2008

2007

2006

2005

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Ukjent

Landbruks- og fiskerifag

Rogaland

Troms - Romsa - Tromssa

Trøndelag - Trööndelage

Instituttsektor

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Basisbevilgninger

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Annen institusjonsstøtte (t.o.m. 2019)

Mye medieoppmerksomhet den siste tiden har blitt rettet mot de negative miljøpåvirkningene av akvakulturnæringen. Det er avgjørende for dagens oppdrettsnæring å finne en løsning på dette for å opprettholde den sosiale lisensen til å drive. Et av de viktigste tiltakene er å skape optimale forhold for fisken og håndtere utslipp på en effektiv måte. Flytende lukkede oppdrettssystemer (FLO) er utviklet med dette formålet. FLO kan redusere miljømessige begrensninger som tidligere har vært en utfordring.

I dette prosjektet FLO - Egget® blir brukt til felttesting. Systemet har evnen til å samle opp partikkelutslipp, et område det finnes lite forskning på. I oppdrettsnæringen finnes det en del usikkerhet om hvor mye utslippsreduksjon som faktisk kan oppnås med slike systemer, og hvilke faktorer som er avgjørende for effektiv oppsamling. Dette gjør det vanskelig å utvikle standarder og sikre at driften overholder utslippskrav.

Da det første Egget® ble lansert i 2022, viste det seg at det samlet opp mer slam enn forventet. Nå er målet å finne ut hva som gjorde dette mulig, slik at resultatene kan gjentas og tilpasses i større skala. Det er også viktig å dokumentere utslippsreduksjonen for å utvikle et bærekraftig regelverk og føre tilsyn med akvakultur på en fornuftig måte.

Prosjektet vil bidra til å definere nøkkelfaktorer for oppsamling av slam og gi grunnlag til videre diskusjon om hvordan man best kan utnytte det innsamlede slammet som en ressurs i stedet for et problem. Dette vil være viktig for å hjelpe oppdrettere med å tilpasse teknologi og utstyr, samt sikre at slammet kan bli en verdifull del av oppdrettsnæringens verdikjede. Resultatene kan også gi viktige innspill til retningslinjer for fremtidens bærekraftige havbruk.

Et viktig område for akvakultur utvikling er å minimere dens miljøpåvirkning. Direkte og indirekte miljøpåvirkning kan dempes ved å gi optimale forhold for fiskens velferd og ved innsamling av utslipp. Det flytende lukkede oppdretts systemet (FLO) Egget® tjener dette formålet.
Egget® er designet for å lokaliseres inne i fjorder og kan åpne opp for oppdrett på lokaliteter der det ellers kan være begrensninger og utslipp kan være en utfordring.
Det er svært få vitenskapelige artikler som omhandler oppsamling av partikkel-utslipp fra merder eller FLO. Det er usikkerhet i bransjen angående graden av utslippsreduksjon som kan oppnås i FLO-systemer og mangel på forståelse for nøkkelparametere som påvirker oppsamlingseffektivitet. Dette kan føre til hindringer i utvikling og drift eller manglende overholdelse av utslippstillatelser.
Det første Egget® ble lansert i 2022 og oppnådde bedre slamoppsamlingsresultater enn forventet. Oppgaven til dette prosjektet er å bryte det ned til nøkkelfaktorene som gjorde det mulig for at resultatene skal være replikerbare og skalerbare, og ikke minst få dokumentert utslippsreduksjon med FLO. 
Dokumentasjon kreves også for utvikling av fornuftig lovverk, gjennomføring av tilsyn eller evaluering av ulike akvakultursformer. Resultatene fra dette forskningsprosjektet kan danne grunnlag og gi anbefalinger for retningslinjer og etablering av en felles definisjon av bærekraftig havbruk. 
Samtidig som vi ser mot en fremtid med økt etterspørsel etter slamoppsamling, er det nødvendig å sikre at det innsamlede slammet blir en ressurs, ikke et problem for oppdretterne, samtidig som at oppdreterne kan bli utrustet med nødvendig informasjon for å tilpasse utstyr for oppsamling og behandling av slam for å levere det inn i verdikjeden.

