2018

2017

2016

2015

2014

2008

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Kultur- og likestill

Kommunal-og distrikt

Kommunal- og moderni

Humaniora

Troms - Romsa - Tromssa

Ukjent Fylke

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Ukjent Sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Velferd og utdanning

Programmer

Frittstående prosjekter

Finland

Tyskland

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Ingen søknadstype

Kultur

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Nordområdene

Anvendt forskning

Grunnforskning

Kjønnsperspektiver i forskning

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Kan saueavl være viktig får å bekjempe klimaendringer? Svaret er faktisk ja! Grunnen er at sauer produserer metan, en drivhusgass som bidrar til global oppvarming. Hva om vi kunne avle sauer som slipper ut mindre metan? Dette er selve essensen i prosjektet "Sustain Sheep."
I dette internasjonale samarbeidsprosjektet involverer forskere fra ulike land (Irland, Storbritannia, New Zealand, Frankrike, Norge og Uruguay) seg i avansert teknologi kalt Portable Accumulation Chambers (PAC) – mobile klimakamre – for å måle metanutslipp fra sauer. Gjennom disse målingene skal man dykke ned i genetikken bak metanutslipp og fôreffektivitet. Resultatet blir anbefalinger for nye avlsmål for sau for å redusere klimafotavtrykket. Potensialet og kostnadene knyttet til implementering av disse avlsmålene vil også bli grundig vurdert.

I Norge vil data fra Sauekontrollen og en genomisk referansepopulasjon bli utnyttet for å analysere genetikken bak metanutslipp hos sauer. I tillegg vil maskinlæring bli anvendt for å avdekke sammenhengen mellom sauens vekt, fôrinntak og metanutslipp. Det vil videre undersøkes hvor effektivt det er å selektere sauer med lavere metanutslipp ved å bruke en simuleringsmodell, en såkalt digital tvilling, av det norske avlsprogrammet for sau. Avslutningsvis vil effekten av å avle for redusert metanutslipp fra sau på klimagassutslippene per kilo slakt produsert bli beregnet ved hjelp av en gårdsmodell. Effekten på de nasjonale klimagassutslippene vil også bli vurdert.

Breeding can be a cost-effective way of reducing enteric methane (CH4) emissions from sheep, by direct selection for CH4 emissions or indirectly through improved productivity. Currently there is under-adoption of these measures as benefits are not captured by the market. Sustain Sheep builds on the successful Joint Call ERA-Net project Grass To Gas and will create infrastructure for incorporation of low environmental impact into national breeding schemes that dovetails into the IPCC inventory. Sustain Sheep is unique as all partner countries (Ireland, United Kingdom, New Zealand, France, Norway and Uruguay) have invested in the same CH4 measurement technology (Portable Accumulation Chambers). 
Sustain Sheep will 1) review the current scientific status of the potential to breed sheep for reduced CH4 emissions (WP1), 2) investigate genetics of CH4 emission and feed efficiency and model the mitigation potential from breeding and give recommendations for new breeding goals (WP2), 3)  forecast uptake rates, cost and abatement of breeding for reduced CH4 emissions (WP3) and 4) determine the best mechanism for dissemination and implementation of project result to maximize stakeholder involvement (WP4). 
In Norway, genetic and genomic analyses of data from the Norwegian Sheep Recording System and the genomic reference population recorded for CH4 emission will be done by NSG (WP2.1). Machine learning to investigate  relationships between GHG emission, ewe live weight and feed intake will be applied and validated by NMBU (WP2.2). The expected response to selection for breeding goals including enteric CH4 and/or feed efficiency will be predicted by NMBU using a digital twin of the Norwegian sheep breeding scheme and data from WP2.1, and the effect on emission intensities (kg CO2-equivalents per kg product) will be investigated using a whole-farm model. The impact of alternative breeding goals on GHG emissions at national level will be quantified using IPCC methodology (WP2.3).

Reducing sheep methane emissions: sustainability in practice via new breeding goals

Politics and Security in the Arctic (POPSARC) tar utgangspunkt i to overordnede spørsmål. For det første, hva kjennetegner vestlige alliertes tilnærminger til sikkerhet i Arktis de senere årene? For det andre, hva kjennetegner samspillet mellom disse vestlige allierte i Arktis, innenfor nøkkelområder av sikkerhetspolitikken? Mye forskningslitteratur har i de senere årene sett på Russland og Kinas ambisjoner for og tilstedeværelse i Arktis, samt vestlige aktørers reaksjoner og tilsvar på disse to statenes signaler og opptreden. Mindre oppmerksomhet har blitt viet endringer i dynamikken og samspillet mellom allierte på vestlig side. Her vil POPSARC bidra til å skaffe til veie oppdatert kunnskap.

