2024

2020

2019

2018

2017

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2011

2010

2013

2023

2009

2006

2008

2004

2014

2015

2016

2022

2012

2007

2005

2021

Kunnskapsdepartement

Ukjent

Utdannings- og forsk

Matematikk og naturvitenskap

Teknologi

Humaniora

Medisin og helsefag

Samfunnsvitenskap

Landbruks- og fiskerifag

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

Vestland

Troms - Romsa - Tromssa

Ukjent Fylke

Akershus

Rogaland

Agder

Innlandet

Nordland - Nordlánnda

Vestfold

Østfold

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

UoH-sektor

Instituttsektor

Helseforetak

Ukjent Sektor

Utlandet

Øvrige

Næringsliv

Portefølje Forskningssystemet

Programmer

Internasjonal prosjektstøtte

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Frankrike

Storbritannia

Koordinerings- og støtteaktivitet

Ingen søknadstype

Internasjonalisering

Anvendt forskning

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Ny forskning fra Europa og USA peker på at bedrifter bidrar til økende lønnsforskjeller– selv innenfor smalt definerte jobber eller industrier, som økonomifag eller treforedling. Til tross for stor interesse og økende tilgjengelighet av administrative data, vet vi overraskende lite om hvordan– og hvorfor bedriftene påvirker lønnsulikhet. Det viktigste hinderet har vært at variasjon i foretaks lønns- og personalpraksis (heretter kalt HR) har vist seg vanskelig å måle for et representativt utvalg av bedrifter.

I dette prosjektet løser vi måleproblemet ved å utvikle en ny forskningsinfrastruktur. Vår datainnsamlingsmetode muliggjør måling av HR og personalpolitikk på bedriftsnivå og kobling til inntekts- og arbeidertakerforhold. 

Denne kombinasjonen tilrettelegger for ny kunnskap om bedrifters interne arbeidsmarkeder og betydningen av HR og personalpolitikk for lønnsulikhet i arbeidsmarkedet.  

Vi starter med å utforske hva HR gjør i det eksterne arbeidsmarkedet. Her vil vi prøve å forstå hvordan bruk av rekrutteringsmetode avhenger av arbeideres utdanningsnivå, f.eks. master eller grunnskole, om man ansetter fra andre arbeidsgivere eller fra arbeidsledighet, og hvordan dette virker på ulikhet. I prosjektets hoveddel vil vi undersøke hvordan bedrifter organiserer sine interne arbeidsmarkeder, som for eksempel innebærer hvordan ulike jobber er rangert i et jobbhierarki, teams, hvordan ansatte navigerer karrieremuligheter i bedriften, oppnår forfremmelse og lønnsvekst, og hvordan ansatte verdsetter de interne mulighetene i forhold til muligheter i andre bedrifter. I siste del av prosjektet vil vi undersøke betydningen av informasjon om muligheter for arbeidere og hvorvidt forskjeller i lønn også reflekterer gap i kunnskap om muligheter. 

Samlet sett vil prosjektet bidra til økt forståelse av hvordan moderne arbeidsmarkeder fungerer og hva offentlig og bedriftspolitikk kan gjøre for å håndtere utfordringer knyttet til økende lønnsulikhet.

Firms’ human resource policies play an important role in shaping individual workers’ careers and overall inequality. The key challenge with identifying the role that firms play in shaping workers’ careers is that existing worker-firm datasets, such as Norwegian register data, do not include information on what goes on inside of firms. For instance, these data do not include information on how firms advertise or fill vacant positions, how workers learn about these positions, or how firms organize their internal hierarchies. This project aims to advance our understanding of the determinants of HR policies and the consequences of these policies for individual careers and for labor market inequality. In order to do so, the researchers will establish a research infrastructure that combines the strength of the Norwegian administrative data with recent advancements in survey design. 

The research infrastructure will allow them to open the "black box" of firms’ HR policies and make three distinct contributions. In the first project, they will use the infrastructure to develop and validate new survey instruments for measuring firms’ internal HR policies. This will allow them to describe determinants of firm recruitment policies, how practices differ across firms and workers, and whether different recruitment strategies reinforce existing labor market inequalities. In the second project, they will explore workers’ search across and within firms and examine the value workers attach to internal labor markets. This will leverage experiments embedded in the worker survey, as well as recent techniques to measure the organizational structure of firms. The third project will estimate the value that workers place on information about the outside labor market. In doing so, it contributes to an ongoing academic and policy discussion about the role of information in the labor market.

