2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2020

2021

2022

2019

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Teknologi

Akershus

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

Næringsliv

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Frittstående prosjekter

Innovasjonsprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Anvendt forskning

Grunnforskning

Materialteknologi

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

AQUASERV – RESEARCH INFRASTRUCTURE SERVICES FOR SUSTAINABLE AQUACULTURE, FISHERIES AND THE BLUE ECONOMY

The overarching objectives of AQUASERV are to bring together, enhance, integrate and customise RI capacities (including facilities, instruments and expertise) and through the provision of transnational access (on-site or remote) and/or virtual access, to significantly further scientific advance and promote and facilitate the implementation of European Common Fisheries Policy, the Farm to Fork Strategy, the Sustainable Blue Economy and the European Green Deal. 

AQUASERV will achieve these objectives by offering scientists from academia and business remote and on-site transnational (TA) and virtual (VA) access to an advanced set of European research infrastructures and its nodes related to research and management of marine and freshwater biological resources, food and biotechnology. These include the European Marine Biological Resource Centre ERIC (EMBRC), the Analysis and Experimentation on Ecosystems ERIC, The Aquaculture for Excellence for Aquaculture in Fish (Aquaexcel), and the Infrastructure for Promoting Metrology in Food and Nutrition (METROFOOD), as well as the International Council for Exploration of the Sea, both a service provider and stakeholder. It also includes the Research Infrastructure for Science and Innovation Policy Studies (RISIS) to bring contributions from the social sciences and to bring results nearer to policy makers ensuring societal impact. 

To enhance, integrate and customise RI capacities, collaboration between partners and new pipelines to meet the objectives of the project will be developed during the first 3 years and will make available  to users.  To ensure these capacities will not be lost, a sustainability work package involving stakeholders will address the project legacy.  

To maximize impact, AQUASERV will build a communication network among the partnership and develop a dissemination and outreach programme. Furthermore, an advanced training programme will be developed to capture future users and will be updated during the p

Aqua Research Infrastructure Services for the health and protection of our unique, oceans, seas and freshwater ecosystems

AQUARIUS will provide a highly comprehensive suite of integrated research infrastructures appropriate to addressing significant challenges for the long-term sustainability of our unique oceans, seas and freshwater ecosystems. For the first time, diverse research infrastructures will be combined to facilitate the work of researchers and key stakeholders focused on challenges and opportunities for both marine and freshwater systems. An impressive range of 57 research infrastructure services will be made available to include research vessels, mobile marine observation platforms, aircraft,  drones, satellite, sensors, fixed freshwater and marine observatories and test sites, experimental facilities, and sophisticated data infrastructures. AQUARIUS will support the development phase of the EU Mission to Restore our Ocean and waters by 2030, the Sustainable Blue Economy Partnership, the European Green Deal, and international climate initiatives. It will also be an essential component in achieving the European Digital Twin of the Ocean and the UN Decade for Ocean Sciences. The needs of researchers will be met through a robust and transparent system of transnational access funding Calls, facilitated by centralised user-friendly access portal. The Call programme will be informed through stakeholder engagement and brokerage events. Projects to be selected for Access must convincingly integrate multiple infrastructures and contribute to the core policy objectives of Mission Ocean, that is, to protect and restore marine and freshwater ecosystems and biodiversity; to prevent and eliminate pollution of our oceans, seas and waters; and to ensure a sustainable, carbon-neutral and circular blue economy. A thematic and geographic focus will be the hallmark of the proposed transnational Calls, aligning with the Lighthouse Regions, that is, the Baltic and the North Sea Basins, Black Sea, Atlantic/Arctic, and Mediterranean Sea along with their associated rivers.

