture since WWII; 2) compulsory school music education in the post-war era; 3) schools of music and performing arts. Together they span from early childhood to late adolescence (0-19) and cover arenas for informal learning and non-formal and formal education. The three areas are considered as intensity cases which are rich in information and clearly exhibit the project objectives. The project design allows for both within-case and cross-case analyses. The expected outcome of the research is to provide knowledge about the cultural premises for the shaping of society and social development as well as about how education may improve and ensure societal integration and inclusion. The latter is crucial in today's society facing migration and rapid demographic change. The results have implications for the politics of education, culture and aesthetics, as well as people's agency in society, education and their personal lives.

The social dynamics of musical upbringing and schooling in the Norwegian welfare state

Minoritetskvinner rapporterer oftere om psykiske plager enn både majoritetskvinner og minoritetsmenn. Til tross for dette er de underrepresentert i psykisk helsetjenester. De fleste norske studier er begrenset til å sammenligne grupper på ett tidspunkt, mens psykiske lidelser kan oppstå gjennom livsløpet. Ofte er en psykisk lidelse utfallet av en opphopning av flere faktorer. For å få en bedre forståelse av hvorfor noen får psykisk lidelser bør vi ser på risikofaktorer over en lengre tidsperiode.  I tillegg vet vi lite om livskonsekvensene av psykiske lidelser blant minoritetskvinner.
Formålet med prosjektet er å se på bruk av psykiske helsetjenester blant minoritetskvinner over tid, og å identifisere årsaker til og konsekvenser av psykiske lidelser gjennom livsløpet. Med minoritetskvinner mener vi innvandrerkvinner og deres kvinnelige etterkommere. Studien vil se på hvordan faktorer slik som fattigdom, arbeidsledighet og endringer i sivilstatus påvirker psykiske helse (estimerte ved bruk av psykiske helsetjenester) over tid, og hvordan psykiske lidelser påvirker senere livsutfall slik som endringer i sivilstatus, sysselsetting og inntekt.
 Ved å benytte data fra flere nasjonale registrere kan vi få mer kunnskap om minoritetskvinners helsebehov. Dette vil kunne bidra til bedre planlegging av helsetjenester, noe som er viktig sett på bakgrunn av en stadig økende minoritetsbefolkningen. I prosjektet vil vi også kunne identifisere risiko- og beskyttelsesfaktorer for psykiske lidelser i livsløpet blant minoritetskvinner, som igjen kan bidra til bedre forebyggingsstrategier. Til slutt vil funnene kunne gi en indikasjon på hvilke grupper av minoritetskvinner som vil trenge bedre støtte for å få høyere utdanning eller å bli i jobb etter å ha opplevd en psykisk lidelse.

Minority women often report more mental health difficulties than both majority women and minority men, yet are underrepresented in mental health care. Most studies in Norway are limited to cross-sectional studies, comparing groups at one timepoint. Mental health disorders can occur and reoccur throughout the life cycle and are often the result of an accumulation of stress factors. Thus, there is a need for longitudinal studies using a life-course perspective in order to identify risk factors and treatment patterns. Further, we know little about the consequences of mental health disorders among minority women.
The aim of the current project is to determine the extent of mental health service use among minority women over time and to identify the causes and consequences of mental health disorders over the life-course. We will consider how the timing, length of exposure and sequencing of events such as poverty, unemployment and marital transitions impact mental health disorders, assessed by use of mental health care services, and how mental health disorders impact future outcomes such as sick-leave, disability, marital transitions, education, employment and income. In addition to looking at women in general, we will also focus on young women in particular and include immigrants, descendants of immigrants and non-immigrants in our analyses. 
By using longitudinal data from national register studies, we can obtain a better overview of health care needs. This will aid future health care planning as the minority population continues to grow and diversify. Additionally, we can also gain insight into risk and protective factors for mental health disorders across the lifespan of minority women, helping with prevention strategies. Finally, the project has implications at the societal level; we will determine if particular groups of minority women need extra support in order to obtain higher education, reduce sick leave or to stay in the labour market.

Mental health disorders among minority women: risk factors and consequences from a life-course perspective