Vurdering av utslipp og faktorer som påvirker innsamling og bruk av fiskeslam fra flytende lukket akvakulturteknologi

Konferansen SIG Seaweed har blitt arrangert jevnlig siden 2014, med finansiell støtte fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge.
SIG (Special Interest Group) Seaweed består av norske bedrifter som dyrker og bruker makroalger (tang og tare) som råstoff for ulike produkter, samt utstyrs-, teknologi- og FoU-leverandørene innen disse områdene. Den planlagte SIG Seaweed 8 Conference er en temakonferanse med fokus på teknologiutvikling langs hele verdikjeden for makroalger, fra dyrking av biomasse til nye produkter med stor etterspørsel og som forutsetter tilgang på store volumer. Målet med konferansen er at deltagerne skal få formidlet ny kunnskap og erfaringer om dette temaet fra norske og utenlandske eksperter med mye erfaring og kunnskap om temaene, diskutere sine utfordringer knyttet til dem og bli inspirert til videre arbeid, nye forsknings- og innovasjonsprosjekter og ikke minst mer samarbeid. 
Kunnskapsplattformen Norwegian Seaweed Biorefinery Platform er sentral for forskningen på utnyttelse av dyrkede makroalger og har vært medarrangør av SIG Seaweed-konferansene. I år avsluttes Tareplattformen og den vil derfor ha en fremhevet rolle på SIG Seaweed 8 Conference. Infrastrukturprosjektet RI Seaweed (Norsk Taresenter, Norges Forskningsråd 2022 – 2028), bygger opp forskningsinfrastruktur som tareindustrien i Norge og internasjonalt kan bruke i utvikling og uttesting av teknologi langs hele verdikjeden. På årets konferanse skal senteret derfor presenteres bredt, både som eget foredrag og som flere korte pitcher fra nodene. Konferansen vil også ha presentasjoner fra andre norske forskningsprosjekter, samt innlegg fra norske og utenlandske bedrifter. I år har vi invitert foredragsholdere fra ledende fagmiljøer i Danmark, England og Chile, og spesielt sistnevnte får en bred presentasjon i forbindelse med at Norge og Chile planlegger økt forskningssamarbeid på alger. Det forventes ca 120 deltakere, fordelt på forskning, utdanning, industri, forvaltning og organisasjoner.

SIG Seaweed 8 Conference

T-Wax: New additives for oilfield wax management (WAX)

Målet for FUSE er å utvikle kunnskap og metoder for energieffektive og trygge skipsoperasjoner ved å kombinere KI og skips hydrodynamikk som muliggjør raske utslippsreduksjoner fra den globale flåten gjennom neste generasjons ruteoptimalisering.


Hovedideen er å utvikle metoder for mer nøyaktige numeriske modeller for skipsytelse, inkludert både energi- og bevegelsesegenskaper, ved å bruke kunstig intelligens i kombinasjon med klassisk hydrodynamikk. Tradisjonelle hydrodynamiske modeller er basert på grunnprinsipper og reflekterer fysiske lover. Kunstig intelligens kan trenes på operasjonelle data til å finne nye sammenhenger i dataene utover det man vet fra fysikkens lover. Begge tilnærmingene har sine fordeler og ulemper, og vi tar sikte på å kombinere det beste fra begge tilnærmingene og utvikle hybridmodeller. 
Potensielle effekter av de nye skipsmodellene vil evalueres gjennom bruk i ruteplanlegging.

Som utgangspunkt vil vi samle brukerkrav fra industripartnerne med fokus på to utvalgte brukstilfeller; deep sea og fergedrift. Forskningsaktivitetene vil dekke dataanalyse, KI og skipshydrodynamikk og reiseoptimalisering og beslutningsstøtte. Relevante forskningstemaer innebærer å sammenligne de ulike tilnærmingene for å estimere skipsytelse, vurdere nøyaktighet og gyldig bruk av modellene og evaluering av modellenes sensitivitet og anvendelighet. Til slutt vil den potensielle effekten av å bruke hybridmodeller i reiseoptimalisering bli undersøkt og demonstrert. En ph.d.-kandidat vil bli utdannet fra NTNU med fokus på å fusjonere KI med skipshydrodynamikk. 

Prosjektpartnerne er SINTEF Ocean, SINTEF Ålesund, NTNU, Torghatten, Vard Electro, NAVTOR og G2 Ocean.