Prosjektet fokuserer på åtte stater: De syv arktiske statene Norge, Danmark, Island, Finland, Sverige, Canada og USA, samt Storbritannia - som definerer seg som Arktis' nærmeste nabo. Forskningsteamet vil undersøke disse statenes tilnærminger til og samspill i arktiske sikkerhetsspørsmål på tre områder i perioden 2014-2026: Diplomati, militært samarbeid og infrastruktur-styring. Prosjektet trekker på et teoretisk rammeverk hvor ideer om utenrikspolitiske handlingsrepertoar, felleskapsbygging og differensiering står sentralt. Dette rammeverket vil bli brukt til å analysere endringer i diskurs og observerbare samhandlingsspraksiser på de tre områdene. På den måten vil prosjektet gi verdifulle innsikter til forskere, men også beslutningstakere og den opplyste allmennheten.

At a time marked by major international turbulence – war in Europe, the breakdown of established diplomatic fora, the entry of new actors and stakeholders – there is an urgent need for also understanding the approaches of and interaction dynamics between Western allies operating in or near the Arctic. Power Politics and Security in the Arctic (POPSARC) addresses this knowledge need. While there is a rapidly growing body of literature tracing and unpacking the ambitions and actions of Russia and China in the Arctic, and Western actors’ responses to their moves, limited scholarly attention has been given to the (changing) fabric of allied interactions in the region. POPSARC will theorise, trace, and unpack allied interaction patterns in and around the Arctic.

Doing so, the project asks two questions. First, what characterises Western allies’ current approaches to security in the Arctic? Second, how are allied interactions in the Arctic sphere materialising – in statements, strategies, and observable material practices – across key security domains? Zooming in on the time period 2014-2026, the POPSARC team will study Western allies’ approaches to and interaction patterns in Arctic security across three domains: Diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. Theoretically, it will employ a theory framework organised around the concepts of foreign policy repertoires, community-building, and differentiation. Empirically, it combines the study of dominant and alternative representations in official and wider political and discourses, with a study of observable interaction practices in the domains of diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. In terms of output, the project will deliver academic articles, events, talks, popular publications, and social media engagement. Project results will add to the knowledge production on Arctic security, help policy makers arrive at better-informed decisions, and educate members of the public.

Power Politics and Security in the Arctic

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Hvordan former etterretning russisk innenrikspolitikk og utenriks- og sikkerhetspolitikk? Dagens Russland karakteriseres ofte som en «KGB-stat». Nåværende og tidligere etterretningsoffiserer, inkludert president Putin, dominerer i økende grad politikk og økonomi, og bringer med seg kultur, verdensbilde, nettverk og metoder som er typiske for russisk etterretning. Dette er godt kjent, men det er lite systematisk og teoretisk basert kunnskap om hvordan etterretning faktisk påvirker russisk politikk. For å endre på dette har RUSINTELSTATE samlet et team av håndplukkede, internasjonale Russland-eksperter innen etterretningsstudier, kulturstudier, samtidshistorie og internasjonale relasjoner. Anglo-amerikanske etterretningsstudier (for ikke å snakke om statsvitenskap og internasjonale relasjoner) ser gjerne på politikk og etterretning som atskilt. Etterretning forstås snevert, som en spesifikk form for kunnskap som skal gi politisk nøytral beslutningsstøtte. Denne normative tilnærmingen er imidlertid dårlig tilpasset Russland, en autoritær, personalistisk stat med en distinkt historie. RUSINTELSTATE, derimot, a) analyserer etterretning i videre forstand, som aktører, aktiviteter og kultur; og b) anerkjenner at etterretning og politikk ikke kan forstås atskilt. Etterretningsaktører (organisasjoner/nettverk) kjemper for innflytelse ved å posisjonere seg politisk. Etterretningsaktiviteter (kunnskapsproduksjon) både påvirker og blir påvirket av politiske vurderinger. Etterretningskultur – hele spekteret fra propaganda-narrativer til dyptfølt ideologi – både former og blir formet av oppfatningene til aktørene. Vi framholder at verken den russiske staten eller dens etterretning kan forstås atskilt. Vårt begrep ‘hybrid etterretningsstat’, som understreker den gjensidige innflytelsen mellom russisk politikk og etterretning, er et bedre redskap til å forstå russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og gjør oss bedre i stand til å håndtere dens utfordringer mot vår sikkerhet.