Advance Marine Research Infrastructures Together

The European Ocean Observing System (EOOS) is the foundation of European ocean knowledge. The core Marine Research Infrastructures (MRIs) focused on ocean observing (EMSO, EURO-ARGO and ICOS ERICs; EuroFleets+, EuroGoShip, GROOM RI, JERICO RI and MINKE as INFRA projects) are the main providers of in situ ocean data for the EOOS and Copernicus, and the primary managers of instrumental capacity supporting fundamental research.
These MRIs are aware that the lack of effective cross coordination prevents them from fully supporting frontier research, while the lack of integration makes it difficult to reach a critical mass for EOOS and results in significant cost duplication. Accordingly, AMRIT gathers these MRIs together with OceanOPS/WMO international coordination experience with the objective to:
- ensure seamless operation of marine observation platforms ;
- ensure the full nominal use of sensors and accelerate their evolution ;
- exploit the complementarity of the various observation platforms ;
- ensure the overall coherence of the ocean data value chain.
To achieve these objectives, AMRIT will design and implement an EOOS Technical Support Center (EOOS TSC) for
- a fully integrated information service across the data value chain from early planning stages to final delivery to users;
- a cross-platform fully standardised data acquisition methodology for Essential Ocean Variables;
- a collaborative federal structure to operate these services, relying on the ERIs and their members.
The EOOS TSC will be the cornerstone in establishing and maintaining the EOOS, upon which European ocean observing can be strengthened in the coming decades. AMRIT will provide a catalyst for the development and consolidation of MRIs throughout Europe, providing a benchmark for operational coordination and collaboration. AMRIT will advance EOOS in line with its 2023-2027 Strategy and beyond, and the European Commission's ambitions for sharing responsibility in ocean observing across Europe.

Improve offshore infrastructure resilience against geohazards towards a changing climate

POSEIDON brings together an interdisciplinary and intersectoral team to deliver a professionally trained next-generation network of Doctoral Candidates to develop a step change in our capacity to identify, map, assess and predict offshore geohazards and in turn produce ground-breaking methods to prevent, mitigate and boost the resilience of current offshore infrastructure under a changing climate. The consortium is formed by experts across EU countries with universities, research institutions, industry partners and a government body to cover a full training programme on scientific and transferable skills. 

The programme will undertake critical research across scales (from micro to macro) for seeking the inner links and differences, with an eventual aim to ascertain the pathways and grow our capacity for the enhancement of the existing and the robust development of new offshore infrastructure in the frame of safety and resiliency. In addition to the informed design and implementation of the novel physical/numerical modelling and lab studies, our approach is unique in the solid integration and utilisation of state-of-the-art data science technologies (e.g., data mining, machine learning, etc.) to their full potential. Only through this systematic approach, we can achieve the objectives of understanding the impact of offshore geohazards on our offshore critical infrastructures (OCIs) and developing novel models, tools and designs for future OCIs, such as, wind turbines, pipelines and cables. 

The Doctoral Candidates will enjoy a highly integrated, interdisciplinary and intersector training environment, enriched through secondments with the network of non-academics. POSEIDON enables critical learning across all training aspects to ensure that comprehensive, robust and implementable solutions are obtained and validated to face the OCIs climate-resilient building.

POLARIN: POLAR RESEARCH INFRASTRUCTURE NETWORK

The polar regions play a key role in the Earth’s system. They are essential for our climate and are sentinels of climate change, human expansion, and the hunt of new resources. The polar regions are losing ice, and their oceans and land are changing rapidly. The consequences of this polar transition extend to the whole planet and are affecting people in multiple ways. Evidence-based policy recommendations are needed, but the polar regions are difficult to reach, and research infrastructures able to operate in these regions are scarce. To understand and predict key processes in the polar regions and provide evidence-based information, the polar research community needs access to world-class research infrastructure operating in these regions.
POLARIN is an international network of polar research infrastructures and their services, aiming at addressing the scientific challenges of the polar regions. The network includes a wide array of complementary and interdisciplinary top level research infrastructures: Arctic and Antarctic research stations, research vessels and icebreakers operating at both poles, observatories, data infrastructures and ice and sediment core repositories. POLARIN will provide integrated, challenge-driven, and combined access to these infrastructures to facilitate interdisciplinary research on complex processes. 
POLARIN will:
1.	Provide challenge-driven transnational access to a large portfolio of research infrastructures. 
2.	Improve the access to data by improving data availability and interoperability between data infrastructures. 
3.	Provide virtual access to data and data services. 
4.	Provide data products for the scientific community and decision makers.
5.	Train the young generation of polar researchers in optimally exploiting the infrastructures for their research.
6.	Duly advertise the services offered by POLARIN and engage the infrastructure users to share their research outcomes with society.


