2018

2017

2016

2015

2014

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Samferdselsdeparteme

Diverse

Energidepartementet

Klima- og miljødepar

Landbruks- og matdep

Olje- og energidepar

Ukjent

Teknologi

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Forskningsinfrastruktur

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

Instituttsektor

Portefølje Energi og transport

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Japan

Storbritannia

Tyskland

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Politikk- og forvaltningsområder

Naturmangfold og miljø

Energi

Internasjonalisering

Klimarelevant forskning

Bransjer og næringer

Miljøteknologi

Grunnforskning

Anvendt forskning

Globale utfordringer

Maritim

Forskningsinfrastruktur

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Algebraic Theory of Information Quantities

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

NORSE: Brobygging mellom psyke og soma ved personliggjorte og lærande systemer innan psykisk helse

Midlene fra HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester fordelt på år

Midlene fra HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester fordelt på fylker

Midlene fra HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester fordelt på fagområde

Forskingssjef

Prosjektet «Norse Feedback - building bridges between psyche and soma through personalized dynamic mental health systems” har vorte gjennomført i perioden 2017-2023. Hovudansvarleg for prosjektet har vore Helse Førde, og viktige samarbeidspartar har vore industripartnaren Norse Feedback AS, kliniske utprøvingsstader Førde legesenter og St.Olavs Hospital, samt forskingsleverandørane Høgskulen på Vestlandet og Weill Cornell Medical School.
Resultata frå prosjektet er mangfoldige og innanfor forskjellige sektorar. Som innovasjonsprosjekt under HELSEVEL var det eit mål at prosjektet skulle bidra til forskingsresultat, endra kliniske prosessar, og kommersialiseringsmoglegheiter og industrivekst.

I denne oppsummering peiker vi på dei overordna resultat i desse ulike sektorane.

I den kliniske røynda har no prosjektet bidrege til utvida bruk av det kliniske tilbakemeldingssystemet Norse Feedback til å betre pasientmedverknad og fokus i behandlingsprosessar i fleire ulike kontekstar. I spesialisthelsetenesta har for eksempel Helse Vest vedteke å breidde teknologien og innhaldet til bruk i alle klinikkar for psykisk helse i regionen, noko som vil nå regionens populasjon på ein million menneske. Denne implementeringa er stor, og har vore pågåande sidan 2022. Dette vil gi eit nytt tilbod om datadrive medverknad til alle pasientar i Helse Vest regionen i løpet av 2023. Partnar Norse Feedback har også utvikla og utvida marknaden sin, og leverer teknologi til 50 norske kommunehelsetenester og dei fleste av studenthelsetenestene i Noreg. Det kliniske tenestetilbodet for pasientar i desse tenestene vil også forbetrast som ei følgje av dette. Dette er dømer på korleis prosjektet har vore medverkande til å endre og innovere på klinisk praksisnivå.

Kommersielt har partnar Norse Feedback utvikla seg mot soliditet, og har også no etablert fotfeste i Storbritannia og Irland, med pilotering og kommersiell levering av teknologi. Det har vore eit viktig utfall av prosjektet at det har etablert regionale kompetansearbeidsplassar og såleis bidrege til næringsutvikling i regionen. Ambisjonane og moglegheitene til Norse Feedback for fortsett vekst etter at dette prosjektet er ferdig er store, og firmaet er også involvert i andre innovasjonsprosjekt.

Forskingsmessig har resultata av prosjektet kome langs dei to hovudlinjene som forsking oftast målast på. Vitskaplege publikasjonar som skildrar prosess og resultat har vorte publisert gjennom perioden, og på grunn av tida ein publikasjonsprosess tek er det også artiklar i prosess som vil verte publisert etter at finansieringsperioden er over. Dette gjeld spesielt artiklar knytt til resultat frå fedmekonteksten, der datainnsamlinga vart fullført i 2022. I tillegg har resultat vorte presentert årleg på internasjonale konferansar. Den andre forma for resultat som prosjektet har gjort mogleg, er vidareførte forskingsprosjekt som oppnår finansiering. Sidan dette prosjektet vart innvilga har det kome til fleire PhD-prosjekt, post.doc prosjekt, og ei større Helse Vest finansiert strategisk tildeling som vidarefører forskingstilnærminga i prosjektet innan smertebehandling, stomibehandling og helseøkonomi. I sum overstig forsingsfinansiering på ulike Norse Feedback applikasjonar no 50MNOK. Ei vidareføring er også tildelt forprosjektmidlar for NFR si PilotHelse tildeling, og det vil sendast inn ein hovudsøknad på denne utlysinga i 2023.