How does intelligence shape Russian domestic politics and foreign and security policy? Intelligence is ubiquitous in Russia. Current and former intelligence officers, including President Putin, increasingly dominate politics and economy, bringing with them the culture, world-view, networks, and methods of the Russian intelligence community. This is widely acknowledged, yet how it impacts Russia’s foreign and security policy is still poorly understood by academics. Both intelligence as such and its role in IR remain under-theorized, and research on Russian intelligence is highly compartmentalized. To change this, RUSINTELSTATE enlists a team of carefully selected international Russia experts from the complementing fields of intelligence studies, cultural studies, contemporary history, and IR. Moving beyond the models of ‘the KGB state’ on the one hand and ‘intelligence-as-a-tool’ of the state on the other, we advance the novel theoretical perspective of the Russian Hybrid Intelligence State. This allows for a nuanced and culturally and contextually sensitive approach based on the recognition that neither the Russian state nor its intelligence can be understood in isolation from each other. Contrary to the traditional and often normative notion of intelligence as a specific type of knowledge, we employ a wide definition of (state-centered) intelligence as actors, activities, and culture, which allows us to analyze the different ways in which intelligence and politics influence each other: a) actors (services/networks) vying for influence by positioning themselves; b) activities (knowledge production) that may both be heavily influenced by political considerations and influence these considerations; and c) culture, i.e. both narratives created for propaganda and deep-seated beliefs of the intelligence services, as well as everything in between. This makes us better equipped to understand Russian foreign/security policy, and to deal with its challenges to our security.

The Russian Hybrid Intelligence State

Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change risks

Adaptation to climate change requires in-depth understanding of climate change driven risks, including their determinants (hazards, exposure and vulnerabilities) and impacts to human, production and natural systems. Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change Risks (IRISCC) is a consortium of diverse and complementary leading research infrastructures (RIs) covering disciplines from natural sciences to social sciences, across different domains and sectors. IRISCC provides scientific and knowledge services to foster cutting-edge research and evidence-based policymaking to improve Europe's resilience to climate change. IRISCC ensures a “one-stop-shop” for various user communities on climate change risk related RI services by setting up a dedicated Catalogue of services and related access management system both for granting transnational (onsite and remote) and offering virtual access. The Catalogue of services will be built through three consecutive releases, each delivering increasingly integrated services to its user communities. The IRISCC service integration will include Service Design Labs employing co-design and transdisciplinary action, and Service Demonstrators benchmarking the integrated cross-RI services. In addition to services aimed towards the scientific community, IRISCC will offer knowledge services aimed towards policymakers and other stakeholders. This is done together with risk management platforms. The research enabled by IRISCC contributes to future reports on climate change effects (IPCC, IPBES) as well as policy- and decision-making to meet the targets of climate adaptation strategies. IRISCC contributes to training a new generation of scientists to efficiently use RI services and for data stewardship. Data from IRISCC will be open and made available in compliance with FAIR principles and linked to European initiatives such as EOSC. Strong links will be created between IRISCC and current and future efforts under Horizon Europe.

Akvakultur står for halvparten av all fisken som konsumeres av mennesker og har derfor en betydelig role i matforsyningssystemet vårt. Dessverre er denne industrien stadig truet av infeksjonssykdommer, noe som truer både bærekraft, dyreveldferd og matsikkerhet. Å finne vaksiner og terapeutiske løsninger på slike infeksjonssykdommer er av høy prioritet, men vår begrensede forståelse av immunforsvaret til fisken har ført til få gjennombrudd i praksis. Vi har nylig oppdaget et mandel-lignende lymfeorgan, kalt “Nemausean Lymfeorgan (NELO) i Sebrafisk og laks, i gjellehulen en struktur som fungerer som hovedinngangen for patogener og er involvert i mange sykdommer som påvirker opprettsfisk. NELO inneholder mange immunforsvarceller og viser involvering i immunrespons. Denne oppdagelsen foreslår at NELO spiller en viktig rolle i fiskens immunforsvar når den nedkjemper infeksjoner. Hovedmålet med dette prosjektet er å undersøke NELOs rolle i fiskens immunforsvar og utforske muligheter for utvikling av vaksiner i akvakultur. For å oppnå vårt mål vil vi først undersøke nøkkeltrekk ved NELO i den mye studerte Sebrafiske. For dette vil vi bruke avanserte bildeteknikker og teknologier som kan markere immunfunksjon på protein- og RNA-nivå. Vi vil deretter undersøke NELO i laks. I tillegg vil vi i samarbeid med internasjonale partnere studere NELOs innflytelse på immunovervåkning under infeksjoner og vaksiner. Resultatene av dette prosjektet vil utvide vår forståelse av fiskeimmunsystemet, bidra til å håndtere utfordringene med infeksjonssykdommer i akvakultur og på lang sikt gi nye innsikter inn i menneskers helse.