Land-Sea interface: Let’s observe together!

LandSeaLot will link together in situ, model and earth observations (EO) and connect related communities, citizens and initiatives such as Copernicus, ESA, EEA, GEOSS, EMODnet and the European Digital Twin of the Ocean. These observations will be used in a gap analysis to co-design a common land-sea interface observation strategy and an implementation plan. LandSeaLot participants will simultaneously work on improving: in situ and EO capabilities, models to reduce the model/observations gap and the integration of model, in situ and satellite data. Observation capacity will be increased through tested, improved and guided use of low-cost technology by citizens, facilitated by the network of European marinas. The technologies selected will be piloted in Integration Labs (ILs) together with improved and integrated in situ and EO observation techniques and model outputs. LandSeaLot ILs will cover selected areas in the Black, Aegean, Mediterranean, Atlantic, North and Baltic Seas, with a range of catchment, tidal and meteorological regimes. Experts and citizen science leaders will work in the ILs together with JERICO-RI, DANUBIUS-RI and ICOS-ERIC, and with regional policy makers and managers to tailor integrated observations that will provide them with information to manage societal challenges. These will include assessment of the lateral carbon flux and stock, plastics transfer, nutrients impact on primary production and eutrophication, supporting biodiversity conservation, improving modeling capability and supporting climate change adaptation (storm surge, floods, heat waves, coastal erosion, saltwater intrusion). Data generated in the ILs will be made FAIR available via EMODnet and interoperability, and semantic solutions for existing, international data flows will be developed. Relevant communities will be engaged by workshops, conferences, training, a high-tech summit and by a communication strategy including videos and policy briefs to ensure LandSeaLot’s legacy.

Material Science Innovation for Accelerated, Sustainable and Safe Implementation of Carbon Capture and Storage

MISSION-CCS presents a timely and unique doctoral network designed to deliver the next generation of highly trained researchers and entrepreneurs in the field of material science, specifically focused towards accelerating implementation of carbon capture and storage CCS technologies worldwide and ensuring the sustainable and safe operation of existing and future CCS systems.

The training network combines unique experimental system design and modelling approaches, state-of-the-art analytical technologies and techno-economic analysis to deliver a new generation of researchers and entrepreneurs. The programme of research training centres of delivering Doctoral Candidate Researchers (DCRs) with world-leading technical expertise in material science and engineering relevant to the entire CCS process. MISSION-CCS ensures that the subject-specific technical knowledge of each DCRs is under-pinned by inter-sectorial knowledge whilst also promoting wider innovation skills and relevant training on the techno-economics of CCS, developing experts with breadth of knowledge.

A central aim of the network is to forge a strong cohort culture, by ensuring that peer-to-peer learning and mutual support become the norm, in order to enhance experience. Research-led training activities are strengthened through a dynamic and interactive education based programme delivered by an internationally renowned consortium of academics and industrialists with complementary skills. As part of the training programme, subsequent to an introduction to CCS systems and the specific material science challenges, DCRs will gain knowledge of system design and optimisation, state-of-the-art analytical methods, theoretical modelling, techno-economics, and understand the challenges of exploiting their research. They will also acquire proficiency in project management, communication, entrepreneurship, and innovation; all essential attributes for any modern technical professional.