The FUSE vision is to rapidly reduce emissions from the global fleet by unlocking the full potential of operational data through fusing AI and ship hydrodynamics for next generation voyage optimization. The main idea is to develop theoretical approaches and methodology utilizing the potential of using AI in combination with classical hydrodynamics to develop more accurate numerical models for ship performance, including both energy and motion characteristics. Traditional hydrodynamic models are based on first-principle, reflecting physical laws. AI-based models which uses operational data are used to establish a statistical relationship between inputs and outputs. Both approaches have their pros and cons, and we aim to fuse the best of both approaches and develop hybrid models as input to voyage planning and onboard decision support systems.  As a starting point, we will gather user requirements from the industrial partners focusing on two selected use cases; deepsea and ferry operations. The industry partners will be involved during the whole project period ensuring that the competence and results can be exploited into their product and services. The industry partners will contribute with operational data from their ships as research data. 

The research activities will cover data analytics, AI and ship hydrodynamics and voyage optimization and decision support. Research partners are SINTEF Ocean, SINTEF Ålesund, and NTNU. A PhD candidate will be educated from the NTNU with supervisors from Marine Technology and Engineering Cybernetics with focus on fusing AI with ship hydrodynamics. Relevant research topics involve comparing the different approaches for estimating ship performance, considering accuracies and valid usage of the models and evaluation of sensitivity and applicability of the models. Finally, the potential impact of using hybrid models in voyage optimization will be investigated and demonstrated.

Fusing AI and Ship Hydrodynamics for Next-Gen Voyage Optimization

Prosjektet SocialFeed bygger på premisset om at eksisterende sosiale bærekraftsstandarder, sertifiseringsordninger og verktøy er fraværende i en nasjonal kontekst. Det er derfor nødvendig å utforme dette for å lokalisere de faktiske sosiale konsekvensene av en kompleks verdikjede, slik som fôrindustrien i Norge er i dag, med både lokal produksjon og stor andel import. Når det gjelder denne internasjonale verdikjeden, vil det være viktig å analysere hvordan norsk forbruk av høykvalitetsingredienser påvirker matsikkerhet i andre deler av verden. Samtidig har Norge spilt en viktig rolle i å øke bærekraft i den globale sør. 
I prosjektet vil det være tre case: storfe, kylling og laks. Dagens konvensjonelle fôringredienser, samt nye lovende fôringredienser vil evalueres via bruk av metodene Social Life Cycle Assesment, Power Mapping og Product Chain Organization. Dette vil utforme en samling av sosialindikatorer som vil brukes for å måle både positiv og negativ påvirkning, som igjen vil være grunnlag for å vurdere hvorvidt den norske fôrverdikjeden har et «netto positivt sosialt fotavtrykk». For å oppnå prosjektmålsetningene og frembringe en dybdeanalyse av sosial påvirkning, vil SocialFeed-prosjektet jobbe tett med relevante interessenter for å sikre riktig data og info i sammenstilling av indikatorer. Fôringrediensprodusenter, fôrprodusenter, oppdrettere, NGOs og bransjeorganisasjoner vil være aktivt påkoblet via workshops, intervjuer og piloter for å oppnå et proof of concept. I tillegg til dette vil det gjøres en analyse av det institusjonelle politiske rammeverket som foreligger for norsk produksjon og handel av fôr, for å utforske potensielle politiske endringer (muligheter) som kan bidra til mer bærekraftige løsninger i fremtiden.

The project SocialFeed starts from the premise that existing standards have a narrow /limited (and misleading) take on social sustainability and do not capture pertinent 'matters of concern' well enough. This shortcoming may neglect the importance of the social part of sustainability for feed production whether Norwegian or imported. To explore this, three main cases i.e. cattle, chicken and salmon and their current feed ingredients along with the most promising novel feed ingredients of the future will be included. Methods like Social Life Cycle Assessment, Power mapping and Product chain organization will be applied to assess the sustainability performance of the feed system in Norway, that includes both local production and significantly large import. 
An improved set of social indicators will be developed to capture both the positive and negative social impacts and can be further used to assess if Norwegian feed system has a 'Net Positive Social Footprint'. To meet this challenging goal and provide a more comprehensive assessment of the social impacts, SocialFeed will work with the stakeholders closely to acquire the necessary data to implement the adequate set of indicators. Key stakeholders like feed ingredient suppliers, feed producers, farmers, NGOs and branch organizations will be actively involved through workshops, interviews and pilot testing to provide proof of concept.  Furthermore, an analysis of the institutional policy framework surrounding domestic Norwegian feed production and imports will be conducted to explore policy options that result in more sustainable feed solutions.  Lastly, the project will act as a communication platform for bringing both the green and blue sector together to co-create a common understanding of social sustainability of the Norwegian feed system.