Aquaculture faces major challenges posed by infectious diseases. Despite the importance of these issues, our knowledge of fish immunology, which is a crucial defense against infections and the foundation of vaccination strategies, is surprisingly limited. This is especially true concerning the branchial cavity region, even though it represents a major portal of entry for pathogens. We recently used the well-developed zebrafish model to explore the lymphoid organization of the gills and their surrounding tissues. We recently discovered a new mucosal lymphoid organ interconnected with the gill immune network, which we named the Nemausean Lymphoid Organ (NELO). We found that NELO is composed of numerous immune cells (T cells, B cells, and antigen-presenting cells) embedded in a complex network of supporting cells. Whereas it lacks key markers of primary lymphoid organs, it displays several other features of secondary lymphoid organs. Interestingly, the NELO of Salmon shows the same 3D organization, interconnections with gills, and abundance of T cells as the zebrafish NELO. The aim of this project is to determine the function of NELO and its relevance for fish diseases and vaccines. We will use the zebrafish and salmon models in a comparative and cost-effective approach. First, we will precisely define key features such as its entire cell composition, and functions; for this we will combine high-resolution 3D multiplex immuno-histology (immunofluorescence microscopy / in situ hybridization), single-cell RNA sequencing, and functional assays. Major findings in zebrafish will be compared to the investigations in salmon. Then, with collaborators from a European consortium (NucNanoFish), we will inspect antigen-sampling and immune reactions from NELO upon exposure to different diseases and vaccine treatments. Collectively, our data will greatly enhance our understanding of the fish immune system and be important for the aquaculture industry.

New advances in fish immunology: Characterization of a newly discovered lymphoid organ and its involvement in immune responses.

Arktiske sikkerhetsforhold blir stadig mer spent. I tiden etter Russlands invasjon av Ukraina har avskrekking i stor grad tatt over for dialog og samarbeid i nordområdene, noe som har resultert i økt militær aktivitet og tilfeller av sabotasje og provokasjon. Samtidig har debatten om de geopolitiske dynamikkene i Arktis allerede før februar 2022 vært preget av enkle påstander og feiloppfatninger om hvilke mekanismer som kan føre til konflikt i Arktis, noe som kan få politiske konsekvenser. Med økt spenning og rask endrede sikkerhetsdynamikker er det et presserende behov for et forskningsorientert og nyansert ordskifte om hvilke mekanismer som bidrar til å drive og dempe konflikt i Arktis. Vår konferanse «Arctic Security Conference 2024» vil være en plattform hvor aktører med særskilt interesse for Arktis kan utveksle og diskutere oppdaterte funn og trender ved den sikkerhetspolitiske situasjonen i nord.

I mangfoldet av Arktis-konferanser mangler det et spisset fokus på sikkerhets- og geopolitikk. I tillegg er det få, om noen, arena for å diskutere sikkerhetspolitikk i nordområdene og Arktis i Oslo med et internasjonalt perspektiv. Fridtjof Nansens Institutt, i samarbeid med de to nordnorske universitetene i nord – UiT: Norges arktiske universitet og Nord universitet – planlegger derfor en to-dagers konferanse i Oslo på temaet «Security Politics in the High North». 

Konferansen vil foregå på engelsk og være forskningsdrevet, men også inkludere panel som består av politikere, byråkrater og journalister. Ved arrangere en tverrfaglig og internasjonal konferanse som er drevet av samtaler søker vi i åpne opp for en mer dynamisk utveksling av ulike perspektiver og faglige tilnærminger, noe som kan bidra til å belyse et mer helhetlig bilde av sikkerhetsdynamikken i Arktis.