Optimisation of digital catch monitoring and reporting in European Fisheries

 OptiFish will strive to provide technological solutions that will simultaneously improve the sustainability of fisher’s operations, enhance control processes and strengthen society’s trust in their products.
OptiFish will develop, test and recommend a set of innovative technologies and tools supported by artificial intelligence (AI) to provide the management, the fishing sector and the scientist with data on catch volumes, catch compositions and the fishing environment. 
The goal is to unlock the full potential of technologies such as electronic and genetic monitoring for automated species recognition based on AI and computer vision to reduce discards, unreported landings and unreported fishing activities, ultimately establishing  a fisheries control and enforcement system fit for the digital age. The technologies are not enough alone, it is also critical to consider the combination of technologies and the integration of computer vision models, the wide range of data sources and their subsequent formats, while also addressing stakeholders needs and acceptance. 
This goal cannot be achieved by a single project, which is why the aim of OptiFish is to lay a solid foundation for full technological development from which other projects and initiatives can be built. The project will place a strong focus on species recognition in different fisheries equipped with distinctly different catch handling facilities and in different European sea basins. 
To ensure that these innovations are relevant to fisheries management, OptiFish has participation from the Norwegian Directorate of Fisheries, and has received written support from the European Fisheries Control Agency (EFCA), the Basque, Danish and Belgian Fisheries authorities.



Språksterk 1-6: Et kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Midlene fra FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren fordelt på år

Midlene fra FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren fordelt på fylker

Midlene fra FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren fordelt på fagområde

Professor

Hvordan kan barnehager i flerspråklige områder bli enda bedre til å støtte barns språkutvikling? Det skal vi forsøke å finne ut av i kompetanse- og samarbeidsprosjektet The Oslo Early Education Study (OEES), eller Språksterk 1-6 som vi kaller prosjektet på norsk.  Prosjektet er et samarbeid mellom Institutt for pedagogikk og Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo, samt barnehageeiere i fem bydeler og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Oslo kommune. Vi har utviklet en nettside for prosjektet hvor vi blant annet har lagt ut informasjonsfilmer på mange ulike språk (spraksterk.no).

OEES er finansiert for en periode på fire år av Norges forskningsråd (fra og med april 2021) og områdesatsingene i Oslo kommune, delprogram oppvekst og utdanning. Prosjektledere er professor Veslemøy Rydland og førsteamanuensis Ratib Lekhal ved Institutt for pedagogikk.

Prosjektet skal videreutvikle, gjennomføre og evaluere effektene av et pedagogisk opplegg for flerspråklige barnehager. Intervensjonen består av tre deler: 
1.	Praksisbasert profesjonsutvikling for ansatte i barnehagene
2.	Forslag til aktiviteter og arbeidsmåter for å styrke barns språklige deltakelse i samtaler over bøker, lek og utforskning 
3.	Barnehage-hjem samarbeid for å støtte barns språklæring 

I løpet av våren og høsten 2021 har vi rekruttert ca. 60 barnehager og i snitt 3-4 avdelinger per barnehage. På tvers av disse barnehagene har vi i løpet av høsten 2021 rekruttert ca. 900 barnehagebarn i alderen 1 til 4 år. Barnehagene som deltar i prosjektet, har blitt tilfeldig fordelt i en av to grupper: Den ene gruppa skal gjennomføre alle delene av intervensjonen over en periode på to år. Den andre gruppa fortsetter med sitt vanlige pedagogiske opplegg. Begge gruppene har fått to fagdager i løpet av høsten 2021. 

Barnehagene som prøver ut intervensjonen er i gang med arbeidet, med oppfølging av mentorer fra PPT og Naturfagsenteret. Prosjektlederne har jevnlig oppfølging av mentorene. Gjennom et tett samarbeid med de deltakende bydelene og PPT, arbeider vi målrettet med å styrke implementeringen av intervensjonen og vilkårene for at bydelene kan opprettholde arbeidet med det pedagogiske opplegget over tid. 

Vi kommer til å evaluere effektene av intervensjonen ved å studere kvaliteter i voksen-barn samspill og barnas språklæring. Den første datainnsamlingen er gjennomført høsten 2021. De to påfølgende datainnsamlingene vil bli gjennomført våren 2022 og våren 2023.  