Developing social science methods for evaluating sustainability in Norwegian feed system for livestock and aquaculture

Utviklingen av havvind er et viktig element i det grønne skiftet og det forventes å ekspandere betraktelig, også i områder med sjøis i særdeleshet Østersjøen. Her er relativt grunt vann slik at det i hovedsak planlegges og bygges bunnfaste konstruksjoner. EU har mål om å produsere 60GW fra havvind før 2030, og mye av dette vil komme i Østersjøen. Tekniske løsninger for havvind er viktig ikke bare for EU, men svarer også på minst tre av FNs 13 bærekraftmål ((#7, #9, #13) og vil ha indirekte positiv effekt i forhold til fem andre ( (#3, #8, #9, #11 and #12).
Sjøis og is-krefter fra sjøis på havvindsinstallasjoner representerer en av de største usikkerhetene for design og operasjon av havvindsturbiner. De eksisterende standarder og retningslinjer er hovedsakelig gitt i IEC614000-3-1 and DNV-ST-0437, og disse er stort sett basert på "Arctic Offshore structures for the petroleum industry" i ISO19906. Det er to vesentlige forskjeller mellom installasjoner for havvind og for olje og gass. For det første er oljeplattformer større, stivere responderer mye mer statisk, mens vindturbiner er slankere og mer dynamiske. For det andre kan man vanlig vis i Arktis regne med tilnærmet uendelig store drivende krefter fra tung is, men i Østersjøen (og andre områder hvor det planlegges havvind) er det lettere isforhold (isen er mellom 0.3 m og 1.2 m), og de drivende kreftene (fra særlig vind og strøm) kan begrense is-kreftene. Usikkerhetene ligger både i etablering av fordelinger av, og korrelasjoner mellom de relevante is-parameterne (is-tykkelse, konsentrasjon osv.) og i de deterministiske og probabilistiske modeller for å beregne laster og respons. IceWise kommer til å adresse begge disse.

IceWise addresses sea ice actions on offshore wind turbines. Offshore wind is one of the vital renewable energies for the future and Europe wants to reach at least 60 GW installed in EU waters by 2030. This means more wind turbines in the Baltic sea where sea ice is on the the major uncertainties.

IceWise combines the competence of NTNU in ice mechanics and ice actions on offshore structures with competence within satellite remote sensing of sea ice at UiT to carry out world-leading research needed for Norwegian industry to reduce uncertainty in ice action estimations and to pave the way for improved operational planning and standardization of design method for offshore wind turbines.

WP1 Sea ice statistics, WP2 Ice state definition and WP3 Probabilistic modelling, address respectively the sea ice statistics and ridges statistics from satellite remote sensing data (WP1), defining an ice state based on multi-modal data product and calculate deterministic ice loads (WP2) and probabilistic modelling of ice ridge and level ice action (WP3).
The international  DTU-Space (Skourup) will co-supervise the PhD in WP1 (UiT) and we plan for with two full day scientific workshops per year (at NTNU and at Aalto) with the researchers and the PhDs.

Scientific papers published in high level international journals, high qualified personnel (PhD and master students) available for employment in Norwegian industry and development of better standards and guidelines for estimating ice actions on bottom-fixed wind turbines are three major results from the project.

A steering committee with member from all Norwegian partners will meet 4 times per year and ensure good progress. it will also be two full day physical workshop with all partners annually. The PhD students will meet and be challenged by the industry with their applied perspective.

DNV will be invited as observer to IceWise and Høyland is reviewing the new DNV-RP-C205 about ice actions to ensure that IceWise is complementary.

Ice, Wind and Structures

I Nordsjøen finnes det organisk rike leirlag som har blitt begravd til flere kilometers dyp. Når slike leirlag blir begravd til flere kilometers dyp, blir de så varme at de begynner å generere olje og gass. Av all oljen og gassen som har blitt generert i Nordsjøen, har hele 98% lekket ut til havet over geologisk tid. Men hvor skjer dette? Hvor mye lekker ut? Hvilke miljøkonsekvenser har det? Hvordan påvirker det planer for CO2-lagring at væsker kan sive ut naturlig noen steder? Og kan det gi ny innsikt i hvor man bør lete etter olje og gass? Dette er spørsmål som InFluSe-prosjektet skal svare på.

