2022

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2016

2017

2015

2019

2020

2021

Kunnskapsdepartement

Diverse

Landbruks- og matdep

Klima- og miljødepar

Nærings- og fiskerid

Teknologi

Landbruks- og fiskerifag

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Næringsliv

Portefølje Innovasjon

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Energi og transport

Programmer

Sverige

Innovasjonsprosjekt

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Bioøkonomi

FNs Bærekraftsmål

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Landbruk

Anvendt forskning

Klimarelevant forskning

Globale utfordringer

Marin

Kutt i utslipp av klimagasser

Lavutslipp

Utviklingsarbeid

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Improving tropical forest conservation in Africa

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

Inkluderende og rettferdige helsesystembeslutninger i Ghana og Kenya for universell helsedekning (SUPPORT-SYSTEMS)

Midlene fra GLOBVAC-Global helse- og vaksin.forskn fordelt på år

Midlene fra GLOBVAC-Global helse- og vaksin.forskn fordelt på fylker

Midlene fra GLOBVAC-Global helse- og vaksin.forskn fordelt på fagområde

Senior Researcher

SUPPORT-SYSTEMS tar utgangpunkt i tre overordnede spørsmål som er viktige for å forstå hvordan land kan bevege seg mot sterkere, mer tilgjengelige og rettferdige helsesystemer. Først, hvordan veies ulike kilder til kunnskap – fra globale organisasjoner til lokalt helsepersonell, pasienter, sivilt samfunn og sårbare grupper – når globale anbefalinger tilpasses til lokale forhold under helsepolitiske beslutningsprosesser? For det andre, hvordan kan slike helsepolitiske beslutningsprosesser utformes for å bli mer inkluderende og ansvarliggjøre beslutningstagere? Til sist, hvilken rolle spiller kunnskap fra sivilt samfunn for å oppfylle disse målene? For å utforske dette spørsmålet gjennomfører prosjektet en systematisk kvalitativ kunnskapsoppsummering og studier av helsepolitiske beslutningsprosesser i Ghana og Kenya—to land som har universell helsedekning som en prioritert politisk målsetning. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet i samarbeid med University of Ghana, KEMRI Wellcome Trust Research Programme, NTNU, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Oslo, Health Information for All (hifa.org) og People’s Health Movement (PHM)-Kenya. 

Kunnskapsoppsummeringen undersøker hvordan kunnskap fra sivilt samfunn har blitt anvendt i helsepolitiske beslutningsprosesser og hvilke faktorer som påvirker bruken. Videre vurderes betydningen av slik kunnskap for å fremme inkluderende og ansvarliggjørende beslutningstaking innen helsesektoren. Innledende analyser av inkluderte forskningsartikler avdekker eksempler på hvordan sivilt samfunn, gjennom deltakelse i lokale folkemøter eller nasjonale offentlige høringer, systematisering og formidling av felterfaringer eller deltakelse i aksjonsforskning har delt kunnskap som har bidratt til mer responsive og inkluderende helsetjenester. Samtidig kan en rekke faktorer, som politiske, juridiske forhold, maktstrukturer, ulike synspunkter på verdien av kunnskap fra sivilt samfunn, myndighetenes kapasitet til å samle og anvende denne kunnskapen, samt ressursknapphet hos sivilt samfunnsaktører, påvirke i hvilken grad slik kunnskap anvendes. Kunnskapsoppsummeringen forventes fullført og sendt til publisering våren 2024. To tilnærminger har blitt benyttet for å diskutere omfanget av oppsummeringen, forskningsspørsmålene og de innledende funnene med personer som er aktive i sivilt samfunnsorganisasjoner, med mål om å styrke relevansen og anvendbarheten av resultatene. Det første er en 4-ukers diskusjon på forumet til Health Information for All (hifa.org), som har 20 000 medlemmer med ulik helsefaglig bakgrunn, inkludert representasjon av både pasienter og sivilt samfunn. Under denne diskusjonen – gjennomført i juni 2021 - bidro 14 individer fra 11 land med 80 bidrag som belyste sivilsamfunns rolle i å bidra med kunnskap til helsepolitiske beslutningsprosesser. En sammenfatning av denne planlegges sendt et vitenskapelig tidsskrift våren 2024. Videre skal en ny 4-ukers diskusjon gjennomføres for å utforske hovedfunnene i kunnskapsoppsummeringen og diskutere hvordan disse kan benyttes for å styrke sivilsamfunnets rolle i helsepolitiske prosesser.