Eit siste resultatområde som prosjektet har leia fram til er innovasjon i undervising og helsepedagogikk. Resultatet «Aktiv klinisk refleksjon» er ein digital ressurs med innhald som spring direkte ut av forskinga i arbeidspakke to. Innovasjonen har også fått tilleggsmidlar til utvikling og er ferdigutvikla og i drift. Denne innovasjon tek digitalisert forskingskunnskap i form av strukturerte filmar og engasjerer grupper av fagfolk i refleksjonsprosessar sikta mot å betre poliklinisk praksis. Innovasjonen vert brukt i fagdagar i spesialisthelsetenesta, i studentopplæring og i faglege konferansar, og er kostnadsfritt tilgjengeleg for interesserte partar.

The Norwegian Outcome Response System for Evaluation (NORSE) is a second generation Routine Outcome Monitoring (ROM) innovation, with a dynamic clinical feedback system (CFS), developed at Førde Hospital Trust. NORSE has advanced significantly on existing methodologies in that the system A) actively learns from, and B) adapts to, the individual patient´s feedback, and C) instantaneously personalizes the system to individual profiles of suffering and resources.

The present proposal details research needed for the next level of development, and for moving NORSE into regional and national use both in mental health clinics and in somatic health care. The group of researchers proposing this project has longstanding experience with research on clinical feedback on mental health, on patient and clinician driven research, and on obesity research. We propose a research program based on advanced quantitative and qualitative research methods to achieve our objectives. 

Research challenges addressed by this project can be summarized into four domains: A) We need to develop ROM/CFS with psychometrically valid dimensional clinical profiles. Large datasets and advanced statistics must be employed. B) Psychometric properties are only half the story in the effect of ROM/CFS: implementation knowledge is key to outcome and need to be part of research protocols in naturalistic settings. C) Structured work with mental health knowledge in obesity settings is non-existent: Research into these domains is breaking new ground and should thus be experimental. D) Structured access to specialized mental health knowledge to support evaluation and referral in primary care is rare. Research into these domains should thus be experimental.

On this background, the project group proposes three work packages: 1) NORSE in the mental health clinic, 2) NORSE in the obesity clinic: improving mental health after bariatric surgery, and 3) NORSE improving services and the general practitioners office.

NORSE: Building bridges between psyche and soma through personalized and dynamic mental health systems

WindScanner er et infrastruktur prosjekt på ESFRIs roadmap. Interimprosjektets formål er å delta i å fremskaffe dokumentasjon og organisering for en ERIC-implementering. Deretter vil deltakerlandene søke å få forpliktelse fra minst 3 eller flere medlemsland til å delta i etableringen av en felles europeisk infrastruktur. Norge kan være en av disse statene som EØS-medlem og kan søke om etablering av en norsk node gjennom forskningsrådets infrastrukturprogram. I arbeidet med statutter utkastene som er utarbeidet i Preparatory Phase prosjektet bli endret basert på kommentarer og innspill fra regjeringer og nasjonale kontaktpunkter. WindScanner ERIC forventes å etablere sin hub ved DTU,  Danmark. Huben har hovedsakelig administrative oppgaver, inkludert opplæring og delt data hosting. Utstyret vil bli distribuert i deltakerlandene (distribuert infrastruktur). Utstyr fra forskjellige land kan - og har blitt testet til - brukes sammen i felles internasjonale kampanjer. Det overordnede målet med dette prosjektet er å sikre at WindScanner-anlegget passer til interessene til det norske forskningsmiljøet og industriinteresser.

WindScanner.eu is a joint European distributed research infrastructure
for wind energy that is on the EFSRI Roadmap 2010 and is seen as strategically important by SINTEF Energi and other leading wind energy
research institutes in Europe.

