2024

2023

2022

2021

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Diverse

Forsvarsdepartemente

Humaniora

Buskerud

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Velferd og utdanning

Frittstående prosjekter

Forskerprosjekt

Kultur

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Grunnforskning

Ny forskning fra Europa og USA peker på at bedrifter bidrar til økende lønnsforskjeller– selv innenfor smalt definerte jobber eller industrier, som økonomifag eller treforedling. Til tross for stor interesse og økende tilgjengelighet av administrative data, vet vi overraskende lite om hvordan– og hvorfor bedriftene påvirker lønnsulikhet. Det viktigste hinderet har vært at variasjon i foretaks lønns- og personalpraksis (heretter kalt HR) har vist seg vanskelig å måle for et representativt utvalg av bedrifter.

I dette prosjektet løser vi måleproblemet ved å utvikle en ny forskningsinfrastruktur. Vår datainnsamlingsmetode muliggjør måling av HR og personalpolitikk på bedriftsnivå og kobling til inntekts- og arbeidertakerforhold. 

Denne kombinasjonen tilrettelegger for ny kunnskap om bedrifters interne arbeidsmarkeder og betydningen av HR og personalpolitikk for lønnsulikhet i arbeidsmarkedet.  

Vi starter med å utforske hva HR gjør i det eksterne arbeidsmarkedet. Her vil vi prøve å forstå hvordan bruk av rekrutteringsmetode avhenger av arbeideres utdanningsnivå, f.eks. master eller grunnskole, om man ansetter fra andre arbeidsgivere eller fra arbeidsledighet, og hvordan dette virker på ulikhet. I prosjektets hoveddel vil vi undersøke hvordan bedrifter organiserer sine interne arbeidsmarkeder, som for eksempel innebærer hvordan ulike jobber er rangert i et jobbhierarki, teams, hvordan ansatte navigerer karrieremuligheter i bedriften, oppnår forfremmelse og lønnsvekst, og hvordan ansatte verdsetter de interne mulighetene i forhold til muligheter i andre bedrifter. I siste del av prosjektet vil vi undersøke betydningen av informasjon om muligheter for arbeidere og hvorvidt forskjeller i lønn også reflekterer gap i kunnskap om muligheter. 

Samlet sett vil prosjektet bidra til økt forståelse av hvordan moderne arbeidsmarkeder fungerer og hva offentlig og bedriftspolitikk kan gjøre for å håndtere utfordringer knyttet til økende lønnsulikhet.

Firms’ human resource policies play an important role in shaping individual workers’ careers and overall inequality. The key challenge with identifying the role that firms play in shaping workers’ careers is that existing worker-firm datasets, such as Norwegian register data, do not include information on what goes on inside of firms. For instance, these data do not include information on how firms advertise or fill vacant positions, how workers learn about these positions, or how firms organize their internal hierarchies. This project aims to advance our understanding of the determinants of HR policies and the consequences of these policies for individual careers and for labor market inequality. In order to do so, the researchers will establish a research infrastructure that combines the strength of the Norwegian administrative data with recent advancements in survey design. 

The research infrastructure will allow them to open the "black box" of firms’ HR policies and make three distinct contributions. In the first project, they will use the infrastructure to develop and validate new survey instruments for measuring firms’ internal HR policies. This will allow them to describe determinants of firm recruitment policies, how practices differ across firms and workers, and whether different recruitment strategies reinforce existing labor market inequalities. In the second project, they will explore workers’ search across and within firms and examine the value workers attach to internal labor markets. This will leverage experiments embedded in the worker survey, as well as recent techniques to measure the organizational structure of firms. The third project will estimate the value that workers place on information about the outside labor market. In doing so, it contributes to an ongoing academic and policy discussion about the role of information in the labor market.