Arctic Security Conference 2024

Tenk deg dette: Hvert år blir 15 millioner babyer født «for tidlig» eller premature, og mer enn 70 % av dem blir født på steder som Afrika sør for Sahara og Sør-Asia. Disse bittesmå barna står overfor en stor risiko – å bli født for tidlig er en viktig dødsårsak for barn under 5 år over hele verden.
Her er avtalen: Noen av disse «premature» er enda mindre, og veier under 1500 gram, noe som gjør dem svært sårbare. De har sart hud som lett taper vann og varme, og det er mer sannsynlig at de blir smittet og syke. Det er derfor vi går til en enkel, men lovende løsning – å påføre solsikkefrøolje (SSO) på huden deres.
Tidligere studier i Sør-Asia viser at bruk av denne oljen på huden til disse små babyene kan hjelpe dem med å unngå infeksjoner, vokse bedre, utvikle seg normalt og til og med overleve. Verdens helseorganisasjon (WHO) ønsker å vite mer og har spurt: "Hva skjer når vi bruker mykgjørende midler, som SSO, på disse premature eller lav fødselsvekt (LBW) babyer i forskjellige land, spesielt i Afrika?"
Så, her er planen: Vi skal gjennomføre en studie i det østlige Uganda. Vi vil sammenligne utfallet med og uten SSO og se om denne bruken av olje kan redusere antall babyer som går bort på sykehuset med 25 % de første 28 dagene etter fødselen.
Slik vil det fungere: Vi vil randomisere 1206 spedbarn som veier mindre enn 1500 gram i to grupper. Den ene gruppen vil få SSO-behandlingen tre ganger daglig de første 28 dagene, og den andre vil få regelmessig omsorg. Vi vil holde et øye med dem for å se hvordan de gjør det. Vi vil vite om SSO kan redusere sjansene for alvorlige infeksjoner, hjelpe dem til å vokse, gjøre dem smartere, og viktigst av alt, hjelpe dem å komme seg til første bursdag.
I enklere termer, vi tester om denne enkle oljen kan være en livredder for de minste blant oss, og vårt oppdrag er å finne ut av det.

Background: Approximately 15 million infants are born ‘too soon’ (preterm) every year – over 70% of them in sub-Saharan Africa (SSA) and South Asia. Globally, complications of being born preterm account for the greatest number of deaths in children <5 years. Data suggest that 30% of neonatal deaths occur in very low birthweight (VLBW) infants (<1500g) in SSA and Asia. VLBW infants have immature skin, resulting in water and heat loss, and a risk of pathogens entering. And they are prone to infections, death and impaired growth and neurodevelopment. 
Emollient therapy (topical skin barrier therapy) with sunflower seed oil (SSO) is a potential intervention to reduce infections and improve growth, development and survival. Preliminary studies from South Asia indicate that topical application of emollients, such as SSO, to the skin of VLBW infants may improve outcomes. This has prompted World Health Organization (WHO) to list the following as a priority research question: “What is the effect of emollients on mortality, sepsis, growth, thermo-protection, microbiome, and longer-term neurodevelopment of preterm or LBW infants in high-income, middle-income, and low-income countries, especially in Africa?” We propose to respond to this question by undertaking a randomized controlled trial of this low-cost intervention in eastern Uganda. The trial has been co-created in close collaboration with parents to VLBW infants, representatives of end-users. 
Hypothesis and aim: Emollient therapy with SSO among VLBW infants will reduce in-hospital mortality up to day 28 by 25% compared to infants who receive standard-of-care.
Study design: In a randomized controlled trial, 1206 VLBW neonates will be randomized 1:1 to either intervention or comparator arm. Emollient therapy will be applied 3 times daily while hospitalized up to day 28 after birth. Participants will be compared for incidence of serious bacterial infections, survival, growth, and neurodevelopment and followed up to 1 year

Emollient therapy for very low birthweight infants (<1500g) in Uganda: effects on survival, infection, growth and development

International Platform on Obstetric Violence (IPOV): an innovative tool for a respectful maternity and 
childbirth care

Over-medicalisation and disrespect in maternity and childbirth care have been identified by international research as an urgent global public health topic (WHO 2014, Simonovic 2019, Council of Europe 2019). The IPOV-RESPECTFUL CARE project intends to bring attention to obstetric violence and respectful maternity and childbirth care by implementing a concrete tool—the International Platform on Obstetric Violence—to bridge academic research and public policy, training for health professionals, women’s perspectives and public engagement on the matter. The Platform will be an innovative, international, interdisciplinary, intersectoral and cross-cultural digital and interactive tool for producing, sharing and transferring knowledge, systematising and exchanging good practices, acquiring skills and planning gender -based innovative training packages on respectful maternity and childbirth care among health professionals, health training managers, decision makers, researchers, women and all of society. To achieve these goals, a network of 39 breakthrough experts, from 19 participating organisations and 9 countries (universities, research centres, civil organisations and health maternity care institutions) will be established.