Høsten 2021 har datainnsamlingen blitt gjennomført av ansatte i PPT i tillegg til forskningsassistenter som er studenter ved Institutt for pedagogikk, UiO. Disse studentene utdanner seg til å bli pedagogisk-psykologisk rådgivere. Gjennom et tett samarbeid med PPT har forskningsassistentene fått opplæring og trening i å gjennomføre systematisk observasjon i barnehageavdelingene, og det å gi tilbakemeldinger til ansatte som har blitt observert. Til våren vil også barnehagefaglige ressurspersoner i bydelene bli involvert i dette arbeidet.


I tett samarbeid med EngageLab ved Institutt for pedagogikk, har vi utviklet en database for datahåndtering som er koblet til en app som skal brukes i kommunikasjonen med foreldrene som deltar i prosjektet. Denne OEES-appen er nå klar til å tas i bruk.

Prosjektet har en arbeidsgruppe som består av barnehagesjefene i de fem bydelene som deltar, representanter fra PPT, forskerne i prosjektet, og en representant for delprogram oppvekst og utdanning. Denne arbeidsgruppa har faste felles møter i tillegg til mindre samarbeidsmøter innad i gruppa. Prosjektlederne har også jevnlige rapporteringsmøter til en styringsgruppe som er opprettet for prosjektet under delprogram oppvekst og utdanning.

To referansegrupper er etablert for å hjelpe oss i utformingen av prosjektet: En barnehagefaglig referansegruppe som består av representanter fra de ulike bydelene og en gruppe bestående av foreldrerepresentanter. Begge disse gruppene har jevnlige møter med forskerne i prosjektet.

Vi har opprettet en internasjonal og nasjonal ekspertgruppe. Den internasjonale ekspertgruppa består av forskere fra blant annet Harvard og Universitetet i California. Vi har hatt flere felles møter med de internasjonale ekspertene etter prosjektoppstart. Den nasjonale ekspertgruppa består av forskere og fagpersoner fra blant annet barnehagelærerutdanningen og ulike hjelpetjenester for barn og unge. Oppstartsmøtet med den nasjonale ekspertgruppa er i januar 2022.

Universally accessible Early Childhood Education and Care (ECEC) is high on the international agenda. The Barcelona Objectives states that by 2020, 90% of children from age three should attend ECEC. Children in Norway have had the right to ECEC from year one. As a result, ECEC centers serve a more diverse population.
It is increasingly acknowledged that children's language learning trajectories can only significantly be altered using a broad approach, one that targets children from an early age and can be sustained over time.  Recent intervention approaches to support practitioners and parents in multiethnic ECEC centers through collaboration with relevant community services have yielded important insights about the feasibility of such efforts. Still, we need to know much more about what such system-level developments should look like, also within the Norwegian context. The OEES study contributes to this need by developing, implementing, and evaluating the effects of an intervention that encompasses ECEC professional development and collaboration with parents in multiethnic city districts, supported by the Pedagogical-Psychological counseling service and conducted within a researcher–sector collaboration. Such a study requires user involvement in all phases of the project, information about user perspectives and conditions for high-quality implementation. The OEES intervention has three components that will be implemented successively over two years: 1) a practice-based professional development model that incorporates cycles of modeling, observation, feedback, and reflection with peers and mentors; 2) pedagogical content to enhance ECEC caretakers’ capacity to support child exploration and participation in extended dialogues during shared reading, natural science activities, and peer play; and 3) an ECEC–home component to augment the collaboration between teachers and parents in a way that creates continuity in and enrich children’s language learning experiences.