Firming Up Careers: Human Resource Policies and Inequality

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Prosjektet «Øyer i Ørkenen» (SilkRoMo) søker å tenkje nytt rundt det store handelsnettverket kalla Silkevegen som batt saman Europa, Asia og Afrika frå antikken til tidlegmoderne tid. Ofte blir Silkevegen framstilt som eit nettverk mellom aust og vest, knytt saman av ruter mellom mindre stadar, byar og kongedømme. Silkevegen er også ofte trekt fram som det fremste eksempelet på ein tidleg globaliseringsprosess. Men sjølv om viktigheita av Silkevegen ofte blir understreka finst det få systematisk studiar av korleis handelsnettverket opererte i praksis, og lite er blitt sagt om rolla til stadane langs ruta, øyene i ørkenens hav. 
SilkRoMo-prosjektet vil bøta på denne kunnskapsmangelen ved å gjennomføre ein komparativ studie av fem stadar frå den seinantikke perioden, kongedømmet Kroraina (Kina), kongedømmet Kucha (Kina), kongedømmet Rob (Afghanistan), byane Palmyra og Dura-Europos (Syria), samt ein femte case utvikla av ein stipendiat. Funna vil bli brukt til å teste og vidareutvikle ein ny analytisk modell for å forstå og beskrive Silkevegen, ein «lagvis nettverksmodell». Denne modellen tenkjer seg Silkevegen som eit nettverk bygd opp av samanvevde nettverk, mange mindre og nokre større. Lokale nettverk blei skapt av lokale behov men skapte infrastruktur og institusjonar som mogleggjorde større, regionale og inter-regionale nettverk. Dette rammeverket søkjer soleis a) å famne både store og små aktørar, lokale så vel som regionale, b) å fange mangfaldet i nettverka som inngjekk i Silkevegnettverket, c) å systematisk beskrive infrastrukturen og institusjonane som gjorde reise og kommunikasjon mogleg. 
Ved å kombinere detaljerte komparative studiar av stadar og statar ofte sett som sentrale i Silkevegnettverket med nye perspektiv og teoretiske nyvinningar søkjer SilkRoMo-prosjektet soleis å fornye tenkinga rundt Silkevegen. Resultat frå prosjektet og nye perspektiv vil også bidra inn i debatten rundt tidlege globaliseringsprosessar og handel i antikken meir generelt.

The Silk Roads are the prime example of ancient globalization, envisioned as a vast system of trade routes and networks spanning across Eurasia since at least antiquity. The Silk Roads are usually depicted as a network of routes connecting a multitude of sites, cities, and kingdoms, yet within Silk Roads studies surprisingly little attention has been paid to these nodes, the islands in the seas of sand. 
This project proposes to change the way we understand the Silk Roads phenomenon by developing a new model with which to conceive of Silk Roads exchange. This model, a layered network model of the Silk Roads, proposes to see the Silk Roads as a series of interconnected networks operating on a number of different scales, from regional networks within one polity to inter-regional diplomatic networks between polities. It furthermore suggests that the fundament that made this global network-of-networks possible were the local networks of those inhabiting the regions across which the Silk Roads are thought to have run. 
In order to test this hypothesis, the project will conduct four critical case studies of smaller polities situated along the Silk Roads, namely the kingdom of Kroraina (China), the kingdom of Kucha (China), the kingdom of Rob (Afghanistan) and the city-state of Palmyra (Syria). An attached PhD project will study a fifth case. These case studies will then be analysed to see if the proposed model can be applied. Through this work, by testing and developing the “layered network model”, the project aims to provide a new framework for understanding the Silk Roads. 
Finally, the project will critically examining the narratives and frameworks used to study premodern globalization, including a PhD project which will look at how such narratives are applied in history-didactical contexts. By doing this, and bringing its results into these debates, the SilkRoMo project will encourage a rethinking of early globalization processes and ancient trade more broadly.

Like Islands in a Sea of Sand.
Understanding the Silk Roads of Late Antiquity as a layered network model.

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

This workshop gathers a group of international humanities scholars (Indigenous and Western) from Europe, Canada and the USA and 2-3 Arctic Indigenous visual artists to build and disseminate critical research on the historic and ongoing causes of climate and environmental change in the Arctic. Through novel research that draws on postcolonial, Indigenous and ecofemnist theory and a world-historical perspective grounded in Jason W. Moore’s (2015) concept of the Capitalocene, the workshop extends the historically shallow and universalizing Anthropocene explanations of the climate crisis. It also challenges the techno-scientific green solutions, which, still based on the capitalist logic of extracting cheap nature, often meet with resistance from Arctic Indigenous communities. 
Appreciating connections between the past and the present, the local and the global, the workshop considers the capitalist contexts of environmental change in the Arctic and the region’s own colonial histories. It examines 1) the intellectual and practical ways in which dominant society historically contributed to the climate crisis through the creation of ‘cheap nature’ and radically transforming social worlds, 2) Indigenous resistance towards, and alternatives to, the colonial and capitalist world system’s exploitation and appropriation of humans and nature. 
‘Patterns of Environment-making: the Arctic and its Global Contexts’ is innovative because of its strategic positioning as part of the Riddu Riddu Festival. In situating the workshop in a non-academic setting and within an established Indigenous platform, it becomes a genuine outreach project that invites and listens to the perspectives of a relevant public. The workshop is innovative in its inclusion of artists, whose ways of thinking, creating and communicating through artistic, conceptual and material means have the potential to move intellectually and emotionally in different and more immediate ways than academic presentations.