VIROS: Sårbarhet i robotsamfunnet

Midlene fra IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon fordelt på år

Midlene fra IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon fordelt på fylker

Midlene fra IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon fordelt på fagområde

Professor

Roboter blir stadig mer «smart», ved hjelp av kunstig intelligens. Smarte roboter kan være nyttige hvis de utfører viktige oppgaver, men deres utvikling og bruk reiser også juridiske og tekniske spørsmål. Hvordan kan vi sikre at smarte roboter er trygge å bruke og at deres bruk ikke krenker personvernet? Disse spørsmålene oppstår spesielt når roboter brukes i helsesektoren, der de samhandler med sårbare mennesker.

VIROS-prosjektet undersøker utfordringer og løsninger for regulering av robotteknologi og AI-teknologi - både med hensyn til juss og teknologi. Prosjektets fokus på juss, etikk og robotteknologi er tverrfaglig. Forskningen utføres av et team bestående av forskere fra forskningsgruppen «Robotics and Intelligent Systems» (ROBIN) ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo (UiO), sammen med forskere ved Senter for rettsinformatikk og andre deler av Det juridiske fakultet, UiO. Prosjektet samarbeider også med internasjonale eksperter og representanter for offentlig sektor og industri.

Innen det tekniske arbeidet har ROBIN-gruppen jobbet med utvikling av og fått en artikkel godkjent om et kontrollrammeverk som kan gjøre samspillet mellom robotarmer (som brukes i robotassistenter) og brukere tryggere. Det første arbeidet har vært gjennom bruk av en robotsimulator mens vi i det siste fortsatt og komplementert dette arbeidet ved å bruke den nyervervede TIAGo-roboten (anskaffet august 2021). Det er også utført og publisert en studie om roboter som velferdsteknologi for å redusere fall blant eldre. Arbeidet med brukerstudier vil fortsette, og vi har i 2022 etablert kontakt med en boenhet av typen Omsorg+ der eldre bor i sin egen leilighet. Det inngår et aktivitetssenter for eldre der, og ansatte og beboere har uttrykt stor interesse for å bidra til fremgang i forbedring av robotassistanseteknologi.

Vi har også forsket på og publisert en artikkel som undersøker etiske spørsmål (for eksempel fysisk og kognitiv sikkerhet og personvern) som oppstår ved design og bruk av omsorgsroboter som samhandler med mennesker. Noen av de identifiserte forskningpotensialene er relevante å ta opp i vårt fremtidige arbeid.

Den juridiske forskningen følger nøye den pågående rettsutviklingen i EU på området for robotikk og kunstig intelligens. EU kommisjonen har foreslått et nytt juridisk rammeverk om kunstig intelligens (kalt «AI Act»), samt nye regler for sikkerhet av maskiner, inkludert roboter. Ulike typer risikovurderinger spiller en stor rolle i disse lovforslagene, noe vi har belyst i vår forskning. Utover dette har det kommet et forslag som tar sikte på å regulere ansvarsforholdene rundt bruken av kunstig intelligens, herunder bruk av slik teknologi i roboter. Lovforslagene kommer i tillegg til eksisterende regler som for eksempel personvernforordningen og forordningen om medisinsk utstyr. Disse og annen lovgivning regulerer allerede enkelte aspekter av robotbruk, særlig for helseformål. I tillegg kommer tekniske standarder som har stor praktisk betydning for utviklingen av robotteknologi. Utvikling av smarte (og mindre smarte) roboter utfordrer samspillet mellom disse regelsettene. For å ta et eksempel påpeker vår forskning at forslaget til «AI Act» ikke henger tilstrekkelig godt sammen med forordningen om medisinsk utstyr, slik at noen former for medisinsk kunstig intelligens ikke blir regulert på en hensiktsmessig måte.

The increasing deployment of robots and artificial intelligence (AI) systems is introducing new layers of critical infrastructures in various areas of our society. This contributes to new digital vulnerabilities and poses novel legal and regulatory questions. The VIROS project investigates the challenges and solutions in regulating robotics and AI technologies – legally and technically – particularly with respect to addressing the safety, security and privacy concerns such systems raise. It addresses these issues along two main prongs of research: (i) smart robots, privacy, security and safety; and (2) healthcare robots. The first prong analyses the legal and technical challenges in addressing privacy, security and safety concerns that smart robots pose. The second prong examines the legal, technical and ethical issues associated with the growing inter-dependence and interactions of tangible and virtual elements in robots used for healthcare purposes.

The project will run for five years. It will be undertaken by an interdisciplinary team comprising researchers from the Robotics and Intelligent Systems (ROBIN) research group at the Department of Informatics, UiO, together with researchers at the Norwegian Research Center for Computers and Law (NRCCL) and other departments at the Law Faculty, UiO. The bulk of research will be carried out by four research fellows at doctoral and post-doctoral level. Two will be based at the NRCCL and will work on the legal and regulatory aspects of the two research prongs. The other two researchers will be associated with the ROBIN research group, and will work on the technical design aspects of the two prongs of research.