InFluSe står for "Integrated study of Fluid Migration and Seepage in the Southern Norwegian North Sea - Impact on Hydrocarbons, Environment, and CO2 storage". På grunn av de viktige konsekvensene hydrokarbonlekkasje i Nordsjøen har, er det mange som er interessert i dette prosjektet. Prosjektet ledes av Universitetet i Bergen, og har partnere fra industri, akademia og statsadminstrasjon, og disse partnerene inkluderer UiT, Equnior, AkerBP, Aarhus Universitet, Geomar Kiel, Havforskningsinstituttet og Sokkeldirektoratet.

I løpet av det første av fire år, skal vi ansette fire PhD-kandidater og gjennomføre et tokt på 20 dager med forskningsskipet G.O. Sars. Den første av PhD-stipendiatene skal bruke satellittdata til å undersøke hvor, når og hvorfor olje lekker i Nordsjøen. Den andre PhDen skal undersøke eksisterende brønn-, kjerne- og seismikk-data fra Nordsjøen for å finne ut hvilke veier hydrokarbonene migrerer under bakken. Den tredje skal samle inn og prosessere nye høy-oppløselige 3D-seismiske data over områder med mye lekkasje for å undersøke hvordan hydrokarbonene kommer seg gjennom takbergartene. Den siste skal undersøke geokjemiske og biologiske prøver fra hydrokarbonoppkommene for å finne ut hvor de kommer fra, hvor lenge de har vert aktive, og hvilke påvirkninger de har på miljøet.

In the Southern Norwegian North Sea (SNNS), analysis of satellite radar data supported by recent scientific cruise activity reveals a previously unknown pattern of natural oil seepage. This seepage pattern indicates the presence of a widespread and previously unknown hydrocarbon migration system. Combined with the extreme availability of subsurface data in the study area and our ability to conduct scientific cruises with state-of-the-art research vessels, the observed seepage pattern makes it possible to characterize and understand migration of fluids in sedimentary basins from source to seep, at a hitherto unparalleled level of detail. Through an integrated and cross-disciplinary research program, the InFluSe project partners will create a complete understanding of hydrocarbon migration and seepage in the SNNS through two scientific cruises, a comprehensive analysis and modelling program, and education of 4 PhDs and >10 MScs in the disciplines of geomatics, subsurface geology, geophysics and geochemistry. Firstly, we will determine the hydrocarbon migration pathways in the SNNS area and develop a baseline of natural hydrocarbon seepage in terms of distribution and rates that past and potential future well-related emissions can be evaluated against. Secondly, improved knowledge about distribution and rates of hydrocarbon seeps in the Norwegian North Sea will make it possible to assess the geological contribution of hydrocarbons, carbon and methane (the most important greenhouse gas after CO2) to the environment and atmosphere, something that is poorly understood from both a conceptual and regional perspective, and may be exacerbated by the shallow depth of seepage here. Thirdly, several CO2 storage licenses are in place in the SNNS and the impact of the observed seepage on the CO2 storage integrity in these areas will be addressed by InFluSe. Finally, understanding of pathways of hydrocarbon migration will help improve play models and de-risk exploration prospects.

Integrated study of Fluid Migration and Seepage in the Southern Norwegian North Sea - Impact on Hydrocarbons, Environment, and CO2 storage

Utforskning og utvinning av dyphavsmineraler vokser frem som en industri på norsk kontinentalsokkel. Kunnskapen og tilgjengelige data om geologien i de øvre lag av havbunnen i dyphavet, den geologiske sammenhengen hvor mineralforekomster finnes, er imidlertid svært begrenset. Hovedmålet med dette prosjektet er å utvikle en maskinlæringsmodell for å predikere geologi i dyphavsmiljøer. Mens kunnskapen og vitenskapelige datasett om marine mineralsystemer på norsk sokkel fortsatt er begrenset, er store mengder data for analoge geologiske miljø tilgjengelig. Ved å utvikle og trene maskinlæringsalgoritmer på eksisterende analoge data, vil den geologiske forståelsen av dyphavsgeologi, og dermed også mineralsystemer, forbedres.