Innvandring til Norge har vært spesielt høy de siste to tiårene. Noen innvandrergrupper rapporterer om dårligere helse og flere psykiske plager enn den øvrige befolkningen, noe som skaper utfordringer for den norske helsetjenesten. Det er en målsetning om likeverdige helsetjenester for alle i Norge, men vi har hatt manglende kunnskap om innvandreres bruk av helsetjenester i forhold til psykiske plager.
Dette prosjektet har sett på innvandreres (de som er utenlandsk født med to utenlandskfødte foreldre) bruk av primærhelsetjenester for psykiske plager. Ved bruk av nasjonale registerdata fra 2008 fant vi at 10 prosent av innvandrere sammenlignet med 12 prosent av ikke-innvandrere (de som er født i Norge med to norskfødte foreldre) hadde hatt minst en konsultasjon hos en fastlege for psykiske plager (P-konsultasjon). Videre så vi nærmere på fem store innvandrergrupper, fra Polen, Sverige, Tyskland, Pakistan og Irak og fant store variasjoner i bruk av helsetjenester for psykiske plager ved blant annet landbakgrunn og kjønn. Etter å ha tatt hensyn til sosiodemografiske variabler, hadde alle innvandrergruppene lavere odds for en P-konsultasjon enn ikke-innvandrere, med unntak av irakiske menn. 
Funnene kan bare si noe om bruk av primærhelsetjenester for psykiske plager, og vil ikke nødvendigvis reflektere prevalensen av plager blant disse gruppene. Noen grupper kan ha færre plager, mens andre kan oppleve barrierer for hjelpsøking. For å unngå variasjon i hjelpsøking, så vi nærmere på de som faktisk hadde oppsøkt lege for psykiske plager. Blant innvandrere fra krigsland, fant vi at flere mannlige og kvinnelige flyktninger hadde kjøpt anti-depressiver enn ikke-flyktninger fra de samme landene. Det kan derfor virke som at flyktninger har dårligere psykisk helse enn ikke-flyktninger, selv om de kommer fra samme land. Årsaken til dette kan være en blanding av større og mer direkte traumer før og under migrasjon, og at de kan ha mer postmigrasjonstress (forbundet med asylperiode). 
Vi sammenlignet også innvandrerkvinner fra Sverige, Polen, Filippinene, Thailand, Pakistan og Russland, med ikke-innvandrerkvinner i forhold til ulike  behandlinger. Kvinner fra ikke-EU land hadde lavere odds for å kjøpe psykotropiske medisiner og for å delta i samtaleterapi, enn ikke-innvandrerkvinner. Dette kan tyde på at disse gruppene opplever både større språklige- og kulturelle barrierer i møte med primærhelsetjenesten.
For å undersøke eventuelle barrierer for å oppsøke behandling hos helsetjenesten, utførte vi intervjuer med kvinner fra Thailand og Filippinene. Vi fant at en kombinasjon av tro, verdier, stigma, og erfaringer med helsetjenesten i Norge, samt kjennskap til psykiske helsetjenester generelt påvirket kvinnenes oppfatning av hjelpsøking for psykiske plager. Betydningen av hver faktor varierte med bakgrunn, utdanning og erfaringer. Hjelpsøking kunne ofte bli oppfattet som aktuelt kun for alvorlige psykiske lidelser og som «den siste utveien».  Fastlegen kunne bli sett på som vanskelig å nå frem til på grunn av korte konsultasjonstimer og ulike forventninger til lege-pasientforholdet. Noen opplevde en betydelig språkbarriere, og ikke alle kvinnene var klare over at de hadde krav på tolk. Lang ventetid og relativt høye egenandelutgifter var viktige strukturelle barrierer for å oppsøke hjelp. Konklusjonen er at informasjon om helsetjenesten må gjøres bedre tilgjengelig for innvandrerne. Dette omfatter både hvordan helsetjenesten fungerer i praksis, og innvandrernes rettigheter til ulike tjenester og krav på tolk.

According to the Norwegian Health Plan (2007-2010), all patients should have equal access to health care regardless of their gender, ethnicity or social status. Norway has a growing immigrant population and immigrants have, on average, poorer socioeconomi c resources and health than natives. Immigrant women may be particularly disadvantaged. Mental health of immigrants is relatively uncertain since studies are typically based on small scale self-report surveys with few immigrants. Many immigrants report us ing primary health care services more than Norwegians, but seeing specialists less. This may suggest inequalities in accessing care, but this has not been studied at a national level. Immigrant women appear to be particularly underrepresented in acute men tal health care but we do not know if the same applies in primary care settings. The aim of this study is to better understand how immigrants, especially women use primary health care services for mental health problems. Both quantitative and qualitative  methods will be used. Four high-quality nationwide databases have been linked together allowing us to study whether immigrants consult their GP to the same extent as Norwegians and what treatment they receive. The dataset is large enough to look at immigr ants from different countries, migrating for different reasons. In addition, socio-economic status, length of time in Norway and use of interpreter are just some of the factors we will investigate that may help explain differences in health care. We will  also interview immigrant women from the Philippines and Thailand about their experiences of using primary care services and what barriers they perceive when consulting their doctor about mental health issues. These women are among the largest groups of im migrant women in Norway, yet are relatively understudied in both a national and international context. Identifying barriers to health care is an important step in ensuring equal access to care for immigrant women.

0 antall prosjekter

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet

Mental health disorders among minority women: risk factors and consequences from a life-course perspective

Tildelt: kr 10,3 mill.

Prosjektperiode: 2018-2024

Sted: Oslo

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

Immigrant women with mental health problems in a primary care setting

Tildelt: kr 3,5 mill.

Prosjektperiode: 2013-2017

Sted: Oslo