Det andre er jevnlige dialoger med PHM-Kenya, som er et nettverk for helseaktivister, sivilt samfunnsorganisasjoner og akademikere med sivilt samfunnsengasjement. I november 2023 ble det gjennomført en 2-timers workshop - “The use of evidence from civil society in health policy making: Critical discussion of concepts, assumptions, and example” – under PHM-kurset International People’s Health University (IPHU). 

I Ghana og Kenya anvendes beslutningsprosesser om nye vaksiner i vaksinasjonsprogrammene, samt beslutninger om primærhelsestyrking i Ghana, som kasusstudier for å utforske forskningsspørsmålene. Beslutninger om å iverksette nye vaksinerer domineres i stor grad av nasjonale ekspertgrupper og helsemyndigheter, men vaksinasjonsprogrammenes effektivitet påvirkes også av hvordan vaksinene oppfattes av ulike grupper i befolkningen. Hvordan ulike kilder til kunnskap anvendes og rollen til sivilt samfunn står derfor sentralt i forstå hvordan vaksinebeslutninger kan bli mer inkluderende og rettferdige. Til sammenlikning utgjør primærhelsetjenesten en arena som hvor sivilt samfunn sannsynligvis har et større spillerom. I Kenya er primær datainnsamling (intervjuer og observasjoner) fullført mens i Ghana startet datainnsamlingen i desember 2023. Overordnet vil prosjektet, basert på innsikten fra kunnskapsoppsummeringen og studiene i Ghana og Kenya, utvikle nye verktøy som kan støtte helsepolitiske beslutningsprosesser. Verktøyene vil legge til rette for at globale kilder til kunnskap (som f. eks. oppsummert kunnskap eller globale anbefalinger fra WHO) kan vurderes sammen med lokale kilder til kunnskap (som f. eks. fra kvalitative undersøkelser av erfaringene til helsearbeidere, pasienter og sivilsamfunnsorganisasjoner). Målet er at denne type verktøy kan støtte helsesystembeslutninger som både er kunnskapsbaserte og inkluderende.

The overall goal of this project is to explore how decision-making processes for health systems strengthening and universal health coverage (UHC) can be made more inclusive, responsive and accountable. We will focus on the extent to which giving greater prominence to the voices of civil society groups and other stakeholders, both directly and through the wider use of qualitative and local evidence, can humanise decision-making processes and promote equity. As a major sub-goal of United Nations (UN) Sustainable Development Goal (SDG) 3 on ‘Good health and well-being’, UHC is now a global political priority. How countries pursue UHC depend on their approaches to strengthening health systems. But for all countries, this should ideally include the use of evidence to inform decisions about the financing, governance and delivery of health services, and the inclusive involvement of stakeholders in these processes.The ongoing COVID-19 pandemic has reinforced the value of assessing a wide range of evidence and listening to a wide range of stakeholders when health systems decisions are made. Our proposal will advance a research agenda at the intersection of two key ambitions: evidence-informed health systems decisions and inclusive and accountable decision-making. We will explore and compare national and subnational decision-making processes in Ghana and Kenya—two low- and middle-income countries (LMICs) with a political commitment to UHC. As these countries strive to deliver health care services for their populations, we will examine how they are using evidence to, firstly, help policymakers contextualize global guidance by integrating local stakeholder views and, secondly, foster agency among civil society stakeholders.