Mineralforekomster på norsk sokkel er imidlertid gjenstand for betydelig ressurs- og miljøusikkerhet. Dette ph.d.-prosjektet tar sikte på å tette kunnskapshull, og å redusere usikkerheten som i dag påvirker både næringen og den offentlige debatten om temaet.

Historisk sett har geologisk datainnsamling på kontinentalsokkelen vært drevet frem av olje- og gassindustrien i Norge. Men ettersom fokus nå skifter mot bærekraft, er det et kritisk behov å prioritere data for initiativer innen grønnere alternativer. Forskningen vil spesifikt rette seg mot den geologiske sonen mellom havbunnen og 200 meter nedover, med overgang fra tradisjonelle dype petroleums ressurser til mineralogiske overflate- og overflatenære avsetninger.
Kunnskapen fra Ph.D. prosjektet vil muliggjøre raskere og mer informerte beslutningsprosesser. Som sådan, har dette prosjektet som mål å forbedre utnyttelsen og analysen av en rekke datatyper for å bedre beslutningstaking i overgangen fra olje- og gassindustrien til en grønnere økonomi. Dette vil være av verdi for den fremvoksende norske dyphavsmineralindustrien, en industri som potensielt vil ha nasjonal og global innvirkning.

Deep sea minerals exploration on the Norwegian Continental Shelf (NCS) is gaining traction, with the first licensing round expected to award licenses in Q1 2025. This emerging industry faces significant scientific, resource, and environmental uncertainties. This project aims to address these knowledge gaps and reduce uncertainties affecting the industry and public debate. The primary goal is to develop a prediction model for shallow lithology in deep-sea environments using machine learning. Although datasets on marine mineral systems on the NCS are limited, extensive analogous geological data exist. Training machine learning algorithms on this data will enhance the geological understanding of deep-sea lithology and mineral systems. As new data from NCS exploration emerges, the model will be refined and validated.
The project will leverage various geospatial datasets, including surface data, structural elements, raster data, geophysical datasets, and well data. The research will focus on the shallow lithological zone down to 200 meters below the seabed.

A secondary objective is to establish robust data protocols to ensure transparency, integrity, and reliability. As deep-sea mining is an emerging industry, inconsistent data standards hinder effective cross-industry data utilisation. The project will develop methods for combining geomorphological, geological, and geophysical data, promoting innovative data recycling to minimise environmental impact and reduce costs.

The PhD candidate will work with Adepth and have access to their data and networks, and data from sources like the Norwegian Offshore Directorate and Geological Survey of Norway. The research aims to publish three peer-reviewed articles on data representation methods, a cross-disciplinary study on machine learning for surface data, and a model for sub-surface data. Overall, the project aims to advance the understanding of deep-sea minerals, improving exploration efficiency and sustainability.

Predicting Lithology in Mineral Systems

Task 3.4 Mussels endemic to low-temperature and clean waters of the Norwegian coasts have the potential to become important protein sources for pets, poultry, and aquaculture. Two mussel species are chosen for comparison: common mussel (Mytilus edulis) and Northern horse mussel (Modiolus modiolus). Broodstock will be collected from a commercial mussel farm outside Trondheim and held in 500L flow-through tanks in a temperature-controlled room at the Nofima Research Station in Sunndalsøra. The broodstock will be fed live algae (Isochrysis sp and Rhodomonas sp. and regularly monitored for gonadal development. Spawning will be induced by temperature shock. Eggs from different females will be pooled before the addition of sperm.  Algae (Isochrysis sp. and Nannochloropsis sp.Rhodomonas) will be introduced 24 hours post-fertilization. After 48 hours, the larvae will be transferred to 25 l conical flow-through incubators with aeration, where they will be fed a combination of live algae strains supplied by AlgaVida (Dunaliella sp., Isochrysis sp, Phaeodactylum sp, Tetraselmis sp., Chaetoceros sp., Thalassiosira pseudodana). Different ratios of algae will be tested throughout the larval rearing and spat settlement stages. At the pediveliger stage, the larvae will be transferred to a substrate for settling. Attempts to use natural fibres and not plastic for settlement will be done. Settled larvae will be transferred to the facilities of AlgaVida for growing in a flow through system and a RAS system. During this phase, Nannochloropsis oceanis and Phaeodactylum tricornutum will also be tesed since those algaes will be used for industrial production of Omega-3-oil by AlgaVida and they will rinse the growth medium resirculation through mussel RAS.  The biochemical composition of different food regimes and larvae will be analysed. Mussel samples will be fixated with Bouin’s solution for further histologyc interpretation of the mussels anatomy by experienced researchers in IRTA.