Firming Up Careers: Human Resource Policies and Inequality

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Prosjektet «Øyer i Ørkenen» (SilkRoMo) søker å tenkje nytt rundt det store handelsnettverket kalla Silkevegen som batt saman Europa, Asia og Afrika frå antikken til tidlegmoderne tid. Ofte blir Silkevegen framstilt som eit nettverk mellom aust og vest, knytt saman av ruter mellom mindre stadar, byar og kongedømme. Silkevegen er også ofte trekt fram som det fremste eksempelet på ein tidleg globaliseringsprosess. Men sjølv om viktigheita av Silkevegen ofte blir understreka finst det få systematisk studiar av korleis handelsnettverket opererte i praksis, og lite er blitt sagt om rolla til stadane langs ruta, øyene i ørkenens hav. 
SilkRoMo-prosjektet vil bøta på denne kunnskapsmangelen ved å gjennomføre ein komparativ studie av fem stadar frå den seinantikke perioden, kongedømmet Kroraina (Kina), kongedømmet Kucha (Kina), kongedømmet Rob (Afghanistan), byane Palmyra og Dura-Europos (Syria), samt ein femte case utvikla av ein stipendiat. Funna vil bli brukt til å teste og vidareutvikle ein ny analytisk modell for å forstå og beskrive Silkevegen, ein «lagvis nettverksmodell». Denne modellen tenkjer seg Silkevegen som eit nettverk bygd opp av samanvevde nettverk, mange mindre og nokre større. Lokale nettverk blei skapt av lokale behov men skapte infrastruktur og institusjonar som mogleggjorde større, regionale og inter-regionale nettverk. Dette rammeverket søkjer soleis a) å famne både store og små aktørar, lokale så vel som regionale, b) å fange mangfaldet i nettverka som inngjekk i Silkevegnettverket, c) å systematisk beskrive infrastrukturen og institusjonane som gjorde reise og kommunikasjon mogleg. 
Ved å kombinere detaljerte komparative studiar av stadar og statar ofte sett som sentrale i Silkevegnettverket med nye perspektiv og teoretiske nyvinningar søkjer SilkRoMo-prosjektet soleis å fornye tenkinga rundt Silkevegen. Resultat frå prosjektet og nye perspektiv vil også bidra inn i debatten rundt tidlege globaliseringsprosessar og handel i antikken meir generelt.

The Silk Roads are the prime example of ancient globalization, envisioned as a vast system of trade routes and networks spanning across Eurasia since at least antiquity. The Silk Roads are usually depicted as a network of routes connecting a multitude of sites, cities, and kingdoms, yet within Silk Roads studies surprisingly little attention has been paid to these nodes, the islands in the seas of sand. 
This project proposes to change the way we understand the Silk Roads phenomenon by developing a new model with which to conceive of Silk Roads exchange. This model, a layered network model of the Silk Roads, proposes to see the Silk Roads as a series of interconnected networks operating on a number of different scales, from regional networks within one polity to inter-regional diplomatic networks between polities. It furthermore suggests that the fundament that made this global network-of-networks possible were the local networks of those inhabiting the regions across which the Silk Roads are thought to have run. 
In order to test this hypothesis, the project will conduct four critical case studies of smaller polities situated along the Silk Roads, namely the kingdom of Kroraina (China), the kingdom of Kucha (China), the kingdom of Rob (Afghanistan) and the city-state of Palmyra (Syria). An attached PhD project will study a fifth case. These case studies will then be analysed to see if the proposed model can be applied. Through this work, by testing and developing the “layered network model”, the project aims to provide a new framework for understanding the Silk Roads. 
Finally, the project will critically examining the narratives and frameworks used to study premodern globalization, including a PhD project which will look at how such narratives are applied in history-didactical contexts. By doing this, and bringing its results into these debates, the SilkRoMo project will encourage a rethinking of early globalization processes and ancient trade more broadly.

Like Islands in a Sea of Sand.
Understanding the Silk Roads of Late Antiquity as a layered network model.