Patterns of Environment-making: the Arctic and its Global Contexts

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i skolen, og har med seg en rekke muligheter, men også problemer. Human Reading Assessment (HUMAN) har som mål å undersøke hvordan teknologien kan tas i bruk i skolen på en måte som setter eleven i sentrum. 

Prosjektet tar utgangspunkt i leseprøvene som elevene må ta på skolen, og svarer på utfordringene KI bringer med seg på flere nivå: 

På det mest grunnleggende nivået vil HUMAN utvikle og undersøke selve algoritmene, og finne ut hvordan de kan brukes i en menneskesentrert leseprøve. 

Neste nivå dreier seg om å undersøke innholdet i læringsteknologien, i dette tilfellet tekstene som skal leses og oppgavene som skal løses. Her legger vi særlig vekt på at Vurderingsforskrifta sier at prøvene ikke bare skal undersøke hva elevene kan, men også fremme læring og bidra til lærelyst. HUMAN vil undersøke hvordan læringsteknologi kan bidra til å utforme tekster og oppgaver slik at de både er engasjerende og støtter læring. I tillegg har vi et mål om å undersøke hvordan prøveresultater bør fremstilles for at lærere skal kunne bruke dem til å tilpasse opplæringen.

På det mest overordnede nivået undersøker vi hva AI i læringsteknologi har å si for barns opplevelse av og handlingsrom i verden, og hva den har å si for barns rettigheter. Hvordan AI implementeres og presenteres i skolen har store konsekvenser for individets evne til å handle med selvstendighet senere i livet. HUMAN handler derfor også om å undersøke utdanningssystemets rolle for individet og i samfunn og arbeidsliv. 

Kunnskapen som frembringes i prosjektet vil gi viktige innspill til fremtidig politikkutforming. Samtidig vil den også være direkte anvendbar for forvaltningen, for lærere og andre aktører i utdanningssektoren.

HUMAN vil foregå i nært samarbeid med norske skoler. Det er et tverrfaglig prosjekt, med forskere innen litteraturvitenskap, lesevitenskap, datavitenskap og juss.

Goal: identify how we can develop a HUMAN digital reading assessment that presents students with tasks adapted to their interests and level of reading skill.

Objectives:
1. New knowledge on the design of engaging texts, tasks and teacher interfaces that can be used to assess reading comprehension
2. A ground-breaking new methodology for adaptive reading assessment, combining IRT with machine learning techniques such as recommender systems and natural language processing
3. Analytical tools for analysing philosophical and legal implications that are specific to the use of AI in assessment
4. A validated and reusable framework harnessing results from objectives 1 to 3 to enable an engaging, precise, and usable assessment

Research questions:
1. What characterizes texts and items that are motivating for children to read and are suitable for valid and efficient assessment of their reading skills?
2. What kind of information do teachers need about their students’ reading skills in order to adapt their instruction?
3. Which methods (from e.g., machine learning, multidimensional scaling and natural language processing) are best suited to match the right text to the right student, with respect to their skills and interest?
4. How can we analyse students’ experience of AI-based digital reading assessment?
5. What are the legal implications of AI-based digital reading assessments?
6. Does the framework established in the project provide a more engaging and precise assessment of reading skills than currently existing assessments?
7. Does the framework established in the project provide the teacher with more actionable information than currently existing assessments?

The project is interdisciplinary. It is anchored in educational assessment, reading science, and computer science. In addition, methods from literature, law and philosophy are employed locally.