OEES: The Oslo Early Education Study. A Collaborative and Knowledge-building Project

For å redusere CO2 utslipp og takle global oppvarming er det viktig med en overgang til å bruke hydrogen som energibærer. Dette prosjektet fokuserer på å utvikle en katalysator for fornybare hydrogensystemer, som er viktig for grunnleggende bruk innen gasstransformasjoner og energilagring. Katalytiske materialer blir brukt til å konvertere hydrogen til Rydberg atomer og Rydberg materie, som spiller viktige roller innenfor superkonduktivitet, energilagring og -systemer, forskning på plasma, kvantedatamaskiner, materiallære, kjemi og energikonvertering. Forskingsprosjektet vil fokusere på å forbedre katalysatoren ved å implementere nanoteknologi og nye kombinasjoner av materialer, design og produksjonsmetoder. Målet er å forbedre den totale katalytiske virkningsgraden og de operative kondisjonene, og erstatte katalysatorene som brukes i hydrogensystemene i dag. Nærings PhD kandidaten vil slutte seg til et forskningsteam med medlemmer fra Sentral-Europa, Island, Sverige og Norge.

Hittil i prosjektet er det laget katalysatorer med en stor variasjon i sammensetningen av hovedelementene, og de er laget ved forskjellige temperaturer. De har blitt karakterisert med elektronmikroskop, elementanalyse, og røntgendiffraksjon for å se på de resulterende fasene ved Universitetet i Sør-Øst Norge. Deretter ble katalysatorene testet for generering av Rydberg atomer og -materie ved Norrønt ved bruk av vakuum, laserstråling, og "time-of-flight" analyser. Resultatene herifra viser at de produserte katalysatorene er på høyde med det som brukes nå, altså før noen optimalisering har kommet skikkelig i gang. En artikkel som sammenfatter forskningen på området har blitt skrevet og sendt inn til en journal, og en forskningsartikkel er startet på.

Dette forskningsprosjektet vil ta for seg forskning på hydrogenkatalysatorer og optimalisering til bruk i reaktorer på Island, Sverige og Norge. Det er en rekke parametere nødvendig a addressere for å optimalisere katalysatorene som benyttes i dag,  og hovedmålet er å øke de katalytisk egenskapene i samarbeid med gruppering som allerede opererer  de aktuelle operative reaktorene.  Man ønsker også i prosjektet å knytte seg opp mot kjemisk fakultet ved Jagiellonian universitet i Krakow som er verdensledende innen feltet.  Norrønt AS har i flere år samarbeidet med Professor Leif Holmlid som gjennom år har hatt et tett samarbeid med Jagiellonian universitet.  Videre vil en benytte USN sin ekspertise i Porsgrunn miljøet som og har samarbeid med Norsk Hydro.
Man skal i denne doktorgraden benytte flere hydrogenreaktorer for  katalytiske testing av katalysatorene. Katalytiske tester gir informasjon om aktiviteten, selektiviteten, stabiliteten og operativt temperatur område.  Det aktuelle PhD arbeidet vil benytte lab utstyr ved USN , Norrønt AS og Universitetet på Island og Jagiellonian universitet, mens virkningsgrader og resulterende resultatet vil hovedsakelig bli utført i Norrønt AS sin lab i Røyken.
Lab utstyr og metodikker som vil bli benyttet er vakumapparat for termisk desorposjon av alkalimetall (SR-TAD) som består av SID (Surface Ionization Detector) og FID (Field Ionization Detector).  Det skal noteres at FID er den mest sensitive metoden som brukes til deteksjon av Rydberg atomer.  En skal også bruke røntgenfluorescens spektrometer (XRF), elektronmikroskop (SEM) og rotasjonspektroskopi. Dette utstyret brukes blant annet til materialer identifisering og karakterisering, struktur-  og overflate analyse. De fysiske egenskapene til katalysatorene blir utført ved brukt av skanning elektronmikroskop (SEM). Den endelige  målet for dette katalysator arbeidet  er en økning av hydrogen konvertert til Rydbergatomer for applikasjoner beskrevet i prosjekt sammendraget.

0 antall prosjekter

NAERINGSPH-Nærings-phd

Hydrogenkatalysator

Tildelt: kr 2,0 mill.

Prosjektperiode: 2019-2022

Sted: Akershus