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

This workshop gathers a group of international humanities scholars (Indigenous and Western) from Europe, Canada and the USA and 2-3 Arctic Indigenous visual artists to build and disseminate critical research on the historic and ongoing causes of climate and environmental change in the Arctic. Through novel research that draws on postcolonial, Indigenous and ecofemnist theory and a world-historical perspective grounded in Jason W. Moore’s (2015) concept of the Capitalocene, the workshop extends the historically shallow and universalizing Anthropocene explanations of the climate crisis. It also challenges the techno-scientific green solutions, which, still based on the capitalist logic of extracting cheap nature, often meet with resistance from Arctic Indigenous communities. 
Appreciating connections between the past and the present, the local and the global, the workshop considers the capitalist contexts of environmental change in the Arctic and the region’s own colonial histories. It examines 1) the intellectual and practical ways in which dominant society historically contributed to the climate crisis through the creation of ‘cheap nature’ and radically transforming social worlds, 2) Indigenous resistance towards, and alternatives to, the colonial and capitalist world system’s exploitation and appropriation of humans and nature. 
‘Patterns of Environment-making: the Arctic and its Global Contexts’ is innovative because of its strategic positioning as part of the Riddu Riddu Festival. In situating the workshop in a non-academic setting and within an established Indigenous platform, it becomes a genuine outreach project that invites and listens to the perspectives of a relevant public. The workshop is innovative in its inclusion of artists, whose ways of thinking, creating and communicating through artistic, conceptual and material means have the potential to move intellectually and emotionally in different and more immediate ways than academic presentations.

Patterns of Environment-making: the Arctic and its Global Contexts

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

I et typisk norsk klasserom går det fire år mellom tidspunktet når den tidligst utviklede jenta og den senest utviklede gutten kommer i puberteten. Til tross for disse store forskjellene mellom elever vet vi lite om hvordan pubertetsutvikling påvirker skoleresultater og videre utdanning, og tidligere studier har funnet at både tidlig og sen pubertetsutvikling kan være negativt for skoleprestasjoner. Dette prosjektet søker derfor å frembringe ny kunnskap om hvordan alder for pubertet påvirker skoleprestasjoner og utdanningsforskjeller senere i livet, og hvilke utdanningspolitiske virkemidler som kan påvirke denne sammenhengen. 

Dette prosjektet har unike muligheter til å svare på disse spørsmålene, med ferske data på pubertetsutvikling fra den norske mor- far- og barnundersøkelsen (MoBa) og den danske bedre sundhed i generationer – studien (DNBC) koblet mot registerdata med skoleresultater i begge land. Vi vil bruke gjentatte målinger av barnas høyde for å estimere alder ved største vekstspurt som ett pubertetsmål, og også bruke alder for første menstruasjon eller sædavgang og diagnostisert tidlig pubertet. Vi vil studere hvordan tidlig og sen pubertetsutvikling samvarierer med skoleprestasjoner, hvorvidt dette forholdet påvirkes av utvikling i tidlig barndom og utvikling hos medelever, og om pubertetsutvikling er relatert til utdanningsvalg. Vi vil også studere hvordan et ekstra skoleår etter ungdomsskolen i Danmark kan redusere negative effekter av sen pubertetsutvikling, og om oppnådd utdanning ble påvirket av et frivillig ekstra skoleår i Norge. 

Med et lengre perspektiv skal vi studere hvordan alder for første menstruasjon har utviklet seg gjennom nesten 100 år ved bruk av Conor-studien og MoBa, og hvordan sosioøkonomiske forskjeller i pubertetsutvikling har endret seg siden 60-tallet. Disse dataene vil også brukes til å studere hvordan alder for første menstruasjon er relatert til oppnådd utdanning for kvinner og skoleprestasjoner i neste generasjon.

Within a typical classroom, the onset of puberty occurs four years earlier for the first developing girl than for the latest developing boy. However, it is not clear how these large inter-personal differences affect school performance and educational trajectories, with previous studies finding negative effects of both early and late pubertal timing on school performance. This project therefore aims to provide new knowledge on how variation in pubertal timing affects school performance during adolescence and inequalities in education later in life, and to assess policies that could mitigate adverse consequences of such relationships.