Supporting inclusive and accountable health systems decisions in Ghana and Kenya for universal health coverage (SUPPORT-SYSTEMS)

ReducePack’s mål var å utvikle emballasjeløsninger som reduserer plastforbruket, og samtidig bevarer matkvaliteten. 
Prosjektets tre grunnpilarer er Reduce by 1) Replace; 2) Reduction; 3) Recycle.

Reduce by Replace: Fra plast til fiber
Ferske poteter som utsettes for lys blir grønne og gir stort matsvinn i butikk. Det er utført testing av ulike materialers lysgjennomgang, Det er utviklet prototyper av lystett fiberemballasje som er testet i forsøk, og viser at lystett emballasje kan hindre grønnfarging. 
Emballasje til bordmargarin må beskytte mot oksygen og lys, ha mekanisk styrke og fettresistens, og kunne gjenvinnes. Forsøk med ulike plastbelagte kartongkvaliteter, produkter og lagringsbetingelser viste at farge og sensorisk kvalitet i relativt liten grad ble påvirket av kartongkvalitet. Produkttype og kartong-konstruksjon påvirket gjennomtrengelighet av fett. 
|
Reduce by reduction: Redusert plast ved redusert materialforbruk 
Ferske kyllingprodukter med noen ukers holdbarhet har ofte vært pakket i sammensatte, ikke gjenvinnbare materialer. Nofima og Norsk Kylling gjennomførte studier som viser at materialmengde kan reduseres med ca 10% og produktkvalitet ivaretas, selv ved overgang til gjenvinnbare materialer. LCA studier viste at 10% reduksjon av emballasjevekt gir 10% reduksjon i CO2-fotavtrykket.  Overgang fra ikke-gjenvinnbar PET til gjenvinnbare materialer kan reduserer CO2-avtrykket med opptil 12% og 21% for hhv PET og PE basert på dagens plastsortering. Vektreduksjonen er også avhengig av materialtype og format, da pakningenes stivhet/stabilitet påvirkes.
Spekepølse med lang holdbarhet krever god O2-barriere for å hindre utvikling av harsk lukt og smak, og misfarging når den utsettes for lys og oksygen. Dagens emballasje er ikke gjenvinnbar. Nofimas forsøk har dokumentert at spekepølse krever høy-barriere-materialer for å bevare kvaliteten over lang tid.og resirkulerbar film kan benyttes. Grilstad har oppnådd 15% plastreduksjon og en besparelse på ca. 34 tonn plast pr år. 

Reduce by recycle: Redusert plast ved økt materialgjenvinning 
Varmebehandlede, Sous vide poteter pakkes i dag i ikke-gjenvinnbare materialer. Produktet stiller store krav til emballasje da den må kunne termoformes, være sveisbar, tåle koking og høy fuktighet. Flere studier med ulike gjenvinnbare materialer er gjennomført.  De viser at det er utfordrende å oppnå samme kvalitet/holdbarhet som dagens emballasje, men det er potensiale for andre typer produkter, Forsøk viste at belysning akselererer harskning og misfarging, og avdekket material-tekniske utfordringer. 
Dagens emballasje til spekeskinke er ikke gjenvinnbar. Spekeskinke som utsettes for lys og O2 vil misfarges og harskne, og emballasjen må ha tilstrekkelige barriereegenskaper.  Vi har gjennomført forsøk med flere typer resirkulerbare og/eller resirkulerte plast-materialer med ulik oksygengjennomgang. Resultatene viste at spekeskinke kan pakkes i flere typer plastlaminater der noen er resirkulerbare og/eller inneholder resirkulert plast. 
Ferske kyllingprodukter har blitt pakket i materialer med god O2-barriere som ikke kan gjenvinnes. Gjennomførte studier viser at mono/gjenvinnbare materialer med god oksygenbarriere kan erstatte dagens løsning for kyllingbryst og lårfilet. Dette har resultert i betydelig økt bruk av resirkulerbare materialer hos Norsk kylling. I 2022 var 56% av emballasje til ferske produkter av resirkulert materiale og plastforbruket redusert med 32 tonn. 