Sustainable fish and shellfish farming

Novel vaccine platform for animal health

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på år

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på fylker

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på fagområde

Daglig leder

Deltakelse på konferansen HYDROGEN FOR CLEAN TRANSPORT i Brussel den 22 september skal være med på å styrke bedriftens posisjon som en aktør som initierer og gjennomfører innovasjonsprosjekter innenfor "Cleantech" området hvor hydrogen er et av fokusområdene. 

Skal bedriften lykkes med dette er den avhengig av å ha et stort nettverk av kontaktpunkter både nasjonalt og internasjonalt.
 
Deltakelse på denne konferansen vil gi kunnskap og mulige samarbeidspartnere som vil kunne bidra til nye innovasjonsprosjekter og ny næringsvirksomhet her til lands innenfor hydrogenområdet. 

I denne koblingen mellom nettverk og kompetanse skal nye H2020-prosjekter realiseres av selskapet. Prosjekter som skal skape ny næring og arbeidsplasser i Norge.
 
Deltakelse på FCH JU Clean transport vil inngå som en del av dette arbeidet.

Deltakelse på samling FCH JU - HYDROGEN FOR CLEAN TRANSPORT

Grunnbevilgningen er en del av den statlige basisfinansiering av NORCONSERV.

NORCONSERV er en frittstående stiftelse som arbeider med forskning, utvikling, rådgivning og utdanning innen næringsmiddelteknologi. Instituttet skal fremme brukernes produktivi tet, lønnsomhet og utviklingsmuligheter gjennom økt kompetanse, markedstilpassede produktretninger og rasjonelle teknologiske løsninger.

Forskningsfeltene ved instituttet omfatter superhygieniske produksjonsprinsipper og kombinasjonsteknologier  ("hurdle "- teknologi), matvaresikkerhet, produktkvalitet og holdbarhetsegenskaper. Undersøkelser og kartlegging av relasjonene mellom råvarens kvalitetsegenskaper, prosess og kvaliteten til sluttproduktet er et sentralt aspekt.

Grunnbevilgning - Norconserv

Grunnbevilgningen er en del av den statlige basisfinansiering av SINTEF Fiskeri-  og havbruk A/S.

Hovedmarkedsområdene  for den nye enheten er fiskeriteknologi, havbruksteknologi, foredling av næringsmidler, bioressurser og internasjonale bistandsprosjek ter. Gjennom en klargjort teknologisk profil mot dette markedet framstår instituttet som komplementært i forhold til andre norske forskningsmiljøer på denne sektoren.

Grunnbevilgning - SINTEF Fiskeri- og havbruk

Grunnbevilgningen er en del av den statlige basisfinansiering av Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning).
Fiskeriforskning har som hovedoppgave å fremme og utføre forsknings- og utviklingsarbeid for fiskeri- og havbruksnæri ngen som kan bidra til å utvikle en konkurransedyktig næring og en best mulig utnyttelse og forvaltning av havets ressurser. Forskningen skal bidra til økt verdiskaping bygd på et ansvarlig fiske, og derved medvirke til livskraftige kystsamfunn. 
Institut tet er flerfaglig med en forskningsprofil som dekker de fleste fagområder i verdikjeden, fra ressursgrunnlaget til konsumentene. Instituttet har en vesentlig oppgave å gjøre forskningsresultatene kjent for næringen, og formidle kunnskap til samfunnet for øvrig.
Instituttet er rådgiver for Fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet og andre myndigheter.


0 antall prosjekter

GRUNNFISK-Grunnbevilgning Fiskeri-institutter

Grunnbevilgning - Norconserv

Tildelt: kr 18,3 mill.

Prosjektperiode: 2001-2008

Sted: Rogaland

GRUNNFISK-Grunnbevilgning Fiskeri-institutter

Grunnbevilgning - SINTEF Fiskeri- og havbruk

Tildelt: kr 28,0 mill.

Prosjektperiode: 2001-2008

Sted: Trøndelag - Trööndelage

GRUNNFISK-Grunnbevilgning Fiskeri-institutter

Grunnbevilgning til Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning)

Tildelt: kr 237,4 mill.

Prosjektperiode: 1996-2008

Sted: Troms - Romsa - Tromssa