To this end, we will use data from Norway and Denmark that combine cohort studies with extensive register data in both countries. We will use height-based measures of puberty and questions about sexual maturity from the Norwegian Mother, Father and Child Cohort Study (MoBa) and the Danish National Birth Cohort (DNBC) as well as diagnosed pubertal disorders, linked to school performance from national registers. We will study how early or late pubertal timing is associated with school performance, whether these associations depend on early childhood development and peer context, and whether pubertal timing relates to educational choices. Furthermore, we will consider whether an extra school year in Denmark mitigates adverse consequences of pubertal timing for educational achievement, and whether education was affected by the introduction and abolishment of an extra school year after lower secondary school in Norway. 

With a longer perspective, we will study how age at menarche has evolved over almost 100 years using MoBa and the Cohort of Norway study, and assess how it relates to socioeconomic background during the last half century. This data will also be used to study how age at menarche is related to educational attainment of women and school performance in the next generation.

Pubertal Timing and Inequalities in Education

Skatte- og trygdesystemer har vridningseffekter: De skaper incentiver til å jobbe mindre. Å forstå hvordan folk responderer på slike incentiver er helt sentralt for å forstå effektivitets- og fordelingseffektene av skatte- og trygdesystemer og for å designe bedre slike politikk.

Fra enkel økonomisk teori forventer vi en opphopning av individer på terskler i skatte- og trygdesystemene der skatt eller trygd endres, og slike er det mange av. Det kan være skatten på inntekt som øker, redusert pris i barnehage som bortfaller, uføretrygd som fases ut eller etterlattepensjon som avkortes, alt ved spesifikke terskler for inntekt. Å estimere hvor responsive individer er til slike terskler har lang tradisjon i økonomi, men spredningen i estimater er stor. I den grad det finnes en konsensus er estimatene for slik respons overraskende lav. Hovedformålet med dette prosjekter er å forstå hva det er som former responsen på incentivene i skatte- og trygdesystemene.

Prosjektet har tre deler. I den første gjør vi en omfattende analyse av variasjonen i respons på skatter og trygder på tvers av en lang rekke ordninger, terskler, perioder og grupper og forsøker å finne mønstre i hvem som reagerer når og hvordan. Dette muliggjøres av gode norske registerdata og moderne empiriske metoder.

I den andre delen av prosjektet skal vi forsøke å forstå hvilken rolle inntektsvariasjon har for å forklare arbeidstilbudsresponsen. Med progressive skattesystemer vil individer med varierende inntekt skattlegges hardere enn individer med konstant inntekt, og vi søker å forstå hvordan dette påvirker skattesystemets rettferdighet og effektivitet.

I den siste delen av prosjektet addresserer vi rollen til informasjon direkte, og tester om forklaringen kan være mangel på informasjon ved å utnytte et unikt eksperiment der enkelte uføretrygdmottakere fikk et brev med endringer i incentivene til å kombinere arbeid og uføretrygd. Dette lar oss forstå viktigheten av (mangel på) informasjon direkte.

This project has three parts. First, we provide the most comprehensive evidence to date on heterogeneity in labor supply responses to tax incentives from a large range of tax incentives, subgroups and time periods. The key to our empirical contribution is the combination of large administrative datasets and unique features of the Norwegian tax and benefits schedules that generate and shift notches and kinks in the budget constraints of individuals. This allows us to estimate labor supply elasticities using state of the art bunching methods, difference in differences and regression kink designs. Motivated by economic theory, this part aims to explore the heterogeneity in our own labor supply elasticities and estimates from the literature by comparing elasticities estimated from different tax incentives, groups and years.

Second, we examine the role of income volatility in shaping both the distribution of taxes and the response to tax incentives. Starting with the simple fact that households with unstable earnings pay on average more taxes than households with stable earnings when taxes are progressive, we will build a dynamic theoretical model of labor supply that incorporates earnings volatility and tax policy to understand how taxing at alternative frequencies may affect labor supply, taxes and inequality. This is highly policy relevant: While most countries tax at an annual frequency, some countries are allowing individuals to be taxed based on average earnings over multiple years.

Third, we address the role of information directly by exploiting plausibly exogenous variation in the access to information about the size and position of a particular kink in the system for disability insurance, zooming in and providing causal evidence on the importance of information frictions.

The key to the success of our proposal is a combination of high-quality administrative data, theory and credible identification strategies building on features of the Norwegian setting.