SINTEF Energi has participated in the WindScanner Praparatory Phase (PP)
project as a national hub, representing all relevant Norwegian research
institutes. The project now enters the next phase where focus for the partners will be on establishing and operating an European Research Infrastructure (ERIC).

We seek funding from the Research Council for 2 years for continued support in our role as a national coordinator and thereby contribute to the work of the European consortium; to keep and coordinate a national network and clarify how a future Norwegian WindScanner node will be.

WindScanner ESFRI Interim Phase Participation

SINTEF Energi utvikler og benytter metoder og verktøy for å identifisere økonomiske offshore-nett strukturer som er relevante for kablede forbindelser av offshore vindparker og i krafthandel mellom regioner. Tilnærmingen tar hensyn til variabilitet i vind og etterspørsel. Fokuset hittil har vært på anvendelser i Nordsjøen. Offshore-nett som er relevante for Japan, er et interessant tilfelle der disse ideene kan brukes. Prefecture Universitetet i Osaka (og Kyoto) universitetet har et forskningsfokus rettet mot HVDC-nett, med vekt på dynamiske samvirkning med konvensjonelle HVAC-nett og stabilitet i kombinerte AC / DC-nett. Prefecture Universitet i Osaka utvikler metodikk og verktøy for "data-sentrisk" griddesign og -administrasjon, som har blitt brukt til stabilitetsvurdering, strøm/kraft flyt, diagnostikk og nettovervåking. 
SINTEF har understøttet forskningen i Japan ved å tilby måledata for validering av deres modeller med data fra vindparker.
Felles forskningsarbeid har vært fokusert på Nordisk case og målet har vært å kombinere de ulike modellene i et felles case studium for å studere fordelene av å introdusere robust optimalisering i nett- og produksjonsplanlegging. Resultater av arbeidet har blitt presentert på DeepWind'18 og CMS 2018' konferansene.

The planned project will be within Energy Management in the fields of offshore wind power and HVDC grids. These are closely related as HVDC technology development is largely driven by demands created by offshore wind power, and the deployment of large offshore wind power plants far from shore requires HVDC transmission grid.  

The project collaboration will strengthen the ProOfGrids project by linking activities related to WP2 (Modelling of power converters and DC grid components) and WP3 (Analysis of component interactions during normal and fault conditions) with relevant activities at Kyoto University. 

Two specific topics have been identified as highly relevant for the associated ENERGIX project (ProOfGrids) and of strong common interest. These are A) Offshore HVDC Grids/Offshore grid Design and B) Offshore wind farm level control.

Japan - Collaboration between SINTEF and Kyoto University on offshore wind and HVDC grids

Hovedformålet med prosjektet har vært å bygge nødvendig kunnskap for å etablere en strategisk forskningsagenda for undersjøiske kraftnett i Nordsjøen. Med denne forskningsagendaen er det også forsøkt å identifisere kunnskapshull som må fylles innenfor tekniske løsninger, markedsmekanismer og forvaltning for å kunne realisere et framtidig nordsjønett. Forskningen er utført primært i et samarbeid mellom SINTEF Energi, Fraunhoder IWES (Tyskland) og Universitetet i Strathclyde (UK), og senere også DTU (Danmark), ECN (Nederland) samt UCD (Irland)

Aktivitetene har vært delt inn i 4 arbeidspakker:
WP1: Technology perspectives
WP2: Cost-benefits sharing models;
WP3: Political challenges and possible solutions;
WP4: Strategic Research Agenda (SRA);

En evaluering av teknologier for offshore nett er fullført og blitt presentert på nettverksmøte juni 2014, oktober 2014 og diskutert under EWEA offshore i mars 2015. NSON konseptet er også presentert på konferansen Deepwind ved flere anledninger og i bladet Energiteknikk. Konsortiet vil fortsette å jobbe videre for etablering av et felles paraplyprosjekt i EU-regi.  