Human Reading Assessment

Forbrukersamfunnets vareproduserende industri har antatt slik en massiv skala og rekkevidde at det er åpenbart at design som aktivitet og profesjon har betydelig innvirkning på økologiske systemer både lokalt og globalt. Å designe innebærer viktige beslutninger om hvilke og hvor mye materialer som skal utvinnes fra naturen. Dette prosjektet undersøker hvordan disse avgjørelsene regulerer forbruk, og hvordan dette lite påaktede aspektet ved designprosessen har endret seg fra den andre industrielle revolusjon til i dag. Design sies ofte å ha en forbruks-drivende effekt, både om dette formuleres som kritikk eller løfte. Samtidig har design lenge blitt ansett å være et viktig element i forsøk på å styre forbruket i ønskelige retninger. I alle disse sammenhenger er design knyttet til forbruk gjennom dets manifestasjon som produkter. Men designs kulturelle betydning og økologiske konsekvenser kan ikke fullt ut begripes gjennom produkters ideologiske og sosioøkonomiske funksjoner og sirkulasjoner. For bedre å forstå hvordan design påvirker forbruk må vi åpne opp «den sorte boksen» som produktet fremstår som, og grave under dets forførende overflater. Vi må studere de økologiske egenskapene til de materialer som produktet består av, og hvilke sammenhenger disse inngår i. På denne måten gjør prosjektet det mulig å se hvordan design regulerer forbruk, ikke ved salgspunktet, men ved opprinnelsespunktet: i gruvene, dagbruddene og brønnene som forsyner designere og produsenter med materialene som utgjør den industrialiserte verden med alle dens moderne bekvemmeligheter og begjærlige objekter.

This project examines how design regulates the consumption of extractive materials, and how this practice has changed over time in response to ideological shifts in the understanding of nature. Designing entails crucial decisions on which and how much materials to mine, blast, drill, excavate, or fell. This project will examine how these decisions regulate consumption, and how this under-appreciated aspect of the design process has changed from the second industrial revolution to the present. Given the scale to which the manufacturing industry has grown in order to satisfy our seemingly endless needs and desires, designing as an activity and a profession has decisive impact on ecological systems both locally and globally. Design is habitually cast as a catalyst of consumption, whether formulated as criticism or as promise. At the same time, design has long been seen as key in efforts to steer consumption in more desirable directions. In all these contexts, however, design is related to consumption through its manifestation as consumer products. But now that everything from genes to jeans is understood to be designed, the cultural significance and ecological impact of design can no longer adequately be gauged from the ideological and socio-economic functions and circulations of commodities. To better understand how design influences consumption, we need to open the black box that is the consumer product, dig beyond its shiny surfaces and mesmerizing interfaces and examine its constituent parts; the ecological properties and entanglements of the materials of which it is made. By doing so, this project will allow us to examine how design regulates consumption, not at the point of purchase, but at the point of origin: in the mines, quarries, and wells supplying designers and manufacturers with the extractive materials making up the industrialised world with all its modern conveniences and objects of desire.

Designing with/out Extractive Materials

Midlene fra HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester fordelt på år

Midlene fra HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester fordelt på fylker

Midlene fra HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester fordelt på fagområde

Prosjektleder

1. Innledning
Enerom har blitt den nye standarden i sykehus, både for nybygg og rehabilitering. Enerom har mange fordeler for pasienten, men en bekymring er at det krever mer ressurser. Denne oppsummeringen har fokus på barn, ungdom og fødende, og oppsummerer fordeler, ulemper og mulige løsninger knyttet til enerom i sykehus. Innspillene er hentet fra litteratur, brukere og ansatte ved Barne - og ungdomsklinikken og Kvinneklinikken ved Haukeland Universitetssykehus (HUS), og fra studiebesøk ved Sykehuset Østfold.

2. Fordeler og ulemper ved enerom i sykehus for pasienter og pårørende 
Funn fra litteratur viser at enerom har positiv effekt på behandling, gjennom bedre søvn og bedre utviklingsmessige utfall hos nyfødte utfall knyttet til respirasjon, fordøyelse, vekt og språk, som igjen gir kortere sykehusopphold. Bedre mulighet for bruk av kengurumetoden kan forebygge adferds- og emosjonsproblemer. Enerom kan også gi færre sykehusinfeksjoner og lavere forekomst av sepsis. Bedre opplevelser for både barn og pårørende, bedre personvern og privatliv, bedre søvn for barna fordi foreldre kan overnatte, mindre forstyrrelser og bedre mulighet for å gjøre daglige aktiviteter er andre fordeler. Pårørende opplever mindre angst, stress og depresjon. Bruk av kengurumetoden gir foreldre selvtillit i forhold til omsorg, men pårørende kan også oppleve økt stressnivå knyttet til behov for å ta økt ansvar for barna. Mødre er mer komfortable med å amme og pumpe på enerom.