Behavioral adjustments, income volatility and attention to the tax and benefits schedule

Midlene fra HUM-Fagkomiteen for humaniora fordelt på år

Midlene fra HUM-Fagkomiteen for humaniora fordelt på fylker

Midlene fra HUM-Fagkomiteen for humaniora fordelt på fagområde

Meaning, Language and Communicative Interaction: An Essay in Foundational Semantics

Det har vært kjent siden 1800-tallet at man kan utnytte bølgeenergi til fremdrift av skip ved å installere baugfoiler. Konseptet er testet i mindre skala flere ganger, men Wavefoil™ er foreløpig det eneste baugfoil-produktet på markedet som utnytter bølgeenergi. Wavefoil™ består av stive (ikke-roterbare)foiler med god effekt i moderat fart og oppover. Til gjengjeld er de inntrekkbare for minimal motstand i stille vann.
Prosjektet WaveFin tar sikte på å utvikle et nytt baugfoil-produktet kalt Wavefin™. Dette produktet retter seg mot fartøy som seiler i bølger størsteparten av tiden, og som dermed ikke har behov for inntrekkbare foiler. I motsetning til Wavefoil™, som har stive foiler, skal Wavefin™ ha vridbare foiler for å fungere i lav fart.
Siden foilene ikke skal være inntrekkbare, er det viktig at de ikke stikker for lang ut fra skroget av praktiske årsaker. For at at foilene likevel skal få en tilstrekkelig effekt må de utformes med lavt lengde-bredde-forhold. Dette omtales vanligvis som foilens aspektforhold. Dette strider mot den klassiske teorien for vinger som sier at høyt aspektforhold generelt er bedre for å få mest mulig løft og minst mulig motstand. Det er imidlertid forskning og observasjoner av fisker som tilsier at lavt aspektforhold kan fungere bra for en baugfoil i lav fart, men dette gjenstår å validere. 
Det har vært kjent siden baugfoilens opprinnelse at fjærbelastede foiler er en stor fordel, særlig i lav fart. Da vil foilenes bevegelse ligne på bevegelsen til en hval som svømmer. Det vil være en stor fordel å kunne justere fjærstivheten underveis for å optimalisere med hensyn til fart og bølgeforhold. Wavefoil har nå funnet en mekanisk løsning på dette som er patentsøkt. 
Ved bruk at ledende FoU-leverandører innen kompliserte simuleringer og modellforsøk skal WaveFin utvikle et nytt produkt som vil bli et viktig bidrag for å redusere klimagassutslippet fra havgående fartøy i lav fart.

Prosjektet WaveFin skal utvikle baugfoiler spesialisert for havgående fartøy i lav fart, en løsning som forventes å spare 5-15% energi med 3-5 års nedbetalingstid og 500 tonn CO2ekv per år per fartøy. Baugfoiler (vinger) i baugen utnyttes fartøyets bevegelser i bølger til å skape fremdrift og på den måten utnytter bølgeenergi direkte.  
Bakgrunnen for prosjektet er 1) etterspørsel etter baugfoiler til seiling i lav fart og 2) etterspørsel etter baugfoiler som lar seg ettermontere uten store ekstrakostnader. WaveFin er satt opp som et svar på denne etterspørselen, og vil supplere Wavefoils eksisterende portefølje svært godt. 
 
I praksis skal prosjektet utvikle vridbare ikke-inntrekkbare foiler med lavt aspektforhold (lengde-bredde-forhold). Selve rotasjonen av foilen skal kontrolleres av variabel fjærstivhet. Det finnes verken eksisterende forskning eller produkter som dekker dette behovet. Derfor er banebrytende FoU nødvendig med til dels høy teknologisk risiko. I prosjektbeskrivelsen presenteres den forskningen som legger grunnlaget for hypotesene i prosjektet. Det har lyktes Wavefoil å få med NTNU som, med postdoktor Jarle Kramer, er ledende på simuleringer av skip med foiler i bølger. Videre vil Stadt Towing Tank utføre modellforsøk for  konseptvalidering og testing i mer komplekse situasjoner enn det som er mulig i simuleringer.

Det er avgjørende for prosjektet at det bygges et sett fullskala prototyper (styrbord og babord). Prototypene vil bli brukt til funksjonstesting, og produksjonsprosessen i seg selv vil være svært lærerik med tanke på videre kommersialisering. Kostnadseffektiv produksjon må til for at WaveFin skal føre til kommersiell suksess etter prosjektets slutt.