Reduce Environmental Impact – Miljøvurderinger 
NORSUS har utført livsløpsanalyser (LCA) på emballasjealternativ for utvalgte matvarer. Målet var å kartlegge hvilke miljøstrategier Redusere, Erstatte, energi-gjenvinne og/eller fibermateriale som gir lavest miljøbidrag Miljøvurderingene har vært rådgivende for valg av emballasjetester og miljøoptimering av forbrukeremballasje. Resultatene viste at avfallshierarkiet er en god veileder for valg av strategier, men at kombinasjonen av flere strategier oftest gir lavere miljøpåvirkning enn hver enkelt alene. Det er også utviklet en ny metode for å krysskoble LCA-resultater med emballasjens egenskaper.

Forbruker og Kommunikasjon 
Forbrukerstudier ble gjennomført på kyllingfilet, rå og kokte poteter, margarin og spekeskinke for å avdekke holdninger og aksept på holdbarhet, emballasjemateriale, gjenvinning/kildesortering og øvrige emballasjeegenskaper. 1300 forbrukere deltok i spørreundersøkelser, online eksperimenter og en butikktest med intervjuer. Forbrukere er opptatt av holdbarhet, mindre plast/erstatning med fibermateriale, gjenvinning og sensorisk kvalitet på tvers av produkter, i tillegg til åpne-lukke og lett å åpne funksjonalitet. Lystett fiberemballasje for rå poteter er foretrukket foran plastposeløsninger. Kyllingfiletemballasje med mindre plast viser høy aksept til tross for kortere holdbarhet fra innkjøpsdato. Kommunikasjon om avveiningen mellom plastbruk, holdbarhet og produktsynlighet kan være nøkkelen for forbrukeraksept.

Formålet med prosjektet er å utvikle emballasjeløsninger som bidrar til å redusere plastforbruket og de miljømessige utfordringene knyttet til plast. Samtidig skal emballasjens funksjon ivaretas: bevare matkvalitet og unngå/redusere matsvinn. For å oppnå dette, og i tillegg imøtekomme ulike produkters behov for emballering, skal flere strategier utvikles og testes: plast erstattes med fiber (Reduce by Replace), mindre plast ved redusert materialforbruk (Reduce by Reduction) og økt bruk av materialer som kan materialgjenvinnes (Reduce by Recycle).

Prosjekteier er BAMA, og i tillegg deltar andre næringsmiddelbedrifter, emballasjeprodusenter, en etikettprodusent og en pakkemaskinleverandør. Næringsmiddelbedriftene har fokus på å redusere plastemballasje og det er valgt ut noen produkter for testing av nye emballasjeløsninger. 
Prosjektet fokuserer på materialer og løsninger som er bærekraftige; at de er fra fornybare kilder, er gjenvinnbare, fungerer i produksjon/ pakkeprosess, under transport og lagring og samtidig aksepteres av forbruker og er enkle å sortere og materialgjenvinne. Det er manglende kunnskap om nye materialer som ivaretar de tekniske sidene og som i tillegg sikrer mattrygghet, produktkvalitet og holdbarhet og ikke resulterer i økt matsvinn. Det skal også gjøres livsløpsanalyser, som kvantifiserer miljøaspektet både for eksisterende og nye emballasjeløsninger for å sikre at en forbedring på et område ikke vil gi en forverring på et annet.

Prosjektresultatene vil bli anvendt av de deltakende bedriftene, først og fremst ved å ta i bruk nye emballasjeløsninger som vil kunne bidra til å redusere mengden plastavfall, øke materialgjenvinning, redusere klimafotavtrykk og forsøpling - og dermed også ha stor samfunnsmessig nytte.