Også pasienter og pårørende vi har intervjuet ved HUS foretrekker enerom pga. bedre privatliv og personvern, eget bad, bedre søvn, enklere å ha besøk og det er roligere. Ansatte ved HUS nevner bedre smittevern, bedre tilknytning mellom barn og foreldre og skjerming av barn og foreldre mot støy og sterke inntrykk som fordeler ved enerom. 

Ulempene med enerom er at kan bli mer ensomt og kjedelig, og ev. høyere terskel for å kontakte pleier, man vil ikke være til bry.

3. Fordeler og ulemper for medarbeidere
I litteraturen fant vi at sykepleiere opplever enerom som mindre trygt (synlighet, kan ikke høre alarmer) og helsepersonell opplever økt arbeidsmengde, gangavstand og stress. Disse ulempene reduseres med tiden (1-2 år). Vi finner også at helsepersonell er mer tilfredse fordi man opplever å gjøre en bedre jobb på grunn av høyere kvalitet på pasientbehandling og mer tid med foreldre og barn. Enerom kan gi redusert teamfølelse blant sykepleiere, mindre kontakt med lege, færre læringsmuligheter, økt følelse av isolasjon og man er redd for å ikke få hjelp ved behov. Opprørte, fiendtlige eller upassende atferd fra foreldre var også en bekymring. 

Innspill fra ansatte ved HUS er at enerom kan gi bedre utnyttelse av bemanning og sengekapasitet pga. mindre flytting av pasienter og man slipper å bruke flersengsrom til enkeltpasienter. Å slippe å utsette andre pasienter for eventuell negativ stemning i rommet og ta hensyn til hvem som skal bo på rom sammen er positivt. Enerom frigjør også tid for pleiepersonell fordi foreldre gjør mer av jobben og det er en fordel å ha en pasient om gangen. Ulempene er at man jobber mer alene og økt selvstendighet krever mer kompetanse. Opplæringstiden kan også bli lengre fordi man mister noe av kompetanseoverføringen når man jobber mer sammen. Økt gangavstand er også en ulempe.

4. Organisering og ressursbruk
I litteraturen fant vi at enerom gir reduserte totale driftskostnader, på grunn av redusert liggetid, høyere belegg, og reduksjon i kostnader knyttet til behandling. Enerom gir høyere byggekostnader pga. økt arealbehov, og høyere driftskostnaden i overgangsperioden (1-2 år) fra flersengs- til enerom.

5. Mulige løsninger for å oppnå fordeler og redusere ulemper
For pasient og pårørende er utforming av rommet viktig: skille mellom pasient- og pårørendeområde på rommet, tilgang på utstyr til daglige aktiviteter og kunne regulere lys og temperatur. For å motvirke isolasjon er mulige tiltak foreldrekoordinator, bruk av AV-1 robot for barna, samt å ta i bruk fellesarealer til møteplasser.

Teknologiske løsninger som smarttelefoner, distribuerte alarmsystemer, stemmeaktiverte kommunikasjonssystemer, elektroniske oversiktstavler og ev. videoovervåkning kan gjøre kommunikasjon mellom helsepersonell og overvåkning av pasienter lettere. Tilgang til informasjon og kunne registrere nødvendig informasjon på pasientrom samt fleksible, store nok og godt utformede pasientrom er viktig. Ressurser tilgjengelig sentralt for hjelp ved behov, utforming av areal for å minimere gangavstand, myke gulv og senger som er lette å kjøre ønskes også. Hyppige teammøter for å motvirke isolasjon, lengre opptreningsperiode for nyansatte og regelmessige opptreningsdager for sikre tilstrekkelig kompetanse. 

For å unngå at ensengsrom krever mer ressurser må man sikre en god overgang fra flersengs- til ensengsrom (informasjon, opplæring og trening for helsepersonell) og sikre effektive arbeidsprosesser på sengeposter.

Haukeland Universitetssjukehus byggjer nytt barne- og ungdomssjukehus med i overkant av 80 % einerom. Einerom har mange fordelar for pasienten, men kan kreve meir ressursar. Vi har ikkje funne studiar eller undersøkingar som har evaluert korleis det er å drifte einerom på sjukehus i Noreg, og kva utfordringar dette ev. medfører. 