WaveFin - Baugfoiler for havgående fartøy i lav fart

The overall vision of the Wavefoil Accelerator Pilot project is to prototype, pilot and commercialise our complete solution for efficient and green ship propulsion as well as for improving ship motion and seasickness. Our company has developed an innovative and proprietary, patented retractability system for ship foils that stores the foils vertically within the hull of the ship and deploys them in a continuous vertical and rotational motion. This enables to install the foils far forward in the bow of the ship where the benefits have been demonstrated to be higher. Wavefoils retractable bow foils provide fuel savings, decrease in CO2 emission, reduced motions and a more comfortable experience at sea. We have developed different modules to fit specific types of ships. The Wavefoil project will focus on the WF5910 module which is a large size foil module suitable for cruise ships, offshore vessels and cargo vessels between 80 and 200 meters.

The aim of the envisaged project is to move our current prototype technology to full commercialisation onto the global market. The WF5910 technology has a major market potential compared to current state-of-the-art technologies. To increase our commercial success and impact, we have created a Strategic Business Plan, as a detailed roadmap, describing all necessary activities we need to undertake to ensure a successful market introduction. Now, we seek to develop our Commercialisation Plan (CP), which will form an important part of the final Business Innovation Plan (BIP), to be created in this Accelerator Pilot project. As the envisaged Accelerator Pilot project builds upon a validated prototype technology, the majority of our efforts will be focused on piloting and commercialisation activities.

Retractable bow foils to promote ships unprecedented fuel savings and motion reduction

Wavefoil AS er et nyetablert teknologiselskap med utspring fra Institutt for Marin Teknikk ved NTNU. Selskapet kommersialiserer en patentsøkt bølgefoil som er et resultat av sju års delvis industrifinansiert forskning. Foilene bidrar til betydelig reduksjon av drivstoffkostnader og økt komfort for mannskap og passasjerer på fartøy. 

Bølger gir skip økt motstand og uønskede bevegelser. Dette gir både økt drivstofforbruk og redusert komfort. I stedet for å kjempe mot kreftene er ideen å utnytte bølgene som energikilde. Dette er ikke nytt og prinsippet er anerkjent i skipsindustrien.

Gjennom sin doktorgrad har Eirik Bøckmann studert effekten som oppnås ved å benytte vinger plassert i skipets baug for å «stjele» energi fra bølgene. En slik vinge kalles i det videre en bølgefoil eller foilmodul. For gitte skipsskrog og bølgeforhold kan slike bølgefoiler redusere et skips drivstofforbruk med inntil 30% ved normale operasjonshastigheter. Dette er en betydelig reduksjon.

Produktet Wavefoil installeres i skipsskroget, med aktuatorer for inn- og utfelling av bølgefoiler på babord og styrbord side. Foilene konstrueres i karbonfiber for å tåle de store utmattende lastene som vil forekomme, og vil i utfelt tilstand ikke medføre at skroget blir bredere enn uten foiler utfelt. 

Målsetningen med FORNY-prosjektet er å bringe Wavefoil fra TRL 4 til TRL 6. Teknisk sett skal prosjektet verifisere om slike bølgefoiler vil tåle de store påkjenningene de vil utsettes for i løpet av levetiden til et skip. Kommersiell verifisering omfatter markedsavklaring, pris- og kostnadskalkyler samt etablering av leveransekjede mot verft og rederi. CoFounder bistår selskapets ledelse, og har erfaring med kommersialisering av marinteknisk innovasjon gjennom oppbyggingen av Marine Cybernetics som ble solgt til DNV GL i 2014.

0 antall prosjekter

Ukjent-Ukjent

WaveFin - Baugfoiler for havgående fartøy i lav fart

Tildelt: kr 3,4 mill.

Prosjektperiode: 2023-2024

Sted: Møre og Romsdal

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

Retractable bow foils to promote ships unprecedented fuel savings and motion reduction

Tildelt: kr 74 999

Prosjektperiode: 2020-2020

Sted: Møre og Romsdal

FORNY20-FORNY2020

Wavefoil - reduserer drivstofforbruk og bedrer komfort for skip

Tildelt: kr 4,9 mill.

Prosjektperiode: 2017-2019

Sted: Møre og Romsdal