Vulnerability in the Robot Society (VIROS)

"Hva språk har å si" er en film om språk, mangfold og arbeid. Det er både fordeler og utfordringer ved språklig mangfold på arbeidsplassen. Språklig mangfold står i tett sammenheng med rekruttering av arbeidskraft, internasjonalt samarbeid og behovet hos kunder, pasienter og andre. Det både øker kommunikasjonsmulighetene og setter grenser for kommunikasjonen og deltakelse. Filmen understreker at når vi skal møte den språklige virkeligheten på mange arbeidsplasser, så er det viktig å se på hva språk og kommunikasjon egentlig gjør i en arbeidssituasjon. Filmen tar oss med på en reise gjennom Nord-Norge i fortid og nåtid. Den viser at flerspråklig kommunikasjon i arbeidssammenheng ikke er et nytt fenomen i dagens samfunn. Vi besøker arbeidsplasser i bl.a. lakseforedling, eldreomsorg, gruvedrift, datateknologi og pomorhandelen med svært ulike forutsetninger, behov og løsninger for kommunikasjon på flere språk og på tvers av språk. I eksemplene ser vi at språk betyr både effektivitet, integrering, velvære, kunnskap og mye mer. Målgruppa er offentligheten, brukere, studenter og fagfolk.

The documentary film (working title "Working Multilingually in the North") will explain the major findings of the project "Linguistic and Cultural Diversity at Work" to a broad audience. Language is a central means by which we carry out and organise our daily work. Workplaces are - and have been - also sites of multilingual encounters. Linguistic diversity seems to be a normal condition in many workplaces. It is a resource and poses challenges to individual workers, to the organisation of work processes and to societal development. Therefore, we will confront the audience with the question if linguistic diversity at work is an advantage or a disadvantage, a good or a bad thing. In the film, we will show multiple aspects of multilingualism in the workplace and how these relate to each other. By doing this, we will demonstrate that the question can be answered with both yes and no. The film will therefore illustrate the enormous complexity of linguistic and cultural diversity at work. By visiting and comparing contemporary and historical workplaces and a range of different languages in the multilingual North of Norway, we aim to unveil the complex interplay of diversity, communicational resources, work processes, responsibilities, ideology, and individual and cultural identities. In line with the objectives of SAMKUL, an overarching goal of the film is to show the relevance of applied linguistic knowledge in our encounter with everyday work situations and societal and economic development: Although some voices would promote a one-language-for-all strategy, multilingualism and diversity are an inevitable reality in our evolving society. Therefore, we might as well learn how to encounter it and how to deal with it under the multiple specific, practical conditions of work. Our research shows some paths for how scientific knowledge about language and culture can be applied to meet the arising challenges.