I dette forprosjektet ønsker vi å gjennomføre ein systematisk gjennomgang av relevant kunnskap og erfaringar med einerom i sjukehus, for å kartlegge utfordringsbildet og moglege løysingar

Vi ønskjer å knytte dette forprosjektet til utviklingsarbeidet knytta til det nye Barne - og ungdomssjukehuset. Dette utviklingsarbeidet er organisert i program BUS, med eit byggeprosjekt og eit organisasjonsutviklingsprosjekt (OU-prosjekt). Prosjektet har brei deltaking frå klinikkar, brukarar og universitet/høgskule, med ulike delprosjekt som går på tvers av klinikkar og delprosjekt internt i den enkelte klinikk.   

Forprosjektet kan vere eit delprosjekt i OU-prosjektet for BUS, for å sikre involvering av riktig kompetanse og koordinering mot resten av OU-prosjektet. Dette gir gode informasjonskanalar med klinikkar, brukarar og universitet/høgskule, og ein har moglegheit til tett oppfølging for å sørgje for at måla i prosjektet vert oppfylt. 

Prosjektet vil ha 3-4 halvdagsmøter, der deltakarane frå dei ulike fagmiljøa blir einige om fokus og innhald i kartlegginga. Deretter fordeler ein oppgåver og jobbar mellom møta, og der resultatet leggast fram for resten av gruppa på neste møte. 

Det kan også vere aktuelt med felles studieturar for å innhente erfaringar frå andre sjukehus. 

Dette prosjektet kan vere ein pilot for å prøve ut samarbeid mellom klinikk, universitet/høgskule og brukarar i BUS-OU prosjektet generelt, og ein vil også ha nytte av desse samarbeidsrelasjonane i det vidare utviklingsarbeidet i hovudprosjektet, der fleire typar tiltak kan vere aktuelle.

Innovative løysingar for einerom i sjukehus

I dette prosjektet søker vi mot å inkludere men gå lenger enn det vi kan kalle "det politiske barometerparadigmet", som er et perspektiv som har dominert studier av fotball i Midt-Østen. Fokuset her er gjerne på å studere den rollen fotball har som en av få arenaer der ungdommer samles, tabuer brytes og protester oppstår.  Det har i mindre grad vært fokusert på de genuine kulturelle prosessene som oppstår under fotballkamper mange steder i Midt-Østen, og hvordan symboler har blitt skapt og gjenskapt, fortolket og refortolket. Kort sagt er det få studier som har sett på fotball som en arena  for symbolske konstruksjoner av kulturell tilhørighet. 

Islamisme, troen på at islam skal guide såvel det sosiale, som det politiske og personlige livet, ble en dominerende ideologisk, sosial og moralsk kraft i Midt-Østen etter det arabiske nederlaget mot Israel i 1967. Siden da har islamisme utgjort den sterkeste politiske opposisjonen og den sterkeste kulturelle bevegelsen i Midt-Østen. Likefullt har islamister ofte vanskelig for å håndtere populærkulturelle men gjerne mer globalt orienterte aktiviteter. Fotball er enormt populært i hele Midt-Østen, og er et eksempel på en sport som gjerne har blitt klassifisert som moralsk korrupt av islamistiske åndelige ledere. Denne manglende tilpasningen til lokale og globale fotballkulturer virker fremmedgjørende på mange mennesker i Midt-Østen, særlig blant ungdommer. I kjølvannet av krisene som oppstod i islamistiske bevegelser etter den arabiske våren i 2011, har islamister blitt tvunget til å forholde seg til kulturelle utfordringer til det ideologiske hegemoniet deres i regionen. Dette er derfor et pionerstudium som handler om islamismens framtid som den dominerende kulturelle og politiske bevegelsen i Midt-Østen.
Vi la oppstartsseminaret for prosjektet til Doha, Qatar, i november 2021, med inviterte forskere med spesialkompetanse på forholdet mellom fotballkultur, politikk og religion i Midt-Østen.

To av medarbeiderne, Dag Tuastad og Bjørn Olav Utvik, deltok på seminaret "Praying on the Pitch: Football, Religion and Social Identities", en akdemisk workshop organisert av Aga Khan University, London, 28 – 30. april 2022. Tuastad presenterte følgende paper: “Why Hezbollah loves football” og Utvik presenterte med paperet “Islamism and the Noble Game of Football”. Disse paperne er godkjent for publsiering i 2024.