Bærekraftig matemballering - redusert plast og mer gjenvinnbare materialer

Emballeringsteknologier for økt produktkvalitet og optimal holdbarhet.
Arbeidet i prosjektet gjennomføres i bedrift-spesifikke case

Vegetabiler  
To forsøk er gjennomført med blomkål og brokkoli pakket i ulike pakkematerialer og lagret ved to betingelser. Uemballert blomkål og brokkoli hadde et vekttap på mellom 7 og 27% avhengig av tid og lagringsbetingelsene. Emballerte produkter hadde ubetydelig vekttap, fastere tekstur og blomkålen hadde bedre bladkvalitet. Lagringstemperatur hadde størst effekt på utvikling av råte i brokkoli og sorte flekker på blomkålhodene. For å oppnå god produktkvalitet lengst mulig anbefales produkttilpasset emballasje og kjølelagring gjennom hele distribusjonskjeden. 

Kjøttpålegg 
En viktig årsak til svinn for kjøttpålegg er lekkasjer i pakker som fører til misfarging og kortere holdbarhet. Utfordringer knyttet til misfarging av produkt i butikk har resultert i at det i flere runder blitt gjennomført detaljert gjennomgang av pakke-prosess/pakkelinger og materialer hos Grilstad. Pakkeprosesser, materialer og emballert produkt (sveis/rest-O2) blir kontinuerlig vurdert. Et lagringsforsøk med spekemat er under gjennomføring, med hensikt å teste bruk av pakkematerialer som lettere kan resirkuleres.

Sjømatprodukter 
Det er gjennomført to forsøk basert på det innledende forsøket på pakking av blandet produkt/ulike typer råvarer, som i utgangspunktet krever ulike atmosfærer. Ulike pakkegasser er testet ut for måling av endring av atmosfæren ved lagring. Siste forsøket inneholdt i tillegg mikrobiologiske analyser og sensorisk vurdering. Konklusjonen er at ny pakkemetode til dette produktet gir økt holdbarhet.

Forbrukertilpasset emballering
Det er i 2017 gjennomført en web-basert forbrukerstudie på emballering av frukt og grønt, sushi og salami med 200 deltakere. Forbrukernes valg av emballasje er analysert i lys av sosiodemografiske parametere, holdninger til matsvinn og kjøpevaner. Resultatene viser at informasjon i form av en enkel etikett på produktet påvirker positivt mot bedre emballasje. En ny studie planlegges med fokus på salatemballasjer av forskjellige typer og størrelser tilpasset husholdning og måltidsituasjon.

Miljøanalyser
Det er gjennomført en kartlegging av miljøpåvirkningene for produktene kjøttpålegg, sushi, poke, blomkål, brokkoli og Juanita tomaters respektive livsløp fra produksjon til konsum, inkludert emballasje. Modeller i LCA programvare er utviklet hvorpå eksisterende og fremtidige løsninger er analysert.
	Analysen for sushi viser at produksjon av råvarer gir størst bidrag til miljøbelastning, men at også emballasjen gir vesentlig bidrag. Det viktigste forbedringstiltaket er å redusere mengden svinn, f. eks. emballeringsmetoder som øker produktets holdbarhet. Miljøanalysen for poke er i ferdigstillingsfasen.
For kjøttpålegg er det laget et klimaregnskap, som også danner grunnlag for beregning av et gjennomsnittlig klimafottrykk. Grilstad har hatt stort fokus på retur pga. fargefeil og vakuumslipp. Det er gjennomført tester med ulike underbaner, oppfølging av egne selgere og oppfølging på fabrikken. Dette har gitt en vesentlig reduksjon i returen og med utgangspunkt i klimafotavtrykket er redusert klimapåvirkning knyttet til returen beregnet.
Resultatene for blomkål, brokkoli og tomater viser at produksjonsfasen er den største kilden til klimagassutslipp. Emballasjen gir også et merkbart klimabidrag for brokkoli og tomater, men liten påvirkning for blomkål. 
Dagens butikksvinn av brokkoli er relativt lavt, men relativt høyt for blomkål og tomat. Forbrukersvinn er signifikant for all frukt og grønnsaker. Relativt tap av produkt i landbruksfasen er den største kilden til svinn, 
Reduksjon i svinn i alle ledd er en effektiv måte å kutte klimabelastningen for samtlige produkter. Det er også vist at utfasing av fossile energibærere i produksjonen av kjøttpålegg eller grønnsaker er det enkelt tiltaket med størst klimagevinst som produsentene kan gjennomføre. 