Working Multilingually

Flerspråklighet og kulturelt mangfold kan være en utfordring, og det kan være en ressurs. Språk, inkludert all forskjell og mangfold, er det viktigste verktøyet vi har for å delta i samfunnet, å utveksle informasjoner, varer og tjenester, for å sikre økonomisk suksess og forhandle identiteter.
Prosjektet "Linguistic and Cultural Diversity at Work" er forankret i Sosiolingvistikk og Pragmatikk og utforsker hvilken rolle flerspråklighet og kulturelt mangfold spiller på arbeidsplassen. Konteksten for prosjektet er den aktuelle utviklingen i Nord-Norge, hvor økonomiske forandringer møter et stort språklig og kulturelt mangfold:
Den økonomiske veksten i regionen er sterk. Utvinningen av naturressurser, fra fisk til gass, olje og malm, spiller en viktig rolle her.
Den økonomiske utviklingen i den nordlige periferien innebærer at regionen tiltrekker et stort tall mennesker med ulik kompetanse både til de urbane sentrene og til utkantstrøk. Mange arbeidsplasser er språklig og kulturelt mangfoldig.
Flerspråklighet på nordnorske arbeidsplasser er ikke et nytt fenomen. Vi ser både historisk kontinuitet og endringer. Noen historiske utviklinger påvirker dagens situasjon umiddelbart, og noen blir mobilisert i dagens næringsliv for å signalisere autentisitet og regional tilhørighet.
Nord-Norge har vært språklig og kulturelt mangfoldig i mange hundre år. Regionen er hjemmet til Nordmenn, Kvener og Samer, og det har tradisjonelt vært sterke bånd til naboene i Russland, Finland og Sverige. Arbeidsplasser har vært arenaer for flerspråklige møter, språkpolitisk påvirkning og forhandlinger. Noen av disse tradisjoner og historiske situasjoner blir brukt og rekontekstualisert i det regionale næringslivet i dag f.eks. for å understreke autentisitet og regional tilhørighet. Prosjektet understreker i tillegg at historiske erfaringer kan gi oss verdifull kunnskap i møtet med dagens mangfold.
Prosjektet bruker datamateriale fra en telefonintervju-undersøkelse, etnografisk observasjon og historisk arkivmateriale. På grunnlag av dette materialet gir prosjektet både en generell oversikt over språklig mangfold på nordnorske arbeidsplasser og detaljert innsyn i språkpraksis og -politikk i særskilte arbeidssituasjoner.
I telefonundersøkelsen har 140 representanter fra regionale bedrifter blitt intervjuet om mangfold, språkpraksis og håndtering av mangfoldet på deres arbeidsplasser. Materialet gir oss et generelt bilde av de ulike språkene og språklige ressursene som brukes i jobbsammenheng, ulike strategier for å håndtere mangfoldet så vel som implisitte holdninger om mangfold og spesielt samisk og kvensk.
Prosjektet har inkludert en historisk case, kopperverket i Alta på 1800-tallet, som var eid og styrt av engelskmenn og ansatte (blant flere andre) et stort antall kvenske innvandrere. Vi har undersøkt effekten av endringene i den nasjonale språkpolitikken, ledelsens egen språkpolitikk, økonomiske interesser og flerspråklig praksis. Casen gir oss interessante innsyn fra industrialiserings- og nasjonsbyggingstida og viser mange paralleller med moderne arbeidsplasser.
Mens disse studiene knytter sammen nåtid og historisk tid, kaster en tredje studie lys over språkbruken over tid i en kreativ samarbeidssituasjon der deltakerne, ei gruppe unge entreprenører, bruker både norsk og engelsk.
Dermed kan prosjektet vise til utfordringer og ressurser på svært ulike nivåer, som bidrar til høy kompleksitet. Språk er ikke bare et kommunikasjonsmedium i arbeidssituasjoner. Spesielt i språklig og kulturelt mangfoldige situasjoner, språk brukes også til å forklare situasjoner og relasjoner og å håndtere ansvar, autentisitet og tilhørighet. Alt dette flettes sammen i tid. Å forstå denne svært komplekse rollen språk har i arbeidssituasjoner er nøkkelen til en god og ansvarlig håndtering av språklig mangfold på arbeidsplassen.

The proposed project focuses on the meeting point of the economic development in Northern Norway with the evolving linguistic and cultural diversity of the region. It will investigate the role of multilingualism and cultural diversity in workplace context s.
Language is the most important tool for us to function in social life, to exchange information, goods, and services, to guarantee economic success, and to negotiate identities.
Economically, the exploitation of natural resources promises profit and wor kplaces. Climate change will facilitate transportation and increase Northern Norway's importance in global communication.
The linguistic and cultural diversity is also changing. As a consequence of global migration, people from various cultures have moved  to the region. At the same time, the indigenous and national minorities are in a process of cultural and linguistic emancipation and extending their domains of language use.
Against this background, the project will investigate how companies and individu al employees with diverse cultural backgrounds use their linguistic resources in the workplace to accomplish their work, to establish relations, and to construe and negotiate cultural identities.
Combining two different methodological approaches, the proj ect will (a) carry out a questionnaire survey to map the multilingual and multicultural resources available to employees and companies in Northern Norwegian workplaces. In three ethnographic case studies of different workplaces, the project will (b) inves tigate the use and management of linguistic and cultural diversity by individual users, ranging from communicational needs to cultural identification. A major question to be discussed by the project is whether, and how, multilingualism and cultural divers ity can be used as a valuable resource in workplace contexts, and how companies, employees, and policy makers can handle the challenges of linguistic difference and multicultural development practically.

0 antall prosjekter

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell

Working Multilingually

Tildelt: kr 0,50 mill.

Prosjektperiode: 2017-2018

Sted: Troms - Romsa - Tromssa

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell

Linguistic and cultural diversity at work

Tildelt: kr 3,1 mill.

Prosjektperiode: 2014-2018

Sted: Troms - Romsa - Tromssa

IS-STP-Statsstipendprogram, utlendinger

Hiss, Florian STP 08/09 Tyskland

Tildelt: kr 70 000

Prosjektperiode: 2008-2008

Sted: Ukjent Fylke