22-24.september 2022 deltok vi med et eget panel på den nordiske Midt-Østen-konferansen i Reykjavik; "Cultures in conflict? Football and religion in the Middle East". Prosjektleder Hans K Hognestad presenterte forskningsprosjektet vårt mens Bjørn Olav Utvik presenterte paperet “The Muslim Brothers and the Good Muslim Football Spirit”. Dag Tuastad presenterte paperet "Football as orthopraxy in Shiite Lebanon". Begge disse paperne har blitt fagfellevurdert og vil bli publisert i 2024.

2022 ble avsluttet med feltobservasjoner fra fotball-VM i Qatar der vi samlet data fra i hovedsak fire gruppespillskamper og arrangement på et festivalområde. Data fra disse observasjonene har blitt presentert ved flere seminarer og konferanser i 2023. Et fokus i denne sammenhengen har vært på å sammenligne en hovedsaklig vestlig retorikk rundt det aller første fotball-VM arrangert i et arabisk land med erfaringene til publikum og tribunekulturen under VM.

I juni 2023 ble Charlotte Lysa formelt tilknyttet prosjektet mens stipendiat Kyra Angerer, Universitet i Sørøst-Norge, ble koblet til prosjektet gjennom en plan som ligger tett opp til det samlede prosjektet. Fra august 2023 til april 2024 gjennomfører Angerer feltarbeid i Saudi-Arabia, med prosjektleder Hognestad som hovedveileder og med Lysa og Giulianotti (referanseperson i gruppa) som biveiledere. I august 2023 besluttet gruppa å støtte Angerer med 50.000 kroner. I tillegg ble det utlyst masterstipend med søknadsfrist 1. september 2023. Av søknadene ble tre innvilget stipend på kr. 10.000 kr. hver.

En blogg ble etablert på forskersonen.no i året som gikk. Målet er å publisere et innlegg hver måned.

Året har vært produktivt for prosjektet med to veldig interessante feltturer til henholdsvis Marokko i mai og Saudi-Arabia i november-desember, samt et eget panel for prosjektet på konferansen til MESA (Middle East Studies Association) i Montreal, der alle fire forskere knyttet til prosjektet hadde presentasjoner; Charlotte Lysa: "The contested field of women’s soccer in Saudi Arabia (2005 – 2015)", Bjørn Olav Utvik: "Soccer, Islamism and the Good Muslim", Dag Tuastad: "How ritual and politics intersect in Hizbollah’s relation to football" og Hans K Hognestad: "Football, Religion and Politics: contested narratives from the 2022 FIFA World Cup in Qatar". 
 
Forskerteamet har hatt meget hyppig kontakt gjennom året og ellers gjennomført møter etter behov og ellers vært regelmessig i nasjonale medier med kommentarer til relevante saker knyttet til fotball i Midt-Østen.

This study seeks to go beyond what we call the "political barometer paradigm" that has dominated studies on football in the Middle East, much due to its role as an one of few arenas where youth gather, taboos are broken and protests erupt. What was not illuminated through the political barometer paradigm was the depth of genuine cultural processes during football matches, how symbols were invented and reinvented, interpreted and reinterpreted - how football was an arena for the symbolic construction of cultural belonging. Islamism, the belief that Islam should guide social and political as well as personal life, became a dominant ideological, social andmoral force in the Middle East in the aftermath of the Arab defeat to Israel in 1967. 

Islamism has for nearly fifty years constituted not only the strongest political opposition movement in the Middle East, but also the strongest cultural movement. Yet Islamists have problems coping with popular quests for fun and entertainment. One example of this is football, the world's largest sport and tremendously popular throughout the Middle East, which has largely been regarded as morally corrupt by Islamist clerics. This lack of adaptation to both local and global football cultures alienate many Middle Easterners, especially young people. To overcome the crisis in the Islamist movement after the Arab spring, Islamists  have to come to terms with the cultural challenges to their ideological hegemony in the area. The relations between Islamism and football has previously not been systematically studied. This is thus a pioneering study of what is ultimately about the future of Islamism as the dominant cultural and political movement in the Middle East. In this study we compare how three Islamist currents, Neo-Shiism in Iran and Lebanon, Wahhabism in Saudi Arabia and Wasatism in Egypt, respond to football through three analytical fields: Theological discourse on football, local organization of football and spectator culture.

0 antall prosjekter

FRIPRO-Fri prosjektstøtte

Cultures in conflict? How islamists cope with football

Tildelt: kr 10,1 mill.

Prosjektperiode: 2021-2026

Sted: Buskerud