Møtet i mars 2015 mellom NSON partnere hadde som tema cost-benefit analyser for involverte nasjoner. Hovedfokus på seminaret var en initiering av et 2050 scenario. Dette vil danne grunnlag for en felles plattform for beregninger hos alle NSON partnere. Scenariet vil inkludere installert kapasitet pr nasjon, samt estimert etterspørsel etter elektrisitet. Politisk analyse (WP3) er ferdigstilt og resultatene er kommunisert og delt med samarbeidspartnere. I perioden 2015 og 2016 er det blitt arbeidet tett mellom partnerne for å etablere en felles europeisk forskningsplattform og trekke opp en strategisk europeisk forskningsagenda (Strategic Research Agenda - SRA).

Den avsluttende fasen av forprosjektet med økonomisk (cost/benefit) analyse har blitt integrert med pågående samarbeid med vår tyske partner og gjennomført i samarbeid med forskerutveksling våre 2016 i kombinasjon med arbeidet med en SRA. Kontakt mot beslutningstakere og Transmisjonsoperatører (NTSO's) har vært sentralt i den siste fasen av arbeidet for å understøtte den Europeiske dimensjonen.

The main objective of the pre-project is to build the knowledge required to establish a Strategic Research Agenda (SRA) for offshore grid development in the North Sea. The SRA will also identify knowledge gaps to be filled within technology, market develo pment, system planning and policy in order to realize a future offshore grid. This will be done in a collaborative way between SINTEF Energi (Norway), Fraunhofer IWES (Germany) and Univ. of Strathclyde (UK). It is planned that the pre-project first step t owards a full-scale NSON RD&D programme, also involving key industries and stakeholders as well as more countries.  The pre-project should be considered as a pilot tri-lateral Berlin model type of project, rather than a KPN-project per se.

The activities  are divided into 4 work packages:
WP1: Technology perspectives
WP2: Cost-benefits sharing models
WP3: Political challenges and possible solutions
WP4: Strategic Research Agenda (SRA)

Several studies support that a common undertaking, with shared costs a mong the different stakeholders over a long timeframe, will be considerably cheaper than a case by case approach. The overall cost will be minimized and future industrial initiatives in the region (such as more wind, ocean energy, electrification of oil a nd gas industry) would see a relatively lower marginal integration cost. A key point for the build-up of offshore power transmission is to avoid sub-optimal solutions consisting of only non-flexible point-to-point connections. A successful development of  a North Sea offshore grid, which the project aims to contribute to, will lead to better dispatch of hydro power, more MW of offshore wind and more efficient cross-border power exchange. Benefits of offshore grids are expected for power plant owners (onsho re and offshore), consumers (onshore and at oil/gas platforms) and society in general due to stronger market integration that facilitates a higher share of renewables in the power system.

North Sea Offshore and Storage Network Pre-project(NSON)

WindScanner.eu is a joint European distributed research infrastructure for wind energy that is on the EFSRI Roadmap 2010, and is seen as strategically important by SINTEF Energi and other leading wind energy research institutes in Europe.

SINTEF Energi p articipates in the WindScanner Praparatory Phase (PP) project as a national hub, representing all relevant Norwegian research institutes. Our participation receives partial funding from the European Commission. We seek additional funding from the Research  Council of Norway to support our role as a national coordinator; to enable the creation and coordination of a national network; participate in the scientific development of upgraded wind scanner technology; and to clarify how a future Norwegian WindScann er node will be. If granted, this additional funding will increase the overall project funding from 65% to 75%.

0 antall prosjekter

FORINFRA-Nasj.sats. forskn.infrastrukt

WindScanner ESFRI Interim Phase Participation

Tildelt: kr 0,25 mill.

Prosjektperiode: 2015-2017

Sted: Trøndelag - Trööndelage

ENERGIX-Stort program energi

Japan - Collaboration between SINTEF and Kyoto University on offshore wind and HVDC grids

Tildelt: kr 1,2 mill.

Prosjektperiode: 2015-2018

Sted: Trøndelag - Trööndelage

ENERGIX-Stort program energi

North Sea Offshore and Storage Network Pre-project(NSON)

Tildelt: kr 3,2 mill.

Prosjektperiode: 2013-2016

Sted: Trøndelag - Trööndelage

FORINFRA-Nasj.sats. forskn.infrastrukt

WindScanner ESFRI PP participation

Tildelt: kr 0,50 mill.

Prosjektperiode: 2013-2015

Sted: Trøndelag - Trööndelage