Kommunikasjon og formidling:
Prosjektet har blitt presentert på flere konferanser/seminarer nasjonalt og internasjonalt i 2017. Leder for WP3 Miljøanalyser, Simon A. Saxegård, presenterte miljøpåvirkninger knytt til blomkålens verdikjede og miljøeffektene ved emballering og redusert svinn på konferansen Gartner 2017.
Prosjektkoordinator for forskningsdelen i REforReM, Marit Kvalvåg Pettersen var blant inviterte foredragsholdere til internasjonal konferanse innen emballering og matkvalitet i Tyskland i oktober 2017 hvor resultater ble presentert. Prosjektet arrangerte et seminar 28. september i forbindelse med Forskningsdagene i Oslo. Dette ble arrangert hos FoodTech med stor oppslutning fra industri. Det siste halvåret fra juni 2017 til november 2017 har REforReM vært omtalt i 59 nyhetssaker/debattinnlegg /reportasjer i følge Retriever, i tillegg kommer omtale i fagblader. Prosjektkoordinator har også deltatt i kunnskapsprogrammet «Brille» og i flere radioprogram.

Prosjektets overordnete ide er å bidra til redusert matsvinn gjennom å utvikle og utnytte emballeringsteknologi og pakketekniske løsninger som er tilpasset forbrukernes adferd og behov ut fra et svinnreduserende ståsted. 

Prosjektet skal bidra til verdiskaping og økt kunnskap ved å studere effekt av nye emballeringsløsninger for å bevare produktkvalitet, oppnå optimal holdbarhet og ivareta ulike kunders behov.  Målet er å redusere matsvinnet som kan tilskrives emballeringsløsningen, primært hos forbrukere. Dette skal oppnås gjennom:

- Utvikling av teknisk optimale og forbrukervennlige emballeringsløsninger
- Valg av teknologiske løsninger og mest mulig bærekraftige emballasjematerialer som ivaretar alle emballasjens funksjoner samtidig som produktet aksepteres og forbrukes

Kompleksiteten for emballering av ulike produkter som krever spesifikke løsninger utfra faktorer som bl.a. respirasjon, krav til rest-oksygen i pakninger og variasjon av råvarekvalitet vil også innebære FoU-utfordringer. 

Kunnskap som skal genereres i prosjektet vil kunne utnyttes til tilpasning av nye emballasjeløsninger for ulike produkter og dermed bidra til betydelig reduksjon av mengden matsvinn. I tillegg til innovasjon i bedrift, tar prosjektet et innovativt grep ved å bruke kunnskap om hvordan emballasjerelatert matsvinn hos forbruker kan gi innspill til bedriftsinnovasjoner.

0 antall prosjekter

BIONÆR-Bionæringsprogram

Bærekraftig matemballering - redusert plast og mer gjenvinnbare materialer

Tildelt: kr 7,0 mill.

Prosjektperiode: 2019-2022

Sted: Oslo

BIONÆR-Bionæringsprogram

Riktig Emballering for Redusert Matsvinn

Tildelt: kr 5,7 mill.

Prosjektperiode: 2015-2017

Sted: Oslo